Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi er blitt tynn og pelsløs!


ida

Recommended Posts

Fibi og Solo kom hjem fra kennel i går og det har gått bra! Det eneste er at Fibi ser ut som hun har vært i konsentrasjonsleir! Det lille som er igjen av pels er matt og hun er virkelig tynn! Hun var midt i røyteperioden da vi dro, så det kan være hun hadde blitt like "shabby" hjemme!

Vi skal opp og vaksinere Solo i dag og da får vi veid dem i samme slengen!

Etter:

IMG_1026.jpg

Har visst vært på "fat-camp", jeg...

Før:

IMG_0299.jpg

Blank i pelsen, kanskje ikke helt tynn, men myyyye penere! (Kanskje sunnere og!)

Er det noen som har noen råd om hvordan vi kan få opp pelsen litt kjapt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk ikke de bildene viste ordentlig forskjellen... for hun har faktisk blitt utrolig tynn. Det ser helt sykt ut. Solo er også blitt tynnere, men virkelig ikke så stor forskjell som Fibi assa... Solo drikker og drikker og tisser og tisser... Lurer på om de ikke har fått nok mat og drikke der oppe jeg altså... Hm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i alle dager har dere hatt de da? Og hvor lenge?

Hadde jeg hatt hunden min på kennel, og den hadde fått dårlig pels og gått kraftig ned i vekt når jeg kom tilbake så hadde jeg aldri i livet betalt, og de skulle fått hørt ei kraftig regle.

Hør med veterinæren om hvor ille det er, få en veterinærattest på det, og krev penger tilbake.

Kennelopphold kan jo klart være stressende og føre til at de ikke spiser, men da synes jeg at det er rett og rimelig at noe gjøres med forholdene, sånn at hunden greier å ta til seg næring. Hva om dere hadde hunden der ei uke eller to til da? Skulle hunden bare blitt mer avmagret?

Aldri i livet om jeg setter hunden min på kennel, noensinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jo ikke hva du forer med og sånt, og kan ikke mest om dette, men foreslår en liten "fetekur".

fx. hvis du forer på kvelden vanligvis, så gi noe rått og proteinrikt på morgenen, fx. vom og hundemat og eggeplomme, litt fiskeolje over tørrforet på kvelden, og litt massasjebørsting på dagen, så du får stimulert hårsekkene til å splæsje ut litt ekstra glans. (jeg tror det funker, men det er bare ett kjerringråd, og kan vel ikke skade?) Du får jo vekk død pels da også.

Eller lån en hundeføner i en hundebutikk, og få blåst vekk all den døde pelsen. Det virker utrolig bra.

For eksempel. sikkert mange her som vet bedre enn meg på dette området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i alle dager har dere hatt de da? Og hvor lenge?

Hadde jeg hatt hunden min på kennel, og den hadde fått dårlig pels og gått kraftig ned i vekt når jeg kom tilbake så hadde jeg aldri i livet betalt, og de skulle fått hørt ei kraftig regle.

Hør med veterinæren om hvor ille det er, få en veterinærattest på det, og krev penger tilbake.

Kennelopphold kan jo klart være stressende og føre til at de ikke spiser, men da synes jeg at det er rett og rimelig at noe gjøres med forholdene, sånn at hunden greier å ta til seg næring. Hva om dere hadde hunden der ei uke eller to til da? Skulle hunden bare blitt mer avmagret?

Aldri i livet om jeg setter hunden min på kennel, noensinne.

Vi skal opp til veterinæren i dag. Kanskje jeg skulle ringe opp og be om en helsjekk på begge to, ja... Har ikke betalt noe enda, de skulle sende faktura. Vet ikke helt om jeg vil navngi kennelen, før jeg vet noe mer. (Tror jeg har nevnt navnet i tidligere innlegg, da men). Mener du virkelig at det er så alvorlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så alvorlig er det da vel ikke, hunden har jo overlevd ;)

Meeeen, jeg synes at de som drivel kennel har såpass ansvar at de skal sørge for at hunden har det godt og blir levert tilbake til eier i samme tilstand som den var i da den ble satt på kennel, og om hunden viser tegn til avmagring eller sykdom så SKAL de ta kontakt med eier og/eller veterinær.

Sa de på kennelen noe om tilstanden til Fibi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal opp til veterinæren i dag. Kanskje jeg skulle ringe opp og be om en helsjekk på begge to, ja... Har ikke betalt noe enda, de skulle sende faktura. Vet ikke helt om jeg vil navngi kennelen, før jeg vet noe mer. (Tror jeg har nevnt navnet i tidligere innlegg, da men). Mener du virkelig at det er så alvorlig?

Ja, altså- jeg lurer litt her jeg. Har ikke du skrevet et annet sted at Fibi hadde fått et brannsår under oppholdet også? Og at du ikke hadde fått tak i dem over telefon?

Hvis jeg ikke roter sammen to forskjellige ting her nå, så må jeg si at følgende slår meg: når dere hentet ut Fibi og Solo, fikk dere ingen "tilstandsrapport" på hvordan oppholdet hadde vært, hvordan hundene hadde hatt det, hvordan det gikk med fõring og lignende?

Nå har jeg aldri hatt Sofus på kennel enn så lenge (har lyst, bare ikke vært nødvendig), men dette er det minste jeg ville forventet å få.

Så mao, de burde jo ha fortalt deg HVORFOR hun var blitt brent og ikke minst, når hun har tatt av så mye (pelsen kan jo selvfølgelig være denne røytingen hun allerede hadde startet på), så burde de ha fortalt om mat problemer og evt. hva de har forsøkt å gjøre med det...

Og jeg må si meg enig, hvis du har fått så lite tilbakemelding som jeg har fått inntrykk av-og det er såpass mye "tegn" på Fibi, så ville jeg seriøst tenkt over å få en helsesjekk samt evt. nektet å betale for oppholdet hvis det er noe der...

Lykke til, Ida ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så alvorlig er det da vel ikke, hunden har jo overlevd ;)

Meeeen, jeg synes at de som drivel kennel har såpass ansvar at de skal sørge for at hunden har det godt og blir levert tilbake til eier i samme tilstand som den var i da den ble satt på kennel, og om hunden viser tegn til avmagring eller sykdom så SKAL de ta kontakt med eier og/eller veterinær.

Sa de på kennelen noe om tilstanden til Fibi?

Vi ringte flere ganger i løpet av oppholdet! Alt var såre vel... Da de ble levert, fikk vi bare beskjed om at de var blitt tynne fordi de hadde lekt og løpt så mye. Det som er litt merkelig, var at Fibi var svært muskulløs og sterk da hun dro, men nå har jo musklene "svunnet hen" også.. Jeg ringte opp angående et sår Solo har fått på brystet i sted, men det er fryktelig vanskelig å få noe svar på hva som har skjedd!

Har nå fått vet-time i morgen klokken tolv til begge to. Dyrepleieren var igrunnen mest bekymret over noen små bittskorper begge to har fått i nakkeområdet. Det kan tyde på at de er "tatt" av andre hunder, noe som heller ikke skal skje...

Uff av meg. Dette blir vel kanskje første og siste gangen på kennel, det da! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brannsåret/skrubbsåret, kan det være våteksem?

Bilde: http://www.gronlandshund.com/bilder/bg/voteksem.jpg

Hvor lenge var de på kennelen?

Jeg mener at det skal litt mer til enn et lite kennelopphold før muskelmassen forsvinner.

Ved normal lek så skal det heller ikke bli sår i nakkeregionen.

Få veterinæren til å dokumentere alle fysiske skader som nå har kommet, har du nylig vært inne til vaksinasjon eller noe annet, så kanskje de husker hvor kraftig hun var da og kan dokumentere det også.

Nei takke meg til, kenneler får man bare holde seg unna, jeg har liten familie, men de tar seg gjerne av hunden min, og jeg har mange i klubben som også kan passe henne. Få deg en god vennekrets i hundeklubben, eller hør med oppdrettern din om de kan passe hunden når du reiser :-)

En kennel greier ALDRI å gi din hund det tilbudet den er vant til av kontakt og aktiviteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sjekket det hos dyrlegen, for på hverdagsbildene på hundeprat så tenkte jeg 2så tynn hun har blitt" UTEN å ha sett denne tråden.

Dra til vet for å iallefall få en helsesjekk også kontakte kennelen etterpå.

Hadde vært fint om du la ut kennel navn så man viste om det eller om du vil sende meg PM med det, jeg bor jo i olso området selv og vil ikke bruke samme sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere skulle valgt trofast istedenfor vettu! Neida, litt slemt å komme med sånne ting nå.

Hun så fryktelig tynn ut ja. Og reagerte litt på at de sa at de hadde blitt så tynne fordi de hadde lekt å løpt så mye. Fibi er da vant til å løpe og leke temmelig mange timer om dagen hun. Dere er jo ofte uten problemer ute på tur både 4 og 5 timer dere + agility trening +++ ;)

Ta en ordentlig helsesjekk ja, det ville jeg gjort.

Og kanskje kjøp vom råfòr. En sånn pølse koser 13kroner tror jeg og Fibi skal vel nesten ha akuratt en sånn hver dag. Argon har for første gang på 7 år blitt for tjukk og fått mye mere pels etter at jeg begynte å gi han vom hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brannsåret/skrubbsåret, kan det være våteksem?

Bilde: http://www.gronlandshund.com/bilder/bg/voteksem.jpg

Det er mulig, men i såfall må hun ha ligget fuktig for flekken var midt på brystet.

Hvor lenge var de på kennelen?

I fjorten dager.

Jeg mener at det skal litt mer til enn et lite kennelopphold før muskelmassen forsvinner.

Ved normal lek så skal det heller ikke bli sår i nakkeregionen.

Nei, ikke sant!

Få veterinæren til å dokumentere alle fysiske skader som nå har kommet, har du nylig vært inne til vaksinasjon eller noe annet, så kanskje de husker hvor kraftig hun var da og kan dokumentere det også.

De ble veiet rett før de dro, begge to. Dette er journalført hos vet (Fibi vepsestikk, Solo ørebet).

Nei takke meg til, kenneler får man bare holde seg unna, jeg har liten familie, men de tar seg gjerne av hunden min, og jeg har mange i klubben som også kan passe henne. Få deg en god vennekrets i hundeklubben, eller hør med oppdrettern din om de kan passe hunden når du reiser :-)

En kennel greier ALDRI å gi din hund det tilbudet den er vant til av kontakt og aktiviteter.

Nå vil jeg først og fremst høre hva vetten sier, før jeg feller noen "dom" over stedet.

Jeg ville sjekket det hos dyrlegen, for på hverdagsbildene på hundeprat så tenkte jeg 2så tynn hun har blitt" UTEN å ha sett denne tråden.

Ja, hun er veldig tynn. Hun ser jo ekstra tynn ut med så lite pels, også.

Dra til vet for å iallefall få en helsesjekk også kontakte kennelen etterpå.

Hadde vært fint om du la ut kennel navn så man viste om det eller om du vil sende meg PM med det, jeg bor jo i olso området selv og vil ikke bruke samme sted.

Tror jeg sender deg en PM, så lenge. Det er ganske drastisk å "henge ut" noen, så jeg lar det bero litt.

Dere skulle valgt trofast istedenfor vettu! Neida, litt slemt å komme med sånne ting nå.

Neste gang....

Hun så fryktelig tynn ut ja. Og reagerte litt på at de sa at de hadde blitt så tynne fordi de hadde lekt å løpt så mye. Fibi er da vant til å løpe og leke temmelig mange timer om dagen hun. Dere er jo ofte uten problemer ute på tur både 4 og 5 timer dere + agility trening +++ ;)

Jepp. Vi er vel rimelig aktive, ja!

Ta en ordentlig helsesjekk ja, det ville jeg gjort.

Og kanskje kjøp vom råfòr. En sånn pølse koser 13kroner tror jeg og Fibi skal vel nesten ha akuratt en sånn hver dag. Argon har for første gang på 7 år blitt for tjukk og fått mye mere pels etter at jeg begynte å gi han vom hvertfall.

God idè!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at røyting i seg selv tærer også endel på hundene... Ihvertfall blir mine ekstra lett tynne under og etter røyting, og de behøver masse ekstra fett og protein for å legge på seg og sette pels igjen.

Mine har røytet ned ved 1-årsalder, og da tar det lang tid før pelsen kommer opp igjen (7-8 mnd.), mens de vanligvis røyter 4 mnd. etter en løpetid. Pelsen er da på vei opp igjen etter en mnd. eller to.

Selvfølgelig kan flere faktorer spille inn her, men det er jo greit å vite da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at røyting i seg selv tærer også endel på hundene... Ihvertfall blir mine ekstra lett tynne under og etter røyting, og de behøver masse ekstra fett og protein for å legge på seg og sette pels igjen.

Mine har røytet ned ved 1-årsalder, og da tar det lang tid før pelsen kommer opp igjen (7-8 mnd.), mens de vanligvis røyter 4 mnd. etter en løpetid. Pelsen er da på vei opp igjen etter en mnd. eller to.

Selvfølgelig kan flere faktorer spille inn her, men det er jo greit å vite da :P

Nå er det vel i underkant av fire måneder siden løpetiden. Røytinga har stått på i hele sommer. Det var både første løpetid og røyting for Fibi, men hun fikk jo ikke skikkelig pels før hun var over året! Veldig greit å vite alt sånt, før jeg "hiver" meg over kennelen, så takk skal du ha. Men det var ekstrem forskjell på bare to uker, da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi nu se.

Hadde du ikke sjekket ut denne kennelen? Om du hadde så viste du vel at de kom til å løpe ute på flere mål inngjerdet skogsområde, at de ville være ut en del og sammen med andre hunder?

Jeg har hatt hundene mine på det stedet flere ganger. Ja de har kommet hjem avpelset og fryktlig tynne, men du verden så fornøyde. De har løpt på flere mål skog, vann bør de få nok av, med mindre de er litt for bortskjemte og må ha det i vannskålen sin, da det renner godt med vann gjennom inngjerdingen. Jeg lærte fort å sette opp formengden når de var der, siden erfaringen lærte meg at de ble tynne av å være der. Den løpingen der er helt anderledes enn den de får på tur hjemme hos mor og far. Og husk, her deles ingen godbiter ut, det er faktisk mat det å.

Avpelsing kan komme av så mangt. Flere hunder jeg kjenner inkludert mine har bestemt seg for å bli nakenhunder og røyter av seg all pels nå. De aller fleste hunder blir også litt glansløse i denne perioden.

Brannsår/våteksem: Hun behøver ikke å ha ligget fuktig for å ha fått våteksem på brystet. Tolleren har jo tykk pels og har hun vært ute lenge og kost seg litt i elven, så blir pelsen våt og tørker sent. Har hun også et lite rift i huden under den fuktige pelsen, så koser bakteriene seg kostlig.

Siden du viste hvordan denne kennelen opererte viste du vel også at de ville bli sluppet ut med andre hunder, som kanskje ikke var så greie... Er det noen alvorlige sår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund jeg har passer endel har vært der en del ganger, og han har også ofte vært ekstra tynn når han kom hjem, og veldig sliten, men tror nok han har kost seg .

Sist gang derimot gikk det ikke særlig bra (helsen hans har skrantet i det siste, han har mye forkalkninger og vondt en del steder) og han overanstrengte seg fullstendig, og var så dårlig at han nektet å gå på tur i 2 måneder etter kenneloppholdet (han fikk selvsagt behandling av vet), og er selv nesten 6 måneder etter mye dårligere enn han var i utgangspunktet. Kan jo godt hende han hadde blitt sånn uansett, men han var normal når han dro på kennelen.

Så jeg mener at denne kennelen ikke er det beste stedet å putte hunder som vanligvis ikke får så mye mosjon, eller som har dårlig helse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi nu se.

Hadde du ikke sjekket ut denne kennelen? Om du hadde så viste du vel at de kom til å løpe ute på flere mål inngjerdet skogsområde, at de ville være ut en del og sammen med andre hunder?

Joda. Alt det er vel og bra. Hvis du leser trådstart, ønsket jeg igrunnen bare noen tips om pelsvennlig oppforing...

Jeg har hatt hundene mine på det stedet flere ganger. Ja de har kommet hjem avpelset og fryktlig tynne, men du verden så fornøyde. De har løpt på flere mål skog, vann bør de få nok av, med mindre de er litt for bortskjemte og må ha det i vannskålen sin, da det renner godt med vann gjennom inngjerdingen. Jeg lærte fort å sette opp formengden når de var der, siden erfaringen lærte meg at de ble tynne av å være der. Den løpingen der er helt anderledes enn den de får på tur hjemme hos mor og far. Og husk, her deles ingen godbiter ut, det er faktisk mat det å.

Det var da godt å høre at hundene dine trives der! Vi hadde jo også godt inntrykk av dem før de dro dit. Det var forresten ingen som spurte hvor mye mat de skulle ha. Da jeg nevnte det at de burde sette opp formengde etter aktivitetsnivå, virket det som de hadde rutine på dette.. Jeg tviler faktisk på at mine hunder har lekt så voldsomt i den varmen som var her da vi var borte! De gjør seg ganske fort ferdig med "leking" med andre hunder uansett hvor de er! De sa da at de fikk tyggebein og slikt. Jeg vet at de ikke trenes og dermed blir godbiter overflødig (smart, hæ?).

Avpelsing kan komme av så mangt. Flere hunder jeg kjenner inkludert mine har bestemt seg for å bli nakenhunder og røyter av seg all pels nå. De aller fleste hunder blir også litt glansløse i denne perioden.

På fjorten dager?

Brannsår/våteksem: Hun behøver ikke å ha ligget fuktig for å ha fått våteksem på brystet. Tolleren har jo tykk pels og har hun vært ute lenge og kost seg litt i elven, så blir pelsen våt og tørker sent. Har hun også et lite rift i huden under den fuktige pelsen, så koser bakteriene seg kostlig.

Denne tolleren er avpelset og hadde lite hår på brystet. Uansett så burde kennelen sett det, behandlet det og gitt oss rapport! Solo elsker å bli klødd på magen og legger seg på ryggen og spriker ved enhver anledning. Det er ikke så merkelig at jeg stusser over at det ikke ble oppdaget og behandlet!

Siden du viste hvordan denne kennelen opererte viste du vel også at de ville bli sluppet ut med andre hunder, som kanskje ikke var så greie... Er det noen alvorlige sår?

Hvis de ble sluppet sammen med hunder som ikke var greie, burde de ansvarlige gått imellom og forhindret penetrerende bitt! Jeg ga beskjed om at det var viktigere at de var trygge enn at de var ute ti timer hver dag. De beroliget meg med at de tilpasset samværet med hunder som gikk sammen! Nei bittsårene er ikke alvorlige, men er i nakke- halsregionen og forteller noe om situasjonen.

En hund jeg har passer endel har vært der en del ganger, og han har også ofte vært ekstra tynn når han kom hjem, og veldig sliten, men tror nok han har kost seg .

Det var beroligende å høre

Sist gang derimot gikk det ikke særlig bra (helsen hans har skrantet i det siste, han har mye forkalkninger og vondt en del steder) og han overanstrengte seg fullstendig, og var så dårlig at han nektet å gå på tur i 2 måneder etter kennloppholdet, og er selv nesten 6 måneder etter mye dårlige enn han var i utgangspunktet. Kan jo godt hende han hadde blitt sånn uansett, men han var normal når han dro på kennelen.

Så jeg mener at denne kennelen ikke er det beste stedet å putte hunder som vanligvis ikke får så mye mosjon, eller som har dårlig helse..

Hm. Hvis du leser innlegget til Argon, så ser du at vi har rimelig veltrente hunder. Ville vel ikke sendt en hund med dårlig helse på kennel i noe fall, jeg da ;)

Sånn, nå håper jeg på noen kostholdsråd i tillegg til vom, olje, eggeplomme og fet fisk. Kennel eller ikke kennel kan vi kanskje ta i en annen tråd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Hvis du leser innlegget til Argon, så ser du at vi har rimelig veltrente hunder. Ville vel ikke sendt en hund med dårlig helse på kennel i noe fall, jeg da wink.gif

leste innlegget til Argon, og skjønte at det ikke var problemet med hundene deres. Men når jeg leser innlegget mitt nå, ser jeg jo at det ser ut sånn ..Sorry, dårlig formulert... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt hun på høyaktivfôr for å få opp vekten, i det foret er det også mer fett/olje så da blir pelsen bedre også.

For å få bedre pels hjelper det også å gi b-vitaminer, enten om du tar dem med til vetten og får sprøyte tilskudd eller gir det i tablett form.

Ellers er det nevnt omega3 olje her ser jeg og det ville jeg også gitt dem.

(takk for PM, da vet jeg det :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ringte flere ganger i løpet av oppholdet! Alt var såre vel... Da de ble levert, fikk vi bare beskjed om at de var blitt tynne fordi de hadde lekt og løpt så mye. Det som er litt merkelig, var at Fibi var svært muskulløs og sterk da hun dro, men nå har jo musklene "svunnet hen" også..

Nettopp: Musklene har svunnet hen, og det gjør de IKKE hos en hund som løper løs hele dagen. En annen ting: Når hunden er i ekstra bevegelse og aktivitet så øker energibehovet, dette burde en kennel være klar over og øke fórmengden slik at hunden ikke taper seg.

Å si at hunden er tynn fordi den har løpt mye, sorry, jeg hadde ikke godtatt det.

Jeg har selv passet hunder for folk, og jeg vet da så pass at når aktiviteten øker så øker man også det hunden får inn slik at den ikke blir tynn. Mer muskler vil den også bygge dersom foring og aktiviteten er bra. Har hatt hunder inne som ikke har tapt seg i vekt selv om de har vært i mer aktivitet enn eieren noen gang har hatt den i. Det burde være enkel logikk at man gir aktive hunder mer mat, med mindre de skal slankes, noe jeg regner med Fibi ikke skulle.

Og at hun har tapt muskler, da har hun ikke løpt så mye løs vil jeg tro. Løping bygger muskler.

Personlig hadde jeg ikke betalt denne kennelen fem flate øre. en kennel som leverer tilbake tynne avrøyta hunder er ikke mye å samle på.

Nå har jeg ikke særlig god erfaring med hundepensjonater, og det her gjorde det ikke noe bedre.

Jeg kjenner til et hundepensjonat hvor hundene elsker å være. De er aktive der, men du får ikke tilbake en tynn avrøytet hund. De tar vare på hunden, lar den få individuellt stell og tilpasser matmengde etter aktivitet. Dette er et privat lite pensjonat da, så det er kanskje derfor. Store pensjonater har en tendens til å la det skorte på det individuelle fordi de har for mange hunder inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh...... ærlig talt...

Du skriver selv at bikkjedyret var i full røyting når du leverte henne...... og så er du overrasket over at hun er pelsløs når du henter henne 14 dager etterpå?

Hvorfor det? Jeg mener, tenkte du at hun kom til å slutte å røyte når du leverte henne?

Jeg synes forøvrig ikke hun ser spesielt matt ut til å være en hund i røyting - i alle fall ikke av bildene - og vektmessig så ser hun aldeles normal ut - i alle fall for meg som har raser som ikke skal ha fasong som seler (dvs. ingen midje og svært lite underlinje).

Hvorfor er jeg krass?

Vel - vi har jo i perioder hunder i pensjon - av ymse slag - med to unntak så har samtlige blitt tynnere under oppholdet, tross at de får mat i forhold til aktivitetsnivå (som regel øker vi matmengden til pensjonshundene med 1-2 dl. pr. måltid i forhold til normalen). Til og med en flat (megamega feit og da mener jeg megamegafeit) som vi har hatt i to og en halv uke har gått ned i vekt (heldigvis) tross at han antagelig har fått mer mat enn hjemme. Men han har ikke fått godbiter og alt mulig annet i tillegg til maten - kun maten. Han har løpt HELE dagen med unntak av kanskje ett par timer midt på i hundegården, pluss fått tur morgen og kveld...........

Hunder som i utgangspunktet er ukjent med å være vekke fra eier blir som regel veldig stressa når de blir satt i kennelen og eier drar - ofte spiser de dårlig de første dagene om de spiser i det hele tatt - kombinert med stress og høyere aktivitetsnivå så blir de automatisk tynnere.

I tillegg har jo du fortalt relativt mye om Fibi's querks - dvs. litt småengstlige væremåte har du ikke? Og at du har jobbet en del med å få henne trygg osv. - og da er det vel ikke veldig unaturlig at hun har stresset litt mer enn normalt når hun blir plassert alene uten deg i kennel? Dette burde jo ikke være overraskende for deg liksom..

Ad det å miste muskler - vel, når jeg ser førbildet av Fibi - så ser hun jo litt lubben ut - og på retrievere så legger det seg jo jamt rundt hele - dvs. de blir ikke bare chubby rundt midjen - når hun nå har gått ned i vekt så vil det faktisk se ut som om hun har mindre muskler - det behøver ikke å bety at hun har det liksom.

Småsår - tja........ de burde jo sett det - men dersom det bare er små skraper så kan det jo bare være at de har lekt med andre hunder - da får man jo skraper i huden - eller kan få.......... Lilletøtta her har skoper både på nakken og foran på halsen om dagen uten at jeg vet hvorfor - hun har definitivt ikke blitt "tatt" av andre hunder - hun har lekt med lillekjekkas - men ingen har fått bank - lillekjekkas har også småskraper hist og her av samme grunn..........

Nå skal det sies at vi aldri har våre pensjonsbikkjer sammen med våre hunder eller andre hunder med mindre de kjenner hverandre eller våre. Det er ingen grunn til det liksom - de har ikke behov for å leke med fremmede hunder. Så hadde Solo og Fibi vært hos oss så hadde de fått gå sammen alene uten noen av de andre på en måte - av sikkerhetsmessige hensyn rett og slett. Men som sagt - småsår kan man få uansett...

Våteksem kan også komme uten at det har vært fuktig, det er nok at det er varmt - vår rottis fikk våteksem tross det faktum at hun kun har ligget inne i bur grunnet skade og vært ute bare på korte turer liksom - og i buret og innendørs hos oss så er det tørt............ og våteksem kan komme over natten.

Stress kan også utløse våteksem sånn at du vet det.

Vel - igjen, jeg skjønner ikke hva dette er å lage så mye pes av jeg da - med veterinær og masse styr........

Hvordan virket hun når du hentet henne? Virket hun deprimert? Var hun glad for å se deg? Hvordan oppførte hun seg?

En hund som blir superhappy og nesten hysterisk når eier kommer har antagelig ikke hatt det så storveis på kennel, den er glad for å komme hjem å få alle goder igjen.

En hund som kommer logrende men er behersket men sånn passe ivrig - dvs. den hilser deg som en "long lost friend" men er ikke frenetisk - har som regel hatt ett supert opphold og har tilpasset seg kennellivet greit.

En hund som overser deg og heller holder på med sitt - vel, den trives antagelig så godt at den vil fortsette å være der :)

Vi har hatt alle tre varianter i pensjon her - den ene var født her, ble solgt, kom tilbake, ble omplassert og skulle så være her i pensjon sammen med vedkommedes andre hund. Når de ble hentet en uke senere så var gutten hysterisk, han skallet verandaleppe på eier - var helt brød i hodet og når han var ferdig med å hilse så raste han inn i bilen og buret sitt og nektet å komme ut.... (sjarmtrollet liksom) - hennes andre hund tuslet ut av kennelen, konstaterte at hun var der - gikk å tisset på en buske og travet lykkelig tilbake til kennelen og spurte om å få komme inn...... han ville være her han........... sistnevnte var en anorektisk hund som eier ikke fikk opp i vekt, ifølge eier var den også kresen - her spiste den alt med stor apetitt inkludert tørre brødskalker (som hundene her får å holde på med som snacks av og til) og han gikk faktisk opp i vekt på den uken...........

Hunder er forskjellige - at en hund ikke trives på kennel behøver ikke å bety at kennelen er dårlig liksom - men for mange hunder så er overgangen stor og de stresser..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Belgerpia:

Jeg siterer ikke hele det lange innlegget ditt, men jeg syns ikke du var krass, jeg. Takk skal du ha. Du sier omtrent det jeg tenkte da vi fikk dem igjen, men ikke var helt sikker på! Jeg ble beroliget, jeg! :)

Vi har absolutt null erfaring med kennelbruk og når jeg får de svarene på trådstart som du ser jeg fikk, så begynner jeg jo å lure litt. Dette er Fibis første røyteperiode, så jeg vet jo ikke hvor hårløs hun kan bli før det snur...

Vi valgte jo denne kennelen bl.a fordi det ikke var unger og sykler og andre uegnete jaktobjekter der. Dessuten er de ute hele dagen i frihet, noe det er vanskelig å få til her, med båndtvang og trafikk!

Hundene var selvfølgelig kjempeglade for å se oss, men det er de jo når vi har vært på butikken en tur også! De var forresten innom og hilste på sjåføren som kjørte dem hjem mens de hoppa rundt fra den ene til den andre av oss, så han var helt klart en de likte og stolte på. (Tispene våre har det ikke med å hilse noe særlig på folk de ikke kjenner.) Nei, sånn atferdsmessig er det ikke noe som tyder på at de ikke har hatt det bra! Det eneste er litt stress på bussen, men det kan jo komme av en nokså lang transport i bur baki en kassebil. Ser det ikke som noe stort problem å "avstresse" busskjøring. Hun var igrunnen mye roligere allerede på bussen fra skogen i går.

Nei, bekymringene går på at vi ikke får tak i dem og ikke har fått noen rapport på hvordan oppfølgingen av Solos ørebetennelse har gått etc. (De beroliget oss veldig på forhånd med at de hadde gode rutiner på å følge opp vetrinærens anbefalinger!) Vi har også en del andre spørsmål som kanskje ikke er så viktige for andre, men som vi gjerne vil ha svar på! (F.eks har de gul avføring. Jeg fikk bekreftet at de hadde vårt fòr der, slik at jeg ikke trengte å sende med, men det gir da mørkegrønnaktig avføring! Kanskje ikke så viktig, men da vil jeg vite hva de er foret med og hvorfor!)

Da jeg endelig kom gjennom på tlf i går, sa fyren at han skulle ringe meg opp etter et par timer, for han måtte sjekke opp svarene i en slags loggbok de har. Da han ikke gjorde det, ringte jeg tilbake. Da var mobilen skrudd av. Neste gang jeg forsøkte, var det ingen som svarte!

Solo skulle på etterkontroll med øret etter en uke. Det skulle de ta seg av! Jeg får jo ikke bekreftet at de har gjort det, eller evt. hvordan det gikk, så vi bestillte vet - time selv for å få det gjort. At vi da samtidig får sjekket hundene, ser jeg på som ganske naturlig, siden de fysisk har forandret seg veldig, uten at vi har fått noen skikkelig samtale med de som har tatt seg av dem. Det beste som kan skje er jo at vi får beskjed om at alt er normalt og ikke noe å bekymre seg over!

Edit: Nå har vi vært hos vetten. Øret til Solo er helt fint! Hundene har gått ned to kilo hver! Det i tillegg til pelsslippet, gir en stor eksteriørmessig endring! Ellers er såret i ferd med å leges. Alt i alt ser det bra ut og jeg er tilbake til utgangsspørsmålet! :) Noen pelsvennlige tips, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt i alt ser det bra ut og jeg er tilbake til utgangsspørsmålet! :P Noen pelsvennlige tips, kanskje?

Det er bra å høre at alt ser ut til å være i skjønneste orden :). Jeg tror det beste pelsvennlige tipset jeg kan gi: ta tiden til hjelp :). Pelsen kommer tilbake når den skal - det er ikke stort som kan bidra til å få den tilbake fortere - dette styres av hormonene og de kan du ikke "fôre" i orden liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om diskusjonen kanskje er over, vil jeg bare støtte det Belgerpia skriver.

Hunder reagerer forskjellig på det å bli satt i kennel, men alle (jeg våger å påstå det), stresser mer enn hjemme. Dette, i tillegg til at de gjerne ikke spiser mye de første dagene, gjør at de går ned i vekt.

Når det er sagt, synes jeg det var direkte dårlig å ikke få noen samtale rundt hvordan hundene hadde hatt det. Jeg lurer på hvordan rutinene er rundt henting/levering av hunder? Du skrev noe om en som hentet/leverte via bil? Skjønte ikke helt, jeg.. Hvis dere personlig hadde møtt opp på kennelen, hadde dere vel kommet i kontakt med de som drev den, og fått mulighet til å spørre om det dere ville vite. Jeg har ikke all verdens erfaring (jobbet på kennel i sommer), men synes det er viktig å sende hjem hundeeierne med en slags visshet om hva som har skjedd. Jeg informerer heller for mye (om det går an), enn for lite, når hunden hentes. Har merket at noen i grunn ikke bryr seg, og helst bare vil komme seg hjem, men det er en annen sak. Ellers synes jeg at de som driver en kennel bør være tilgjengelig. Kan de ikke ta en tlf akkurat da, så ringer de opp igjen. Måten det er gjort på i deres tilfellet, virker rett og slett mistenkelig.

Ang dette med "småsår". På en kennel er som sagt de fleste mer stresset enn vanlig, og man får høre merkelige ting av eierne. Hunder som ikke går overens med andre hunder (eller visse kjønn), hunder som ikke sier ifra, hunder som bare står der og blir angrepet til eieren sier det er greit at den sier ifra, hunder som ikke bjeffer, og hunder som bjeffer konstant osv osv. Muligens kan dette stemme sammen med eier, men i så fall er det temmelig mange hunder som skifter personlighet når de kommer på kennel. Jeg har sett valper angripe voksne hunder uprovosert, hunder som holder kjeft selv om de skal være såkalte gneldrebikkjer osv. Det er en grunn til at det blir litt vanskelig å vite hvilke hunder man skal plassere sammen, fordi man ikke kan stole på det eieren sier om hunden. Man må prøve seg frem, og noen ganger går det rett og slett ikke.

I en luftegård som er så stor som det er snakk om her, så er det vel ikke folk tilstede i den hele tiden? Som en slags gjeter for disse hundene, om du skjønner. Dermed er det ikke alltid like lett å svare på hvorfor slike sår har kommet. Noen ting får man med seg, andre ting går en rett og slett hus forbi.

Så en siste (?) ting; dette med avføringen. Stressmage forekommer, selv om de går på samme fôr som de er vant til. Det jeg opplevde, var at de fikk stressmage når de kom, som varte en dag eller tre, og når de skulle dra.. Hvorfor vet jeg ikke, det kan man spekulere på. Noen hadde selvsagt lite og ingen reaksjon på den måten, andre hadde løs avføring hele tiden, men det gikk mer på type fôr hunden gikk på, enn noe annet. De hundene jeg leverte fra meg, så sunne ut (noen hadde gått litt ned, men en labbis skal ikke veie 70 kg altså..:D ), andre hadde kanskje gått litt opp, men de fleste var stabile. Noen mister vekt kjemperaskt (en boxer som savnet romvenninnen sin raste ned i løpet av noen dager), andre tar det lenger tid med. Men de som driver stedet har jo plikt til å følge med slikt mener jeg, og forsøke å gjøre noe med det. Noen hunder må det rett og slett jobbes mer med for at skal trives, andre finner seg lett tilrette som "kennel-hund".

Pels-tips? Tja.. olje? Minkoljespray eller andre sprayer for pelsen hjelper kanskje også? Har en fra Espree som skal gi fuktighet til tørr pels, så det fins.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...