Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg katt..


pappasito

Recommended Posts

Heijsann :D

Jeg ønsker meg en katt, helst en hann... Mamma og pappa er enig med meg at katt kan jeg få.. men mamma vil da at vi skal dra til dyrebeskyttelsen å finne en katt der.. <_< jeg er redd for at da kan katta være redd for mennesker.. at den er sky liksom.. :unsure: vet jo ikke hva den har gått igjennom før..

Er det så lurt tror dere? eller burde vi satse på en katt som noen gi bort gratis på en gård eller noe? :unsure:

Setter pris på svar.. Er det noen her forresten som har katt fra dyrebeskyttelsen.. ellen katt som ikke har hatt det godt før? :icon_redface:

klem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo besøke et omplasseringssenter som har katter. Det er ofte de har kattunger der også dersom du ikke vil ha en voksen katt. De som jobber på et slikt senter vet ofte mye om personligheten til katten så det bør ikke være noe problem å få en katt som ikke er redd for mennesker. Dersom du tar deg en tur dit selv så kan du jo se selv om de er kjælene eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har den ene våres fra dyrebeskyttelsen, vil absolut annbefalle derfra, pluss at man får sterelisering/kastrering gratis;) Vi fikk vår da hun var 6 månender gammel, hun hadde blitt mishandlet, men slo seg raskt til ro hos oss, selv med bikjene... hun ble ekstremt kosete... De har ofte også kattunger der, så ta kontakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste katter på omplasseringssentre tror jeg er like flotte og hyggelige som andre katter. :icon_redface: Det er jo mange grunner til at en katt havner til omplassering, og det er slettes ikke alltid (men desverre skjer det jo) at de har blitt mishandlet.

Også støtter man jo en veldig god sak.

Ofte er også kattene steriliserte og kastrerte, noe som er et must for en utekatt. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart at noen av dem er sky og slikt med tanke på hvor de "kommer" ifra. Men, du besøker dem et par ganger og koser med kattene der og dermed har du faktisk et bedre utgangspunkt til å danne deg et bilde av hvordan katten er. Kattunger er alltid "risky" for du vet lite om hvordan den utvikler seg. Mens en eldre katt vil du fort få kontakt og kunne se med egne øyne hvordan den reagerer på de andre, på deg, på andre mennesker, lyder osv..

Jeg tok en tur innom dyrebeskyttelsen her i Bergen jeg.. som jeg koste meg! Så mange flotte katter (noen var det jo triste historier bak), men de var vakre og veldig rolige de fleste av dem.

Det er i sånne stunder man skulle ønske at man hadde et stooooort hus og kunne ta dem alle sammen :icon_redface:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare si lykke til med ny kattepus! :)

Den ene av våre var gatepus, frynsete, utsultet, og full av lopper. Har hatt det veldig vondt før hun kom til oss. Men hun er den roligste katten jeg har møtt. Takknemlig og lykkelig for alt vi gjør. Ordentlig kosejente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei! Jeg har 6katter, alle er katter ingen ville ha. Husker jeg henta Pheobe hos Dyrebeskyttelsen. Dette er 6år siden. Jeg skulle ha en kattunge var planen, men slik ble det ikke. Da jeg var i buret til alle di små søte kattungene så var det en grå og hvit voksenpus i buret v siden av som klatra oppover gjerdet mot meg. Jeg ba om å få gå inn til det buret i stedet å i det jeg kom inn så satt hun på skulderen min. Da var det jo ganske greit da. jeg valgte ingen pus, pusen valgte meg. Om en katt er sky, redd eller full av selvtillit og kosete finner man vel ganske fort ut av etter å ha hilst på katten. En av di andre pusene mine, Nicodemus var et nervevrak av en pus. Han var ca10uker å hadde alt vært innom 3hjem, men ble levert tilbake hver gang. Jeg tok ham til meg. Det første halvåret hadde jeg en katt boende under badekarret. Men med masser av tolmodighet og en gang jeg vurderte å gi opp så snudde alt seg. Nå er han en herlig pus. Det er et helt spessielt bånd mellom oss. Må jo bare innrømme at han er yndelingspusen min igjennom alle tider. Han er så kosete til tider at jeg får aldri fred. går i beina på meg. Så er han så glad i di 5 andre pusene her Vasker og steller dem, ja å sover med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har også vært innom dyrebeskyttelsen etter en pus og angrer ikke på det!! med tålmodighet så blir de verdens herligeste puser..alt de ber om er kjærlighet og trygghet etter at de kanskje har hatt en tøff fortid!! så ta deg en tur.. men jeg må advare deg..du kan regne med å bli forelsket i mange puser...hehe ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...