Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektighet og Aktivitet


Guest Jonna

Recommended Posts

Sitter her å spekulerer på min tispe sin evt drektighet og aktivitet.

Nå er det jo slik at vi har NordV. på Hamar i år og jeg har veldig lyst til å stille. Tispen min kommer antaglivis til å parres i oktober. Mage følesen min sier at jeg ikke bør stille, men flere erfarene oppdrettere sier annet.

Dem sier at dem første 14 dagene etter parring bør tispen unngå stress, men etter det og fram til det syns på tispen så stiller dem som normalt. (Tispen min stresser seg ikke noe særlig opp på utstilling, men hunden blir nå alltid litt stresset)

Så er det jo det med smitte. Jeg tenker på kennelhoste mm det er jo ikke bra om en drektig tispe får noe slikt, men nok en gang så mener oppdrettere at oppdatert vaksine skal være nok trygghet der.

Jeg kommer antaglivis til å følge magefølesen min, men nå fins det jo flere erfarene oppdrettere her inne.

Hva mener dere om dette? Hva er riktig å utsette/ikke utsette en tispe for etter parring? Er det jeg som er litt vell overbeskyttende her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her å spekulerer på min tispe sin evt drektighet og aktivitet.

Nå er det jo slik at vi har NordV. på Hamar i år og jeg har veldig lyst til å stille. Tispen min kommer antaglivis til å parres i oktober. Mage følesen min sier at jeg ikke bør stille, men flere erfarene oppdrettere sier annet.

Dem sier at dem første 14 dagene etter parring bør tispen unngå stress, men etter det og fram til det syns på tispen så stiller dem som normalt. (Tispen min stresser seg ikke noe særlig opp på utstilling, men hunden blir nå alltid litt stresset)

Så er det jo det med smitte. Jeg tenker på kennelhoste mm det er jo ikke bra om en drektig tispe får noe slikt, men nok en gang så mener oppdrettere at oppdatert vaksine skal være nok trygghet der.

Jeg kommer antaglivis til å følge magefølesen min, men nå fins det jo flere erfarene oppdrettere her inne.

Hva mener dere om dette? Hva er riktig å utsette/ikke utsette en tispe for etter parring? Er det jeg som er litt vell overbeskyttende her?

Jeg synes det er helt unødvendig og uansvarlig å trekke en drektig tispe inn i det største risikoområdet for smittespredning som finnes i landet i løpet av et år.

Hvorfor skulle du ville det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt unødvendig og uansvarlig å trekke en drektig tispe inn i det største risikoområdet for smittespredning som finnes i landet i løpet av et år.

Hvorfor skulle du ville det?

Jeg hadde ikke tenkt det, men jeg har nå fått flere oppdrettere på "nakken" som mener at det ikke skulle gjøre noe ting. Derfor lurte jeg på hva som var normalen.

15.08

Hmm ikke flere enn 2 som vil svare? Og da med to forsjellige meninger.

Nesten så jeg lurer på om dette er ett tema som oppdrettere sier en ting om, men gjør en annen. Er dette noe man ikke snakker høyt om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Tvilsomt om jeg ville ha stillt tispen min midt i den mest 'sårbare' tiden i drektigheten.

Mellom 3-4 uke etter parring ansees å være en sårbar tid, det er da tispen evt 'kaster seg', dvs 'mister'.

(klønete forklart...dårlig tid..hehe)

Det kan selvfølgelig gå helt greit uten noe problematikk overhodet. Men så klart så kan det bli veldig stressende for en drektig tispe å skulle være tilstede på en så stor utstilling med alt hva det innebærer av mas og kjas.

I tillegg, så ville jeg nok ha vært litt betenkt (til tross for helseattestsjekk mm) med tanke på mulig smitte av ymse art.

Ved utstilling er også noen utsatt for en ganske nærgående og slitsom fysisk 'gjennomgang' av hundens anatomi. Ørten trøkk og klemming på mave mm, er ikke av det gode.

Men som sagt, j e g ville ha tenkt meg om 2 ganger, du må foreta ditt valg !

lykke til !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten så jeg lurer på om dette er ett tema som oppdrettere sier en ting om, men gjør en annen. Er dette noe man ikke snakker høyt om?

Merkelig spørsmål og ufine insinuasjoner, forhåpentlig framsatt mot bedre vitende?...

De erfarne oppdretterne jeg kjenner gjør sitt ytterste for å skåne tispa og gi henne en fin drektighetstid, og jeg vil tro at de fleste, som jeg, synes spørsmålet ditt er ganske unødvendig i utgangspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig spørsmål og ufine insinuasjoner, forhåpentlig framsatt mot bedre vitende?...

De erfarne oppdretterne jeg kjenner gjør sitt ytterste for å skåne tispa og gi henne en fin drektighetstid, og jeg vil tro at de fleste, som jeg, synes spørsmålet ditt er ganske unødvendig i utgangspunktet...

Vell ettersom jeg hører litt forskjellig fra folk så lurer jeg på akkurat det. Hvorfor skal jeg da ikke stille meg det spørsmålet. Hvorfor er det ufint å stille sprørsmål ved noe slikt!?!

Når jeg har sett flere oppdrettere gå på utstilling med drektige tisper. Erfarene oppdrettere, uten at dem tenker noe videre over at tispen er parret, ja da begynner jo jeg å lure. Valper får dem også.

Syns du virkelig at det er så rart at jeg stiller det sprøsmålet da?

Om du leste start innlegget mitt så sier jeg også at magefølesen min sier at jeg ikke bør gjøre noe slikt. Men jeg har sett, blitt fortalt og hørt andre oppdrettere som gjør det så hvorfor skal jeg da ikke begynne å lure på om det er jeg som er overbeskyttende? Er det ikke av slike spørsmål man lærer da? Eller er det ikke lov til å stille spørsmål ved slikt lengre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell ettersom jeg hører litt forskjellig fra folk så lurer jeg på akkurat det. Hvorfor skal jeg da ikke stille meg det spørsmålet. Hvorfor er det ufint å stille sprørsmål ved noe slikt!?!

Når jeg har sett flere oppdrettere gå på utstilling med drektige tisper. Erfarene oppdrettere, uten at dem tenker noe videre over at tispen er parret, ja da begynner jo jeg å lure. Valper får dem også.

Syns du virkelig at det er så rart at jeg stiller det sprøsmålet da?

Om du leste start innlegget mitt så sier jeg også at magefølesen min sier at jeg ikke bør gjøre noe slikt. Men jeg har sett, blitt fortalt og hørt andre oppdrettere som gjør det så hvorfor skal jeg da ikke begynne å lure på om det er jeg som er overbeskyttende? Er det ikke av slike spørsmål man lærer da? Eller er det ikke lov til å stille spørsmål ved slikt lengre?

Det er nok en hel del oppdrettere som stiller sine tisper i drektig tilstand, og stort sett går det vel bra, men jeg ville nok ikke gjort det selv. Det verste eksemplet jeg har sett var forøvrig noen som gikk lydighet med ei tispe som ikke hadde mer enn toppen 2-3 uker igjen til fødsel. Kaldt og vått var det, og hunden særdeles korthåret. Jeg syntes det var et stygt skue...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ikke betrakter drektighet som en sykdom, så jeg har et ganske avslappet forhold til hele denne problematikken. Jeg fôrer ikke annerledes, eller tar noen spesifikke hensyn til at en parret tispe muligens (forhåpentligvis) kan være drektig. "Er det meningen" at det skal bli valper - så blir det valper.

Om jeg hadde stilt eller ikke - jo, jeg hadde i alle fall meldt på og sett an "hvor drektig" hun var når utstillingen nærmet seg. Hvis hun er kjennbart eller synlig drektig ville jeg IKKE stilt - men hvis man ennå ikke engang vet om hun er drektig, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å stille henne heller.

Ang. smitterisiko, som jeg egentlig synes er et godt argument for å la være, så tenker jeg likevel at hvis jeg tar med en annen hund dit, så kan jo denne også like gjerne trekke hjem sykdommer som tispen kan få (utøy, kennelhoste, parvo, etc).

Svenska Kennelklubben har retningslinjer for dette, og de kan kanskje holdes som en viss pekepinn for hva som er forsvarlig å gjøre. Jeg tror nok at de ikke bare har kommet på dette sånn helt uten grunnlag - troligvis noen medisinsk forklaring også.

Disse tilsier utstillingsfri 30 dager før utstilling og 75 dager etter valping, og det synes jeg høres ut som en fornuftig tankegang. Men igjen, noen tisper er veeeldig drektige når de er 4 uker på vei, noen er også kvalme og utilpass i akkurat denne perioden - mens andre er helt som normalt.

Så en fornuftig vurdering av hunden når utst. nærmer seg tror jeg er det riktige.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ikke betrakter drektighet som en sykdom, så jeg har et ganske avslappet forhold til hele denne problematikken. Jeg fôrer ikke annerledes, eller tar noen spesifikke hensyn til at en parret tispe muligens (forhåpentligvis) kan være drektig. "Er det meningen" at det skal bli valper - så blir det valper.

Tatt i betraktning de omkostninger (både økonomiske og praktiske) vi har hatt i forbindelse med parring og drektighet så har jeg angret veldig den ene gangen jeg "lot det stå til" og håpet det skulle "gå bra"... Det gjorde ikke det, og mange skuffede valpekjøpere måtte belage seg på nye 9 mnds venting på neste løp...

Om jeg hadde stilt eller ikke - jo, jeg hadde i alle fall meldt på og sett an "hvor drektig" hun var når utstillingen nærmet seg. Hvis hun er kjennbart eller synlig drektig ville jeg IKKE stilt - men hvis man ennå ikke engang vet om hun er drektig, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å stille henne heller.

Jeg hadde kanskje meldt på (selv Hamar er den minst trivelige utstillingen på jordens overflate!) hvis jeg på død og liv MÅTTE ha et eller annet der, og bare stilt dersom jeg visste positivt at tispa var gått tom...

Ang. smitterisiko, som jeg egentlig synes er et godt argument for å la være, så tenker jeg likevel at hvis jeg tar med en annen hund dit, så kan jo denne også like gjerne trekke hjem sykdommer som tispen kan få (utøy, kennelhoste, parvo, etc).

Flere av dem jeg kjenner tar ingen hunder med seg på utstillinger i den tida tispa er mest "sårbar" (bare det å få lusesmitte og måtte behandle en drektig hund med sterke giftpreparater byr meg imot)

- og nei, det er ingen sykdom å være "drektig" - men av egen erfaring kan jeg vel si at det er relativt slitsomt, hormonelt og tungt ... Hvorfor man ikke skal kunne la en tispe få "fred" og konsentrere seg om å være drektig de skarve 9 ukene det er aktuelt, forstår jeg ikke.

Svenska Kennelklubben har retningslinjer for dette, og de kan kanskje holdes som en viss pekepinn for hva som er forsvarlig å gjøre. Jeg tror nok at de ikke bare har kommet på dette sånn helt uten grunnlag - troligvis noen medisinsk forklaring også.

Disse tilsier utstillingsfri 30 dager før utstilling og 75 dager etter valping, og det synes jeg høres ut som en fornuftig tankegang. Men igjen, noen tisper er veeeldig drektige når de er 4 uker på vei, noen er også kvalme og utilpass i akkurat denne perioden - mens andre er helt som normalt.

Joda, men å ha "utstillingsfri" 30 dager før valping betyr vel strengt tatt bare at det er da man kan SE det på de fleste tisper og derfor er hensiktsmessig å sette grensen der? Det faktum at det i det hele tatt er behov for en slik regel (heia Sverige, forresten!) sier vel at det er mange som ikke er i stand til å vurdere dette godt nok selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

Jo, jeg kan absolutt forstå argumentene for å IKKE stille, kanskje også å ikke stille ut noen av hundene i "flokken". Særlig fra noen som også har opplevd å miste et helt kull i mors liv.

Og ja - jeg hadde absolutt kunnet droppe en utstilling eller femten - hvis jeg hadde vært usikker på om tispen tålte det mtp stress, temperament, innendørs/utendørs, lengde på reisevei etc.

Men sånn i utgangspunktet så hadde jeg meldt på (viktig utstilling) og sett det an når utstillingen nærmet seg. Altså verken kategorisk ja eller nei på spørsmålet.

Skrekkeksempel = tispe 10 år og 2 mndr gammel, reiste med FLY utstilling 20. april - fødte normalstort valpekull 11.mai...

Ellers enig med at Sverige har endel vettuge regler (uansett om man synes de burde vært unødvendige). Vi burde kikkel litt mere den veien og fått inspirasjon til litt stramming av tøylene folk og dyr har her i landet også.

De har jo massevis av dem - dels den om regelmessig burbruk, men også om reg. oppdrettere som ikke under noen omstendighet får selge blandingshunder, kennelkonsulenter som kommer på overraskelses-inspeksjoner til ALLE som søker kennelnavn, krav om id-merking av ALLE reg. valper, krav om kennelnavn f.o.m. 2 el. 3 kull (tror jeg), maks. antall fôrhunder, etc.

OG de har også greid å få retningslinjene sine (ang. leveringsalderog pris på hunder) inn i regelverket til www.blocket.se (svenske tilsvaringen av finn.no).

Et stort "maskineri" der borte, og mye "storebror ser deg" - men troligvis mest positive konsekvenser for hundene der.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville meldt på, og heller sett an. Hvis tispa går tom (parring er ikke alltid det samme som fødsel...), har du muligheten til å stille, og slipper å irritere deg over tapte valper OG utstilling. Du forventer løpetid i oktober, men den kan jo komme tidligere eller senere, og dermed ødelegge de kalkuleringene du gjør nå. Utgiftene ved en utstilling er tross alt ikke å melde på, men alt som skjer etterpå! :-)

Å svare på om du skal stille en drektig tispe er veldig individuelt. Du kjenner din hund, og hva den tåler. Det er ikke pent å se ei høydrektig tispe vagge rundt i ringen, men er hun fire uker på vei behøver det jo ikke å synes eller være noe hun merker. Følg magefølelsen din hva gjelder å stille, men meld på uansett. Ei tispe jeg vet om fikk løpetid to måneder etter forventet - rimelig frustrerende for eier! Og for å være ekkel: Hannhunden du skal bruke vil kanskje ikke parre likevel, den kan dø før parring og du har ingen i bakhånd - ørten ting kan skje som gjør at det er aktuelt å stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville meldt på, og heller sett an. Hvis tispa går tom (parring er ikke alltid det samme som fødsel...), har du muligheten til å stille, og slipper å irritere deg over tapte valper OG utstilling. Du forventer løpetid i oktober, men den kan jo komme tidligere eller senere, og dermed ødelegge de kalkuleringene du gjør nå. Utgiftene ved en utstilling er tross alt ikke å melde på, men alt som skjer etterpå! :-)

Å svare på om du skal stille en drektig tispe er veldig individuelt. Du kjenner din hund, og hva den tåler. Det er ikke pent å se ei høydrektig tispe vagge rundt i ringen, men er hun fire uker på vei behøver det jo ikke å synes eller være noe hun merker. Følg magefølelsen din hva gjelder å stille, men meld på uansett. Ei tispe jeg vet om fikk løpetid to måneder etter forventet - rimelig frustrerende for eier! Og for å være ekkel: Hannhunden du skal bruke vil kanskje ikke parre likevel, den kan dø før parring og du har ingen i bakhånd - ørten ting kan skje som gjør at det er aktuelt å stille.

Kommer nok til å melde på også sjekke om hun er drektig. (om ikke da hun løper rett før og er parret så det ikke kan sees= ingen utstilling)

Jeg skal uansett ta ultralyd på henne for å kunne planlegge litt med jobb, jul osv

Takk for svarene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...