Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg katt..


pappasito

Recommended Posts

Heijsann :D

Jeg ønsker meg en katt, helst en hann... Mamma og pappa er enig med meg at katt kan jeg få.. men mamma vil da at vi skal dra til dyrebeskyttelsen å finne en katt der.. <_< jeg er redd for at da kan katta være redd for mennesker.. at den er sky liksom.. :unsure: vet jo ikke hva den har gått igjennom før..

Er det så lurt tror dere? eller burde vi satse på en katt som noen gi bort gratis på en gård eller noe? :unsure:

Setter pris på svar.. Er det noen her forresten som har katt fra dyrebeskyttelsen.. ellen katt som ikke har hatt det godt før? :icon_redface:

klem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo besøke et omplasseringssenter som har katter. Det er ofte de har kattunger der også dersom du ikke vil ha en voksen katt. De som jobber på et slikt senter vet ofte mye om personligheten til katten så det bør ikke være noe problem å få en katt som ikke er redd for mennesker. Dersom du tar deg en tur dit selv så kan du jo se selv om de er kjælene eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har den ene våres fra dyrebeskyttelsen, vil absolut annbefalle derfra, pluss at man får sterelisering/kastrering gratis;) Vi fikk vår da hun var 6 månender gammel, hun hadde blitt mishandlet, men slo seg raskt til ro hos oss, selv med bikjene... hun ble ekstremt kosete... De har ofte også kattunger der, så ta kontakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste katter på omplasseringssentre tror jeg er like flotte og hyggelige som andre katter. :icon_redface: Det er jo mange grunner til at en katt havner til omplassering, og det er slettes ikke alltid (men desverre skjer det jo) at de har blitt mishandlet.

Også støtter man jo en veldig god sak.

Ofte er også kattene steriliserte og kastrerte, noe som er et must for en utekatt. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart at noen av dem er sky og slikt med tanke på hvor de "kommer" ifra. Men, du besøker dem et par ganger og koser med kattene der og dermed har du faktisk et bedre utgangspunkt til å danne deg et bilde av hvordan katten er. Kattunger er alltid "risky" for du vet lite om hvordan den utvikler seg. Mens en eldre katt vil du fort få kontakt og kunne se med egne øyne hvordan den reagerer på de andre, på deg, på andre mennesker, lyder osv..

Jeg tok en tur innom dyrebeskyttelsen her i Bergen jeg.. som jeg koste meg! Så mange flotte katter (noen var det jo triste historier bak), men de var vakre og veldig rolige de fleste av dem.

Det er i sånne stunder man skulle ønske at man hadde et stooooort hus og kunne ta dem alle sammen :icon_redface:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare si lykke til med ny kattepus! :)

Den ene av våre var gatepus, frynsete, utsultet, og full av lopper. Har hatt det veldig vondt før hun kom til oss. Men hun er den roligste katten jeg har møtt. Takknemlig og lykkelig for alt vi gjør. Ordentlig kosejente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei! Jeg har 6katter, alle er katter ingen ville ha. Husker jeg henta Pheobe hos Dyrebeskyttelsen. Dette er 6år siden. Jeg skulle ha en kattunge var planen, men slik ble det ikke. Da jeg var i buret til alle di små søte kattungene så var det en grå og hvit voksenpus i buret v siden av som klatra oppover gjerdet mot meg. Jeg ba om å få gå inn til det buret i stedet å i det jeg kom inn så satt hun på skulderen min. Da var det jo ganske greit da. jeg valgte ingen pus, pusen valgte meg. Om en katt er sky, redd eller full av selvtillit og kosete finner man vel ganske fort ut av etter å ha hilst på katten. En av di andre pusene mine, Nicodemus var et nervevrak av en pus. Han var ca10uker å hadde alt vært innom 3hjem, men ble levert tilbake hver gang. Jeg tok ham til meg. Det første halvåret hadde jeg en katt boende under badekarret. Men med masser av tolmodighet og en gang jeg vurderte å gi opp så snudde alt seg. Nå er han en herlig pus. Det er et helt spessielt bånd mellom oss. Må jo bare innrømme at han er yndelingspusen min igjennom alle tider. Han er så kosete til tider at jeg får aldri fred. går i beina på meg. Så er han så glad i di 5 andre pusene her Vasker og steller dem, ja å sover med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har også vært innom dyrebeskyttelsen etter en pus og angrer ikke på det!! med tålmodighet så blir de verdens herligeste puser..alt de ber om er kjærlighet og trygghet etter at de kanskje har hatt en tøff fortid!! så ta deg en tur.. men jeg må advare deg..du kan regne med å bli forelsket i mange puser...hehe ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...