Hjelp - jeg er redd løshunder...

[eslaaen]

Skikkelig duste-innlegg, dette her, men, men...

Det har seg slik at jeg er rett og slett blitt redd for hunder, særlig løse hannhunder av ymse (i mitt hode) skumle raser...

Det er ikke meg selv jeg er engstelig for, men frykten for at noen skal gå løs på dyret mitt. Han er nå en liten brummer "av natur", og han kan virkelig kunsten og erte på seg gråstein. Han brummer til tider (ikke alltid) ganske voldsomt mot andre hannhunder, men når den andre hannhunden "svarer", viser han tydelige tegn på at han ikke vil sloss. Han snur seg en annen vei og senker halen. To instruktører som observerte han på kurs, mente han var en ordentlig kjekkas, men at han når det kommer til stykket ikke er så tøff som han gjerne vil gi uttrykk for.

Det jeg er redd for, er jo at det en dag skal smelle skikkelig - og den frykten er nå blitt så voldsom at jeg ikke lenger tør ta han med meg i marka alene p.g.a. at jeg heeelt sikkert ikke kommer til å takle det hvis det en dag smeller (og det er jo mange løshunder i marka nå som båndtvangen er over, forståelig nok). Det er jo ganske hemmende - jeg elsker jo å gå tur i skogen alene med hunden...

Det skal sies at jeg etter samtale med en mengde veterinærer gikk til skrittet og kastrerte dyret (prøvde først en kjemisk kastrering med vellykket resultat), så jeg har jo håp om at det kanskje roer seg litt i topplokket hans etterhvert.

Så det jeg egentlig trenger, er å bli "strammet opp litt", bli fortalt at de fleste som slipper hundene sine har velfungerende ikke-hannhund-spisende-monstre... Og at det stort sett går bra, at jeg må ta meg sammen og pelle meg ut i marka!?

Det skal tilføyes at jeg har vært (nær)vitne til et par ikke-hyggelige hunde-slosskamper, hvorav den ene kampen endte med døden for den ene hunden. Jeg vet at det er vanlig at ikke alle hannhunder liker hverandre, det er jo jeg som har et problem...

[Toller]

Skjønner frykten din! Nå har jeg nesten alltid hatt tisper, så har ikke hatt det samme problemet. Men jeg har også vært vitne til noen stygge angrep. Ingen dødsfall, men yns likevel det er utrolig ekkelt.

Får håpe det hjalp med kastereringen da

[Djervekvinnen]

Idag gik jeg forbi en dame med en svæær rottweiler hanne. Han hadde pigghalsbånd og greier. Når han så Hera, begynte han å dra og kobbelet røk tvers av og han kom løpende på oss. Jeg ble overraska og Hera kjefta på han som hun pleier på byksede hunder. Han gjorde ikke Hera noe, siden hun er en tispe, men Gud tenk hvis jeg hadde hatt en hannhund feks.! Da kunne det blitt ille tror jeg. Vet jo ikke det da, men kunne ha skjedd. Hun dama fikk ikke tak i han heller og mista han flere ganger etter at hun tok fatt i halsbåndet. Han var så sterk. Han bare løp rundt og rundt oss og peste. Klart, skummelt er det! Man vet jo aldri hvordan den andre hunden er. Så jeg skjønner godt at du er redd hvis du ser andre hunder som er løse. Men hunden din kjenner godt at du er redd, så det forsterker jo hele opplevelsen. Vanskelig ja, men man må prøve å bli mer selvsikker. kanskje din hund blir roligere nå etter kastreringen, og ikke vil yppe til slosskamp, selv om kanskje andre kommer bort til han. Du må prøve å tenke positivt og at det går helt fint.

[eslaaen]

Huff - det er akkurat slike episoder jeg mener. Hva har jeg å stille opp med mot store, muskuløse hannhunder hvis noe skulle skje en gang?

Og jeg vet jo at min frykt ikke akkurat hjelper på dyret jeg har i kobbelet, liksom... Det hender jeg står med hjertet i halsen og tenker så gode tanker jeg bare kan for å få ned pulsen min litt!

Jaja, jeg må jo bare prøve og skjerpe meg betraktelig! De aller fleste som slipper hundene sine der folk ferdes har vel nogenlunde stabile dyr, vel?

[Toller]

Det tror jeg nok de har ja

[Djervekvinnen]

Ja de som har hunder som pleier å sloss, slipper de ikke løs der de kan treffe på folk med hunder. Isåfall er de ikke helt gode i hodet. Hvem vil vel riskere noe slikt? Men om hunder sliter båndet så er det lite man kan gjøre. Men folk burde abslutt ha kontroll over dyrene de skaffer seg.

[ida]

Jeg føler virkelig med deg. Nå har jeg også hatt et par skikkelig gufne opplevelser med den lille bedlingtonkongenigatahannbikkja vi hadde. Min erfaring var at det var jeg som måtte gå inn og skille dem, hvis han sloss, for den andre hanhundeieren var redd for å gripe inn overfor sin egen hund!

Knøttet mitt kunne erte på seg en gråstein og var i sine velmaktsdager rimelig sikker på at alle damene var hans og alle andre hannhunder skulle nedkjempes så fort som mulig. Var det ikke noen dame i nærheten, kunne det jo komme en! Selvom han var lynrask og hadde en sånn hopp og sprett angrepsmetode, hendte det jo at den andre hunden fikk tak på han og fikk bendt han ned. Da lå han jo nederst og jeg måtte røske den store hunden vekk, for å berge livet på min egen, mens den andre hundeeieren gjerne sto paralysert et stykke unna! Eller h*n sto og hylte og brølte på hunden sin, som om det var til noe hjelp! Hvem som var "skyld" i disse slåsskampene og hva vi kunne gjort for å forhindre dem, kan vi sikkert diskutere, men det hender nå at hunder sloss og noen er litt kjappere til å tenne enn andre...

Jeg har også et arr ved kneet etter et lynangrep fra ei rottweilertispe som jeg ikke hadde tenkt å hilse på i det hele tatt. Til hennes forsvar, banket jeg på og gikk inn i huset hun var på besøk i, uten å vite at det var en selvutnevnt livvakt der... Etter å ha bitt meg i forbifarten, sprang hun ut med mitt blod på tennene og i munnviken og rett bak meg satt yngstebarnet mitt i barnevognen sin...

Disse tollerdamene vi har nå, er nå ikke alltid så begeistret for andre hunder, de heller, men jeg har aldri opplevd noen truende situasjoner i skogen, eller ved badeplassen vår. Litt sånn bulder for å bli enige om spillereglene hender det jo at det e, men så fort de har funnet ut av hvor de har hverandre hen, så enten overser de hverandre og bader og leker med sitt, eller så flyr de litt rundt og jager hverandre og gjør slik som hunder gjør når livet er godt å leve!

Kan du ta et kurs i språk og passering, kanskje?? Da vil du lære masse og kanskje det vil hjelpe deg til å slappe av litt!

Det vil helst gå bra!

[Guest Christine]

Ja, har vært i sånn situasjon en gang. Og det var ikke herlig...

Gikk en tur med Milo og kompisen. Ei dame med Flatcoated hannhund kom mot oss, og Milo begynte og bjeffe, reiste bust og knurret. Vel, det var glatt, Falt'en trakk og dama datt. Flat'en kom i fullfart for å gå på Milo, mens Milo prøvde og hive seg framover for å ta han. Der satt lille meg midt mellom hannhundene. Begge armene mine var utstrakt- Milo i den ene handen og i den andre- Flat'en. Det var skikkelig tungt og jeg holdt på og glippe et par ganger. Var vel ikke så smart og sitte i midten av de, og det å gå imellom før det smalt helt, men innstinket mitt sa at jeg måtte...

Det værste var jo at eieren til Falt'en bare lå der på isen, veninna mi sto med sin hund lengre borte som også kjeftet som bare det og det kom mange biler forbi oss, som ikke gidda og stoppe for å hjelpe noen av oss..

Ble ikke akuratt veldig redd løshunder etter det, men jeg blir veldig usikker om en stor, sterk hund kmmer i full fart mot meg/oss.

[eslaaen]

Kan du ta et kurs i språk og passering, kanskje?? Da vil du lære masse og kanskje det vil hjelpe deg til å slappe av litt!

Akkurat det var slettes ingen dum idé!

[MarieR]

Ikke gøy med slike episoder og tanker nei..men de fleste (hann)hunder som er løse dreper nok ikke hunden din. Og dessuten kan tisper være like ille og møte på de..det er min erfaring hvertfall.

Trur det er viktig å huske at hunder føler frykt/nærvøsitet osv, og da er det ikkeno som er morsommere enn å plage den personen enda litt mer forhold deg rolig, så godt du kan, om du møter løse hunder og bli redd. ikke vis at du er redd osv, vet det kan være vanskelig, men det gjør ting så mye bedre akkurat da!