Lydig det ene sek, det neste

[Minadachs]

Vel, hunden min er jo lydig når hun først hører etter. MEN, jeg har ett gigant problem. Hver gang vi er ute, kanskje bare på gårdsplassen eller noe, så om det går ett menneske forbi, en katt, en hund, en bil, en svær bil, en bil med tilhenger, eller en rar lyd som hun ikke veit hvem er, så virker det som om hu bare skrur av hjernen og nekter å høre etter, hu bare går etter den lyden eller det objektet hun synes er farlig, eller som hun er nysgjerrig på. Hva er dette, er det mentalt i hodet hennes, og hva gjør jeg for at hun ikke skal skru av bryteren? Hmm, har lurt lenge på dette. Og vil ikke ha en mentalt slem hun..:S

[belgerac]

Egentlig er dette ganske lett å få kontroll på

Du finner først ut hva som er den beste forsterkeren/belønningen for din hund (Er det en håndfull stekt kyllig? En ball? Ei fille? osv) Så lærer du hunden et magisk ord som den forbinder med tilgang på denne super-fantastiske belønningen. NB! Dette MÅ være en belønning du bare bruker sammen med det magiske ordet. Skjønner?

Så når du ser at hunden blir helt fra seg av forventning hver gang den hører det magiske ordet, begynner du å se etter små ting i hverdagen som hunden vanligvis retter oppmerksomheten mot. Start med de enkleste tingene først. Vær observant og prøv hele tiden å se ting før hunden. Idet hunden får øye på tingen, sier du det magiske ordet. Om hunden retter oppmerksomheten mot deg nå, belønner du umiddelbart, og helst fortsetter å belønne mens den opprettholder fokuset på deg. Hunden skal ikke ha rukket å løpe etter, eller bjeffe på tingen når du sier ordet. Du skal si ordet akkurat i det øyeblikk hunden fester blikket på tingen. Timingen her er veldig viktig!

Kjør denne treninga på flere ting i hverdagen, kjør det på enkle ting, ikke bare de vanskelige istarten. Hunden må forstå hva dette går ut på og da må du gjøre det enkelt for den.

Det tar ikke så veldig lang tid (om du er flink med timinga og har sørget for mange repetisjoner) at hunden begynner å snu seg forventninsfult mot deg selv om du lar vær å si ordet. Men test det ut først på enkle ting. Når hunden snur seg mot deg uten at du har sagt noe, belønner du den skikkelig overdrevent. Vips har du en hund som tar automatisk kontakt med deg når den ser ting og tang dukker opp. Vær også flink å strekke ut belønningen slik at hunden ikke umiddelbart retter oppmerksomheten vekk fra deg igjen. Å strekke ut en belønning kan for eksempel være å gi hunden to-tre enkle kommandoer den må utføre på rappen før den får sluttbelønningen.

Dette er en svært effektiv måte å lære hunden å bli mer oppmerksom på deg, med det krever litt av eieren som hele tiden må være aktiv og i forkant av hunden. Ikke noe lathans-trening, nei

[softis]

takk

dette hadde jeg virkelig bruk for !

så flink du er belgerac !

[Djervekvinnen]

Jeg har en hund som kobbler ut veldig raskt. Og da er det ingentng som nytter. Har prøvd alt mulig slags forsterkere, forkjellige godbiter, leker osv. Hun er veldig glad i å leke. Men det blir sånn at når vi går bortover veien og leker og hun er super konsentrert på meg, så kommer det feks. noen med en hund gående, da slipper hun leken TVERT og stirrrer intenst på den andre hunden.Selv om jeg leker bajas og hopper og skal leke bryr hun seg ikke noe om meg lengere. Kan også bli bestemt , kanskje kjefte, men hun bryr seg heller ikke om det. Noen ting er bare mer interessant.. Jeg prøver da og avlede meg å snu og gå en annen vei eller noe i den duren. Få hunden til koble ut av det. Jeg er bare ikke like interessang tydeligvis, men det er jo forsåvidt ikke så rart, når jeg er sammen med henne hele tiden. Blir jo kjedelig i lengden. Og hun er sta. veldig sta. Og jaktinnstinktet gjør det ikke noe bedre. Da blir det andre mer interesant enn meg. Hennes superbelønning for seg selv, er å få følge med og se hva som skjer i verden. Det kan ikke måle seg med leker eller godbiter eller meg selv. Det kan hun komme tilbake til når hun er ferdig.

[akela]

Vel... for å være litt "vemmelig": Da ER ikke hunden lydig, når den velger å fokusere på noe annet etter eget ønske. Den er lydig bare når det ikke er noe annet moro som lokker. Og er den moroa - enten det er katter eller andre hunder - mer stas enn mors godbiter og ball, ja, da velger den det.

De "skrur ikke av bryteren", eller "kobler ut" - som er mange hundeeieres lille unnskyldning, de er regelrett ulydige og overser hundeføreren... har du sett en hund som faktisk kobler ut, så er det noe annet enn sånn passe ulydige hunder som ikke gidder/ønsker å høre akkurat da, litt sånn "jeg skal bare"....

Belgeracs gode råd er gode, men ikke glem at det er snakk om INNLÆRING. Og at det faktisk er en jobb i seg selv å lære inn en "supergjenstand" eller et magisk ord - men det er verdt det. Men MÅTEN du gjør det på, er viktig: Har sett mange som ikke lykkes helt, som "lokker" og vifter med en godbit og TROR de gjør det Belgerac beskriver - men det gjør de jo ikke: Belønningen skal komme i etterkant, fordi du skal ha lært inn ordet/adferdsmønsteret med rette timingen. Og så skal det føre et sted - det skal være en progresjon, en forbedring.

Og så tror jeg at jeg hadde tatt og kjøpt meg "Kontakt", den glimrende boken "Kontaktkontraktet" av Eva Bodfäldt er nå kommet på norsk, på Aschehoug, og der handler det om det jeg kanskje synes det høres ut som mangler hos både dachs og dobermann - helheten; det at hunden skal ØNSKE å være interessert i hva eier gjør, ha kontakten med eier. Bodfäldt har dels klikkertrent, men hun beskriver også godt hvordan du legger opp til at hundene blir INTERESSERT i eier. Bedre enn det kan gjøres kort her inne. En god hundebok!

Dessuten... etter en innlæringsperiode... så handler det også om at hunden SKAL gjøre det du ber den om. Å "avlede" eller dra igang en lek, det holder ikke i lengden - når hunder modnes. Det MÅ ligge en lydighet i bånn der, at noen ganger så MÅ og SKAL hunden gjøre som eier sier. Du skal være VELDIG dyktig til å trene og ha perfekt timing for å klare dette "bare" ved å jobbe positivt, og utrolig flink til å forutsi. Vi mer "normale" eiere vil nok ha utbytte av å tenke litt på at noen ganger må vi - for hundens skyld - også sørge for at den hører. Jo lydigere hund, jo mer frihet, jo bedre hundeliv.

[Djervekvinnen]

En ting jeg lurer på: Blir dette det samme når hunden er en fugl på bakken, går inn i såkalt "jaktmodus". (neste kryper bortover) Er jaktinnstinkt også ulydighet?

I de aller fleste tilfeller er bare hunden min ego og ulydig, som du skriver. Men hun gjør det jeg sier, sitt, dekk, fot, men hun ser bare ikke på meg. (hvis det kommer noen gående med en hund feks) Jeg kan ta tak i henne og stille meg i veien for utsikten hennes, og jeg ser bare øynene nesten ploppe ut på henne for hun vil så gjerne se rundt meg. Eneste måten å få henne til å fokusere på meg, er når jeg virkelig er sint. Holder hodet eller nakken fast feks. og ser på henne. (men det blir jo ikke akkurat frivillig kontakt...) Da ser hun på meg, men jeg ser at hun har lyst å legge hodet på siden og titte forbi meg. <_< Så tar det jo seg heller ikke så godt ut for de forbipasserende hvis jeg kjefter og holder hunden fast med en gang det kommer noen forbi. Hun har fokus det meste av tiden, men noen ting må hun bare se på. (andre hunder, dyr etc.) Vi kan gå nede i sentrum og hunden kan holde kontakt med meg. Så det er visse ting hun blir veldig distrahert av. Men klart det er nok mye trening på dette. Bare man vet hvordan. Skal se om jeg får sjekket ut boken.

[akela]

En dobermann har ikke noe uvanlig jaktinstinkt, du kan ikke sammenligne det med en setter for eksempel - som nærmest HAR en unnskyldning

Men at din hund for eksempel har erfart at "dette er spennende", og at du ikke klarer å få henne ut av det, det HAR noe med helheten å gjøre - at du ikke når inn, at hun velger å overhøre deg, at det gir henne sånn uttelling at det er "verdt det", og at det ikke kommer sanksjoner, og kanskje det liver opp en litt kjedelig tur?

En bekjent har en hund med stygg jaktuvane, antagelig forsterket av et kjedelig liv i hundens første halvannet år (i bånd i hage, der den jevnlig stakk av fra kjedsomheten og bedrev iherdig kattejakt og niløping til den ble fanget inn igjen). Den uler som en sirene bare den ser en katt, og er helt tulling. Men den har faktisk MINDRE jaktinstinkt totalt sett enn min bruksavlede hund, som har det i bøtter og spann men som er fokusert og stimulert på en annen måte.

Det ER tøft å gjøre noe med det, men det mest fascinerende var å se hvordan mine hunder reagerte første gang de var borti denne kattegaulingen: Da tok eldstehunden min regelrett og "skjelte ut" denne yngre hunden - gikk på den, kjeftet den huden full - til den holdt opp og tok seg sammen. Eieren fikk hakeslepp, vanligvis ville ulingen fortsatt omtrent ti minutter til! Så den KUNNE ta seg sammen og "snap out of it" - det funket bare ikke når vi mennesker prøvde, da bare lukket den ørene, den "forstod" oss ikke kanskje? Aner ikke.... det er en pussig, fascinerende og nokså plagsom greie!

Med den hunden har hjulpet med en blanding av å lære inn nettopp denne "se her", gjerne med et pipedyr, og ved å være litt aktiv, og så etterhvert også kreve AT den hører, at den "melder seg", og at det belønnes desto sterkere.

Men som sagt... uvaner kan "ta av", dersom hunden får en uttelling for det. Siden jeg ikke bare trener positivt, så er belønningen voldsomt stor - men jeg gjør også noe for at de SKAL høre i første omgang. Nei, ikke første omgang - siden det beste er naturligvis å forebygge - at du går inn FØR jaktadferden starter og hunden fikserer på det, og at du DA har bygget opp en gjenstand, et mønster i å respondere på en godbit og snu og ta kontakt etc, og jobber på god avstand.

Det er kult å styre jaktlyst, mine to tullinger synes det er kult å jage fugler - men får lov til kun å gjøre det på kommando, det er en god test på OM de hører, og om de klarer å "slå over" - fra å jakte på fugl til å jakte på min godbit

[Djervekvinnen]

Takk for svar Akela! Skjønner hva du vil, og jeg er enig. Det er et av de mest neagtive meg min hund, det at hun nærmest går inn i transe av visse ting. Også det at jeg ikke har hatt kunnskap til å gjøre noe med det i ett tidligere stadie. Jeg tenkte rett og slett ikke over det, før det "var forsent"- Og nå klarer jeg ikke helt å håndtrere dette, og det blir en fustrasjon når det skjer. Men jeg gir ikke opp, og får bare fortsette å jobbe med det. Jeg hadde ikke taklet en hund med mer "jaktinnstinkt " enn min hund. Da tror jeg at jeg hadde fått problemer.

[akela]

Det du KAN prøve å gjøre, er å få hjelp til virkelig å bygge opp en supergjenstand... noe som det høres ut som om dyret ditt kunne ha anlegg for å interessere seg for

Vi har et lite hemmelig våpen i pipeleker - som blir holdt som det mest ettertraktede på jord, som knapt er tilgjengelig, annet enn som et lite pip iblant, noen ganger får de ikke tilgang på dem på noen uker (hehe, glemmer dem litt i blant, jeg også), og så "bruker" jeg andre hunder og at de kappes om min gunst så akkurat DEN eller DEN hunden får pipeleken (mine har ikke noe grums og bytteforsvar om mat og gjenstander, de er på ærlig kappestrid og så er den raskeste vinnern og får lange misunnelige blikk og intet mer).

Drakamp er favorittgreia til minsten.

Fordelen med slike ting er at man kan dele dem YTTERST sparsomt ut, prøve å jobbe opp en mani på det, og ha den som "beredskap" i visse situasjoner. Og så er det BARE positivt.

Prøv - jeg fikk hjelp av noen IPO-folk som virkelig var FLINKE til å leke inn det å leke, ellers finnes det vel noe å lese rundt om. Men igjen: Det jeg ser på mine hunder, er at de kappes om MIN oppmerksomhet som igjen gir DEM leken... så det blir ikke noen "lokkegreie"... det blir en sammenheng.

[Djervekvinnen]

Takk for tipset! Skal se om jeg finner noe super lurt som jeg skal ha for meg selv en stund og gjøre interessant for hunden, og så ha med i lomma utendørs, og se hva jeg får til! Har jo sett på tv politihunder/militær som skal bruke leke som forsterker, de folkene begynner allerede utenfor valpegrinden og leke med ball for seg selv, mens valpene ser på fra grinden og blir veldig interessert. Ikke rart de blir villig til å jobbe masse for den forsterkeren. De blir nesten sånn mansike som du sier.

De fleste lekene jeg har med ut, er jo leker hun har tilgang på inne også, så det er jo forsåvdt ikke rart at hun mister interessen på dem.

[akela]

Mine hunder gjeve leker "bor" i en skuff og i et skap, og særlig minsten sitter klar om morgenen - pent plassert i håp om at jeg KANSKJE skal åpne skuffen og la dem få lete etter en gjenstand. Noen ganger skjer det, andre ganger ikke, kommer an på hvor trøtt jeg er om morran!

Da gjemmer jeg gjenstanden, og når hunden har funnet den - gjemmer bare én - så er det tilbake i skuffen. Har jo to hunder, og da blir det intens kappestrid om å finne den