Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst igjen


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Vår lille vakre hyler og skriker når hun blir lagt igjen alene. Dvs, kun når jeg setter henne igjen - ikke når samboeren gjør det hvis jeg likevel ikke er hjemme.

Nå er hun relativt sjelden hjemme alene da, siden vi kan ha henne med på jobb. Men jeg må jo ha muligheten til å gå fra henne innimellom, og kan ikke være avhengig av at samboeren gjør det. Noen som har tips? Har prøvd raske turer variert med litt lengre. Har desverre ikke muligheten til å kakke på vinduet (2. etg blokk).

Skrevet

Hei,

tror faktisk vi har litt av det samme problemet. Min Oscar er SÅ avhengig av meg. Han fotfølger meg i hele leiligheten og den er ikke stor. Tror også det har litt sammenheng med bjeffingen -som jeg skriver i tema "bjeffing"- når jeg går på jobb.

I starten begynte jeg med å la han være alene hjemme 10 minutter, en halvtime etc... Gikk inn når det ble rolig og ga godbit. Det gikk fint til slutt. Nå i det siste har jeg fått problemet med at han bjeffer opptil en halvtime etter at jeg har gått (sier naboen).

håper vi får noen gode tips :)

Skrevet

Vår lille vakre hyler og skriker når hun blir lagt igjen alene. Dvs, kun når jeg setter henne igjen - ikke når samboeren gjør det hvis jeg likevel ikke er hjemme.

Når du tenker etter, er det noe du og din samboer gjør forskjellig? Duller du kanskje mer med henne og forteller at verden ikke er farlig, mens han (?) kanskje bare antar at valpen ikke synes verden er farlig og bare går?

Har du på ett eller annet tidspunkt gått tilbake når hun har hylt, slik at hun kanskje har lært at deg kan hun lure? :)

Hva skjer når dere går ut sammen? Vil hun reagere på samme måte om du bare går ut, mens han lukker døra og omvendt?

Ble fryktelig mange spørsmål her nå altså, men en logisk forklaring kan være at det er noe dere gjør forskjellig, eller har gjort noe forskjellig, noe som gjør at hun har lært at det er forskjell på dere.

Skrevet

Når du tenker etter, er det noe du og din samboer gjør forskjellig? Duller du kanskje mer med henne og forteller at verden ikke er farlig, mens han (?) kanskje bare antar at valpen ikke synes verden er farlig og bare går?

Nei, jeg setter henne bare i buret og går. Slik sett gjør vi det likt.

Har du på ett eller annet tidspunkt gått tilbake når hun har hylt, slik at hun kanskje har lært at deg kan hun lure? :)

Nei, kommer ikke tilbake før det er gjort det som skal gjøres..

Hva skjer når dere går ut sammen? Vil hun reagere på samme måte om du bare går ut, mens han lukker døra og omvendt?

Det er jeg ikke helt sikker på. Det er gjerne litt tilfeldig hvem som går ut først..

Ble fryktelig mange spørsmål her nå altså, men en logisk forklaring kan være at det er noe dere gjør forskjellig, eller har gjort noe forskjellig, noe som gjør at hun har lært at det er forskjell på dere.

Nå er det jo jeg som lufter henne mest, står for pelsstell ol, og hun tilbringer mer tid sammen med meg enn med ham. Hun er nok mer avhengig av meg, men det kommer jo som et resultat av jeg også er mer hjemme enn ham..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...