Gå til innhold
Hundesonen.no

Marsvin


jeanette-k

Recommended Posts

Skrevet

Har fryktelig lyst på marsvin, men har ikke peiling på noe om de. Har hatt mange av de andre bur dyrene men ikke marsvin. Er det noen som kan fortelle meg om alt? For, bur/utstyr, oppførsel og slikt??

Har lest at det ikke er ambefalt å ikke ha kanin og marsvin sammen, men det er mange dyrebutikker som har det da. Hvertfall her omkring. Jeg har en kanin, som mistet søsteren sin for en stund siden som kjeder seg ganske mye. Går det da ann å kjøpe et marsvin å venne dem til hverandre? Eller er det slik at de må vokse opp sammen?

Håper noen som vil svare meg :):D

Skrevet

Hei!Kan i hvertfall prøve å svare på noe:)

Det med marsvin og kanin sammen vet ikke jeg noe om. Dyrebutikken sier forskjellig åsså kommer det ann på individ å sånn. Har hatt 2 marsvin sammen før(det sies jo at man bør ha to for selskap m hverandre,men det kommer også ann på,mine to måtte skilles da di bare sloss)

Jeg bruker i hvertfall samme for som jeg bruker til hamsterene mine,på marsvinet.

Sånn for du får kjøpt i dyrebutikken.

Det er viktig at marsvinet får c- vitamin,så jeg har sånn flytende gul veske jeg har oppi vannet hver dag(finnes i pulver og)

Å så får han grønnsaker og frukt,gnagestenger og høy.

Skal kjøpe nytt bur til min i morgen å da får han stooort bur!

Deilig med god plass synes jeg,er jo viktig at dem får rørt på seg i buret å.

Hmm,kommer ikke på noe mer i farta egentlig. Må jo ha sånn kloklippe saks og børste da.

Ellers kan det god hende det er noe jeg har glemt,men trur jeg har fått med det viktigste i hvertfall!

Som sagt vet jeg ikke det m marsvin og kanin sammen.

Oppf ørsel er vel også veldig individuelt.

Di jeg hadde før var veldig sosiale,"prata masse",men beit endel :)

Han jeg har nå er litt forsiktig. Veldig snill,å "prater litt" :)

Lykke til med evnt marsvinkjøp!

Skrevet

Her er en tidligere diskusjon om kanin og marsvin i samme bur.

Anbefaler pellets, ikke slike blandinger da de har en tendens til å plukke ut det de liker best og dermed ikke får alle næringstoffene de skal ha. Pga. dette blir mange feite og kan få mangelsykdommer.

Ellers bør den få masse friskt høy, grønnsaker og frukt. Vær forsiktig med tomat(tror de kan få sopp av det). Pære og kål bør man være forsiktig med(skal helst ikke ha noe av det). Marsvin får luft og smerter i magen hvis de spiser for mye av det.. De bør ha askorbinsyre/c-vitamin i vannet og for å sikre at de får nok c-vitamin kan man f.eks strø litt pulver over noe de liker godt(akurk, melon, gulrot, salat o.l.). De er veldig sosiale og bør ha en kamerat i buret(helst to hunner), og de bør få løpe litt utenfor buret en gang eller to om dagen. Vannet skal skiftes daglig.

Det beste underlaget i buret er "sagflis-pellets" i bunnen og sagflis på toppen. Et annet tips er å gjemme godbiter i buret eller henge de høyt opp så dyrene må jobbe litt for å få tak i de. Du bør skifte buret minst 1 gang i uka, helst 2 ganger. Marsvin liker å ha noe å gjemme seg i, f.eks et hus. Ikke bruk høy da det lett kan bli forurenset.

Kjøp en marsvin bok, der står det meste du trenger å vite om fôring, stell m.m. Min bok var til stor hjelp da jeg hadde marsvin.

Her er står det litt om marsvin:

http://www.marits-marsvin.net/katalog/marsvinet.html

  • 2 weeks later...
Skrevet
:) Har lest at marsvin og kanin ikke under noen omstendigheter skal dele bur. De misforstår hverandre og kan skade, og i verste fall drepe hverandre. Har selv prøvd å ha marsvin og kanin sammen og det gikk dårlig. De måtte skilles fordi kaninen bet marsvinet. Heldigvis var det ikke noe alvorlig. så jeg vil ikke anbefale deg at du prøver dette :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...