Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering?


Henriette

Recommended Posts

Jeg lurer på å gjøre dette med doffen, jeg gir opp snart. han er aggresiv på alle hunde som ikke er border collie, så nå lurer jeg på å prøve kjemisk kastrering, enkel løsning? kanskje men dette går snart ikke lenger.

noen som hvet hvor gamle de må vere for å ta kjemisk kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på å gjøre dette med doffen, jeg gir opp snart. han er aggresiv på alle hunde som ikke er border collie, så nå lurer jeg på å prøve kjemisk kastrering, enkel løsning? kanskje men dette går snart ikke lenger.

noen som hvet hvor gamle de må vere for å ta kjemisk kastrering?

Hvis du tror hunden får det bedre, synes jeg ikke det er noen enkel løsning. Hvor gammel er han?

Hvis hundeaggresjonen hans er grunnet hormoner, synes jeg det høres lurt ut. Viktig å få tatt sånne ting i "barndommen" før det har blitt en befestet adferd.

Men kjemisk kastrering er ingen varig løsning. Det er ikke bra, og hunden kan ikke gå på det for lenge. Bestem deg i såfall for å teste det over en periode, og se an resultatet er mitt tips. Kanskje han er kommet over kneika etter en stund, og fikser å leve uten, hvis ikke; kastrer kirurgisk. Mitt forslag i så fall...

Min hund har vært kjemisk kastrert. Han fikk perlutex (tabletter) i et halvt år. Fordi HAN ikke hadde det bra (jeg kunne levd med det) Han stresset seg opp bare vi kom utenfor, var håpløs å få kontakt med, og det som gjorde utslaget for min del; han ble høy og mørk ovenfor andre hannhunder.

Jeg bestemte meg for å teste det i et halvt år, dermed gå av og se an hvordan han var. Nå er det ikke så lenge siden han ble tatt av, men det virker som om han har hatt en del læring denne tiden, og at han har blitt denne roligere hunden.

Jeg startet han på full dose, men halverte den, da jeg følte at han ble litt "resignert". Jeg fikk en perfekt hund å trene med, han var mye mer oppmerksom, men inne var han veldig dau. Halverte som sagt dosen, og fikk tilbake den gamle hunden, men med litt færre hormoner. :)

Jeg anbefaler tabletter. Veterinæren min ville egentlig gi sprøyte, men jeg insisterte. På den måten kan du justere dosen, evt. gå av hvis du synes det ikke funker for dere osv...

Og kjemisk kastrering trenger ikke nødvendigvis si noe om hvordan en kirurgisk kastrering virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en Aussie som jeg prøvde med kjemiskkastrering, dette fungerte ikke på min hund.

Han ble bare værre.

Alt det som jeg ville "fjerne" ble bare forsterket av denne kastreringen.

Endte med at jeg kastrerte han skikkelig. DET fungerte bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han hisser seg opp pga hormoner vil kastrering hjelpe. Hvis du vil prøve kjemisk kastrering før du evnt kastrerer ved inngrep bør du velge pillene, ikke sprøyten. Enkelte blir verre av sprøyten pga for mye hormoner i kroppen på en gang. Pillene er bedre fordelt. Du bør ikke la hunden gå på kjemisk kastrering over lengre tid, da det kan trigge kreft. Men en periode for å se om det hjelper er ikke farlig.

Har du prøvd å la han gå i grime? Dette demper gjerne hundene veldig og du slipper det veldige nøkket når han utagerer. Også ville jeg trent MASSE avledning med han så han ikke får flere erfaringer på utagering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
    • Gratulerer! Kult med de norske rasene!
    • Gratulerer. Så nydelig hun er.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...