Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å ha en schæfer?


Basse

Recommended Posts

Ei jeg kjenner har slått inn på tanken om en Schæfer, hun synes Schæfere er fine og er interresert i å få vite mer om dem. Derfor hadde jeg håpet på at dere kunne hjelpe meg med litt informasjon :P

Alt fra hvordan de oppfører seg, hvordan de er og hva de "krever" (mat o.l) og også hvilken pris man må regne med å betale for en Schæfer.

Jeg har ikke så mye kunnskaper om Schæfere må jeg innrømme - så jeg har gitt henne vennlige råd om å oppsøke sider om Schæfere ol (om noen hadde hatt linker hadde det vært kjempeflott!) - men det jeg har sagt til henne, er at hund generellt krever mye og at Schæferen kan være nokså krevende fysisk (en stor hund er "tyngre" å hanskes med om den drar enn en liten) - og at det er mye som kan trenes på :P

En av tingene hun er litt "bekymret for" er at mange Schæfere er utsatt for sykdommer - hvorpå jeg har forklart henne at desverre er det slik at når populæriteten øker er det _noen_ folk som utnytter det og produserer i mengder uten å tenke på kvalitet - men om hun oppsøker en seriøs oppdretter vil hun være langt på (god)vei :P

Så om dere kunne komme med noen flere innspill rundt dette & linker til seriøse oppdrettere (gjerne i telemrksområdet) hadde det vært fint :P

Edit: konsentrerer oss om Schæfer - å trekke inn andre raser blir gjerne litt "for vidt" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :P

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :P

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig enig med akela her.

Jeg har jo schäfer selv, og det er ikke til å legge under en sko at enkelte folk er REDDE for rasen. Min mormor så vår tass forrige uke, hvorpå hun sier: "Den farlige hunden der! Det er jo en schäferhund!" Enda da har ikke han engang lukta på dama. :P Så det er en ting man må tenke på om man skal ha seg en hund av en sånn rase.

Ellers da, så er det nok min drømmerase! :P

-MEN, jeg hadde ikke skaffa meg en schäferhund om jeg ikke hadde hatt erfaring med hund fra før, og hvis jeg ikke hadde vært villig til å hørt på råd fra erfarne hundeeiere! (Råd er så mangt, man blir god til å sile råd etterhvert! :P )

Får håpe venninna di finner den rette rasen for seg etterhvert! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis et alternativ er schäfer - og det andre alternativet er pomeranien, da begynner jeg å lure?!?

Det blir litt vanskelig for meg å forklare akkurat det, men det er litt slik at hun jeg kjenner er litt "altoppslukende". Men det betyr ikke at hun ikke er klar over ansvaret det innebærer med hund, for når hun bestemmer seg for noe går hun virkelig inn for det :)

Og etter mitt ståsted er hun seriøs - men kanskje litt usikker på hva hun vil, jeg vet bare at schæferen har hun sett mye på!

For å si det sånn: Det er en himmelvid forskjell mellom å kjøpe seg en stor hund som mange synes er skumle, og som krever en god del av eieren - både i form av kunnskap om hund og trening og av aktivitetsnivå, og til en liten selskapshund som (selv om den selvsagt gjerne VIL være mye i sving, som enhver hund uansett størrelse) ikke krever brøkdelen rent reelt - og som det er en helt annen innfallsvinkel til...

Jeg tror det egentlig er litt opp til venninnen din å tenke etter hva hun egentlig vil og skal med den hunden hun skaffer seg, å definere det bedre, før det er noen vits i å skrive noe mer. Når man spriker sånn i rasevalg, så blir jeg alltid skeptisk - fordi jeg lurer på motivasjonen, og da vil jeg vel uten unntak nærmest anbefale det enkleste, som er den lille hunden :)

Jeg må få snakket litt nærmere med henne og spørre henne om hva hun vil, jeg vet at noe av hennes motivasjon er at hun alltid har hatt lyst på hund - og hun har også lyst på noen til å holde henne med selvskap (trening og slikt hører under her).

Får man problemer med en liten hund, så har man problemet selv. Kjøper man for mye hund i en stor hund, så får omverdenen også problemer - med en utagerende, stor hund, for eksempel. Schäferne har mye vakt og vokting i seg, noe som er potensiell problemadferd. Det er lettere å "mislykkes" med en schäfer enn med raser som ikke har slike egenskaper, som retrievere og selskapshunder.

Det er et moment jeg skal ta opp med henne!

Jeg tror jeg hadde spurt henne HVORFOR og HVA hvis jeg var deg... for det ville nå jeg lurt fælt på, hvis jeg hadde hørt det spennet i raseønske. Først når hun tenker mer etter dette, er det på en måte noen vits i å gå videre.

Det er bra du engasjerer deg, for det høres ut som om din venninne trenger litt bistand :)

En hund er langt mer enn bare utseendet, eller drømmen om en kamerat som også vokter huset ditt - slik endel jenter later til å ønske seg. Og brukshundrasene krever sitt.

Som sagt, hun er litt altoppslukende - og får ikke helt bestemt seg. Men om hun først går inn på noe gjør hun det 110%. Jeg har snakket med henne om noen av forskjellene på disse to rasene - for det Er som sagt store forskjeller. Men hun har snakket om Schæferen en god stund - og hun ønsker å vite mer :)

Jeg vil bare det beste for henne og hennes eventuelle hund - derfor er jeg litt "nøye" og litt "streng" (sikkert litt for streng til tider men :rolleyes:.) Det er viktig for meg at hun er godt forberedt. Jeg vil jo kun det beste for dem alle!

<klippet>

Huff, det er synd raser får slike stempler på seg - noe jeg skal være flinkere til å gjøre henne oppmerksom på. Hun er veldig villig til å høre råd fra erfarne hundeeiere - det er jo en grunn til at jeg spør om at alt det her - slik at hun er bedre forberedt :)

Det håper jeg også - Scæfer er noe hun har sett på en stund i alle fall - så hun vil gjerne ha mer informasjon :D!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...