Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagerer i bånd


Sandra86

Recommended Posts

Hunden min har en stund nå utagert mot hunder når han er i bånd. Når han er løs er det aldri noe problem, og han har pr i dag ikke oppfordret en hannhund.

Når vi går tur i bånd, og det kommer noen med en hannhund i bånd, så begynner Hamlet som han heter å bjeffe noe skikkelig. Det høres blodalvorlig ut, og folk kan nok misforstå han. I dag på vei til byen traff vi på en hannhund i bånd, og han begynte å bjeffe/knurre først og så begynner Hamlet også. Mannen som har hunden går over veien og spør om min hund er hannhund, og jeg sier at han er en kastrert hannhund, men er ikke slem. Han er bare stor i kjeften, og det samme sier han om sin hund. Og hundene får hilse, og det går problemfritt. Jeg pleier ikke å la ham hilse på hunder når han oppfører seg slik, jeg prøver heller å roe han ned. Men han på en måte sperrer meg ute i slike situasjoner, og da er det ikke mye annet jeg kan gjøre enn å dra han med meg videre. Men det er jo ikke morro med en hund som oppfører seg slik. Noen råd? Og noen som vet hvorfor han gjør slik?

Jeg tenkte meg på et videregående kurs til høsten, eller privattimer med han. Men spør alikevel her:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en slik hund før, og min nåværende kan i enkelte situasjoner gjøre det samme. Båndet gjør at de føler seg fengslet og de hindres i å utøve naturlig adferd. Min nåværende hund reagerer kun om den andre hunden kommer veldig nær, men siden han helst vil gå en større bue rundt, så begynner han å knurre i et forsøk på å få den andre hunden til å vike i stedet.

Min forrige hund var mer som din. Han utagerte skikkelig bare ved synet av en annen hund, tispe eller hannhund, valp eller voksen spilte ingen rolle. Jeg fikk aldri løst problemet, siden jeg valgte å avlive ham relativt tidlig, men jeg så stor bedring ved at jeg rett og slett unngikk problemet i et par uker. Da fikk han roet stresset litt. Deretter unngikk jeg problemet. Jeg snudde regelrett og gikk andre veien om jeg så en annen hund. I tillegg hadde jeg alltid med meg kongen/leke som han fikk dersom han oppførste seg ordentlig. Jeg prøvde da samtidig å få ham til å utføre enkle kommandoer, som å ta kontakt med meg, sitte, eller gå på plass. Tanken var at han skulle skjønne at de andre hundene aldri kom så nær at han trengte å ta stilling til det. I tillegg fikk han en belønning han elsket for å gjøre noe annet enn å utagere.

Hunden jeg har nå kan "yppe til bråk" når han er i bånd, men siden han ikke blokkerer som min forrige gjorde, så kan jeg verbalt fortelle ham hva jeg vil han skal gjøre, og da unngår jeg masse trøbbel.

Avhengig av nivået av usikkerhet hos din hund (som antakelig er årsaken), så ville jeg kombinert treningen med å unngå problemet. Unngå fordi hver gang han utagerer, så befestes mønsteret. Situasjoner du ikke er sikker på at han klarer å bevare roen i, er altså bedre å unngå. Deretter ville jeg, om du ikke allerede har en, jobbe opp en superbelønning! En superbelønning kan redde mange negative situasjoner, og ikke minst gi ham en skikkelig belønning når han er flink!

Til sist ville jeg, avhengig om du er vant til å jobbe på denne måten, stillt litt krav til ham. Det er faktisk lov å si ifra at slik bøllete oppførsel ikke er akseptert. Det viktige her (og det er faktisk viktig!) er at du vet hvor grensen går for ham, og at du ikke krever mer enn det du vet han kan takle. Dersom du vet at han klarer å sitte og se på en hund 100 meter unna, så skal han faktisk sitte der og være stille. Klarer han ikke å sitte stille og være stille om hunden er 80 meter unna, ja, da skal du være veldig forsiktig med å korrigere ham for å begynne bråket sitt. Da er det mye bedre å snu når hunden er 90 meter unna, og gi en heidundrende belønning fordi han klarte å sitte stille selv om hunden kom nærmere. Å belønne og ta hunden ut av sitausjonen før han begynner å tenke tanken på at dette er skummelt synes jeg er den beste måten å snu den negative assosiasjonen han har med hunder i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei! Snaffa, jeg har akkuratt det samme problemet! jeg var jo på besøk hos dere fordi hunden var ny, og utreagerte i band. jeg torde ikke slippe han løs med andre hunder så jeg ikke kjente. det som viste seg var jo at han lagde ikke en lyd når han var løs! (når vi var på besøk hos dere var han veldig stille iforhold til han pleier.) da bajas skulle treffe Hamlet, synest jo jeg dette var veldig skummelt. da du holdt han, virka han litt aggressiv, men da de fikk hilse, så var det jo de to som gikk best sammen! synest du ikke?

jeg gjør som yngvil sier. ser jeg en hund forran meg,snur jeg. prøver å få tontakt med han. hvis han ser hunden først, snur jeg bare uten å kommandere noe, fordi da får jeg ikke så lett kontakt.

noen ganger når han utreagerer sikkelig, snur jeg meg rundt og holder hunden så den ikke klarer å snu seg. snakker bare rolig til hunden er borte. jeg skrøyder da veldig overhan når han oppfører seg. vet ikke om det er en bra måte å gjøre det på, men jeg gjør det noen ganger når det passer. eller så bare går jeg og later som ingenting, men da henger jo hunden på slep og bjeffer masse osv... det kommer mye ann på hvilen vei de kommer.

det beste er å få kontakt med hunden før hunden ser den andre hunden tror jeg.

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...