Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å ha en schæfer?


Basse

Recommended Posts

Ei jeg kjenner har slått inn på tanken om en Schæfer, hun synes Schæfere er fine og er interresert i å få vite mer om dem. Derfor hadde jeg håpet på at dere kunne hjelpe meg med litt informasjon :P

Alt fra hvordan de oppfører seg, hvordan de er og hva de "krever" (mat o.l) og også hvilken pris man må regne med å betale for en Schæfer.

Jeg har ikke så mye kunnskaper om Schæfere må jeg innrømme - så jeg har gitt henne vennlige råd om å oppsøke sider om Schæfere ol (om noen hadde hatt linker hadde det vært kjempeflott!) - men det jeg har sagt til henne, er at hund generellt krever mye og at Schæferen kan være nokså krevende fysisk (en stor hund er "tyngre" å hanskes med om den drar enn en liten) - og at det er mye som kan trenes på :P

En av tingene hun er litt "bekymret for" er at mange Schæfere er utsatt for sykdommer - hvorpå jeg har forklart henne at desverre er det slik at når populæriteten øker er det _noen_ folk som utnytter det og produserer i mengder uten å tenke på kvalitet - men om hun oppsøker en seriøs oppdretter vil hun være langt på (god)vei :P

Så om dere kunne komme med noen flere innspill rundt dette & linker til seriøse oppdrettere (gjerne i telemrksområdet) hadde det vært fint :P

Edit: konsentrerer oss om Schæfer - å trekke inn andre raser blir gjerne litt "for vidt" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :P

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :P

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig enig med akela her.

Jeg har jo schäfer selv, og det er ikke til å legge under en sko at enkelte folk er REDDE for rasen. Min mormor så vår tass forrige uke, hvorpå hun sier: "Den farlige hunden der! Det er jo en schäferhund!" Enda da har ikke han engang lukta på dama. :P Så det er en ting man må tenke på om man skal ha seg en hund av en sånn rase.

Ellers da, så er det nok min drømmerase! :P

-MEN, jeg hadde ikke skaffa meg en schäferhund om jeg ikke hadde hatt erfaring med hund fra før, og hvis jeg ikke hadde vært villig til å hørt på råd fra erfarne hundeeiere! (Råd er så mangt, man blir god til å sile råd etterhvert! :P )

Får håpe venninna di finner den rette rasen for seg etterhvert! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

Det blir litt vanskelig for meg å forklare akkurat det, men det er litt slik at hun jeg kjenner er litt "altoppslukende". Men det betyr ikke at hun ikke er klar over ansvaret det innebærer med hund, for når hun bestemmer seg for noe går hun virkelig inn for det :)

Og etter mitt ståsted er hun seriøs - men kanskje litt usikker på hva hun vil, jeg vet bare at schæferen har hun sett mye på!

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :)

Jeg må få snakket litt nærmere med henne og spørre henne om hva hun vil, jeg vet at noe av hennes motivasjon er at hun alltid har hatt lyst på hund - og hun har også lyst på noen til å holde henne med selvskap (trening og slikt hører under her).

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Det er et moment jeg skal ta opp med henne!

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :)

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Som sagt, hun er litt altoppslukende - og får ikke helt bestemt seg. Men om hun først går inn på noe gjør hun det 110%. Jeg har snakket med henne om noen av forskjellene på disse to rasene - for det Er som sagt store forskjeller. Men hun har snakket om Schæferen en god stund - og hun ønsker å vite mer :)

Jeg vil bare det beste for henne og hennes eventuelle hund - derfor er jeg litt "nøye" og litt "streng" (sikkert litt for streng til tider men :rolleyes:.) Det er viktig for meg at hun er godt forberedt. Jeg vil jo kun det beste for dem alle!

<klippet>

Huff, det er synd raser får slike stempler på seg - noe jeg skal være flinkere til å gjøre henne oppmerksom på. Hun er veldig villig til å høre råd fra erfarne hundeeiere - det er jo en grunn til at jeg spør om at alt det her - slik at hun er bedre forberedt :)

Det håper jeg også - Scæfer er noe hun har sett på en stund i alle fall - så hun vil gjerne ha mer informasjon :D!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...