Gå til innhold
Hundesonen.no

Livmorbetennelse,diare' og hvit orm ved analåpning og rundt


Merete

Recommended Posts

Skrevet

Svigerfar har en Leonberger tispe på snart 9 år.

Har vært hos vet., fått antibiotika,kortison og masse annet (:hans ord)

Etter han kom hjem hadde det kommet mange egg og hvite orm rundt analåpning og inn i tarmen der bak.

Trolig pga diare'n hun har.

Finnes det noen enkle grep han kan gjøre for å bli kvitt dette?

Han får ikke tak i dyrlegen sin,

og ønsker å få gjort noe.

Hun plages av det.

Han ønsker ikke å gi noe annet av medikamenter,

siden han ikke vet hva hun har fått fra før av.

Erfaringer med "mark i feil ende" ?!

Skrevet

Kjøp markmiddel og gi hunden. Om det ikke blir borte da, så kontakt veterinær for spesialmiddel.

Marken kommer jo ikke innenfra, den kommer utenifra og inn i endetarmen..

Bikkja er så syk, at det er kanskje ikke veldig lurt å gi markmiddel..

..og ikke vet han hva hu har fått tidligere av dyrelegen heller..

Dyrlegen hans er ikke tilgjengelig...

Derfor tør han ikke gjøre noe.

Men finnes det ingenting å gjøre uten å bruke medikamenter?!

Det jeg lurer på...

Skrevet

Hvordan kommer marken inn utenifra? Det har jeg aldri hørt om før.. Ville heller trodd at marken kommer inn gjennom egg, for når det er larver er det jo på stadium 2. Markmiddel kjøpt på apoteket er så mildt av valper, drektige tisper og menneskebarn kan spise det.. Ikke særlig sterkt i det hele tatt. Men hvorfor i alle dager bytter han ikke dyrlege?

Skrevet

Tispa får jo medisiner for livmorinfeksjonen,og har blitt fulgt opp av den årsaken,

det er for marken (akkurat rundt analåpningen) bak han lurer på...

Finnes den en enkel og grei måte å bli kvitt det på?

.....finnes det ikke det må han jo bare vente, eller ringe en annen

Søker altså etter en som har erfaring fra akkurat dette her..

Hvordan kommer marken inn utenifra? Det har jeg aldri hørt om før.. Ville heller trodd at marken kommer inn gjennom egg, for når det er larver er det jo på stadium 2. Markmiddel kjøpt på apoteket er så mildt av valper, drektige tisper og menneskebarn kan spise det.. Ikke særlig sterkt i det hele tatt. Men hvorfor i alle dager bytter han ikke dyrlege?

Ja, det er jo det som virker mest nærliggende å tro..

men han er fast bestemt på at de kommer inn bakfra..

Siden det ligger masse egg rundt analåpningen..og mark i pelsen rundt der.

Har sagt han bør klippe rundt der ihvertfall,

så kanskje han ser mer..

Nei, si det..aner ikke hvorfor han ikke tar en annen dyrelege..

Han er jo en voksen mann som stoler på få..

Har sagt til han at markmiddel er veldig skånsomt,

men han er veldig redd for alt sånt som har med medikamenter å gjøre..

Veldig dumt..

Jah, også en gang til..

Han hadde en New F før, den døde etter markkur, så er derfor han er veldig redd for alt..

*Endret av mod Nina, dobbelpost - bruk siterknappen*

Skrevet

Men altså, ormen kan legge egg rundt analåpningen selv om den har orm oppover langs hele tarmen og.. :/ Hvis han er redd for hunden sin, si rett ut til han at han MÅ bytte vet til en dyktig en. Mange her som har tips om gode veterinærer i alle områder.

Skrevet

Siden det ligger masse egg rundt analåpningen..og mark i pelsen rundt der.

Kan det være fluelarver? Dersom det har kommet puss i forbindelse med livmorbetennelsen så kan det være mye "gædd" der og det tiltrekker seg fluene som legger egg.

Dersom dette er tilfelle, og jeg understreker dersom, så må det gjøres noe med det. Fluelarver kan finne på å spise kjøtt fra hunden, og dette er selvfølgelig ikke akseptabelt!

Jeg ville også foreslått som det å klippe pelsen rundt analåpningen, og vasket godt for å fjerne egg og larver. Grønnsåpe er fint. Det fjerner møkk og lort som fluene tiltrekkes av.

Deretter så ville jeg funnet en veterinær så fort det lar seg gjøre. Om den ene veterinæren ikke er tilgjengelig, så prøv en annen.

Det er snakk om hundens velferd.

Skrevet

Ja, jeg anbefaler og anbefaler jeg.

Og jeg kjenner godt til mange gode dyrleger her i området..

(Når man har hunder gjør man jo gjerne det *le)

Han fortsetter jo å ringe til han får tak i mannen,

så det er jo ikke det at han ikke ønsker å hjelpe hunden sin.

Regner med han får tak i han i morgen,

hvis ikke får jeg ringe dyrlegen jeg kjenner godt

-og heller spørre om hun kan ta seg en tur opp der.

Men vil jo helst vente så lenge som mulig med å fysisk blande meg inn..

Jeg liker veldig lite at folk gjør det med meg og mitt.

Så respekt skal man ha for andre og andre hundeeieres meninger..

Blander meg ikke inn før det er helt nødvending..Men har han ikke fått hjelp iløpet av morgendagen med dette her-så må jeg nok det..

Vell vell-takk for innspill!

Skrevet

Han får klippe vekk pelsen og vaske godt med grønnsåpe vann. og er det fluelarver så for all del få hunden til vetrinær da de spiser seg bare lengre inn i hunden(en kan risikere at hunden blir spist levendes).

Er det bare vanlig innvols orm så tror jeg hunden trenger en behandling eller to med makkakur for da kan det være ganske mye der inni for å si det sånn.

Men uansett en ny tur til dyrelege hadde ikke vært å forakte.

Skrevet

Oi, her lærte jeg mye nytt (blant annet om fluelarver...*grøss*). Hold oss oppdatert da!

Skrevet

er det fluelarver så for all del få hunden til vetrinær da de spiser seg bare lengre inn i hunden(en kan risikere at hunden blir spist levendes).

Nå spiser disse fluelarvene "råttent" kjøtt og lar det friske være igjen.

Det er faktisk enkelte sykehus som bruker disse larvene til å rense opp bl.a. liggesår som de ikke får til å gro på noen annen måte. Så at de "spiser hunden levende" er vel bare "overtro"

Mvh

Laila S

Skrevet

Nå spiser disse fluelarvene "råttent" kjøtt og lar det friske være igjen.

Det er faktisk enkelte sykehus som bruker disse larvene til å rense opp bl.a. liggesår som de ikke får til å gro på noen annen måte. Så at de "spiser hunden levende" er vel bare "overtro"

Mvh

Laila S

Ja det kan godt hende at det er overtro, men hadde jeg fått noe slikt på hundene så hadde jeg løpt til nærmeste dyrelegen så fort jeg fikk sjangsen.

Var hos dyrelegen hin dagen og der traff vi en chowchow som hadde fått fluelarver i en svults som det hadde gått hull på, halve hunden var jo barbert :)

må si jeg misunnte ikke eieren av den hunden altså(det var andre dag på rad at de var hos dyrelegen med hunden på grunn av det).

Men for å være helt ærlig så stinket jo hunden så en skulle tro den aldri hadde sett vann før da, så hvis den hadde vært bedre stelt så hadde de kanskje sluppet det problemet med den. :unsure:

Skrevet

Nå spiser disse fluelarvene "råttent" kjøtt og lar det friske være igjen.

Det er faktisk enkelte sykehus som bruker disse larvene til å rense opp bl.a. liggesår som de ikke får til å gro på noen annen måte. Så at de "spiser hunden levende" er vel bare "overtro"

Mvh

Laila S

Det er nok ikke så ofte man ser det på hund, men det er ikke fullt så uvanlig på sau. Sau blir ofte svært skittne i baken, og pga den tykke ulla får fluelarver gode forhold. Klipper man så av ulla, så ser man at fluelarvene fint kan skape store, stygge sår og "spise sauen levende".

Det at man bruker "likmark" til å fjerne dødt vev er riktig, men det er nok ikke hvilke som helst larver som får den jobben.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...