Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære Chicka å levere gjendstand i hånden min


Renate A

Recommended Posts

Skrevet

Chicka henter gjendstanden jeg legger ut, kommer med den, MEN rett foran med så slipper hun den på bakken og går tilbake på plass ved siden av meg, sååå stolt, for hun tror hun gjør det riktig.

Hvordan skal jeg få hun til å gi meg gjendstanden i hånden?

Jeg har nå et par dager belønnet hun bare ved å bite over gjendstanden når jeg har den i hånden, så har jeg tenkt å få hun til å holde den lenger og slippe den på kommando i hånden min, så avansere etterhvert.

Høres dette riktig ut?

Pga skade så vil ikke Chicka kunne konkurrere, så dette er bare hobby,men det er lærerikt for meg å lære det opp på hun.

Har dere evt andre tips til hvordan jeg skal lære hun å levere det i hånden min?

Jeg bruker ikke klikker, men har hørt at jeg på en måte bruker stemmen min på samme måte som en klikker bruker klikker, men jeg bruker "bra!" istedefor klikket.

-så jeg kan vel ta imot klikker råd også. :)

Skrevet

Jeg ville baklengskjedet det, sånn at hunden lærer at det faktisk er det å slippe apporten i din hånd som utløser belønningen.

Jeg har en artikkel her som beskriver det godt, men jeg husker ikke helt hvor jeg har fått den fra, men jeg tar allikevel sjansen på å legge den ut. :icon_redface: Den er nok klikkerinspirert, men kan fint brukes uten klikker.

Apportering.

Jeg synes det fungerer best med baklengskjeding (dvs. at man starter med siste leddet i øvelsen) av apporteringen - og mange andre øvelser. Vi må først se hvilke deler øvelsen består av. I dette tilfellet er det;

* Sitte på plass og vente

* Hente apport på kommando

* Plukke opp apporten

* Løpe tilbake

* Gå rundt fører

* Sette seg på plass og holde fast

* Slippe apporten på kommando

Begynn med å klikke/belønne evt. rose (kun det utvalgte ordet)&belønne når hunden dytter i apportbukken. Hunden din vil da raskt skjønne at apportbukken fører til belønningen. Øk gradvis kravene til at hunden din må løfte apportbukken for å få k&b(r&b). Dette er en ganske rask økning vanligvis. Det gjør ingenting om han slipper apportbukken når du klikker eller roser - klikket eller ordet ditt forteller ham at øvelsen er over. Når han kan holde apporten skikkelig kan han sitte på plass og holde den eller bære den ved siden din for å få k&g (r&b). Pass på at du bare klikker/roser når hunden din holder godt fast og ikke tygger. Poenget er at det å holde apportbukken blir en oppgave han må utføre for å oppnå det gode du har i lomma, enten det nå er ball eller godbit. Apportbukken blir altså en måte å nå belønningen på i stedet for å gjøre apportbukken til en belønning i seg selv.

Når han bare holder trygt og sikkert kan du lære inn alle delene. Pass på at hunden bare får slippe apporten hvis du sier "takk", "slipp" e.l. eller hvis du klikker/roser. Oftest er det å holde fast som er problemet, så du trenger ikke være så nøye med slippen i starten. Å lære ham kommandoen "slipp" er gjort i en håndvendig helt til slutt i treningen. Det viktigste er altså at du klikker/roser og belønner mens han holder godt fast i apporten. Hvis han slipper før klikket/rosen sier du ingenting. Han må selv finne ut hva han må gjøre før han får belønningen sin.

Tren på å holde fast apporten på din venstre side, og deretter på å gå rundt deg med apporten i munnen for å sette seg på plass. Når hunden din er sikker på dette kan du gå videre.

Det å løpe tilbake til deg med apporten i munnen kan med fordel trenes inn sammen med en hjelper. Hjelperen holder hunden din mens du går fra dem. Når du har snudd deg mot hund og hjelper på passe avstand, holder hjelperen apportbukken foran hundens snute og slipper hunden i det samme den griper om apporten. På denne måten sikrer du at hunden lærer seg å springe mot deg i full fart med apportbukken i munnen. Siden hunden din allerede har lært å gå rundt deg for å sette seg på plass, vil han gjøre det og du kan belønne ham for å holde fast apportbukken.

Her ser man allerede en av fordelene med baklengskjeding; hunden din blir ikke sendt hodestups inn i momenter han ikke kan fra før. Fra det nye momentet (løpe mot deg) glir han bare pent og pyntelig inn i noe han faktisk kan fra før og som han mestrer.

Når hunden din mestrer dette trinnet på stigen kan du begynne å kaste apporten ut. Nå bør han ha skjønt at apporten fører til alt godt i verden dersom han bare holder den fast, og vil løpe etter for å hente den. Når han har løftet den fra bakken er han inne i en kjede han allerede har lært; løpe tilbake til deg - gå rundt deg - sette seg på plass - alt mens han holder apportbukken fast. Apporteringen er altså nesten ferdig!

Neste trinn er å lære ham "slipp". Nå skal hunden din holde bra så du kan ta fram en godbit, si "slipp" og gi ham godbiten. Siden han ikke kan holde apporten og spise samtidig må han slippe. Etterhvert sier du "slipp" og venter i to-tre sekunder etter at hunden din har sluppet før du serverer godbiten. Jeg liker å trene mye på å holde fast og avslutter som oftest øvelsen der, dvs. klikk/ros og belønning når hunden sitter og holder fast. Føler at det som oftest er et større problem å få hundene til å holde skikkelig fast enn å få dem til å slippe. Hvis det er det samme med din hund bør du også belønne at hunden holder fast. Så lenge hunden har lært "slipp" er det ingen fare med å slutte øvelsen mens den holder fast.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...