Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp - jeg er redd løshunder...


eslaaen

Recommended Posts

Skikkelig duste-innlegg, dette her, men, men...

Det har seg slik at jeg er rett og slett blitt redd for hunder, særlig løse hannhunder av ymse (i mitt hode) skumle raser...

Det er ikke meg selv jeg er engstelig for, men frykten for at noen skal gå løs på dyret mitt. Han er nå en liten brummer "av natur", og han kan virkelig kunsten og erte på seg gråstein. Han brummer til tider (ikke alltid) ganske voldsomt mot andre hannhunder, men når den andre hannhunden "svarer", viser han tydelige tegn på at han ikke vil sloss. Han snur seg en annen vei og senker halen. To instruktører som observerte han på kurs, mente han var en ordentlig kjekkas, men at han når det kommer til stykket ikke er så tøff som han gjerne vil gi uttrykk for.

Det jeg er redd for, er jo at det en dag skal smelle skikkelig - og den frykten er nå blitt så voldsom at jeg ikke lenger tør ta han med meg i marka alene p.g.a. at jeg heeelt sikkert ikke kommer til å takle det hvis det en dag smeller (og det er jo mange løshunder i marka nå som båndtvangen er over, forståelig nok). Det er jo ganske hemmende - jeg elsker jo å gå tur i skogen alene med hunden...

Det skal sies at jeg etter samtale med en mengde veterinærer gikk til skrittet og kastrerte dyret (prøvde først en kjemisk kastrering med vellykket resultat), så jeg har jo håp om at det kanskje roer seg litt i topplokket hans etterhvert.

Så det jeg egentlig trenger, er å bli "strammet opp litt", bli fortalt at de fleste som slipper hundene sine har velfungerende ikke-hannhund-spisende-monstre... Og at det stort sett går bra, at jeg må ta meg sammen og pelle meg ut i marka!?

Det skal tilføyes at jeg har vært (nær)vitne til et par ikke-hyggelige hunde-slosskamper, hvorav den ene kampen endte med døden for den ene hunden. Jeg vet at det er vanlig at ikke alle hannhunder liker hverandre, det er jo jeg som har et problem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner frykten din! Nå har jeg nesten alltid hatt tisper, så har ikke hatt det samme problemet. Men jeg har også vært vitne til noen stygge angrep. Ingen dødsfall, men yns likevel det er utrolig ekkelt.

Får håpe det hjalp med kastereringen da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag gik jeg forbi en dame med en svæær rottweiler hanne. Han hadde pigghalsbånd og greier. Når han så Hera, begynte han å dra og kobbelet røk tvers av og han kom løpende på oss. Jeg ble overraska og Hera kjefta på han som hun pleier på byksede hunder. Han gjorde ikke Hera noe, siden hun er en tispe, men Gud tenk hvis jeg hadde hatt en hannhund feks.! :) Da kunne det blitt ille tror jeg. Vet jo ikke det da, men kunne ha skjedd. Hun dama fikk ikke tak i han heller og mista han flere ganger etter at hun tok fatt i halsbåndet. Han var så sterk. Han bare løp rundt og rundt oss og peste. Klart, skummelt er det! Man vet jo aldri hvordan den andre hunden er. Så jeg skjønner godt at du er redd hvis du ser andre hunder som er løse. Men hunden din kjenner godt at du er redd, så det forsterker jo hele opplevelsen. Vanskelig ja, men man må prøve å bli mer selvsikker. kanskje din hund blir roligere nå etter kastreringen, og ikke vil yppe til slosskamp, selv om kanskje andre kommer bort til han. Du må prøve å tenke positivt og at det går helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - det er akkurat slike episoder jeg mener. Hva har jeg å stille opp med mot store, muskuløse hannhunder hvis noe skulle skje en gang?

Og jeg vet jo at min frykt ikke akkurat hjelper på dyret jeg har i kobbelet, liksom... Det hender jeg står med hjertet i halsen og tenker så gode tanker jeg bare kan for å få ned pulsen min litt! :)

Jaja, jeg må jo bare prøve og skjerpe meg betraktelig! De aller fleste som slipper hundene sine der folk ferdes har vel nogenlunde stabile dyr, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler virkelig med deg. Nå har jeg også hatt et par skikkelig gufne opplevelser med den lille bedlingtonkongenigatahannbikkja vi hadde. Min erfaring var at det var jeg som måtte gå inn og skille dem, hvis han sloss, for den andre hanhundeieren var redd for å gripe inn overfor sin egen hund!

Knøttet mitt kunne erte på seg en gråstein og var i sine velmaktsdager rimelig sikker på at alle damene var hans og alle andre hannhunder skulle nedkjempes så fort som mulig. Var det ikke noen dame i nærheten, kunne det jo komme en! Selvom han var lynrask og hadde en sånn hopp og sprett angrepsmetode, hendte det jo at den andre hunden fikk tak på han og fikk bendt han ned. Da lå han jo nederst og jeg måtte røske den store hunden vekk, for å berge livet på min egen, mens den andre hundeeieren gjerne sto paralysert et stykke unna! Eller h*n sto og hylte og brølte på hunden sin, som om det var til noe hjelp! Hvem som var "skyld" i disse slåsskampene og hva vi kunne gjort for å forhindre dem, kan vi sikkert diskutere, men det hender nå at hunder sloss og noen er litt kjappere til å tenne enn andre...

Jeg har også et arr ved kneet etter et lynangrep fra ei rottweilertispe som jeg ikke hadde tenkt å hilse på i det hele tatt. Til hennes forsvar, banket jeg på og gikk inn i huset hun var på besøk i, uten å vite at det var en selvutnevnt livvakt der... Etter å ha bitt meg i forbifarten, sprang hun ut med mitt blod på tennene og i munnviken og rett bak meg satt yngstebarnet mitt i barnevognen sin... :unsure:

Disse tollerdamene vi har nå, er nå ikke alltid så begeistret for andre hunder, de heller, men jeg har aldri opplevd noen truende situasjoner i skogen, eller ved badeplassen vår. Litt sånn bulder for å bli enige om spillereglene hender det jo at det e, men så fort de har funnet ut av hvor de har hverandre hen, så enten overser de hverandre og bader og leker med sitt, eller så flyr de litt rundt og jager hverandre og gjør slik som hunder gjør når livet er godt å leve!

Kan du ta et kurs i språk og passering, kanskje?? Da vil du lære masse og kanskje det vil hjelpe deg til å slappe av litt!

Det vil helst gå bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, har vært i sånn situasjon en gang. Og det var ikke herlig...

Gikk en tur med Milo og kompisen. Ei dame med Flatcoated hannhund kom mot oss, og Milo begynte og bjeffe, reiste bust og knurret. Vel, det var glatt, Falt'en trakk og dama datt. Flat'en kom i fullfart for å gå på Milo, mens Milo prøvde og hive seg framover for å ta han. Der satt lille meg midt mellom hannhundene. Begge armene mine var utstrakt- Milo i den ene handen og i den andre- Flat'en. Det var skikkelig tungt og jeg holdt på og glippe et par ganger. Var vel ikke så smart og sitte i midten av de, og det å gå imellom før det smalt helt, men innstinket mitt sa at jeg måtte...

Det værste var jo at eieren til Falt'en bare lå der på isen, veninna mi sto med sin hund lengre borte som også kjeftet som bare det og det kom mange biler forbi oss, som ikke gidda og stoppe for å hjelpe noen av oss..

Ble ikke akuratt veldig redd løshunder etter det, men jeg blir veldig usikker om en stor, sterk hund kmmer i full fart mot meg/oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gøy med slike episoder og tanker nei..men de fleste (hann)hunder som er løse dreper nok ikke hunden din. Og dessuten kan tisper være like ille og møte på de..det er min erfaring hvertfall.

Trur det er viktig å huske at hunder føler frykt/nærvøsitet osv, og da er det ikkeno som er morsommere enn å plage den personen enda litt mer :D forhold deg rolig, så godt du kan, om du møter løse hunder og bli redd. ikke vis at du er redd osv, vet det kan være vanskelig, men det gjør ting så mye bedre akkurat da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...