Blir sint når han får "kjeft"

[Turnip]

Hvis Mike blir f.eks utålmodig eller gjør noe han vet godt at han ikke får lov til, så sier jeg strengt FY, og roser han når han gir seg, men den siste måneden har han begynt å skikkelig ta igjen når han får kjeft, han bjeffer og prøver å ta igjen, han hopper mot meg og biter meg i genseren/buksa og jeg sier nok en gang FY, og han blir mer og mer gira, jeg har prøvd å overse det og ser om han gir seg, men han bare river i klæra og fortsetter lenge, har også prøvd å sette han på et rom i noen sekunder så straffen bli å tas bort fra flokken sin, og han er fin når han kommer ut fra rommet igjen, men så tar det 5 min, så er det pån igjen. Dette tilfellet er hvis han er veldig gira. Han har utrolig mye energi, og han blir stimulert mye psykisk hjemme. men han klarer ikke å kjede seg i 5 min engang... har noen noe råd å komme med??

Takknemlig for all hjelp!!

Mvh Silje

[xxx12345]

Høres ut for meg som at han tar fyordet som opptakt til herjing og lek. Har ingen gode tips dog, annet enn å bytte til et annet ord/tonefall.

[karnkri]

Hvor gammel og vilken rase er han da?

Er det trassalder kanskje.... eller? <_<

[Turnip]

Han er en engelsk cocker spaniel på 5 måneder... mulig det er en liten trassperiode, men han har alltid vært sånn at han "tar igjen" når han får kjeft eller beskjed at "sånn gjør man ikke"

[Tine]

Uff da dette kan ikke være noe gøy nei Som sagt så kan du prøve og bruke ett annet ord kanskje? Så får du håpe at det gir seg litt med tiden hverfall.

[Flash]

Jeg synes også (selv om jeg ikke har sett hunden) det høres mer ut som om han på typisk valpevis girer seg opp og blokkerer i lekemodus enn at han blir "sint" og "tar igjen".

Men den bør jo - alderen tatt i betraktning - kanskje ha begynt å roe seg med tanke på tannbruken...

Hos oss hjalp det å smekke på båndet og binde opp hunden utenfor vår rekkevidde ved minste antydning til "tulltak".

[Turnip]

Jeg sier jo ikke bare Fy, jeg kremter og tramper med beina og sier tydelig fra så han skjønner at han ikke skal gjøre det. han får noen skikkelige raptusser innimellom og da går det en kule varmt her hjemme, han får en sånn hver kveld og pleier da å utnytte situasjonen til at vi trener litt psykisk (gjemme godbiter i stua og gjemme leker) og får leke som belønning, han tar dette da veldig bra siden han er helt i hundre, men når vi har holdt på en halvtimes tid, og jeg gir meg og avslutter leken, så er han i full guffe enda... han har utrolig mye energi og må stimuleres mye...

[trevi]

bare være forsiktig med å stilmulere for mye nå når han er så ung... da får du en hund som krever mer og mer... intervallene bør være små... ta deg heller litt tid til ro-trening... sitt han på fanget ditt og kos med han til han roer seg, og når han er helt rolig slipper du han løs som belønning.. Om ikke det funker så har du alltids time-out. At du hiver han inn på et annet rom i noen minutter til han har roet seg... funker fantastisk på det 4 måneder gamle belgerkrapylet mitt... hun vet når hun blir "slengt" inn på soverommet at da er det på tide å finne roen... og hun roer seg med en gang... om du har bur, kan dette også brukes til det om du vil...

ps. ikke tramp med beina.. det er å be om trøbbel ;o) de fleste valper blir enten skremt eller forferdelig giret av dette (Roma blir helt tulling og får en h**vetes tussabyge om jeg gjør det )

Lykke til!

[Turnip]

Jeg har nok gjort den "feilen" med han at han er blitt mye stimulert pga han har vært en veldig giret valp fra dag 1... og det var det eneste som fikk roet han ned, å kose med han er ikke lurt, henda mine så ut som kjøttkaker når jeg prøvde den metoden.. Da jeg prøvde å trampe med beina, så sluttet han med en gang, men han skal alltid teste ut grenser hele tiden... Han er en valp med et utrolig stort energibehov, og har fått beskjed av at han må stimuleres og bruke hodet litt og slite seg litt ut, eller så kan han bli vanskelig senere og mulig agressiv... han er valp og han liker å leke og finne på ting hele tiden... men noen ganger må han klare å være i ro og slappe av litt... men det klarer han ikke alltid, er da han begynner med raptuss-anfall og skal gjøre ting han vet han ikke får lov til!

[akela]

Jeg tror du kan risikere å få en ganske ustyrlig hund dersom du ikke legger om på endel ting... slik det høres ut. For du er inne i en negativ greie med hans reaksjon på "fy"et ditt, som jeg tror ikke er helt riktig timet og utført. Det er små nyanser her, og å trampe med beina og si fy og si "han vet han gjør noe galt"... det er ikke helt tingen.... kanskje.

Høres ut som en morsom og særs aktiv valp, og de er mer krevende - og også morsommere etterhvert! - enn de helt Ferdinandene.

En valp er i en UTROLIG sterk utvikling. Det en valp "kunne" for to uker siden, det kan den ikke nødvendigvis nå - fordi utviklingen har revet den med videre. Akkurat som barn MÅ de utvikle seg, og akkurat nå er det egenviljen hans - ønsket om å se hva DU gjør i respons på hans utprøving - som har tatt overhånd. Det er helt naturlig, men han "vinner" nå fordi du ikke tar hensyn til fasen han er i. Du må gjøre ting tydeligere, gripe inn mer i forkant, stoppe ham FØR det går for langt, og være roligere selv - ikke dra deg opp og stå og trampe og snakke høyt, det signaliserer til valpen din at du er den usikre...

Er du rolig og kontant, enten du velger timeout (som jeg ikke bedrev) eller bare holder valpen til den roer seg UTEN å kjefte eller kreve noe, for så å gi etter litt i grepet når den roer seg, mens du snakker ROLIG og BEROLIGENDE til den, så "vinner" du - du vinner kampen om å ha vært den smarteste

Kjøp deg gjerne noen GODE valpebøker, som den som heter "Fra valp til voksen hund" av Åsa Ahlbom eller "Kontakt - samspillet mellom deg og hunden", som Eva Bodfäldts gode bok heter på norsk, er gode.

Valper er aktive, men man skal ikke svare på giringen deres med MER aktivitet - da heller lære dem å roe seg iblant. Ser du på valper som vokser opp sammen, leker de kort og intenst, så faller de sammen og nisover lenge, så er det full guffe en KORT stund, og så sove, sove.

Det er et SAMSPILL - du gjør noe, som din valp svarer på, og så er runddansen igang. Jeg tror din hund trenger å jobbe med det å roe seg når DU vil, og at du må lære deg å se når HAN trenger det Og at du også trenger å finne ut mer om samspillet dere imellom, at du lærer deg å overta STYRINGEN - og ikke bare stoppe ham i etterkant. Og at du, NÅR du stopper leken, har styringen og klarer å roe valpen effektivt da.

For hver alderstrinn blir det nye utfordringer, og dette med styring er nesten det viktigste - at du når inn når du snakker til ham, dette med kontakt, og at han lærer seg at han må "se til deg" for at ting skal skje, uten at det blir han som krever det og styrer det.

[Turnip]

Takk for godt svar!

Du har helt rett, jeg må roe han ned og ikke hisse han opp. Den værste uvanen han har er at han har nå i det siste blitt så stor at han rekker opp med snuten på bordet, og der finner han alltid noe godt å spise/grave ned/leke med, og tyveri fra bordet er strengt ulovelig, kan ligge ting der som ikke egner seg for en liten valp i det hele tatt. og han har aldri fått lov til å stikke snuta på bordet, og det er en ting vi trener på minst 10 ganger om dagen... så tror ikke han har glemt at han ikke for lov på akkurat DET. Men han finner jo sin belønning der når ikke mor holder øye, f.eks frokosten min som han stikker av med, men vi har sluttet å legge hundefarlige ting på bordet.

Han er en skikkelig god morsom valp, jeg kan sitte flere timer og bare se på han for han gjør så mye artig og han har lært meg så utrolig mye! Stor personlighet det der ja

[akela]

Høres ut som en artig kar ja, og det er jo de litt aktive og pågående valpene som blir de morsomme i lengden synes jeg personlig, som liker virkelyst Slike valper fortsetter å være aktive også over valpetiden, der de mer saktmodige knapt gjør noe etterhvert.

Men det gjelder å styre det, og styre sin irritasjon. Det som er lurt å tenke på, er:

Som liten valp er de bare søte og dels pinglete. De har det i genene sine å stadig prøve å utvide grensene sine, til hva de tør, hva som går an, hva som kan prøves, hva det kan resultere i. Ellers ville de jo ikke blitt voksne! Eller overlevd...

Som de vokser til, tør de mer - og det som var forbudt for lille valp og som den ikke hadde det i seg å tørre å prøve å karre til seg, det har den nå guts til å prøve litt hardere for å oppnå. Det er lurt å fjerne endel fristelser, heller enn å bli irritert.

Det det handler om, kan du si, er jo at du lærer hunden din å TÅLE Å VENTE... at den ikke får forsyne seg selv til enhver tid, men bli "dannet" og vente på at "din tur kommer". Det var en god amerikansk forfatter og hundetrener som sa noe at endel ulydige hunder simpelthen var udannet og frempå - de hadde ikke lært å vente til det ble deres tur, det ble litt sånn "jeg vil, jeg vil, jeg vil NÅ". Lærer de seg tålmodighet, at det LØNNER seg å høre på mor og være lydig og oppføre seg, for da blir alt så mye bedre, så er du inne på noe!

Ser det med eldstehunden her, som har en engelsk tålmodighet men OGSÅ sansen for Guds straffende hånd, så og si! Hun diller og daller med valper, og det hun EGENTLIG gjør, er å ta kontrollen over dem så de gjør som hun synes passer seg... og så er hun ganske kontant, det sekundet de BEGYNNER å gjøre noe som hun ikke tillater (legg merke til "begynner" - ikke "NÅR de har gjort noe").

Og er de snille valper, så leker denne barske tanten riktig fint med dem - og de får være små hangarounds og være "med", noe som små valper synes er veldig stas.

Hunder gjør det som lønner seg for dem, det er det det egentlig hele handler om...

[Vala]

For å si det slik, så kjenner jeg godt igjen min egen pels i det du beskriver. Nå er han dog 17 mnd. gammel og har utviklet seg litt bedre siden han var 5 mnd. men han var på akkurat samme "trinn" som din

Cluet er, uansett hvor mye "kjøttkaker" hendene dine blir ved rotrening, så må du bare fortelle ham at "NÅ skal vi roe oss". Om det betyr å legge ham mellom bena dine med hodet hans mot din mage (lettes å holde dem litt igjen dah) og så stryke med begge hender over hans mage osv.. så gjør du det. Etterhvert, så vil han faktisk slappe av. Du ser det tydelig når bena hans "gir etter" og synker ned.. Sofus blir kjempe rolig av dette nå (har tom brukt det hos veterinær engang han fant ut at her vil jeg IKKE være, hehe..). På denne måten får jeg også klippet klørne hans osv..

Men uansett, som Akela sier, FY saken din funker ikke, så den må du bare legge på hyllen. Virker som om du har drevet med den en stund, og når det ikke skjer noen "forbedring", så funker det altså ikke. Jeg ville gitt pelsen minst mulig oppmerksomhet.

Når du gir ham "time-out", tar du ham i halsbåndet eller i kroppen da for å få "flyttet" ham ut? Dette var nemlig gull verdt for Sofus når det gjaldt oppmerksomhet. Det smarteste du kan prøve da, er å feste på ham et lite "slips", altså noe kort noe i halsbåndet, da blir den fysiske kontakten mellom dere minimal-og hans følelse av oppmerksomhet blir ytterst "ikke tilstede".

Det gjelder å være konsekvent og hvis du er skikkelig flink, så fører du en oversikt over hvordan utviklingen hans er (han reaksjoner altså) på det du gjennomfører av forsøk på å endre ham (som f.eks. time-out), så vil du ganske lett kunne se om noe fører i rett eller feil retning.

Lykke til, de er artige-men etter noen måneder, så er det ikke fullt så morsomt lengre