Hund n. 2

[swimzy]

vi skaffet oss en golden retriver valp på 9 uker når vår dalmatiner var 9 månder gammel og det vær turbo hele tiden hos oss!! det er kos med to gjevngamle valper, for de har utrolig mye selskap i hverandre, men det er også litt trøbbel, for hos oss så var dalmatineren veldig dominant og golden retriveren fikk vel egentlig aldri lov til å være 100% valp..så han har tatt igjen nå...blir 1 år nå den 25 oktober og har virkelig tatt av etter vi avlivet dalmatineren(måtte pga hun fikk store problemer!)

Vi vil gjerne ha 2 hunder for hudene har så utrolig godt av selskapet, men vil nå vente til odin er blitt minst3 år, det sies at da er hundene voksne i hodet også!!

Man må huske på det at de eldste hundene oppdrar valpen som kommer i hus, selv om ikke du selv ber om det, men de ser det på seg som sin oppgave, selv om de ikke er eldre, så da kan man få 2 veldig ulydige hunder etterhver...men det e jo selvsagt opp til hver enkelt...nå hadde vi 2 helt vidt forskjellige raser, og de stortrivdes sammen, men det ble nok i meste laget for oss, men 2 store valper i hus ihvertfall! kanskje det er litt anderledes med små hunder, det vet ikke jeg, har bare erfaring ifra store raser!!

men dere får ihvertfall mye fart i huset fremover bestemmer dere for å ta en valp til! men mye morro også, det skal jeg love deg!! :-)

[akela]

Vet av erfaring hvor UTROLIG forskjellig hunder av ulike linjer kan være, innen samme rase - når det gjelder det gemyttmessige. Det var da en runde med sloughis i Norge for mange år siden også, men de ble det himlet litt med øynene over i ettertid - de var visstnok ikke helt patent gemyttmessig, eller noe slikt. Men da de kom, var de eksemplarene også "de eneste rette" - sånn er det med sjeldne raser, man er helt avhengig av det som tas inn, og om det holder mål, og hva oppdretterne sjøl mener og tror om gemytt.

Og helt ærlig: Mynder som jakter på småhunder for moro skyld? Drittbikkjer... helt ærlig. Har kjent en god del store mynder med et tonn jaktinstinkt, men de skilte alldeles utmerket mellom småvilt og hund. Enkelte har drept småhunder, men dette var ikke "de gode hundene". Dette er en dårlig unnskyldning for hunder med en eller annen mental brist, for eksempel i avreaksjonen.

For siden det er strengt forbudt å la norske hunder jakte og nedlegge levende vilt, får ikke hundene noen erfaringsbase å ta med videre - noe som fra utlandet har vært kjent (at når de først har jaktet og drept større dyr, først DA blir katt og småhunder moro å "ta med" på kjøpet).

Savner et aspekt av dette med løpsgreyhounds og jaktlyst: Slik disse hundene oppstalles, med minimum sosiale kontakter, lite lek med andre hunder, antagelig svært mye kjedsomhet, siden det er de dårlige hundene som kippes ut, så vil jeg anta at løpsdelen blir ekstremt sterk som påvirkning for hundene - som det eneste utløpet de får for alt de har innabords. Hvis du burer en hund inne, berøver den sosial kontakt med folk og dyr, og så lar den få utøve én aktivitet - som den i tillegg har naturlige anlegg for å bedrive - så blir det mye sterkere enn for en familiehund som har andre festlige ting å drive med...

[blafra]

Greyhounden ble avlet for racing? Rart at det da i gamle tider ble forbud for "vanlige" å eie en greyhound fordi de brukte dem til snikjakt i Kongens skoger.

Jeg antar at skogene ikke hadde innlagte baner de sprang rundt på, så at Greyhounden kun er avlet for å springe rundt på en bane er tull.

Jeg syns det er interessant at en som aldri har eid en greyhound kan så mye om rasen! Du sier Lotta uttaler seg uten å vite hva hun snakker om når det gjelder Sloughi,...vel...i like måte. Har du ikke eid en greyhound vet du ikke hvor enkel den er å slippe løs, at den har en VELDIG liten radius når den springer løs, og at det ikke er store problem med å ha dem løse. Enten du har lest alt eller ingenting om Greyhounden burde du visst at mye av det som står om de forskjellige rasehundene er veldig lite gjennomtenkt, og kun "facts". Jeg er interesset i hvilke bøker du har i bokhylla di som omfatter rasen greyhound?

Jeg ser ikke mye positivt på alle racing-greyhoundene som kommer tuslende inn i landet, da de SELVSAGT har et annet temperament pga deres livsstil. Jeg har nå hørt om flere som sliter med sosialiseringen til irske løps-greyhounds, mens våre "show-greyhounds" er forholdsvis enkle å ha med å gjøre. Igjen kommer det inn hvilke linjer man har hund fra, for, som med de fleste raser vil dette variere når det gjelder temperament, helse og utseende...

En "normal" greyhound jager ikke alt som rører seg (selvfølgelig kan det variere litt når de springer flere i flokk enn alene).

De er avbalanserte sosiale hunder som fint kan lære lydighet, både dagligdagse ting som å ikke bite på møblene til å gå fint, stå osv...

Ingen av mine hunder ligger i sofaen, og de trives helt fint med det.

At det er en selvfølge at mynder må få ligge i møblene er tull.

At de ikke liker kaldt vær? Tull. Venn hunden til det og den vil ikke bry seg.

Nå kan ikke jeg noe som helst om Sloughien. Men en hund som ikke skal ut i kaldt, vått vær og som dreper nabokatta, ikke kan leke med småhunder da den hadde drept dem, er ikke en hund som hører til i vår sivilisasjon.

At den springer rundt nede i afrika er helt greit. Det er de født til og det er de skapt for. Men burde man ikke da tenke litt på hva man bringer til landet?

Etter hva du beskriver, Moghrebi vil jeg si at det høres ut som en rase som enda er ganske så vill og derfor ikke burde bodd midt i tjukkeste byen

[Moghrebi]

Nei se! Et nytt innlegg. Beklager at jeg ikke har fulgt med etter forrige innlegg. Det sto EOD der, og det betyr vanligvis End Of Discussion.

Greyhounden ble avlet for racing? Rart at det da i gamle tider ble forbud for "vanlige" å eie en greyhound fordi de brukte dem til snikjakt i Kongens skoger.

Det var vel strengt talt et forbud mot *alle* jaktende hunder som kunne bli brukt til "poaching". Jeg skal ikke påstå å vite hvorvidt dagens "gjennomsnittsgreyhound" et direkte etterkommer etter jaktende greys eller løpsgreys. Kanskje du kan "enlighten me"? Er dagens utstillingsgrey avlet fram uten å ha gått veien om løpsgreyhounds?

Jeg syns det er interessant at en som aldri har eid en greyhound kan så mye om rasen! Du sier Lotta uttaler seg uten å vite hva hun snakker om når det gjelder Sloughi,...vel...i like måte. Har du ikke eid en greyhound vet du ikke hvor enkel den er å slippe løs, at den har en VELDIG liten radius når den springer løs, og at det ikke er store problem med å ha dem løse. Enten du har lest alt eller ingenting om Greyhounden burde du visst at mye av det som står om de forskjellige rasehundene er veldig lite gjennomtenkt, og kun "facts". Jeg er interesset i hvilke bøker du har i bokhylla di som omfatter rasen greyhound?

Jeg har aldri påstått at jeg kan så mye om greyhounds. Jeg har forsåvidt heller ikke påstått at det å eie én hund av en rase gjør en til ekspert på rasen, men folk som er interessert i sine raser leser forhåpentligvis alt de kommer over om rasen. Jeg for min del har satt meg grundig inn i det som finnes av tilgjengelig informasjon om slouhgis, og også om andre mynderaser. De greys jeg kjenner er forøvrig lc-hunder av utstillingstypen, og langt ifra alle pålitelige på innkallingen. Min egen sloughi har også svært liten radius når han springer løs, og han er ikke noe spesielt stort problem å kalle inn. Men jeg vet at andre sloughis har langt større radius og er vanskeligere å innkalle, så jeg vil ikke påstå at rasen er enkel i så måte bare fordi jeg selv har en enkel hund.

Jeg ser ikke mye positivt på alle racing-greyhoundene som kommer tuslende inn i landet, da de SELVSAGT har et annet temperament pga deres livsstil. Jeg har nå hørt om flere som sliter med sosialiseringen til irske løps-greyhounds, mens våre "show-greyhounds" er forholdsvis enkle å ha med å gjøre. Igjen kommer det inn hvilke linjer man har hund fra, for, som med de fleste raser vil dette variere når det gjelder temperament, helse og utseende...

Og ikke minst burde det ha noe å si at utstillingsgreys oftest anskaffes som valper, mens løpsgreys er omplasseringshunder som aldri har vært holdt som kjæledyr. En grey av løpslinjer som er oppvokst som kjæledyr vil nok være ganske ulik en løpsgrey som har vært holdt som løpshund i kennel hele livet.

En "normal" greyhound jager ikke alt som rører seg (selvfølgelig kan det variere litt når de springer flere i flokk enn alene).

De er avbalanserte sosiale hunder som fint kan lære lydighet, både dagligdagse ting som å ikke bite på møblene til å gå fint, stå osv...

Ingen av mine hunder ligger i sofaen, og de trives helt fint med det.

Hva er en "normal" greyhound? "Folk flest bor i Kina", som det sies, og "greyhounds flest" er løpsgreys. En "normal" greyhound er altså avlet på å "git dat rabbit!". De utstillingsavlede greyhoundene som stiller på lc-banen er utrolig gira på filla, og har masse jaktiver i seg. Og løpsgreyhounds som trener på Øvrevoll løper rettbane som om de har fanden selv i hælene. Det betyr ikke at de ikke også kan lære normal hverdagslydighet. Og hvorvidt de ligger i sofaen eller ei er ingen indikator på hvor mye jakt eller lydighet de har i seg.

At det er en selvfølge at mynder må få ligge i møblene er tull.

Jeg kjenner ingen mynder som ikke ligger mest mulig mykt og behagelig, og alle mynder jeg kjenner ligger med største glede i sofaen. Det betyr ikke at de *må* ligge i møblene, men de gjør det hvis de får lov. Mynder har alltid hatt en prioritert stilling i forhold til "bikkjer" flest, med tilsvarende fordeler. En konges hund ligger ikke på kaldt gulv, for å si det billedlig.

At de ikke liker kaldt vær? Tull. Venn hunden til det og den vil ikke bry seg.

Du kan ikke "trene" en hund til å gro underull. Kortpelsede hunderaser uten underull blir ikke plutselig bedre i stand til å takle kaldt vær fordi man "venner dem til det". Og man akklimatiserer ikke noen som helst hund til kulde så lenge den bor i varmt hus.

Nå kan ikke jeg noe som helst om Sloughien. Men en hund som ikke skal ut i kaldt, vått vær og som dreper nabokatta, ikke kan leke med småhunder da den hadde drept dem, er ikke en hund som hører til i vår sivilisasjon.

Og dermed dømmer du ganske mange raser til å ikke høre til i vår sivilisasjon, gitt. Og du - hvem snakker om å drepe katter og småhunder? Jeg sier at sloughis jager katter og at de kan jage småhunder. Jeg for min del mener at det ikke er ansvarlig å slippe en hund løs med katter eller småhunder hvis de kan finne på å løpe etter dem, rett og slett fordi de små kan bli skremt av det. Min egen sloughi inviterer alle kattene i nabolaget til lek (han går ned i lekepositur mens han logrer som en gal), men hans lek dreier seg om å løpe omkring og jage hverandre. Ingen av nabokattene har hittil tatt positivt imot invitasjonen, og etpar av dem har i stedet jaget ham. Når det gjelder småhunder, så skal det ikke så mye til før en større hund i full fart skader dem ved f.eks. å løpe på dem. Og de trenger ikke engang å løpe på dem for å skremme dem.

Hvorfor ta sjansen? Det er mye bedre å la store, raske hunder leke med andre store, raske hunder. Den fem måneder gamle dachsen borti gata, og den søte minigrisen i samme gate, er ikke dyr jeg ville la sloughien min løpe løs med. Men han hilser hyggelig på dem hver gang vi møtes. Og endene i Akerselva vralter trygt langs gangveien når vi går forbi, selv om Azaar går forbi i fleksiline på to meters avstand. Men jeg slipper ham ikke løs med dem, for jeg vet at han liker å løpe og jage.

At den springer rundt nede i afrika er helt greit. Det er de født til og det er de skapt for. Men burde man ikke da tenke litt på hva man bringer til landet?

Etter hva du beskriver, Moghrebi vil jeg si at det høres ut som en rase som enda er ganske så vill og derfor ikke burde bodd midt i tjukkeste byen

Min sloughi, som er oppvokst midt i svarteste Oslo, er en enkel hund å ha med å gjøre, selv om han er av en rase med jakt- og vaktinstinkt. Ingen av de sloughiene jeg kjenner her i landet er noe problem å ha verken på landet eller i byen. Men disse sju (midlertidig åtte) individene kan ikke påstås å representere rasen generelt, rett og slett fordi de er så få. De kommer fra Sverige, USA, Tsjekkia og Frankrike, og tre av dem er født i Norge (kullsøsken). Men deres oppvekst har vært i omgivelser hvor de har fått mye sosialisering og miljøtrening, og det er noe helt annet enn å bo på landet, langt fra nærmeste nabo, og aldri dra til nærmeste tettsted eller på utstillinger og andre "krevende" steder. Jeg vet ikke hvordan det kommende kullet vil bli, for faren er en tysk sloughi jeg aldri har møtt. Kanskje har han et mye sterkere jakt- og vaktinstinkt enn de sloughiene jeg kjenner, og kanskje arver avkommet disse egenskapene. Hvem vet? Rasen er kjent for sine instinkter, og jeg vil heller advare potensielle valpekjøpere enn å si at "min sloughi er så grei at din sikkert også blir det". Jeg vil ikke si at rasen er enkel i innkalling bare fordi min sloughi kommer når jeg roper, for rasen er en selvstendig jaktende mynde. At min sloughi ikke knurrer/bjeffer på ringeklokka eller fremmede mennesker betyr ikke at noen andres sloughi ikke kommer til å gjøre det, for det er en rase med vaktinstinkt. Og min sloughi leker på en måte som involverer høy hastighet og røffe taklinger, så jeg vil aldri slippe ham løs med katter og småhunder. Ikke vil jeg anbefale andre å gjøre det heller, nettopp pga rasens jaktinstinkt.

Betyr det at sloughien er en blodtørstig villhund med rødglødende øyne og gnistrende huggtenner? Niks! Det betyr bare at jeg ikke vil drive potensielt villedende markedsføring av en rase jeg er utrolig glad i, og som jeg ikke vil se i hendene på uforberedte valpekjøpere som ønsker en hund med instinkt som en utstillingsavlet golden retriever.

[bazzin]

Men en hund som ikke skal ut i kaldt, vått vær og som dreper nabokatta, ikke kan leke med småhunder da den hadde drept dem, er ikke en hund som hører til i vår sivilisasjon.

Øh...alle hunder som jager/dreper katter ? Alle hunder som ikke liker kaldt og vått vær?? og alle hunder som ikke leker med samme styrke som en liten hund?? Ingen av disse hører hjemme i vår sivilisasjon???

Nei, da kan jeg bare si til alle jeg kjenner med hund at de må få disse avlivet, for i vår sivilisasjon har vi bare plass til hunder som ikke oppfører seg som hunder. Og hvis de rette hundene er Greys, så vet jeg ikke lengre om det er en grey jeg vil ha. (Sorry, Lotta, men Blafra har klart å ødelegge Grey'en litt for meg nå...).

En hund er en hund, og det er på grensen til det latterlige å tro at det er ett gemytt som skal gjelde for alle hunder. Hvor er logikken i det da?? Da bør jo alle få seg denne ene rasen som innhar akkurat de egenskapene du mener passer i vår sivilisasjon? Jeg forventer på *ingen* måte at min hund skal like alt og alle, akkurat som jeg forbeholder meg retten til å mislike enkelte mennesker, så har han samme rettigheter når det kommer til andre hunder/katter/ etc.

Du ville vel aldri sagt til en katt at den ikke fikk lov til å jakte fugler eller mus fordi den hører til vår sivilisasjon?? Hunden min ville aldri drept en liten hund (det er jeg "100%" sikker på). Men han elsker å leke og kunne fort ha skadet en liten kropp. Poenget er: man kan jo aldri vite! Og hvorfor skal man ta unødige sjanser? Det at jeg stoler 100% på min hund er bare BS. Er det en ting jeg vet med sikkerhet er det at han kan jeg ikke stole på. Han kan den ene dagen være innkallingssikker, og den neste dagen gi meg finger'n mens han dundrer avgårde i motsatt retning......And guess what! Jeg elsker det! Den selvstendigheten, og evnen til å tenke selv er det jeg inner så utrolig tiltrekkende i myndene. Og jeg vet at jeg har en mynde, og jeg tar mine forhåndsregler når det kommer til enkelte ting.

Etter hva du beskriver, Moghrebi vil jeg si at det høres ut som en rase som enda er ganske så vill og derfor ikke burde bodd midt i tjukkeste byen

Moghrebi har aldri sagt at rasen er farlig! Det eneste som er sagt er at den er ikke for nybegynnere, og dens rasegenskaper *må*repekteres! Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå?? Og tror du en hund ville vært mindre rasetypisk på landet??

[Lotta]

Du kan ikke "trene" en hund til å gro underull. Kortpelsede hunderaser uten underull blir ikke plutselig bedre i stand til å takle kaldt vær fordi man "venner dem til det". Og man akklimatiserer ikke noen som helst hund til kulde så lenge den bor i varmt hus.

Alle kortpelsede hunder mangler ikke underull... og hunder som bor i kaldere omgivelser (f eks ikke har 20 grader inne hele vinteren) får naturligvis bedre pels enn dem som ikke blir herdet! Du har kanskje ikke sett pelsen til løpshundene i Irland, du? Og selvsagt "takler" hunder ulike værforhold bedre hvis de er vant med å være ute i allslags vær! Det handler om å "lære å like" (akkurat som det gjør med barn!). Og hvis du har rett vil jeg si det er utrolig hensynsløst å holde en sloughi i Norge...

Øh...alle hunder som jager/dreper katter ? Alle hunder som ikke liker kaldt og vått vær?? og alle hunder som ikke leker med samme styrke som en liten hund?? Ingen av disse hører hjemme i vår sivilisasjon???

Nei, da kan jeg bare si til alle jeg kjenner med hund at de må få disse avlivet, for i vår sivilisasjon har vi bare plass til hunder som ikke oppfører seg som hunder. Og hvis de rette hundene er Greys, så vet jeg ikke lengre om det er en grey jeg vil ha. (Sorry, Lotta, men Blafra har klart å ødelegge Grey'en litt for meg nå...).

Du behøver absolutt ikke å beklage - det er du som går glipp av noe i så fall, ikke jeg.

En hund er en hund, og det er på grensen til det latterlige å tro at det er ett gemytt som skal gjelde for alle hunder. Hvor er logikken i det da??

Kanskje du burde rette dette spørsmålet til den som påstår f eks:

Mynder er selvstendige tenkere, og de kommer ikke bare fordi man roper på dem. De *stjeler* heller ikke mat - de bare forsyner seg, som den mest naturlige ting i verden. Og de jager og dreper naboens katt, ikke fordi de er onde, men fordi katter er et selvsagt bytte.

Normalt utrustede greyhounds som har fått en nogenlunde start på livet hos oppdretter, og god sosialisering og "oppdragelse" hos sin nye eier er ikke (og jeg gjentar IKKE!) sånn! Det er meget godt mulig at sloghien oppfører seg slik dog - og at de er så "jaktfikserte" at til og med følgende uttalelse stemmer med virkeligheten:

Små hunder tør jeg ikke å slippe ham med, heller ikke valper. Alle små dyr blir sett på som jaktbytte, også små hunder.

- Og hvis du foretrekker en "greyhound" med slik livsanskuelse og mordlyst så foreslår jeg at du kjøper en løpstrent hund fra Irland - da kan du få det like gøy med din hund som sloughiutvalgets kontaktperson i Norge har det med sin.

Hunden min ville aldri drept en liten hund (det er jeg "100%" sikker på). Men han elsker å leke og kunne fort ha skadet en liten kropp. Poenget er: man kan jo aldri vite! Og hvorfor skal man ta unødige sjanser?

I min verden er det litt forskjell på at en hund skader noen under lek og det at den å jakter på noe for å drepe...

Det at jeg stoler 100% på min hund er bare BS. Er det en ting jeg vet med sikkerhet er det at han kan jeg ikke stole på. Han kan den ene dagen være innkallingssikker, og den neste dagen gi meg finger'n mens han dundrer avgårde i motsatt retning......And guess what! Jeg elsker det! Den selvstendigheten, og evnen til å tenke selv er det jeg inner så utrolig tiltrekkende i myndene. Og jeg vet at jeg har en mynde, og jeg tar mine forhåndsregler når det kommer til enkelte ting.

Tja, jeg kjenner ikke en eneste hund jeg som er 100% pålitelig til enhver tid - men jeg kjenner ganske mange som ikke går inn for å drepe, og jeg kjenner enda flere som har en "avknapp" og reagerer når de får beskjed om å kutte ut jakten på naboens katt, f eks...

Moghrebi har aldri sagt at rasen er farlig! Det eneste som er sagt er at den er ikke for nybegynnere, og dens rasegenskaper *må*repekteres! Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå?? Og tror du en hund ville vært mindre rasetypisk på landet??

Nå kan sikkert Blafra svare for seg selv - men jeg vil for egen regning påstå at en hund som man frykter kan drepe andre, mindre, hunder helt uprovosert, er så farlig at den burde vært forbudt.

[akela]

Nå har jeg også kjent en god del og observert atskillige mynder, og det er store forskjeller på normale mynder, som kan omgås mindre hunder helt greit - borzoier, irske ulvehunder, greyhounds, hjortehund blant andre, også i lek.

Alle hunder jager kanskje katt ved en gitt anledning, men forskjellen er intensiteten og drapslysten - og der er skillet STORT. En hund som går på med maks intensitet, og dreper katter og småhunder, den er ikke noe særlig i et samfunn som vårt - for å være helt ærlig. Har/har hatt hunder som har løpt ETTER katter, det er noe annet enn de som løper etter dem med det formål å DREPE.

Husker fra en mynderase, der det var hunder som hadde drept småhunder eller katter; det var ikke hunder jeg likte adferden til, det er "noe" der som trenger et slikt utløp. Og siden ALL hetsjakt er forbudt i dag, de fleste steder i verden, så spørs det om hensiktsmessigheten i å beholde slik adferd - som hunden aldri vil få utløp for, annet enn der den klarer å skaffe seg tilgang til å drepe mindre dyr ulovlig. Beste coursinghunden jeg kjente oppførte seg fullstendig sivilisert utenfor banen forøvrig, fordi den var mentalt stabil og godt sosialisert, så lure coursing behøver ikke være ensbetydende med "drapsinstinkt" - noe som gjerne var en del av en opptreningsprosess på rasene før, de ble sendt ut med drevne hunder og "lærte" å ta skrittet videre fra løpe etter-jakt til selve byttedrepingen.

Runar Næss har skrevet noe på Canis, om dette med hvordan NOEN store hunder går fra normal hilseadferd som har ført til aggresjon - og hvordan dette, når hunden merker den lille hunden vri seg eller hyle, går rett inn i byttedrapadferd istedet. Lite trivelig lesning.

Ja til mer normale, godt sosialiserte og trygge hunder, iallfall hvis de skal luftes uten bånd nær andre dyr... selv om de ikke er så "eksotiske" eller "spennende". Jo mer myndene kan slippes og få løpe, jo mer rolige og balanserte blir de vel også til hverdags - den "ville flyingen" er ifølge mine myndebekjente noe som vel heller skjer med hunder som er understimulert og ikke vant til "frihet"?

Skal man ta inn "eksotiske" hunder fra andre kulturer med andre krav til hundehold inn i et samfunn som vårt, så krever det sitt - både av ansvarsfølelse og av dette med å se HVORFOR man bør tilpasse dem litt bedre enn de er.

Kjøper man hunder som ikke kan slippes med mindre hunder og man ikke klarer å ha innkalling på dem heller, så får man kun bruke inngjerdede områder eller hager - siden det kreves kontroll også over løs hund; vil man ha slik hund får man ha et slikt område til disposisjon - og ikke dømme hunden til et liv i bånd). Skal man drive oppdrett, får man solgt bare til slike? Eller skal man prøve å gjøre dem mer "vestlige"?

Jeg har hatt store hunder, virkelig store hunder, før - og de har faktisk aldri engang skadet andre, mindre hunder i lek engang. Så dette er en pussig innstilling. Joda, jeg ser noen raser som leker hardhendt, men da får eierne ha kontroll på dem - og stoppe dem på avstand. Mulig det også, vettu.

[Lotta]

Det var vel strengt talt et forbud mot *alle* jaktende hunder som kunne bli brukt til "poaching".

Du snakker her muligens om en kortere periode i Englands historie? Coursing med (grey)h(o)und ble forbudt i England i 2006... Ellers er verden litt større for vår rase...

Jeg skal ikke påstå å vite hvorvidt dagens "gjennomsnittsgreyhound" et direkte etterkommer etter jaktende greys eller løpsgreys. Kanskje du kan "enlighten me"? Er dagens utstillingsgrey avlet fram uten å ha gått veien om løpsgreyhounds? Jeg har aldri påstått at jeg kan så mye om greyhounds.

Plutselig funnet ut at du har et lite hull i basiskunnskapene dine? Hva var det du skrev her da?

Å jo:

Kanskje fordi greyhounds opprinnelig ble avlet primært til løp, mens sloughis alltid har vært en del av husstanden?

Du kan "enlighten deg selv" tror jeg...

Jeg har forsåvidt heller ikke påstått at det å eie én hund av en rase gjør en til ekspert på rasen, men folk som er interessert i sine raser leser forhåpentligvis alt de kommer over om rasen. Jeg for min del har satt meg grundig inn i det som finnes av tilgjengelig informasjon om slouhgis, og også om andre mynderaser.

Du må ha gått glipp av litt lett tilgjengelig info om greyhounds, vil jeg påstå...

De greys jeg kjenner er forøvrig lc-hunder av utstillingstypen, og langt ifra alle pålitelige på innkallingen.

Neivel. Og?

Og ikke minst burde det ha noe å si at utstillingsgreys oftest anskaffes som valper, mens løpsgreys er omplasseringshunder som aldri har vært holdt som kjæledyr. En grey av løpslinjer som er oppvokst som kjæledyr vil nok være ganske ulik en løpsgrey som har vært holdt som løpshund i kennel hele livet.

Ren og skjær synsing, selvsagt om et tema du ikke kan vite noe om, overhode...

Hva er en "normal" greyhound? "Folk flest bor i Kina", som det sies, og "greyhounds flest" er løpsgreys. En "normal" greyhound er altså avlet på å "git dat rabbit!". De utstillingsavlede greyhoundene som stiller på lc-banen er utrolig gira på filla, og har masse jaktiver i seg.

Næææhh - du sier ikke det? Var det ikke du som var så bekymret for at oppdrettere av greyhounds ikke tok vare på rasens jaktegenskaper og jaktlyst, da?

Og løpsgreyhounds som trener på Øvrevoll løper rettbane som om de har fanden selv i hælene. Det betyr ikke at de ikke også kan lære normal hverdagslydighet. Og hvorvidt de ligger i sofaen eller ei er ingen indikator på hvor mye jakt eller lydighet de har i seg.

Hvem driver du å diskuterer med nå da? Det er vel ingen som har sagt at de ikke kan lære "normal hverdagslydighet" eller at "hverdagslydighet" har noe med HVOR de har liggeplassen sin?

Jeg kjenner ingen mynder som ikke ligger mest mulig mykt og behagelig, og alle mynder jeg kjenner ligger med største glede i sofaen. Det betyr ikke at de *må* ligge i møblene, men de gjør det hvis de får lov.

Jeg kjenner ingen kortpelsede HUNDER uansett type som ikke gjerne vil ligge mykt og behagelig, jeg...

Mynder har alltid hatt en prioritert stilling i forhold til "bikkjer" flest, med tilsvarende fordeler. En konges hund ligger ikke på kaldt gulv, for å si det billedlig.

So what?

Og dermed dømmer du ganske mange raser til å ikke høre til i vår sivilisasjon, gitt. Og du - hvem snakker om å drepe katter og småhunder?

Du.

Jeg sier at sloughis jager katter og at de kan jage småhunder. Jeg for min del mener at det ikke er ansvarlig å slippe en hund løs med katter eller småhunder hvis de kan finne på å løpe etter dem, rett og slett fordi de små kan bli skremt av det.

Du har moderert deg ganske kraftig siden tråden startet, det skal du ha.

Min egen sloughi inviterer alle kattene i nabolaget til lek (han går ned i lekepositur mens han logrer som en gal), men hans lek dreier seg om å løpe omkring og jage hverandre. Ingen av nabokattene har hittil tatt positivt imot invitasjonen, og etpar av dem har i stedet jaget ham.

Mulig de ikke har tatt "invitasjonen" fordi hunder og katter har forskjellig kroppspråk, hæ? (Og jaktlysten til din hund kan ikke være særlig mye å rope hurra for hvis den lar seg jage av en katt - bør vel ikke settes i avlen han, da?)

Når det gjelder småhunder, så skal det ikke så mye til før en større hund i full fart skader dem ved f.eks. å løpe på dem. Og de trenger ikke engang å løpe på dem for å skremme dem.

Klarer han ikke å styre unna?

Jeg vet ikke hvordan det kommende kullet vil bli, for faren er en tysk sloughi jeg aldri har møtt. Kanskje har han et mye sterkere jakt- og vaktinstinkt enn de sloughiene jeg kjenner, og kanskje arver avkommet disse egenskapene. Hvem vet?

Forhåpentligvis kan du spørre oppdretteren som SKAL vite noe om hvilken type temperament h*n avler på...

[bazzin]

Hei Lotta

Utrolig bra at du er så rask med svarene dine! Men, hvem er det du svarer? Meg eller Moghrebi??

Man anskaffer seg jo en rase fordi man liker egenskapene dens. Ikke bare fordi den er så vakker. Hvis jeg forstår Blafra og deg rett: vil man ha selskapshund får man seg grey, bichon frisè eller puddel. Vil man ha en litt mer utfordrende rase får man seg en sloughi, akita eller en Jack Russel og flytter på landet (fordi...? fikk ikke helt med meg hvordan geografien skulle gjøre en sloughi mer sivilisert....?).

Det er jo også en kjent sak blant myndeeiere at ting i bevegelse trigger gjerne et jaktiinstinkt fortere hos mynder enn hos andre hunder. Er det så gæærnt det da? Heldigvis har jeg tilgode å se de grey'ene som ikke lar seg trigge. Var på LC prøve i sverige i helgen, og de løpte og jaktet som f...med mord i blikket. Halleluja, sier nå jeg! Show-bred with a lisence to kill!

Ja, det var kanskje litt radikal formulering når Moghrebi sier at hun ikke tør slippe han med små hunder, men jeg skjønner godt hva hun mener . Jeg syns forøvrig hun også har forklart sine beskrivelser av sloughien veldig bra, så hvis dette enda ikke har sunket inn så er jo det litt trist.......

Min sloughi, som er oppvokst midt i svarteste Oslo, er en enkel hund å ha med å gjøre, selv om han er av en rase med jakt- og vaktinstinkt. Ingen av de sloughiene jeg kjenner her i landet er noe problem å ha verken på landet eller i byen. Men disse sju (midlertidig åtte) individene kan ikke påstås å representere rasen generelt, rett og slett fordi de er så få. De kommer fra Sverige, USA, Tsjekkia og Frankrike, og tre av dem er født i Norge (kullsøsken). Men deres oppvekst har vært i omgivelser hvor de har fått mye sosialisering og miljøtrening, og det er noe helt annet enn å bo på landet, langt fra nærmeste nabo, og aldri dra til nærmeste tettsted eller på utstillinger og andre "krevende" steder. Jeg vet ikke hvordan det kommende kullet vil bli, for faren er en tysk sloughi jeg aldri har møtt. Kanskje har han et mye sterkere jakt- og vaktinstinkt enn de sloughiene jeg kjenner, og kanskje arver avkommet disse egenskapene. Hvem vet? Rasen er kjent for sine instinkter, og jeg vil heller advare potensielle valpekjøpere enn å si at "min sloughi er så grei at din sikkert også blir det". Jeg vil ikke si at rasen er enkel i innkalling bare fordi min sloughi kommer når jeg roper, for rasen er en selvstendig jaktende mynde. At min sloughi ikke knurrer/bjeffer på ringeklokka eller fremmede mennesker betyr ikke at noen andres sloughi ikke kommer til å gjøre det, for det er en rase med vaktinstinkt. Og min sloughi leker på en måte som involverer høy hastighet og røffe taklinger, så jeg vil aldri slippe ham løs med katter og småhunder. Ikke vil jeg anbefale andre å gjøre det heller, nettopp pga rasens jaktinstinkt. Betyr det at sloughien er en blodtørstig villhund med rødglødende øyne og gnistrende huggtenner? Niks! Det betyr bare at jeg ikke vil drive potensielt villedende markedsføring av en rase jeg er utrolig glad i, og som jeg ikke vil se i hendene på uforberedte valpekjøpere som ønsker en hund med instinkt som en utstillingsavlet golden retriever.

Jeg kjenner mange hundeeiere som tar de samme forhåndsreglene på sine hunder, og jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille at vi myndeeiere gjør det samme?

[blafra]

Vel, jeg kjenner mange mynder som springer ute sommer som vinter, uten at de dør av kulde.

Jeg sier ikke at man kan trene en hund til å gro underull, MEN man kan trene en hund til å venne seg til regnværet/snøen. Det er bare å se i utstillings-ringen det. Noen mynder traver rundt som ingenting i regnvær. Andre kan ikke fordra det og viser det med hele kroppen. (er det ikke å synke litt lavt når du mener jeg tror at man kan trene opp en hund til å gro underull)

Så lenge den ikke fryser (og er de i bevegelse eller har på seg et varmedekken vil de ikke fryse) kan de fint gå lange turer i kaldt eller vått vær.

Bruker man hodet går det bra.

Til og med langhårede hunder kan avsky regnvær. Vil det da si at de ikke tåler det? Nei, jeg vil si det heller sier litt mer om eieren og hva h*n gjør ut av hunderiet sitt...

Nei, jeg sier ikke at alle hunder er fæle skapninger som ikke bør leve hvis de jager katter. Jeg leser det Moghrebi skriver og ut i fra det sier jeg at Sloughi'en (så vel som Azawakhen) kanskje ikke hører til i vår sivilisasjon.

Hun skriver at du kan regne med at de jager og dreper BÅDE småhunder og katter. At en hund jager en katt er forståelig da kattens kropps-språk er et annet og de fleste katter vil sette av gårde hvis de møter en løs hund.

Men at en hund står i fare for å jage og drepe småhunder vil jeg si IKKE er oppførsel som er ønskelig hverken i byen eller på landet. Hva blir det neste da? Små barn? Kanskje hunden din hopper over gjerdet til en barnehage og jager rundt på 0-5 åringer...

Selvfølgelig var ikke det siste særlig alvorlig ment, men hvis en hund ikke kan trenes til tilvenning av hunder, enten de er små eller store, mener jeg det er lite vettugt å ta dem inn i landet.

Jeg kjenner mange mynder som ikke forsyner seg av matfatet vårt eller "eier" møblene. Hunden er like lykkelig, så lenge den har noe mykt å ligge på på gulvet (og burde ikke alle hunder hatt en komfortabel seng Moghrebi?)

Høres ut som om sofaen eller stengulvet er de eneste alternativene din hund har, og da kan jeg forstå at det er stygt gjort mot hunden din å ikke la ham ligge i sofaen.

Andre hunder har derimot en myk stor seng på gulvet, gjerne med en dyne i. Og elsker å ligge der. De trenger ikke engang bur (!!) for å få hunden til å holde seg på sin plass.

Og hvis mine ord har gitt deg avsmak fra å skaffe deg greyhound, Bazzin, vil det si litt om deg som hunde-eier. Hvis EN person uttaler seg om en rase og du mener det er nok til å bestemme seg for enten å skaffe seg en rase eller ikke, bør du kanskje gå i tenkeboksen en stund til..

Jeg kan si at schæfer er verdens dummeste rase. Men det finnes helt sikkert schæfer-oppdrettere som har forholdsvis bra kvalitet på hundene sine, både mentalt og helsemessig.

Allikevel krever det en del av deg som hundekjøper å finne disse oppdretterne. Å kjøpe av den første og beste du treffer er ikke alltid like lurt.

Går du inn på Greyhound-klubbens hjemmeside http://www.greyhoundklubben.com/ og deretter går på Valper, kan du finne en kjempeflott artikkel om hva man bør tenke på før man skaffer seg en greyhound.

Der kan du også finne flere oppdrettere, og selv om de helt sikkert sier mye av det samme vil du oppdage at de også har forskjellige mål og meninger, og at de har hund på forskjellig måte.

Men hvis du virkelig tenker seriøst på å skaffe deg greyhound/hund antar jeg du allerede har snakket med flere oppdrettere.

[Lotta]

Hei Lotta

Utrolig bra at du er så rask med svarene dine! Men, hvem er det du svarer? Meg eller Moghrebi??

Jeg bruker sitatfunksjonen her ganske mye - og svarer altså på det som står i "sitatboksen".

Man anskaffer seg jo en rase fordi man liker egenskapene dens. Ikke bare fordi den er så vakker.

Nemlig. Og jeg påpeker ganske enkelt at dersom Moghrebis beskrivelse av sloughien er noenlunde korrekt så er denne rasens EGENSKAPER vidt forskjellige fra GREYHOUNDENS (som jeg har over 20 års erfaring med, og tror jeg vet littegranne om.)

Hvis jeg forstår Blafra og deg rett: vil man ha selskapshund får man seg grey, bichon frisè eller puddel.

Nå har jeg aldri hatt hverken bichon frisè eller puddel - så hvor like de er mentalt med greyounds skal jeg ikke uttale meg om. Jeg vet at du får langt mindre pelsstell om du velger greyhound, og antagelig en del mer løse hår på gulvet... Mitt poeng, som jeg tror de fleste erfarne myndefolk og -interesserte vil kunne bekrefte for deg, er at det er STOR forskjell på de "orientalske"/eksotiske myndene (sloughi, azawakh, saluki, afghaner), og de "nordlige" som greyhound/whippet/skotsk hjortehund, f eks, i TEMPERAMENTET. Jeg har kjent noen greyhounds gjennom årene - av ulike familier, blodslinjer og "typer", og mener selv at de er en unik rase (altså forskjellige fra puddelen din) - og at de har spesielle behov (som f eks å få løpe løs daglig), "trigges" av ting (løper gjerne etter naboens katt, men dreper den ikke), og fungerer ypperlig i flokk, har minimalt med hannhundsproblematikk og er helt fantastiske - OGSÅ å se på (hvilket, når sant skal sies ER viktig for folk flest - fordi man skal trives med omgivelsene sine!)

Vil man ha en litt mer utfordrende rase får man seg en sloughi, akita eller en Jack Russel og flytter på landet (fordi...? fikk ikke helt med meg hvordan geografien skulle gjøre en sloughi mer sivilisert....?).

Hvis du vil ha en hund som du ikke kan stole på med katter og småhunder så kjøper du en sloughi, tydeligvis. Jeg er langt fra den rette å uttale meg om denne rasen, da jeg ikke har noen personlig nær erfaring med dem.

Det er jo også en kjent sak blant myndeeiere at ting i bevegelse trigger gjerne et jaktiinstinkt fortere hos mynder enn hos andre hunder.

Og igjen - det er forskjell på jaktinstinkt og jaktinstinkt. Akela har beskrevet det veldig godt i denne tråden. En greyhound har, jeg gjentar det med glede, et kontrollerbart jaktinstinkt, vanligvis.

Er det så gæærnt det da? Heldigvis har jeg tilgode å se de grey'ene som ikke lar seg trigge. Var på LC prøve i sverige i helgen, og de løpte og jaktet som f...med mord i blikket. Halleluja, sier nå jeg! Show-bred with a lisence to kill!

Du får ingen protest hos meg. Jeg har sagt noe om dette opptil flere ganger i denne tråden, jeg...

Ja, det var kanskje litt radikal formulering når Moghrebi sier at hun ikke tør slippe han med små hunder, men jeg skjønner godt hva hun mener .

Jeg skjønner og hva hun mener - og jeg er sjeleglad for at jeg ikke må ta slike hensyn med mine hunder.

Jeg syns forøvrig hun også har forklart sine beskrivelser av sloughien veldig bra, så hvis dette enda ikke har sunket inn så er jo det litt trist.......

Det har sunket inn, og er det noe jeg kan si med 100% sikkerhet så er det at sloughien ikke er en rase for meg eller noen jeg kjenner...

Jeg kjenner mange hundeeiere som tar de samme forhåndsreglene på sine hunder, og jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille at vi myndeeiere gjør det samme?

Jeg mener jo (som du har spurt om) at greyhounds ikke skal være som "andre hunder", jeg da...

[blafra]

Bazzin, svaret ditt kom mens jeg sendte mitt eget.

Bare en liten kommentar... Greyhounden er en fin selskapshund, MEN (og hvis du leser artikkelen på greyhound-klubben sin side vil du lese det der også)

Man skal IKKE skaffe seg greyhound hvis man ønsker seg en pyntehund som skal sitte pent i sofakroken og bare se nydelig ut.

Det er en hund som krever masse, og som er full av liv, spesielt som valp/unghund.

De elsker å springe løs i naturen, og jeg syns jeg ser den hvite pelsen til en Bichon Frise hvis den skal rese rundt i myr, lyng og dra med seg kvister og kvaster før en utstilling.

Jeg kjenner flere pudler og Bichon Friseer som desverre ikke får være hund pga pelsen og faren for slitasje.

Det kan man derimot ikke gjøre mot en greyhound. Den må få lov til å være hund av og til, og trenger det.

At greyhounden ofte har et mildt temperament og er enkel å sosialisere trodde jeg de fleste så på som positivt.

En greyhound kan være like full av utfordringer å eie som en Sloughi. Men utfordringene er muligens litt forskjellige mellom rasene.

[bazzin]

At greyhounden ofte har et mildt temperament og er enkel å sosialisere trodde jeg de fleste så på som positivt.

En greyhound kan være like full av utfordringer å eie som en Sloughi. Men utfordringene er muligens litt forskjellige mellom rasene.

Ja det er kjempepositivt at grey og whippet er enkel og sosialisere, og det er ikke uten grunn at jeg valgte meg en Whippet som førstegangs myndeeier og ikke saluki. Ville jeg hatt det like morsomt med en saluki? Helt sikkert. Ville jeg måtte ta større hensyns til "lukiens" jaktlyst og selvstendighet? Ja, definitivt hvis de "ørten" salukiene jeg har møtt/passet/kjenner er representative. Syns jeg salukien skiller seg mye fra sloughien? Nei, egentlig ikke. Men det er jo begrenset til de individene jeg har møtt. Det som er viktig å ha i bakhodet, og som Moghrebi sikkert vil si seg enig i, er at siden sloughien er en sjelden rase er man veldig avhengig av at den kommer til de eierne som kan ta den utfordringen det er å ha en slik hund. På samme måte som folk får seg en søt liten dachs uten å være klar over at den faktisk kan være en ganske hissig jakthund.

Nå har min lille whippet fått æren av å dele hytte og sofa med nesten samtlige av de sloughiene som finns i norge (alle på en gang) og jeg må si at *aldri* har jeg opplevd at 9 hunder (hvorav min enorme whippet var den definitivt minste) har vært så utrolig rolige, siviliserte og omgjengelige med hverandre som denne flokken. 4 uredde hannhunder og 1 unghanne og resten tisper. Har vel aldri vært mere imponert over en rase som jeg var av flokken med sloughier, for makan til rolighet og autoritet har jeg ikke sett før. Ikke et knurr eller en tann ble flekket (før den ene sloughien hoppet opp i senga mi om morgenen...da fikk whippeten lov å jage ham ned med sinte bjeff og glefs ) Så utfordringene er forskjellige mellom rasene, ja, men med riktig tilnærming kan alle friske hunder bli velfungerende og sosiale bare man tar hensyn til de rasens egenskaper.

[akela]

Vel, "testen" er ikke i sofakroken - men når de ser en liten hund piltre og løpe løs der borte i synsranden. Eller å omgås hunder de kjenner innendørs, der alle er rolige.

Testen blir hvor raskt de klarer å koble av og ut når de ser noe lite og festlig røre på seg på avstand, og setter etter det. Om de setter tenna i det, eller om de "bare" løper etter. Big difference... Har kjent kattejegere som har gjort det for sportens skyld (løpe etter, stoppe etter en stund), og hunder som har løpt etter katt og drept den med en gang - nærmest første katt de opplevde å få jage.

Eller de som omgikkes katten hyggelig innendørs, til eier forlot rommet. No cat.

Skal man avle eksotiske raser, bør man ta en real runde som oppdretter og kjøper om man ønsker dette gemyttet helt intakt, hva det i så fall krever, hvordan det vil fungere i hverdagslivet (se ovenfor), og dessuten kanskje miste troen en smule på at "alle hunder er greie bare de blir behandlet pent" - noe som kan føre til at folk tar sjanser fordi de tror de har gjort jobben riktig fra starten.

[Carina]

Jeg har null peiling på mynder. Men jeg kan ikke skjønne dette som blir sagt om sloughien; hva er det som er sjarmerende med en hund som tydeligvis er så farlig for alt smått, pelskledd med fire bein? Det kan hende det er så store forskjeller på disse jakthundene og mine jakthunder at det jeg skal si nå blir helt feil, da må dere unnskylde meg. Men både pointeren og vorsteheren setter ræva ned hvis jeg sier det, uansett hva de jakter på. De har iallefall gjort det til nå. Det sies at den ultimate test for en slik jakthund er om den setter seg for hare/kanin. Og det fikk jeg ved et uhell bevist her om dagen med mine da en av kaninene mine stakk av og løpte tulling rundt i hagen. Begge satte (selvsagt) rett etter, men når jeg sa sitt var rompa i bakken på et halvt nanosekund. Og det til tross for at begge er jakthunder med masse instinkt, spesielt vorsteher som brukes til hårvilt i tillegg til fugl.

En hund med så masse jaktinnstinkt som ikke lar seg kontrollere ville ikke jeg hatt i mitt nabolag iallefall..

[Moghrebi]

Jeg har null peiling på mynder. Men jeg kan ikke skjønne dette som blir sagt om sloughien; hva er det som er sjarmerende med en hund som tydeligvis er så farlig for alt smått, pelskledd med fire bein? Det kan hende det er så store forskjeller på disse jakthundene og mine jakthunder at det jeg skal si nå blir helt feil, da må dere unnskylde meg. Men både pointeren og vorsteheren setter ræva ned hvis jeg sier det, uansett hva de jakter på. De har iallefall gjort det til nå. Det sies at den ultimate test for en slik jakthund er om den setter seg for hare/kanin. Og det fikk jeg ved et uhell bevist her om dagen med mine da en av kaninene mine stakk av og løpte tulling rundt i hagen. Begge satte (selvsagt) rett etter, men når jeg sa sitt var rompa i bakken på et halvt nanosekund. Og det til tross for at begge er jakthunder med masse instinkt, spesielt vorsteher som brukes til hårvilt i tillegg til fugl.

En hund med så masse jaktinnstinkt som ikke lar seg kontrollere ville ikke jeg hatt i mitt nabolag iallefall..

Og det er nettopp det som er mitt poeng. Jeg slipper ikke min sloughi løs i nabolaget, nettopp fordi han liker å løpe etter alt som løper foran ham. Selv om han mener det som lek, kan han skremme de han løper etter og traumatisere dem. Og jeg ser overhodet ingen grunn til å ta den sjansen, så lenge jeg har allverdens andre steder å trene ham på. Ikke ser jeg noen grunn til å markedsføre dem som lette å kalle inn, heller. Min egen sloughi kommer oftest når jeg kaller på ham, men muligens ikke hvis han ser noe han har lyst til å undersøke nærmere. Jeg tar ingen sjanser i så måte, fordi jeg faktisk bor i en "krevende" by med mye som skjer alle steder. Nå er jeg så heldig å kunne slippe ham på steder og i situasjoner hvor jeg har rimelig god kontroll (f.eks. i en innegjerdet hundegård på 33 dekar) så jeg har ingen behov for å dra i Frognerparken og slippe ham løs med et dusin ukjente hunder. Jeg har heldigvis den luksussituasjonen at jeg kan prioritere tryggere steder, så da ser jeg ingen grunn til å oppsøke steder hvor katter eller småhunder (eller flyvende løv, blomsterfrø eller annet som svever i vinden) potensielt kan trigge jaktinstinktet til hunden min. Fordi - gisp! - han kommer ikke på innkalling når et eller annet trigger ham til å spurte avsted. Fordi - å gosjameg! - han er en jaktmynde.

Pointerguri, hva ville skjedd om du ikke hadde vært der og kommanderte "sitt"? Ville de tatt kaninen?

Vel, "testen" er ikke i sofakroken - men når de ser en liten hund piltre og løpe løs der borte i synsranden. Eller å omgås hunder de kjenner innendørs, der alle er rolige.

Testen blir hvor raskt de klarer å koble av og ut når de ser noe lite og festlig røre på seg på avstand, og setter etter det. Om de setter tenna i det, eller om de "bare" løper etter. Big difference... Har kjent kattejegere som har gjort det for sportens skyld (løpe etter, stoppe etter en stund), og hunder som har løpt etter katt og drept den med en gang - nærmest første katt de opplevde å få jage.

Eller de som omgikkes katten hyggelig innendørs, til eier forlot rommet. No cat.

Skal man avle eksotiske raser, bør man ta en real runde som oppdretter og kjøper om man ønsker dette gemyttet helt intakt, hva det i så fall krever, hvordan det vil fungere i hverdagslivet (se ovenfor), og dessuten kanskje miste troen en smule på at "alle hunder er greie bare de blir behandlet pent" - noe som kan føre til at folk tar sjanser fordi de tror de har gjort jobben riktig fra starten.

Akela, takk og atter takk for dette fine innlegget. Du sier det så utrolig bra. Bortsett fra det der med "eksotiske raser", for jeg mener at alle som vurderer en rase skal sette seg inn i hva den har av potensiale for jakt, vakt, gjeting, vokting, eller hva det nå enn måtte være.

Debattanter i denne tråden vil ha det til at slougien er en potensiell drapsmaskin fordi jeg ikke anbefaler å slippe dem løs med katter eller små hunder. Min mening er at man aldri skal ta sjanser med jaktende hunderaser, uansett situasjon. Hunden - eller rasen - trenger ikke å være potensielle drapsmaskiner for å sette avsted etter noe som trigger jaktinstinktet deres. Og "byttet" trenger ikke å bli fysisk skadd for å oppleve situasjonen som skremmende. Hvorfor ta sånne sjanser? Jeg for min del ser overhodet ingen grunn til det.

Min forrige hund var et ikke-jaktende individ av en voktende rase med minimalt jaktinstinkt. Han ga meg aldri noen grunn til å tvile på at han var 100% trygg sammen med mindre dyr av noe som helst art (spør meg gjerne på PM om den gangen en skogsdue bokstavelig talt ramet ned på snuten hans! Det var en utrolig lite spennende hendelse...). Likevel ville jeg aldri latt han være igjen alene med kaninen min, som hoppet rundt løs - og gjerne tok seg et sprett over den liggende hunden - uten det minste problem når jeg var tilstede. Jeg ville heller ikke latt ham leke med hunder som var mye mindre enn ham, for det skal ikke mye til før en stor hund skader en som er mye mindre, om det så bare dreier seg om å løpe på dem.

Det behøver ikke å dreie seg om jaktlek engang. En stor hund som leker fredelig med en liten hund kan skade den bare ved å tråkke litt skjevt. For ikke å snakke om hvor traumatisert en hund kan bli av å bli jaget av en større, selv om det er ment i lek. Jeg hører ikke til blant dem som lar det stå til i den tro at "min hund er så grei atte, for han mener det bare godt". Jeg eier en jaktmynde, og jeg tar mitt ansvar allerede på det potensielle stadiet.

De som mener at deres egne hunder aldri ville jaget en katt eller en mindre hund, må gjerne fortsette å mene det - enten de har rett eller ei. Men jeg vil aldri anbefale sloughi uten å poengtere at rasen har et jaktinstinkt som kan gire dem til å løpe etter mindre dyr. Hvis det gjør meg til en dårlig representant for rasen i enkeltes øyne, så sier det mer om dem enn det gjør om meg.

Til lags åt alle kan ingen gjera - men jeg tror vi må innse at dersom det i det hele tatt skal være OK å fortsatt oppdrette mynder i vår vestlige, "siviliserte" verden, så må vi være åpne for moderering av hundertemperament. Det skulle vært artig å sett like mange være bekymret for at "kamphunder" ble "snillere" eller mindre hundeaggressive - og at DERES opprinnelige temperament og funksjonalitet ble ødelagt, f eks...

Nå skal vi ut og løpe i naturen - løse og uten å skade noen!

Ha en fin ettermiddag,

Lotta

Å moderere et temperament som ikke er kompatibelt med dagens sivilisasjon er greit nok. Men er jaktinstinkt noe man ikke ønsker i dagens sivlisasjon? Å sammenligne jaktmynder med kamphunder blir bare dumt. Og himmelen vet at det er mer enn bare "kamphunder" som er såkalt hundeaggressive. Jeg tror politiet hadde fått problemer om deres rasers "gameness" ble avlet ut av dem, for å si det sånn.

Saken er at det finnes raser med mer eller mindre "enkle" egenskaper. Skal man tro Lotta, er greyhounds en fabelaktig rase for myndeinteresserte personer som ønsker å kunne slippe hunden sin med pålitelig innkalling, selv om en fremmed katt løper rett foran snutens dens. Min rase, sloughien, er ikke så pålitelig - de kommer neppe tilbake om du roper på dem mens de jager naboens katt. Og som ansvarlig sloughieier opplyser jeg potensielle nye valpekjøpere om dette. Ikke at de dermed dreper katten, men de kommer nesten garantert til å løpe etter den. Og katten vil neppe se på det som en lek, selv om hunden gjør det.

Men for fremtidige potensielle myndekjøpere er det sannelig godt å kunne videreformidle dem til Lotta, hvis det de ønsker er en hund som kommer tilbake på flekken - selv under kattejakt - når mamma'n roper på dem. Kanskje er det bare bra at noen oppdrettere avler på mangel av jaktinstinkt, slik at de kan gå gode for sine valper som pålitelige når katter og småhunder flyr rundt ørene på hunden. Jeg ville aldri sluppet min sloughi på hundejordet i Frognerparken med alle de fremmede hundene der, eller i områder hvor det kan finne på å dukke opp katter. Hvis noen lurer på hvorfor, så skroll tilbake og les mine mange tidligere innlegg om dette.

Men hadde jeg hatt en greyhound fra Lotta ville det sikkert ikke blitt noe problem. Hennes hunder er pålitelige i sånne omgivelser, og ville umiddelbart kommet på innkalling. Så når jeg får henvendelser fra folk som gjerne vil ha mynde, og vurderer sloughi, så kan jeg videreformidle dem til Lotta hvis de ikke er interesset i det jaktinstinktet som mange andre mynderaser har. Lotta avler jo tydeligvis ikke hunder som ikke er dønn pålitelige med katter og småhunder.

Så, for de som vurderer sloughi, enten det er som første eller andre hund: vær forberedt på jaktinstikt hos denne eldgamle jaktmynderasen. Og vær forberedt på vaktinstinkt hos denne rasen som har vært vakthund i sine opprinnelsesland i mange hundre år. Og ikke forvent høy lydighet hos en rase som aldri noensinne har vært brukt til lydighetsarbeid. Forvent heller en jakthund som med største iver løper avsted etter løvetannfnugg i lufta, og som totalt ignorerer at en 40 tonns trikk kommer dundrende bortetter gata idet hunden hopper ut i veien for å fange fnugget. Forvent en hund som bjeffer på passerende katter. Forvent en hund som ikke gidder å innynde seg hos fremmede mennesker, men heller ignorerer dem totalt (med mindre de har godbiter å by på). La i det hele tatt være å anskaffe deg sloughi uten å være forberedt på å eie en sloughi.

Vil du ha noe enklere og totalt pålitelig, så kjøp heller en greyhound fra Lotta. Dette er mynder som ikke jager katter, og som kommer når du roper på dem. De er så pålitelige at man heller bør skaffe seg en greyhound fra Lotta enn en hvilkensomhelst annen mynde, eller noensomhelst andre jaktende raser. For Lotta, med sine 20+ år erfaring, mener at sloughiens jaktinstinkt er så ufattelig ekstremt at rasen ikke passer i vår "sivilisasjon", selv om denne sivilisasjonen består av svært mange andre raser med tilsvarende sterkt jaktinstinkt. Så hennes egne greyhoundns har med andre ord neppe samme grad av jaktinstinkt som raser med tilsvarende sterkt jaktiver som en sloughi - for eksempel diverse fuglehunder, terriere, pinshere, og så videre.

Med andre ord: takler du ikke en hund med jaktiver, så kjøp heller en greyhound. Det vil si: en utstillingsgreyhound, for Lotta går god for deres manglende vilje til å jakte på små dyr. En grey fra Lotta - eller som hun går god for - kommer aldri noensinne til å løpe etter en fremmed katt! Og det er sannelig betryggende å vite. Kanskje burde jeg også kjøpe en av hennes valper, så slipper jeg å gå med bikkja i bånd her i nabolaget. For her kryr det av hissige katter og lekne, gira små hunder. Og siden sloughien min på død og liv vil leke med hele gjengen ("du løper, og så løper jeg etter deg!") så kan han ikke gå løs. For - som sagt - jeg slipper ikke hunden min løs sammen med mindre dyr som han kan skade, enten det skjer i lek eller alvor. Ikke fordi hunden er farlig, men fordi jeg ikke ser noen grunn til å ta noen sjanser.

Men med en grey fra Lotta ville jeg neppe trengt å tenke i den retningen engang. Lottas hunder funker i alle situasjoner, også med fremmede katter og småhunder. De kan løpe løse i Frognerparken uten å gyve avsted etter andre hunder i vilter lek - de kommer når du roper på dem. Det er sannelig en betryggende garanti, gitt. Kanskje burde valpekjøperne hennes be om å få det skriftlig.

Det var vel strengt talt et forbud mot *alle* jaktende hunder som kunne bli brukt til "poaching".

Du snakker her muligens om en kortere periode i Englands historie? Coursing med (grey)h(o)und ble forbudt i England i 2006... Ellers er verden litt større for vår rase...

Plutselig funnet ut at du har et lite hull i basiskunnskapene dine?

Du som er gift med en engelsktalende person burde vite forskjellen på "poaching" og "coursing". Kanskje har du også hull i dine kunnskaper? Eller kanskje er du kun ute etter å kritisere folk uavhengig av hva de faktisk har skrevet.

For de som undres: "Poaching" er det samme som "Illegal hunting or fishing". Og de som styrte rettighetene til landområdene allerede før middelalderen bestemte at "poaching" ikke var tillatt. Jeg driver for tiden og leser et faglig krevende verk med tittelen "the Tribes of Britain" (av arkeologen David Miles), om de ulike folkeslagene som har bebodd de britiske øyene fra de aller første menneskene til dagens beboere. Utrolig interessant og provokativ lesing for de av oss som virkelig er interessert i denslags. Og det som ifølge boka svært tidlig skjedde, var at "folk flest" svært tidlig ble kontrollert av personer med høyere rang. Faktisk allerede fra før romersk tid.

Konger og landeiere slo ned på leilendinger og andre personer som jaktet på deres jaktmarker. Det begynte med småhøvdinger, fortsatte med romersk styrte områder, videre til anglo-saxiske områder, og videre til de av maktgruppene som "overlevde" overgangen til kristen tid. Jakt med hund var for personer av høy rang, og har vært det, i flere tusentalls år, siden jakt-/samler-leveviset ga vei for mer kompliserte boformer hvor personer av høy rang (høvdinger, småkonger) fikk eller tok ansvaret for å forsvare og forvalte sine områder. Hvermannsen sluttet å eie jakthunder idet småhøvdinger tok ansvaret for å forsvare det lokale området mot ytre fiender. Fra da av var viltjakt høvdingenes domene. på de britiske øyene var det tidlig en krystallisering av hvem som eide de etterhvert fåtallige områdene hvor det fremdeles eksisterte vilt. Poaching, dvs ulovlig jakt, ble ikke sett på med blide øyne av øvrigheten. Det var rett og slett ulovlig jakt.

Coursing (jakt med hetsjagende hunder) derimot, var noe konger og øvrighet drev med. Poaching var ulovlig rett og slett fordi maktfolkene ville drive med coursing på sine egne eiendommer. Bøndene, som trengte mat til sine familier, drev poaching (ulovlig jakt) med liv og frihet som innstats, og mange poachere ble sendt til f.eks. Australia som straff for sine forbrytelser. Lurchere ble utviklet nettopp til bruk som fattigmanns jakt- og veddeløpshund.

Coursing drives fremdeles i enkelte stater i USA, og ellersi noen få land. Både greyhounds, sloughis og andre mynder brukes til denne jaktkonkurranseformen. Coursing har vært forbudt i England siden 2006-ish (jeg husker ikke tidspunktet). I Marokko er det også forbudt siden lenge før i England. Det er også forbudt å drive hetsjakt i Saudi-Arabia, Dubai, og andre land i disse områdene. Men heldigvis er oppdrettere i disse landene fremdeles fokusert på å avle videre på sine respektive mynders egenskaper. Og salukimiljøet i Europa har heldigvis unngått oppdeling i separate utstillings- og brukslinjer. Den eneste mynderasen som i dag er sterkt separert i to linjer, er utstillings- og løpsgreyhounds. Hvorfor? Jeg skulle likt å visst det.

Det må forøvrig nevnes at jeg er en av de myndefolkene som mener at "primitive" raser - også mynder - har noe i vårt samfunn å gjøre. Så lenge det finnes folk som kan ta seg av de ulike hunderasene - det være seg ekstreme gjeterhunder, vokterhunder, vakthunder, jakthunder, eller hva det enn måtte være - så finnes det en plass for dem.

De behøver ikke å bli utbredte, heller tvert imot. Vi lever i informasjonens tidsalder, og en enkelt oppdretters info er ikke lenger alt en valpekjøper har å basere seg på. Har du tilgang på internett, så kjøper du ikke en schæfer i den tro at den er like enkel å ha med å gjøre som en golden retriever. Men du kan fremdeles bli lurt av rasemiljøer som ikke vil være ærlige om sine raser. I så måte er mitt ideal azawakh-miljøet, som uten å blunke advarer mot at man lar sine egne hunder leke røft med unger i nabolaget. En azawakh KAN føle at dens familiemedlemmer trenger å beskyttes mot naboungene i hardhendt lek. Og azawakheiere gjør alle potensielle valpekjøpere oppmerksom på at dette KAN skje. Det betyr ikke at det VIL skje, men er man en ærlig person så gjør man oppmerksom på alt som KAN skje. Og takk for det, for ingen er tjent med at en hunderase ender i uforberedte hender. Det er allerede altfor mange hunder som omplasseres eller avlives hvert år.

Jeg tror at mye av dette hadde vært unngått om oppdrettere o.a. hadde vært ærlige om sine raser. Sorry folkens! En sloughi er ikke likedan som en cavalier king charles spaniel. Ikke er de likedan som dobermann, border collie, airdaile terrier, bichon havanaise eller beagle heller. Heldigvis har vi her i Norge en oppdretter som kaller en spade for en spade når det gjelder sloghien. Det ER en jaktmynderase, og de JAKTER. Sorry til dere som ikke liker jaktende hunder: sloughien er definitivt en jaktende rase. La være å anskaffe sloughis hvis dere ikke liker jaktinstint. Og de er også en voktende rase. Ikke skaff deg sloughi hvis du ikke vil ha en hund som bjeffer på dørklokka, på fremmede biler i oppkjørselen, på Jehovas Vitner med rare klær, osv. ALLE som skaffer setg en voktende rase bør være forberedt på sånt.

Mitt poeng: hvis du ikke takler den rasen du vurderer å skaffe deg, så la være. Og ikke hør på dem som kun har positive ting å si om rasen. Hør heller på de som anbefaler deg å tenke deg om før du skaffer deg en sånn hund, og som beskriver rasen åpent og ærlig. Det finnes faktisk 400+ FCI-godkjente hunderaser, så hvis ikke sloughien er din ting, så finner du nærmest garantert noe annet som tiltaler deg. Vil du ikke ha jakt-/vaktegenskaper, så velg raser som ikke beskrives med disse egenskapene.

Jeg kan faktisk ikke si det mer enkelt enn det: liker du ikke jakthunder, så ikke kjøp jakthunder. Liker du ikke vakthunder, så ikke kjøp vakthunder. Liker du ikke gjetere, så ikke kjøp gjetere. Og liker du ikke brukshunder generelt, så for guds skyld: ikke kjøp dem! Vær så snill!

*Kvadruppelpost - endret av mod. Flash (vennligst samle alle svar i ett innlegg )*

[Carina]

Pointerguri, hva ville skjedd om du ikke hadde vært der og kommanderte "sitt"? Ville de tatt kaninen?

Ja, selvsagt. De ville sikkert tatt tak i hver sin ende og dratt den i to. Poenget mitt var at selv om de sikkert hadde veldig lyst til det, så gjorde de det ikke fordi de fikk beskjed om å sette seg. Jeg lar jo heller ikke mine jakthunder løpe løs i nabolaget uten at jeg har kontroll på dem. Men det gjør vel ingen uansett hund? Bare åpner døra og slipper dem løs uten tilsyn? Hunder uansett er jo rovdyr - jakthund eller ei. Det må jo være noe annet med Sloughien som gjør den så farlig for andre dyr og uegnet for normale folk, for det finnes mange raser med jaktinstinkt som fungerer i det daglige hos helt vanlige mennesker.

[Moghrebi]

Ja, selvsagt. De ville sikkert tatt tak i hver sin ende og dratt den i to. Poenget mitt var at selv om de sikkert hadde veldig lyst til det, så gjorde de det ikke fordi de fikk beskjed om å sette seg.

Og mitt poeng er at jeg, som bor midt i svarteste Oslo, ikke slipper min jaktmynde i situasjoner hvor ikke jeg har kontroll. Og siden jeg ikke har innkallingskontroll, unngår jeg situasjoner hvor jeg kunne ønske at jeg hadde det.

Jeg lar jo heller ikke mine jakthunder løpe løs i nabolaget uten at jeg har kontroll på dem. Men det gjør vel ingen uansett hund? Bare åpner døra og slipper dem løs uten tilsyn? Hunder uansett er jo rovdyr - jakthund eller ei. Det må jo være noe annet med Sloughien som gjør den så farlig for andre dyr og uegnet for normale folk, for det finnes mange raser med jaktinstinkt som fungerer i det daglige hos helt vanlige mennesker.

Niks! Vi er helt enige der. Det er ingenting ved sloughien som gjør dem spesielt farlige. Det eneste er at vi som eier rasen er ærlige om deres iboende jaktinstinkter. Det betyr ikke derved at vi selv har opplevd hvordan disse jaktegenskapene kan uttrykke seg i ekstreme situasjoner. Men vi kjenner rasen såpass at vi ikke kun uttaler oss kun på bakgrunn av våre egne hunder. For våre egne sosialiserte og miljøtrente sloughis kan vi ikke påstå å være representative for sloughis på kontinentet som aldri har sett en buss eller trikk.

Tro det eller ei: jeg innrømmer i all ærlighet at jeg ikke vet hvorden det ville endt om en av kattene i nabolaget hadde løpt avsted og hunden min hadde fått tak i den. Nettopp derfor vil jeg ikke gi noen lovnader eller antydninger om rasen. Kanskje vil han kun leke med katta? Det er det han signaliserer når han går ned i lekebukk. Faktisk har han aldri signalisert noe annet enn lek overfor kaltter. Men jeg vet altså at jeg har en potensielt sterkt jaktlysten mynde, så jeg lar ikke slike situasjoner oppstå. Er hunden min derfor en potensiell katte- eller småhundmorder? You tell me! :-)

Vel, jeg kjenner mange mynder som springer ute sommer som vinter, uten at de dør av kulde.

Jeg sier ikke at man kan trene en hund til å gro underull, MEN man kan trene en hund til å venne seg til regnværet/snøen. Det er bare å se i utstillings-ringen det. Noen mynder traver rundt som ingenting i regnvær. Andre kan ikke fordra det og viser det med hele kroppen. (er det ikke å synke litt lavt når du mener jeg tror at man kan trene opp en hund til å gro underull)

Så lenge den ikke fryser (og er de i bevegelse eller har på seg et varmedekken vil de ikke fryse) kan de fint gå lange turer i kaldt eller vått vær.

Bruker man hodet går det bra.

Hunder som ikke fryser vil som regel signalisere sin trivsel i den spesifikke situasjonen. Min hund, uten underull, leker gjerne en full time i 5 minusgrader hvis han har lekekamerater med seg. Den samme hunden, hvis han tvinges ut på morgenrunden i kuldegrader, vil ha det ekstremt travelt med å komme seg inn igjen. Og jeg ser ingen grunn til å gå i utstillingsringen i høljevær. Han liker vanligvis utstillingsringen, men ikke når det regner. Og han lærer IKKE å bli "vant" til vinteren bare ved å tilbringe mindre enn 1/4-del av dagen i utemiljø. Sorry, machotilhengere. Dere får ikke vikinghunder av å ha dem ute noen få timer daglig.

Til og med langhårede hunder kan avsky regnvær. Vil det da si at de ikke tåler det? Nei, jeg vil si det heller sier litt mer om eieren og hva h*n gjør ut av hunderiet sitt...

Nei, jeg sier ikke at alle hunder er fæle skapninger som ikke bør leve hvis de jager katter. Jeg leser det Moghrebi skriver og ut i fra det sier jeg at Sloughi'en (så vel som Azawakhen) kanskje ikke hører til i vår sivilisasjon.

At dette ikke er raser som tiltaler deg er en ting. Men jeg har ennå til gode å treffe en sloughi eller saluki som har mer jaktlyst enn en setter eller trerrier. Skal vi forby alle disse rasene også, fordi du og noen andre mener de "høres" ut som mer enn de selv ville klart å forholde dere til?

Hun skriver at du kan regne med at de jager og dreper BÅDE småhunder og katter. At en hund jager en katt er forståelig da kattens kropps-språk er et annet og de fleste katter vil sette av gårde hvis de møter en løs hund.

Men at en hund står i fare for å jage og drepe småhunder vil jeg si IKKE er oppførsel som er ønskelig hverken i byen eller på landet. Hva blir det neste da? Små barn? Kanskje hunden din hopper over gjerdet til en barnehage og jager rundt på 0-5 åringer...

Selvfølgelig var ikke det siste særlig alvorlig ment, men hvis en hund ikke kan trenes til tilvenning av hunder, enten de er små eller store, mener jeg det er lite vettugt å ta dem inn i landet.

Dette er spesielt interessant. Veldig, faktisk. Når sa jeg at rasen er spesielt tiltroende å *drepe* katter eller småhunder? Eller at de ikke kan tilvendes hunder, enten de er små eller store? Les tilbake i tråden, menneske. Du tillegger rasen egenskaper som jeg ikke har gjort. Sier det noe om rasen, eller sier det noe om din evne til å lese ting som ikke står der? Kanskje vet du mer om sloughien som rase enn jeg selv gjør? Fortell, fortell. Jeg er lutter øre.

Høres ut som om sofaen eller stengulvet er de eneste alternativene din hund har, og da kan jeg forstå at det er stygt gjort mot hunden din å ikke la ham ligge i sofaen.

Andre hunder har derimot en myk stor seng på gulvet, gjerne med en dyne i. Og elsker å ligge der. De trenger ikke engang bur (!) for å få hunden til å holde seg på sin plass.

Ooooooog dermed var vi inne på burtemaet igjen. Sorry, babe! Jeg biter ikke på agnet. Dere arge burmotstandere får med min velsignelselse sitte og klappe hverandre på skuldren og være enige om at bur et ******* på jord. La bare oss andre få være enige om at det er noe vi selv har god erfaring med. Ingen av oss ber om deres velsignelse først.

Og hvis mine ord har gitt deg avsmak fra å skaffe deg greyhound, Bazzin, vil det si litt om deg som hunde-eier. Hvis EN person uttaler seg om en rase og du mener det er nok til å bestemme seg for enten å skaffe seg en rase eller ikke, bør du kanskje gå i tenkeboksen en stund til..

Jeg kan si at schæfer er verdens dummeste rase. Men det finnes helt sikkert schæfer-oppdrettere som har forholdsvis bra kvalitet på hundene sine, både mentalt og helsemessig.

Allikevel krever det en del av deg som hundekjøper å finne disse oppdretterne. Å kjøpe av den første og beste du treffer er ikke alltid like lurt.

Går du inn på Greyhound-klubbens hjemmeside http://www.greyhoundklubben.com/ og deretter går på Valper, kan du finne en kjempeflott artikkel om hva man bør tenke på før man skaffer seg en greyhound.

Der kan du også finne flere oppdrettere, og selv om de helt sikkert sier mye av det samme vil du oppdage at de også har forskjellige mål og meninger, og at de har hund på forskjellig måte.

Men hvis du virkelig tenker seriøst på å skaffe deg greyhound/hund antar jeg du allerede har snakket med flere oppdrettere.

Hvis noen som helst er imot sloughis på bakgrunn av denne tråden, så er det sannsynligvis bare til fordel for rasen. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det ER til fordel for rasen. For fri og bevare meg om noen skulle skaffe seg en hvilkensomhelst mynderase som er omtalt i denne tråden, hvis det er den eneste info om rasen de har tilegnet seg.

Min mening: at Lotta og Blafra ikke vil ha sloughi er bra for sloughien som rase. Dette er mennesker som svært tydelig signaliserer at de ikke ønsker jaktende hunder, og da bør de ikke heller ha sloughi. Eller noen som helst hunderaser med jaktinstinkt, faktisk . Jo flere slike personer en oppdretter klarer å sile ut, desto bedre. De er jo begge to enige om at utstillingsgreyhounden har det ikke-eksisterende jaktnivået og den pålitelige innkallingen de selv ønsker. Men - og la oss for guds skyld få lov til å velge selv! - noen av oss visualiserer ikke glødende, røde øyne og bloddryppende hjørnetenner når vi hører om hunder med jaktinstintkt. Og vi som har hunder med jaktinstinkt, la oss for herrans navn få lov til å la være å slippe hundene løs med smådyr - og være ærlige om det - uten at dere dermed instisterer på å skape demoner av hundene våre.

Ikke at jeg forventer at Lotta noensinne vil omtale sloughis og azawakhs (elller andre mynderaser som ikke er så enkel i innkallingen som hennes egne) som tamme hunder. Det får bli hennes egnen greie. Siden hun er en anerkjent utstillingsgreyhoundoppdretter med 20+ års erfaring kan hun sikkert stå som vitne for rasens manglende jaktinstinkt og pålitelige innkalling. Jeg for min del, som aldri har hørt noe annet om min rase enn at de kan finne på å beine avsted etter en fuggel, vil ikke stå som noe sannhetsvitne for at rasen er velegnet for folk som ikke er forberedt på sloughiens iboende jaktegenskaper. Så ærlig er jeg faktisk. Gid andre var det samme om sine raser.

*Dobbeltpost - endret av mod. Flash*

[Aya]

Jeg har ingen erfaring med mynder, og kan på den måten ikke uttale meg om mynder og mynders jaktinnstinkt. Men jeg reagerer litt på dette med at sloughien er en "farlig og upassende" hund i Norge pga av deres jaktinnstinkt. Jeg kjenner da vitterlig flere schæfere som har tatt katter og det finnes jo flere eksempler på at huskies og større polarhunder gjerne jakter og tar dyr. Trenger ikke se lenger enn til Lars Monsens Alaskans for å se eksempler. Mitt poeng er vel det at så lenge eier er veldig klar over dette, og tar forholdsregler (hele tiden, hundens liv ut), så er de ikke noe "værre" enn mange andre hunder. Men det krever selvsagt mye av eieren..

[bazzin]

Jeg har ingen erfaring med mynder, og kan på den måten ikke uttale meg om mynder og mynders jaktinnstinkt. Men jeg reagerer litt på dette med at sloughien er en "farlig og upassende" hund i Norge pga av deres jaktinnstinkt. Jeg kjenner da vitterlig flere schæfere som har tatt katter og det finnes jo flere eksempler på at huskies og større polarhunder gjerne jakter og tar dyr. Trenger ikke se lenger enn til Lars Monsens Alaskans for å se eksempler. Mitt poeng er vel det at så lenge eier er veldig klar over dette, og tar forholdsregler (hele tiden, hundens liv ut), så er de ikke noe "værre" enn mange andre hunder. Men det krever selvsagt mye av eieren..

Tusen takk Aya! Endelig noen som har skjønt det! !

[Lotta]

Ooooooog dermed var vi inne på burtemaet igjen - nærmere bestemt Lottas domene. Sorry, babe! Jeg biter ikke på agnet. Dere to får med min velsignelselse sitte og klappe hverandre på skuldren og være enige om at bur et ******* på jord. La bare oss andre være enig om at det er noe vi selv har god erfaring med. Ingen av oss ber om deres velsignelse først.

Det er synd at du forstår så lite av hva som blir sagt Moghrebi, både i denne tråden og i utallige andre.

(At du selv har god erfaring med bur betviles ikke et sekund, og er heller ikke interessant for noen (andre enn deg selv, muligens?) - hvordan hopetalls av sakesløse hunder i hele Norges land har det som burhøns derimot er et anliggende som burde bekymre også deg - men du er antagelig ikke den hundevennen du forsøker å gi deg ut for å være, og du er heller ikke vidsynt og kunnskapsrik nok til å forstå dette heller. Verden er - merkelig nok - litt større enn de mørke bakgatene i Oslo, og diskusjonsfora på internett...

Min mening: at Lotta og Blafra ikke vil ha sloughi ser en bra for sloughien som rase. Dette er mennesker som svært tydelig signaliserer at de ikke ønsker jaktende hunder

Det kan bare bero på 1 av to ting: Enten er du så challenged at du ikke skjønner de enkleste ting - eller så er du så opptatt av å tillegge debattmotstandere synspunkter og egenskaper at du ikke er i stand til å tilegne deg de fakta du blir presentert.

Jeg har aldri på noe som helst tidspunkt noe sted i verdenshistorien uttrykt at jeg er mot "jaktende hunder" - (med mindre du har hørt det av en liten stemme i ditt eget lille hode?) - og inntil du ser noe slikt uttalt så bør du holde deg for god til å påstå slikt. Det tar seg fryktelig dårlig ut med systematisert løgn av en raserepresentant.

og da bør de ikke heller ha sloughi. Jo flere personer som dem som noe man som oppdretter klarer å sile ut, desto bedre.

Så søt du er når du forsøker å slenge dritt... Med en 15 mnd gammel hannhund og enda kortere fartstid med rasen så evner du nok ikke å sette deg inn i hvilke problemstillinger og prioriteringer en oppdretter måtte ha med valpespekulanter - og å starte siling av folk som klart og tydelig (for de fleste andre enn deg) har sagt at de IKKE ønsker rasen i det hele tatt, vil i beste fall være fryktelig bortkastet tid (men det er du jo også ekspert på, ikke sant?)... Du har ikke vurdert om du like gjerne skal sitte en stund å fundere på hva Persson skal gjøre neste gang han blir statsminister i Sverige (for det kommer heller ikke til å skje, vet du...?)

De er jo begge to enige om at utstillingsgreyhounden har det ikke-eksisterende jaktnivået

Det må være vanskelig å få de enkleste ting til å fungere når man har så tungt for det? Jeg har sagt at greyhounds har et KONTROLLERBART jaktinnstinkt. Skjønner du ikke forskjellen, du da?

]Men - og la oss for guds skyld få lov til å velge selv! - noen av oss visualiserer ikke glødende, røde øyne og bloddryppende hjørnetenner når vi hører om hunder med jaktinstintkt.

Så merkelig at det er akkurat det bildet du trekker fram hver eneste gang da...

Og vi som har hunder med potensielt jaktinstinkt, la oss for herrans navn få lov til å la være å slippe hundene løs med smådyr - og være ærlige om det - uten at dere dermed instisterer på å ville skape vampyrer av hundene våre.

Det er DU som har skapt et bilde av sloughien som en hund som dreper et hvilket som helst smådyr han treffer på sin vei... Du kan vanskelig legge skylden for det på meg?

Ikke at jeg forventer at Lotta noensinne vil omtale sloughis og azwakhs (elller andre mynderaser som ikke er så enkel i innkallingen som hennes egne) som tamme hunder. Det får bli hennes egnen greie.

Moghrebi, huff da... Vel er det vanskelig å ha tunga rett i munnen for deg - men det hadde ihvertfall vært en fordel om du hadde den i RETT munn!? Det er jo DU som har synspunkter på azawakhens "tamhet" ikke jeg, du sier i innlegg 21 i denne tråden:

Sloughien og azawakhen er likevel hverandres nærmeste slektninger, både genetisk, eksteriørt og gemyttmessig. Jeg for min del vil beskrive azawkhen som å være helt på grensen for hva man kan kalle en tam hund. De er virkelig en håndfull. Sloughien er betydelig enklere, men de har likevel en væremåte som ikke egner seg for uerfarne hundefolk. De har for eksempel et sterkt vaktinstinkt, og kan være over gjennomsnittet reserverte overfor fremmede mennesker og dyr. Men erfarne hundefolk som tar seg tid til grundig sosialisering og miljøtrening kan gjøre en sloughi til en ganske omgjengelig hund. Jakt- og vaktinstinktet, derimot, kan man ikke gjøre noe med. Det sitter i ryggmargen til disse hundene.

Siden hun er en erfaren utstillingsgreyhoundoppdretter med 20+ års erfaring kan hun sikkert stå som vitne for rasens manglende jaktinstinkt og pålitelige innkalling.

Er du rusk? Er det noenting som får deg til å tro at jeg vil "stå som vitne" for en eneste en av dine avsindige påstander? (Og har ikke retorikken din nådd sitt absolutte lavmål etterhvert?) Og hvorfor skulle jeg det - som har importerte hunder med masser av coursingblod i årene - men like fullt et KONTROLLERBART jaktinstinkt...?

Gid andre var det samme om sine raser.

Gid de som ikke vet stort om andre raser lot være å uttale seg om dem, da hadde det meste vært gjort...

[Lotta]

Saken er at det finnes raser med mer eller mindre "enkle" egenskaper. Skal man tro Lotta, er greyhounds en fabelaktig rase for myndeinteresserte personer som ønsker å kunne slippe hunden sin med pålitelig innkalling, selv om en fremmed katt løper rett foran snutens dens.

Nå er det jo ingenting som tyder på at du har den minste interesse av "å tro meg" - og jeg har heller aldri sagt stort om "innkalling" (det er din greie det, ser det ut for) - jeg har sagt noe om KONTROLLERBART jaktinstinkt - det betyr ganske enkelt at om hunden jakter så kan man fortsatt "nå inn" og hindre at den dreper eller skader noe... Les hva Akela sier en gang til, du...

EDIT: Men at greyhounds er en fabelaktig rase som forener det ypperste av myndens estetikk, kraft og eleganse med "normal"hundens vesen og håndterbarhet, det påstår jeg uten å rødme, engang... Greyhounden får på langt nær den oppmerksomhet og tilhengerskare den fortjener, kanskje fordi så mange har en formening om at "alle" mynder er som sloughien blir framstilt her?

Men for fremtidige potensielle myndekjøpere er det sannelig godt å kunne videreformidle dem til Lotta, hvis det de ønsker er en hund som kommer tilbake på flekken - selv under kattejakt - når mamma'n roper på dem.

Du kan ihvertfall være trygg på at du videreformidler til noen som ikke uttaler seg i hytt og gevær om raser h*n ikke vet filla om...

Kanskje er det bare bra at noen oppdrettere avler på mangel av jaktinstinkt,

Jeg har spurt før, og jeg spør igjen - hvor tar du det fra?

Men hadde jeg hatt en greyhound fra Lotta ville det sikkert ikke blitt noe problem..

Det hadde selvsagt forutsatt at du gadd å trene hunden din det...

Hennes hunder er pålitelige i sånne omgivelser, og ville umiddelbart kommet på innkalling.Så når jeg får henvendelser fra folk som gjerne vil ha mynde, og vurderer sloughi, så kan jeg videreformidle dem til Lotta hvis de ikke er interesset i det jaktinstinktet som mange andre mynderaser har. Lotta avler jo tydeligvis ikke hunder som ikke er dønn pålitelige med katter og småhunder.

Jeg har sagt - og gjentar - siden du sliter så innihampen med å ta det inn - ja hundene mine er DØNN PÅLITELIGE med andre HUNDER! Selv SMÅ hunder... Og de jager ikke nødvendigvis naboens katt for å DREPE den... Innkallingstrening må valpekjøperne stå for selv...

Vil du ha noe enklere og totalt pålitelig, så kjøp heller en greyhound fra Lotta. Dette er mynder som ikke jager katter, og som kommer når du roper på dem. De er så pålitelige at man heller bør skaffe seg en greyhound fra Lotta enn en hvilkensomhelst annen mynde, eller noensomhelst andre jaktende raser.

Manisk å gjenta dette hele tiden...

For Lotta, med sine 20+ år erfaring, mener at sloughiens jaktinstinkt er så ufattelig ekstremt at rasen ikke passer i vår "sivilisasjon"

Jeg vet at du har en agg mot meg - men kan du ikke nøye deg med å bruke mot meg ting JEG har sagt?

selv om denne sivilisasjonen består av svært mange andre raser med tilsvarende sterkt jaktinstinkt. Så hennes egne greyhoundns har med andre ord neppe samme grad av jaktinstinkt som raser med tilsvarende sterkt jaktiver som en sloughi - for eksempel diverse fuglehunder, terriere, pinshere, og så videre.

Jeg har tilgode å treffe en ES som dreper småhunder han treffer på sin vei, jeg da...

Med andre ord: takler du ikke en hund med jaktiver, så kjøp heller en greyhound. Det vil si: en utstillingsgreyhound, for Lotta går god for deres manglende vilje til å jakte på små dyr. En grey fra Lotta - eller som hun går god for - kommer aldri noensinne til å løpe etter en fremmed katt!

Åh? Jeg har veldig tydelig fortalt om rituelle kattejakter i denne tråden jeg, men du har visst gått glipp av den også...

]De kan løpe løse i Frognerparken uten å gyve avsted etter andre hunder i vilter lek - de kommer når du roper på dem. Det er sannelig en betryggende garanti, gitt. Kanskje burde valpekjøperne hennes be om å få det skriftlig.

Jeg sliter litt med å ta deg på alvor her, Maghrebi - men det er antagelig ikke meningen heller? Du har ikke fått med deg det jeg sier i denne tråden om man aldri kan garantere 100% innkalling på noen hund, heller, visst...

Du som er gift med en engelsktalende person burde vite forskjellen på "poaching" og "coursing".

Jeg ler meg skakk ihjel! Du er bare ubetalelig! Kanskje du burde være litt mer kritisk til kildene dine - og ikke minst til hva du uttaler deg om i tide og utide?

Kanskje har du også hull i dine kunnskaper? Eller kanskje er du kun ute etter å kritisere folk uavhengig av hva de faktisk har skrevet.

Du påstår i innlegg 54:

Det var vel strengt talt et forbud mot *alle* jaktende hunder som kunne bli brukt til "poaching".

i en kommentar til Blafra om at det i gamle dager ble forbudt å eie en greyhound for "vanlige" folk...

For de som undres: "Poaching" er det samme som "Illegal hunting or fishing".

- Og forbudet mot å holde GREYHOUND for "vanlige folk" vil du kunne lese mer om i dertil egnet litteratur...

Coursing (jakt med hetsjagende hunder) derimot, var noe konger og øvrighet drev med. Poaching var ulovlig rett og slett fordi maktfolkene ville drive med coursing på sine egne eiendommer. Bøndene, som trengte mat til sine familier, drev poaching (ulovlig jakt) med liv og frihet som innstats, og mange poachere ble sendt til f.eks. Australia som straff for sine forbrytelser. Lurchere ble utviklet nettopp til bruk som fattigmanns jakt- og veddeløpshund.

Du svarte altså (der også) totalt "goddagmann økseskaft"...

Den eneste mynderasen som i dag er sterkt separert i to linjer, er utstillings- og løpsgreyhounds. Hvorfor? Jeg skulle likt å visst det.

- Kanskje fordi det er den eneste rasen som utnyttes kommersielt og deltar i toto-løp over store deler av verden...

[vipsen]

Foreslår man vender tilbake til topic her, Rimfrost ønsker altså synspunkt på å skaffe seg hund nr to når nr en fremdeles er valp, for dem som trenger en oppfriskning. Ellers kan folk gjerne gå i seg selv og tenke over diskusjonsteknikk, diskutér gjerne heftig, men gå på sak, ikke person, dette gjelder flere. Tråden kan stå som den er men foreslår dere heller starter en ny tråd og legger øksene hjemme om dere vil fortsette ot'en herfra.

Takk!