Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å ha en schæfer?


Basse

Recommended Posts

Skrevet

Ei jeg kjenner har slått inn på tanken om en Schæfer, hun synes Schæfere er fine og er interresert i å få vite mer om dem. Derfor hadde jeg håpet på at dere kunne hjelpe meg med litt informasjon :P

Alt fra hvordan de oppfører seg, hvordan de er og hva de "krever" (mat o.l) og også hvilken pris man må regne med å betale for en Schæfer.

Jeg har ikke så mye kunnskaper om Schæfere må jeg innrømme - så jeg har gitt henne vennlige råd om å oppsøke sider om Schæfere ol (om noen hadde hatt linker hadde det vært kjempeflott!) - men det jeg har sagt til henne, er at hund generellt krever mye og at Schæferen kan være nokså krevende fysisk (en stor hund er "tyngre" å hanskes med om den drar enn en liten) - og at det er mye som kan trenes på :P

En av tingene hun er litt "bekymret for" er at mange Schæfere er utsatt for sykdommer - hvorpå jeg har forklart henne at desverre er det slik at når populæriteten øker er det _noen_ folk som utnytter det og produserer i mengder uten å tenke på kvalitet - men om hun oppsøker en seriøs oppdretter vil hun være langt på (god)vei :P

Så om dere kunne komme med noen flere innspill rundt dette & linker til seriøse oppdrettere (gjerne i telemrksområdet) hadde det vært fint :P

Edit: konsentrerer oss om Schæfer - å trekke inn andre raser blir gjerne litt "for vidt" :P

Skrevet

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :P

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :P

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Skrevet

Er veldig enig med akela her.

Jeg har jo schäfer selv, og det er ikke til å legge under en sko at enkelte folk er REDDE for rasen. Min mormor så vår tass forrige uke, hvorpå hun sier: "Den farlige hunden der! Det er jo en schäferhund!" Enda da har ikke han engang lukta på dama. :P Så det er en ting man må tenke på om man skal ha seg en hund av en sånn rase.

Ellers da, så er det nok min drømmerase! :P

-MEN, jeg hadde ikke skaffa meg en schäferhund om jeg ikke hadde hatt erfaring med hund fra før, og hvis jeg ikke hadde vært villig til å hørt på råd fra erfarne hundeeiere! (Råd er så mangt, man blir god til å sile råd etterhvert! :P )

Får håpe venninna di finner den rette rasen for seg etterhvert! :P

Skrevet

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

Det blir litt vanskelig for meg å forklare akkurat det, men det er litt slik at hun jeg kjenner er litt "altoppslukende". Men det betyr ikke at hun ikke er klar over ansvaret det innebærer med hund, for når hun bestemmer seg for noe går hun virkelig inn for det :)

Og etter mitt ståsted er hun seriøs - men kanskje litt usikker på hva hun vil, jeg vet bare at schæferen har hun sett mye på!

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :)

Jeg må få snakket litt nærmere med henne og spørre henne om hva hun vil, jeg vet at noe av hennes motivasjon er at hun alltid har hatt lyst på hund - og hun har også lyst på noen til å holde henne med selvskap (trening og slikt hører under her).

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Det er et moment jeg skal ta opp med henne!

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :)

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Som sagt, hun er litt altoppslukende - og får ikke helt bestemt seg. Men om hun først går inn på noe gjør hun det 110%. Jeg har snakket med henne om noen av forskjellene på disse to rasene - for det Er som sagt store forskjeller. Men hun har snakket om Schæferen en god stund - og hun ønsker å vite mer :)

Jeg vil bare det beste for henne og hennes eventuelle hund - derfor er jeg litt "nøye" og litt "streng" (sikkert litt for streng til tider men :rolleyes:.) Det er viktig for meg at hun er godt forberedt. Jeg vil jo kun det beste for dem alle!

<klippet>

Huff, det er synd raser får slike stempler på seg - noe jeg skal være flinkere til å gjøre henne oppmerksom på. Hun er veldig villig til å høre råd fra erfarne hundeeiere - det er jo en grunn til at jeg spør om at alt det her - slik at hun er bedre forberedt :)

Det håper jeg også - Scæfer er noe hun har sett på en stund i alle fall - så hun vil gjerne ha mer informasjon :D!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...