Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst igjen


xxx12345

Recommended Posts

Vår lille vakre hyler og skriker når hun blir lagt igjen alene. Dvs, kun når jeg setter henne igjen - ikke når samboeren gjør det hvis jeg likevel ikke er hjemme.

Nå er hun relativt sjelden hjemme alene da, siden vi kan ha henne med på jobb. Men jeg må jo ha muligheten til å gå fra henne innimellom, og kan ikke være avhengig av at samboeren gjør det. Noen som har tips? Har prøvd raske turer variert med litt lengre. Har desverre ikke muligheten til å kakke på vinduet (2. etg blokk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

tror faktisk vi har litt av det samme problemet. Min Oscar er SÅ avhengig av meg. Han fotfølger meg i hele leiligheten og den er ikke stor. Tror også det har litt sammenheng med bjeffingen -som jeg skriver i tema "bjeffing"- når jeg går på jobb.

I starten begynte jeg med å la han være alene hjemme 10 minutter, en halvtime etc... Gikk inn når det ble rolig og ga godbit. Det gikk fint til slutt. Nå i det siste har jeg fått problemet med at han bjeffer opptil en halvtime etter at jeg har gått (sier naboen).

håper vi får noen gode tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår lille vakre hyler og skriker når hun blir lagt igjen alene. Dvs, kun når jeg setter henne igjen - ikke når samboeren gjør det hvis jeg likevel ikke er hjemme.

Når du tenker etter, er det noe du og din samboer gjør forskjellig? Duller du kanskje mer med henne og forteller at verden ikke er farlig, mens han (?) kanskje bare antar at valpen ikke synes verden er farlig og bare går?

Har du på ett eller annet tidspunkt gått tilbake når hun har hylt, slik at hun kanskje har lært at deg kan hun lure? :)

Hva skjer når dere går ut sammen? Vil hun reagere på samme måte om du bare går ut, mens han lukker døra og omvendt?

Ble fryktelig mange spørsmål her nå altså, men en logisk forklaring kan være at det er noe dere gjør forskjellig, eller har gjort noe forskjellig, noe som gjør at hun har lært at det er forskjell på dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du tenker etter, er det noe du og din samboer gjør forskjellig? Duller du kanskje mer med henne og forteller at verden ikke er farlig, mens han (?) kanskje bare antar at valpen ikke synes verden er farlig og bare går?

Nei, jeg setter henne bare i buret og går. Slik sett gjør vi det likt.

Har du på ett eller annet tidspunkt gått tilbake når hun har hylt, slik at hun kanskje har lært at deg kan hun lure? :)

Nei, kommer ikke tilbake før det er gjort det som skal gjøres..

Hva skjer når dere går ut sammen? Vil hun reagere på samme måte om du bare går ut, mens han lukker døra og omvendt?

Det er jeg ikke helt sikker på. Det er gjerne litt tilfeldig hvem som går ut først..

Ble fryktelig mange spørsmål her nå altså, men en logisk forklaring kan være at det er noe dere gjør forskjellig, eller har gjort noe forskjellig, noe som gjør at hun har lært at det er forskjell på dere.

Nå er det jo jeg som lufter henne mest, står for pelsstell ol, og hun tilbringer mer tid sammen med meg enn med ham. Hun er nok mer avhengig av meg, men det kommer jo som et resultat av jeg også er mer hjemme enn ham..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
×
×
  • Opprett ny...