Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og trafikk


Toller

Recommended Posts

Jeg skal få valp nå i september. Jeg bor i Oslo rett ved siden av en nokså traffikert veg og et kryss. Er det noen andre der ute som har noen erfaringer med dette? Vi har akkurat flyttet hit, og jeg er redd for at hunden skal gå ut i veien (skal jo så klart gå i bånd da, men alt kan skje). Hvordan forholder hunden din seg til trafikken?? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tenker på om den skal bli redd eller ikke så er det sikkert ikke noe å uroe seg for. Den vil bli fort vant til sin nye tilværelse i byen (hvis den er oppvokst utenfor), så det gjelder bare å ikke "trøste" den hvis den synes biler er litt skummelt i begynnelsen. Vis valpen at det er helt naturlig at det dundrer biler forbi litt nå og da.

Hvis du tenker på valpen i forhold til faren for å bli påkjørt, så er det dessverre helt og holdent DU som må styre dette.

Valper (hunder) skjønner ikke at biler kommer og kjører over dem - og de har null nix trafikkvett. Så et skikkelig bånd, både rundt halsen og leiebånd er et MUST spesielt i byen.

Inngjerdet hage el. område hvor valpen kan gå løs er også utrolig deilig å ha. Da slipper man bånd-trening fra første dag i hus, og kan konsentrere seg på andre ting helt i førsten. Men stol aldri 100% på et gjerde heller - det er utrolig hvor liten sprekk som trengs før en valp er på andre siden. Men hvis man er ute sammen med valpen og har den løs fra første dag, så lærer den seg ganske kjapt sånne megaviktige ting som innkalling, etc.

Lykke til med ny valp!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hold deg unna lange ukontrollerbare bånd som flexi osv nær slike traffikkerte veier ;) Og som susanne skrev, så lenge du er en fornuftig hundeeier ved trafikken, kan faktisk ikke "alt mulig skje" :)

Min hund har alltid taklet trafikk bra, selv som valp, men nå bor ikke vi i oslo da ;) med tilvenning og riktig trening på dette med trafikk og forholdsregler med den, går det heelt fint!

lykke til! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK... Phu.. Ble litt lettere til sins nå. Har aldri hatt noe problem med hund og trafikk før, men nå har vi liksom flyttet til nytt sted osv. Det går sikkert fint som dere sier ;)

Dessuten ser jeg ofte hunder gå løse og rolige sammen eier på fortauet her (selv om jeg aldri skal gjøre det! ;) )

Det skal nok gå fint, er bare så redd for at hunden skal stikke av, når vi f.eks er i frognerparken, og bare løpe og løpe til det kommer en traffikert vei. Menmen.. Det ordner seg sikkert :)

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...