Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp


Denise

Recommended Posts

Tenkte jeg kunne dele en liten glad hendelse med dere :huh:

Jeg har jo fått med meg at man bør begynne så tidlig som mulig med kloklipp på hunden, slik at den blir vandt med det. Så hver dag siden vi fikk Prince har jeg fiklet mye med potene hans, og tatt på klørne. Han hadde begynt å få ganske lange klør, så jeg bestemte meg at NÅ skulle jeg i hvert fall prøve å klippe litt i lufta med klosaksen. Jeg satte han på fanget, og ga han noe å tygge på. Så satt jeg med klosaksen. Han reagerte ikke, så jeg klippet ytterst på en klo, så en til, og vips var alle klørne klippet :P Han ynket litt av og til, men det gikk helt fint.

Det må sies at jeg har klipper klørne gjevnlig på kattene mine, så det var ikke føste gangen min da. Men var så overrasket over hvor bra det gikk. :)

Håper bare han fortsetter å være så flink i kloklippene framover også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så bra at det gikk fint, helt sikkert på grunn av tilvenningen og det er bra :huh:

Ehh......... ok - jeg er nok litt stygg nå..... - men jeg har aldri hatt en hund som det har vært problemer å klippe klørne på - og jeg har aldri jobbet med tilnærming..... Alt jeg har gjort er å klippe klørne uten noe mer dikkedarrer - ikke har de fått godbit etterpå heller......... så det kan fint gå bra uten at man har brukt uker på å venne hunden til både det ene og det andre - faktum er vel egentlig at sjansene for at det går bra er relativt mye større om man lar være å lage så innmari mye vesen og styr utav "ingenting" - og det gjelder for alt liksom - jo mindre styr man lager jo mindre problemer får man er min erfaring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh......... ok - jeg er nok litt stygg nå..... - men jeg har aldri hatt en hund som det har vært problemer å klippe klørne på - og jeg har aldri jobbet med tilnærming..... Alt jeg har gjort er å klippe klørne uten noe mer dikkedarrer - ikke har de fått godbit etterpå heller......... så det kan fint gå bra uten at man har brukt uker på å venne hunden til både det ene og det andre - faktum er vel egentlig at sjansene for at det går bra er relativt mye større om man lar være å lage så innmari mye vesen og styr utav "ingenting" - og det gjelder for alt liksom - jo mindre styr man lager jo mindre problemer får man er min erfaring...

Må nok si meg litt enig her da... Selv med en hund som var "redd" for å klippe klørne (ikke min, men en jeg steller jevnlig) gjorde jeg det på samme måten, og på han er klørne unnagjort på null komma niks nå. Han krangla litt første gangen, andre gangen var vi på gli, og nå er det helt ok, han ligger på rygg mellom beina mine til klør og poter er ferdige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh......... ok - jeg er nok litt stygg nå..... - men jeg har aldri hatt en hund som det har vært problemer å klippe klørne på - og jeg har aldri jobbet med tilnærming..... Alt jeg har gjort er å klippe klørne uten noe mer dikkedarrer - ikke har de fått godbit etterpå heller......... så det kan fint gå bra uten at man har brukt uker på å venne hunden til både det ene og det andre - faktum er vel egentlig at sjansene for at det går bra er relativt mye større om man lar være å lage så innmari mye vesen og styr utav "ingenting" - og det gjelder for alt liksom - jo mindre styr man lager jo mindre problemer får man er min erfaring...

Selvfølgelig kan det gå lett uten tilvenning, har aldri hatt noe tilvenning med mine hunder, har bare klippet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:huh:

Ja, det var vel kanskje ikke så mye å være stolt over, men det er min første hund, og jeg synes det er så gøy når noe går som det skal :P Har hørt så mange "skrekkhistorier" om å klippe klør på hunder, så jeg syntes det var så artig at det gikk helt greit. Skjønner jo nå at det ikke er uvanlig at det går bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh......... ok - jeg er nok litt stygg nå..... - men jeg har aldri hatt en hund som det har vært problemer å klippe klørne på - og jeg har aldri jobbet med tilnærming..... Alt jeg har gjort er å klippe klørne uten noe mer dikkedarrer - ikke har de fått godbit etterpå heller......... så det kan fint gå bra uten at man har brukt uker på å venne hunden til både det ene og det andre - faktum er vel egentlig at sjansene for at det går bra er relativt mye større om man lar være å lage så innmari mye vesen og styr utav "ingenting" - og det gjelder for alt liksom - jo mindre styr man lager jo mindre problemer får man er min erfaring...

Nå er ikke altid at dette er mulig da..Når Rambo var valp så var han liveredd bare jeg tok på labbene når han stod, og når vi klipte klørne så lagde han et stoort vesen ut av det. Jeg var helt klar ver at det ble verre hvis jeg trøstet han eller noe lignende, så jeg var helst stille og latet som om det ikke var noe spesielt. Men selv dette gikk ikke, så jeg måtte da altså tilvenne han ved å filke masse med poter og klør. Den dag i dag går det helt fint, han hater det, men ligger stille og syter ikke.

Så bra at det gikk bra med Prince Anine/Denise!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denise: Jeg synes du skal være stolt som bare det jeg. :) Er selv ny valpeeier og har gruet meg litt til kloklipping for man hører så mye om hunder som ikke liker det. Så for meg var det herlig å høre en solskinnshistorie :rolleyes: Såklart finnes det hunder og eiere som klarer dette fint uten tilvenning. Men jeg kommer til å bruke det, både for min egen skyld og Laurië sin. Så er vi sikret at det går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...