Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagerer i bånd


Sandra86

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har en stund nå utagert mot hunder når han er i bånd. Når han er løs er det aldri noe problem, og han har pr i dag ikke oppfordret en hannhund.

Når vi går tur i bånd, og det kommer noen med en hannhund i bånd, så begynner Hamlet som han heter å bjeffe noe skikkelig. Det høres blodalvorlig ut, og folk kan nok misforstå han. I dag på vei til byen traff vi på en hannhund i bånd, og han begynte å bjeffe/knurre først og så begynner Hamlet også. Mannen som har hunden går over veien og spør om min hund er hannhund, og jeg sier at han er en kastrert hannhund, men er ikke slem. Han er bare stor i kjeften, og det samme sier han om sin hund. Og hundene får hilse, og det går problemfritt. Jeg pleier ikke å la ham hilse på hunder når han oppfører seg slik, jeg prøver heller å roe han ned. Men han på en måte sperrer meg ute i slike situasjoner, og da er det ikke mye annet jeg kan gjøre enn å dra han med meg videre. Men det er jo ikke morro med en hund som oppfører seg slik. Noen råd? Og noen som vet hvorfor han gjør slik?

Jeg tenkte meg på et videregående kurs til høsten, eller privattimer med han. Men spør alikevel her:-)

Skrevet

Jeg hadde en slik hund før, og min nåværende kan i enkelte situasjoner gjøre det samme. Båndet gjør at de føler seg fengslet og de hindres i å utøve naturlig adferd. Min nåværende hund reagerer kun om den andre hunden kommer veldig nær, men siden han helst vil gå en større bue rundt, så begynner han å knurre i et forsøk på å få den andre hunden til å vike i stedet.

Min forrige hund var mer som din. Han utagerte skikkelig bare ved synet av en annen hund, tispe eller hannhund, valp eller voksen spilte ingen rolle. Jeg fikk aldri løst problemet, siden jeg valgte å avlive ham relativt tidlig, men jeg så stor bedring ved at jeg rett og slett unngikk problemet i et par uker. Da fikk han roet stresset litt. Deretter unngikk jeg problemet. Jeg snudde regelrett og gikk andre veien om jeg så en annen hund. I tillegg hadde jeg alltid med meg kongen/leke som han fikk dersom han oppførste seg ordentlig. Jeg prøvde da samtidig å få ham til å utføre enkle kommandoer, som å ta kontakt med meg, sitte, eller gå på plass. Tanken var at han skulle skjønne at de andre hundene aldri kom så nær at han trengte å ta stilling til det. I tillegg fikk han en belønning han elsket for å gjøre noe annet enn å utagere.

Hunden jeg har nå kan "yppe til bråk" når han er i bånd, men siden han ikke blokkerer som min forrige gjorde, så kan jeg verbalt fortelle ham hva jeg vil han skal gjøre, og da unngår jeg masse trøbbel.

Avhengig av nivået av usikkerhet hos din hund (som antakelig er årsaken), så ville jeg kombinert treningen med å unngå problemet. Unngå fordi hver gang han utagerer, så befestes mønsteret. Situasjoner du ikke er sikker på at han klarer å bevare roen i, er altså bedre å unngå. Deretter ville jeg, om du ikke allerede har en, jobbe opp en superbelønning! En superbelønning kan redde mange negative situasjoner, og ikke minst gi ham en skikkelig belønning når han er flink!

Til sist ville jeg, avhengig om du er vant til å jobbe på denne måten, stillt litt krav til ham. Det er faktisk lov å si ifra at slik bøllete oppførsel ikke er akseptert. Det viktige her (og det er faktisk viktig!) er at du vet hvor grensen går for ham, og at du ikke krever mer enn det du vet han kan takle. Dersom du vet at han klarer å sitte og se på en hund 100 meter unna, så skal han faktisk sitte der og være stille. Klarer han ikke å sitte stille og være stille om hunden er 80 meter unna, ja, da skal du være veldig forsiktig med å korrigere ham for å begynne bråket sitt. Da er det mye bedre å snu når hunden er 90 meter unna, og gi en heidundrende belønning fordi han klarte å sitte stille selv om hunden kom nærmere. Å belønne og ta hunden ut av sitausjonen før han begynner å tenke tanken på at dette er skummelt synes jeg er den beste måten å snu den negative assosiasjonen han har med hunder i bånd.

Skrevet

hei! Snaffa, jeg har akkuratt det samme problemet! jeg var jo på besøk hos dere fordi hunden var ny, og utreagerte i band. jeg torde ikke slippe han løs med andre hunder så jeg ikke kjente. det som viste seg var jo at han lagde ikke en lyd når han var løs! (når vi var på besøk hos dere var han veldig stille iforhold til han pleier.) da bajas skulle treffe Hamlet, synest jo jeg dette var veldig skummelt. da du holdt han, virka han litt aggressiv, men da de fikk hilse, så var det jo de to som gikk best sammen! synest du ikke?

jeg gjør som yngvil sier. ser jeg en hund forran meg,snur jeg. prøver å få tontakt med han. hvis han ser hunden først, snur jeg bare uten å kommandere noe, fordi da får jeg ikke så lett kontakt.

noen ganger når han utreagerer sikkelig, snur jeg meg rundt og holder hunden så den ikke klarer å snu seg. snakker bare rolig til hunden er borte. jeg skrøyder da veldig overhan når han oppfører seg. vet ikke om det er en bra måte å gjøre det på, men jeg gjør det noen ganger når det passer. eller så bare går jeg og later som ingenting, men da henger jo hunden på slep og bjeffer masse osv... det kommer mye ann på hvilen vei de kommer.

det beste er å få kontakt med hunden før hunden ser den andre hunden tror jeg.

lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...