Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering?


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på å gjøre dette med doffen, jeg gir opp snart. han er aggresiv på alle hunde som ikke er border collie, så nå lurer jeg på å prøve kjemisk kastrering, enkel løsning? kanskje men dette går snart ikke lenger.

noen som hvet hvor gamle de må vere for å ta kjemisk kastrering?

Skrevet

Jeg lurer på å gjøre dette med doffen, jeg gir opp snart. han er aggresiv på alle hunde som ikke er border collie, så nå lurer jeg på å prøve kjemisk kastrering, enkel løsning? kanskje men dette går snart ikke lenger.

noen som hvet hvor gamle de må vere for å ta kjemisk kastrering?

Hvis du tror hunden får det bedre, synes jeg ikke det er noen enkel løsning. Hvor gammel er han?

Hvis hundeaggresjonen hans er grunnet hormoner, synes jeg det høres lurt ut. Viktig å få tatt sånne ting i "barndommen" før det har blitt en befestet adferd.

Men kjemisk kastrering er ingen varig løsning. Det er ikke bra, og hunden kan ikke gå på det for lenge. Bestem deg i såfall for å teste det over en periode, og se an resultatet er mitt tips. Kanskje han er kommet over kneika etter en stund, og fikser å leve uten, hvis ikke; kastrer kirurgisk. Mitt forslag i så fall...

Min hund har vært kjemisk kastrert. Han fikk perlutex (tabletter) i et halvt år. Fordi HAN ikke hadde det bra (jeg kunne levd med det) Han stresset seg opp bare vi kom utenfor, var håpløs å få kontakt med, og det som gjorde utslaget for min del; han ble høy og mørk ovenfor andre hannhunder.

Jeg bestemte meg for å teste det i et halvt år, dermed gå av og se an hvordan han var. Nå er det ikke så lenge siden han ble tatt av, men det virker som om han har hatt en del læring denne tiden, og at han har blitt denne roligere hunden.

Jeg startet han på full dose, men halverte den, da jeg følte at han ble litt "resignert". Jeg fikk en perfekt hund å trene med, han var mye mer oppmerksom, men inne var han veldig dau. Halverte som sagt dosen, og fikk tilbake den gamle hunden, men med litt færre hormoner. :)

Jeg anbefaler tabletter. Veterinæren min ville egentlig gi sprøyte, men jeg insisterte. På den måten kan du justere dosen, evt. gå av hvis du synes det ikke funker for dere osv...

Og kjemisk kastrering trenger ikke nødvendigvis si noe om hvordan en kirurgisk kastrering virker.

Skrevet

det er det jeg skal gjøre, prøve en eller to ganger og om det funker så kastrerer jeg han, han er 8 mndr og ikke blitt helt kjønsmoden.

Skrevet

Jeg kjenner noen som kjemisk kastrerte en timnd gammel hund, neste gang vi traff dem var hunden 11mnd og kastrert ordentlig

Skrevet

Jeg hadde en Aussie som jeg prøvde med kjemiskkastrering, dette fungerte ikke på min hund.

Han ble bare værre.

Alt det som jeg ville "fjerne" ble bare forsterket av denne kastreringen.

Endte med at jeg kastrerte han skikkelig. DET fungerte bedre!

Skrevet

Hvis han hisser seg opp pga hormoner vil kastrering hjelpe. Hvis du vil prøve kjemisk kastrering før du evnt kastrerer ved inngrep bør du velge pillene, ikke sprøyten. Enkelte blir verre av sprøyten pga for mye hormoner i kroppen på en gang. Pillene er bedre fordelt. Du bør ikke la hunden gå på kjemisk kastrering over lengre tid, da det kan trigge kreft. Men en periode for å se om det hjelper er ikke farlig.

Har du prøvd å la han gå i grime? Dette demper gjerne hundene veldig og du slipper det veldige nøkket når han utagerer. Også ville jeg trent MASSE avledning med han så han ikke får flere erfaringer på utagering.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...