Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagerer i bånd


Sandra86

Recommended Posts

Hunden min har en stund nå utagert mot hunder når han er i bånd. Når han er løs er det aldri noe problem, og han har pr i dag ikke oppfordret en hannhund.

Når vi går tur i bånd, og det kommer noen med en hannhund i bånd, så begynner Hamlet som han heter å bjeffe noe skikkelig. Det høres blodalvorlig ut, og folk kan nok misforstå han. I dag på vei til byen traff vi på en hannhund i bånd, og han begynte å bjeffe/knurre først og så begynner Hamlet også. Mannen som har hunden går over veien og spør om min hund er hannhund, og jeg sier at han er en kastrert hannhund, men er ikke slem. Han er bare stor i kjeften, og det samme sier han om sin hund. Og hundene får hilse, og det går problemfritt. Jeg pleier ikke å la ham hilse på hunder når han oppfører seg slik, jeg prøver heller å roe han ned. Men han på en måte sperrer meg ute i slike situasjoner, og da er det ikke mye annet jeg kan gjøre enn å dra han med meg videre. Men det er jo ikke morro med en hund som oppfører seg slik. Noen råd? Og noen som vet hvorfor han gjør slik?

Jeg tenkte meg på et videregående kurs til høsten, eller privattimer med han. Men spør alikevel her:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en slik hund før, og min nåværende kan i enkelte situasjoner gjøre det samme. Båndet gjør at de føler seg fengslet og de hindres i å utøve naturlig adferd. Min nåværende hund reagerer kun om den andre hunden kommer veldig nær, men siden han helst vil gå en større bue rundt, så begynner han å knurre i et forsøk på å få den andre hunden til å vike i stedet.

Min forrige hund var mer som din. Han utagerte skikkelig bare ved synet av en annen hund, tispe eller hannhund, valp eller voksen spilte ingen rolle. Jeg fikk aldri løst problemet, siden jeg valgte å avlive ham relativt tidlig, men jeg så stor bedring ved at jeg rett og slett unngikk problemet i et par uker. Da fikk han roet stresset litt. Deretter unngikk jeg problemet. Jeg snudde regelrett og gikk andre veien om jeg så en annen hund. I tillegg hadde jeg alltid med meg kongen/leke som han fikk dersom han oppførste seg ordentlig. Jeg prøvde da samtidig å få ham til å utføre enkle kommandoer, som å ta kontakt med meg, sitte, eller gå på plass. Tanken var at han skulle skjønne at de andre hundene aldri kom så nær at han trengte å ta stilling til det. I tillegg fikk han en belønning han elsket for å gjøre noe annet enn å utagere.

Hunden jeg har nå kan "yppe til bråk" når han er i bånd, men siden han ikke blokkerer som min forrige gjorde, så kan jeg verbalt fortelle ham hva jeg vil han skal gjøre, og da unngår jeg masse trøbbel.

Avhengig av nivået av usikkerhet hos din hund (som antakelig er årsaken), så ville jeg kombinert treningen med å unngå problemet. Unngå fordi hver gang han utagerer, så befestes mønsteret. Situasjoner du ikke er sikker på at han klarer å bevare roen i, er altså bedre å unngå. Deretter ville jeg, om du ikke allerede har en, jobbe opp en superbelønning! En superbelønning kan redde mange negative situasjoner, og ikke minst gi ham en skikkelig belønning når han er flink!

Til sist ville jeg, avhengig om du er vant til å jobbe på denne måten, stillt litt krav til ham. Det er faktisk lov å si ifra at slik bøllete oppførsel ikke er akseptert. Det viktige her (og det er faktisk viktig!) er at du vet hvor grensen går for ham, og at du ikke krever mer enn det du vet han kan takle. Dersom du vet at han klarer å sitte og se på en hund 100 meter unna, så skal han faktisk sitte der og være stille. Klarer han ikke å sitte stille og være stille om hunden er 80 meter unna, ja, da skal du være veldig forsiktig med å korrigere ham for å begynne bråket sitt. Da er det mye bedre å snu når hunden er 90 meter unna, og gi en heidundrende belønning fordi han klarte å sitte stille selv om hunden kom nærmere. Å belønne og ta hunden ut av sitausjonen før han begynner å tenke tanken på at dette er skummelt synes jeg er den beste måten å snu den negative assosiasjonen han har med hunder i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei! Snaffa, jeg har akkuratt det samme problemet! jeg var jo på besøk hos dere fordi hunden var ny, og utreagerte i band. jeg torde ikke slippe han løs med andre hunder så jeg ikke kjente. det som viste seg var jo at han lagde ikke en lyd når han var løs! (når vi var på besøk hos dere var han veldig stille iforhold til han pleier.) da bajas skulle treffe Hamlet, synest jo jeg dette var veldig skummelt. da du holdt han, virka han litt aggressiv, men da de fikk hilse, så var det jo de to som gikk best sammen! synest du ikke?

jeg gjør som yngvil sier. ser jeg en hund forran meg,snur jeg. prøver å få tontakt med han. hvis han ser hunden først, snur jeg bare uten å kommandere noe, fordi da får jeg ikke så lett kontakt.

noen ganger når han utreagerer sikkelig, snur jeg meg rundt og holder hunden så den ikke klarer å snu seg. snakker bare rolig til hunden er borte. jeg skrøyder da veldig overhan når han oppfører seg. vet ikke om det er en bra måte å gjøre det på, men jeg gjør det noen ganger når det passer. eller så bare går jeg og later som ingenting, men da henger jo hunden på slep og bjeffer masse osv... det kommer mye ann på hvilen vei de kommer.

det beste er å få kontakt med hunden før hunden ser den andre hunden tror jeg.

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...