Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære Chicka å levere gjendstand i hånden min


Renate A

Recommended Posts

Chicka henter gjendstanden jeg legger ut, kommer med den, MEN rett foran med så slipper hun den på bakken og går tilbake på plass ved siden av meg, sååå stolt, for hun tror hun gjør det riktig.

Hvordan skal jeg få hun til å gi meg gjendstanden i hånden?

Jeg har nå et par dager belønnet hun bare ved å bite over gjendstanden når jeg har den i hånden, så har jeg tenkt å få hun til å holde den lenger og slippe den på kommando i hånden min, så avansere etterhvert.

Høres dette riktig ut?

Pga skade så vil ikke Chicka kunne konkurrere, så dette er bare hobby,men det er lærerikt for meg å lære det opp på hun.

Har dere evt andre tips til hvordan jeg skal lære hun å levere det i hånden min?

Jeg bruker ikke klikker, men har hørt at jeg på en måte bruker stemmen min på samme måte som en klikker bruker klikker, men jeg bruker "bra!" istedefor klikket.

-så jeg kan vel ta imot klikker råd også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville baklengskjedet det, sånn at hunden lærer at det faktisk er det å slippe apporten i din hånd som utløser belønningen.

Jeg har en artikkel her som beskriver det godt, men jeg husker ikke helt hvor jeg har fått den fra, men jeg tar allikevel sjansen på å legge den ut. :icon_redface: Den er nok klikkerinspirert, men kan fint brukes uten klikker.

Apportering.

Jeg synes det fungerer best med baklengskjeding (dvs. at man starter med siste leddet i øvelsen) av apporteringen - og mange andre øvelser. Vi må først se hvilke deler øvelsen består av. I dette tilfellet er det;

* Sitte på plass og vente

* Hente apport på kommando

* Plukke opp apporten

* Løpe tilbake

* Gå rundt fører

* Sette seg på plass og holde fast

* Slippe apporten på kommando

Begynn med å klikke/belønne evt. rose (kun det utvalgte ordet)&belønne når hunden dytter i apportbukken. Hunden din vil da raskt skjønne at apportbukken fører til belønningen. Øk gradvis kravene til at hunden din må løfte apportbukken for å få k&b(r&b). Dette er en ganske rask økning vanligvis. Det gjør ingenting om han slipper apportbukken når du klikker eller roser - klikket eller ordet ditt forteller ham at øvelsen er over. Når han kan holde apporten skikkelig kan han sitte på plass og holde den eller bære den ved siden din for å få k&g (r&b). Pass på at du bare klikker/roser når hunden din holder godt fast og ikke tygger. Poenget er at det å holde apportbukken blir en oppgave han må utføre for å oppnå det gode du har i lomma, enten det nå er ball eller godbit. Apportbukken blir altså en måte å nå belønningen på i stedet for å gjøre apportbukken til en belønning i seg selv.

Når han bare holder trygt og sikkert kan du lære inn alle delene. Pass på at hunden bare får slippe apporten hvis du sier "takk", "slipp" e.l. eller hvis du klikker/roser. Oftest er det å holde fast som er problemet, så du trenger ikke være så nøye med slippen i starten. Å lære ham kommandoen "slipp" er gjort i en håndvendig helt til slutt i treningen. Det viktigste er altså at du klikker/roser og belønner mens han holder godt fast i apporten. Hvis han slipper før klikket/rosen sier du ingenting. Han må selv finne ut hva han må gjøre før han får belønningen sin.

Tren på å holde fast apporten på din venstre side, og deretter på å gå rundt deg med apporten i munnen for å sette seg på plass. Når hunden din er sikker på dette kan du gå videre.

Det å løpe tilbake til deg med apporten i munnen kan med fordel trenes inn sammen med en hjelper. Hjelperen holder hunden din mens du går fra dem. Når du har snudd deg mot hund og hjelper på passe avstand, holder hjelperen apportbukken foran hundens snute og slipper hunden i det samme den griper om apporten. På denne måten sikrer du at hunden lærer seg å springe mot deg i full fart med apportbukken i munnen. Siden hunden din allerede har lært å gå rundt deg for å sette seg på plass, vil han gjøre det og du kan belønne ham for å holde fast apportbukken.

Her ser man allerede en av fordelene med baklengskjeding; hunden din blir ikke sendt hodestups inn i momenter han ikke kan fra før. Fra det nye momentet (løpe mot deg) glir han bare pent og pyntelig inn i noe han faktisk kan fra før og som han mestrer.

Når hunden din mestrer dette trinnet på stigen kan du begynne å kaste apporten ut. Nå bør han ha skjønt at apporten fører til alt godt i verden dersom han bare holder den fast, og vil løpe etter for å hente den. Når han har løftet den fra bakken er han inne i en kjede han allerede har lært; løpe tilbake til deg - gå rundt deg - sette seg på plass - alt mens han holder apportbukken fast. Apporteringen er altså nesten ferdig!

Neste trinn er å lære ham "slipp". Nå skal hunden din holde bra så du kan ta fram en godbit, si "slipp" og gi ham godbiten. Siden han ikke kan holde apporten og spise samtidig må han slippe. Etterhvert sier du "slipp" og venter i to-tre sekunder etter at hunden din har sluppet før du serverer godbiten. Jeg liker å trene mye på å holde fast og avslutter som oftest øvelsen der, dvs. klikk/ros og belønning når hunden sitter og holder fast. Føler at det som oftest er et større problem å få hundene til å holde skikkelig fast enn å få dem til å slippe. Hvis det er det samme med din hund bør du også belønne at hunden holder fast. Så lenge hunden har lært "slipp" er det ingen fare med å slutte øvelsen mens den holder fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...