Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagerer i bånd


Sandra86

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har en stund nå utagert mot hunder når han er i bånd. Når han er løs er det aldri noe problem, og han har pr i dag ikke oppfordret en hannhund.

Når vi går tur i bånd, og det kommer noen med en hannhund i bånd, så begynner Hamlet som han heter å bjeffe noe skikkelig. Det høres blodalvorlig ut, og folk kan nok misforstå han. I dag på vei til byen traff vi på en hannhund i bånd, og han begynte å bjeffe/knurre først og så begynner Hamlet også. Mannen som har hunden går over veien og spør om min hund er hannhund, og jeg sier at han er en kastrert hannhund, men er ikke slem. Han er bare stor i kjeften, og det samme sier han om sin hund. Og hundene får hilse, og det går problemfritt. Jeg pleier ikke å la ham hilse på hunder når han oppfører seg slik, jeg prøver heller å roe han ned. Men han på en måte sperrer meg ute i slike situasjoner, og da er det ikke mye annet jeg kan gjøre enn å dra han med meg videre. Men det er jo ikke morro med en hund som oppfører seg slik. Noen råd? Og noen som vet hvorfor han gjør slik?

Jeg tenkte meg på et videregående kurs til høsten, eller privattimer med han. Men spør alikevel her:-)

Skrevet

Jeg hadde en slik hund før, og min nåværende kan i enkelte situasjoner gjøre det samme. Båndet gjør at de føler seg fengslet og de hindres i å utøve naturlig adferd. Min nåværende hund reagerer kun om den andre hunden kommer veldig nær, men siden han helst vil gå en større bue rundt, så begynner han å knurre i et forsøk på å få den andre hunden til å vike i stedet.

Min forrige hund var mer som din. Han utagerte skikkelig bare ved synet av en annen hund, tispe eller hannhund, valp eller voksen spilte ingen rolle. Jeg fikk aldri løst problemet, siden jeg valgte å avlive ham relativt tidlig, men jeg så stor bedring ved at jeg rett og slett unngikk problemet i et par uker. Da fikk han roet stresset litt. Deretter unngikk jeg problemet. Jeg snudde regelrett og gikk andre veien om jeg så en annen hund. I tillegg hadde jeg alltid med meg kongen/leke som han fikk dersom han oppførste seg ordentlig. Jeg prøvde da samtidig å få ham til å utføre enkle kommandoer, som å ta kontakt med meg, sitte, eller gå på plass. Tanken var at han skulle skjønne at de andre hundene aldri kom så nær at han trengte å ta stilling til det. I tillegg fikk han en belønning han elsket for å gjøre noe annet enn å utagere.

Hunden jeg har nå kan "yppe til bråk" når han er i bånd, men siden han ikke blokkerer som min forrige gjorde, så kan jeg verbalt fortelle ham hva jeg vil han skal gjøre, og da unngår jeg masse trøbbel.

Avhengig av nivået av usikkerhet hos din hund (som antakelig er årsaken), så ville jeg kombinert treningen med å unngå problemet. Unngå fordi hver gang han utagerer, så befestes mønsteret. Situasjoner du ikke er sikker på at han klarer å bevare roen i, er altså bedre å unngå. Deretter ville jeg, om du ikke allerede har en, jobbe opp en superbelønning! En superbelønning kan redde mange negative situasjoner, og ikke minst gi ham en skikkelig belønning når han er flink!

Til sist ville jeg, avhengig om du er vant til å jobbe på denne måten, stillt litt krav til ham. Det er faktisk lov å si ifra at slik bøllete oppførsel ikke er akseptert. Det viktige her (og det er faktisk viktig!) er at du vet hvor grensen går for ham, og at du ikke krever mer enn det du vet han kan takle. Dersom du vet at han klarer å sitte og se på en hund 100 meter unna, så skal han faktisk sitte der og være stille. Klarer han ikke å sitte stille og være stille om hunden er 80 meter unna, ja, da skal du være veldig forsiktig med å korrigere ham for å begynne bråket sitt. Da er det mye bedre å snu når hunden er 90 meter unna, og gi en heidundrende belønning fordi han klarte å sitte stille selv om hunden kom nærmere. Å belønne og ta hunden ut av sitausjonen før han begynner å tenke tanken på at dette er skummelt synes jeg er den beste måten å snu den negative assosiasjonen han har med hunder i bånd.

Skrevet

hei! Snaffa, jeg har akkuratt det samme problemet! jeg var jo på besøk hos dere fordi hunden var ny, og utreagerte i band. jeg torde ikke slippe han løs med andre hunder så jeg ikke kjente. det som viste seg var jo at han lagde ikke en lyd når han var løs! (når vi var på besøk hos dere var han veldig stille iforhold til han pleier.) da bajas skulle treffe Hamlet, synest jo jeg dette var veldig skummelt. da du holdt han, virka han litt aggressiv, men da de fikk hilse, så var det jo de to som gikk best sammen! synest du ikke?

jeg gjør som yngvil sier. ser jeg en hund forran meg,snur jeg. prøver å få tontakt med han. hvis han ser hunden først, snur jeg bare uten å kommandere noe, fordi da får jeg ikke så lett kontakt.

noen ganger når han utreagerer sikkelig, snur jeg meg rundt og holder hunden så den ikke klarer å snu seg. snakker bare rolig til hunden er borte. jeg skrøyder da veldig overhan når han oppfører seg. vet ikke om det er en bra måte å gjøre det på, men jeg gjør det noen ganger når det passer. eller så bare går jeg og later som ingenting, men da henger jo hunden på slep og bjeffer masse osv... det kommer mye ann på hvilen vei de kommer.

det beste er å få kontakt med hunden før hunden ser den andre hunden tror jeg.

lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...