Gå til innhold
Hundesonen.no

sirklende ulv .. skummelt?eller misforstått?


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

Nja, ikke godt å si egentlig. Jeg velger å tro at ulvene var nysgjerrige jeg dah... men så er jeg vel kanskje håpløst naiv?

Skrevet

I Sverige var det ifjor en ti år gammel jente som ble forfulgt av en ulv, noe avisene skrev om. Den var helt tett innpå henne, og foreldrene syntes ikke det var voldsomt festlig - der hun måtte ned til hovedveien for å ta skolebussen.

Uansett: Disse to tilfellene - noen av en rekke eksempler, ellers kan man jo nevne Nesodden-ulven, som vandret blant villaene - tyder jo på at ulven slettes ikke oppfører seg som for eksempel Foreningen Våre Rovdyr proklamerte i mange tiår:

At ulver er naturlig sky.

De virker derimot litt for tilpasningsdyktige, og kan kjapt skaffe seg unoter. I Russland fant en ulveflokk ut at letteste måltid var hund, så deres meny bestod av en ganske stor andel hund - det var det minst anstrengende. Var ikke mange hunder igjen i den landsbyen, for å si det slik...

Og når ja til ulv-propagandaen tar feil på noe så sentralt, så tviler jeg på resten. Jeg liker muligheten til å ferdes trygt i skog og mark MED hund, og til å kunne slippe hunden løs i bynær skog - der rovdyrforkjemperne nærmest hevdet at ulven aldri ville bli å finne. Ulv er opportunister, de drar dit maten er lettest å finne - og når sauebøndene ikke kan ha sau gående ute på beite lenger, hva blir da letteste mat?

Om ikke damer på fisketur... så muligens hunder? For eksempel.

Men en kar som Viggo Ree, rovdyrforkjemper de luxe, han mener jo at hunden nærmest ikke burde være i skogen og bare har godt av å bli spist... ikke minst hvis den er en jakthund. Betryggende synspunkt?

Det jeg savner noe saklig om, er dette med å skremme ulv. DERFOR var den sky i gamle dager - fordi det VAR jakt, og valper lærte av foreldredyrene å sky folk og tettbygde strøk. Idag er jakt forbudt, men hva med å skremme ulven - skyte på den med gummikuler (noe man i sin tid vurderte med den altfor tamme svenske ulvetispa Ylva, som imidlertid døde før man rakk så langt), oppsøke den og skremme den bevisst.

Fra USA så jeg et TV-program der man gav bjørner som tok opphold for nære bolighus en ny sjanse til livet - de ble fanget inn, fraktet vekk, og når de ble sluppet ut av buret, laget man et helvetes leven, sendte karelske bjørnehunder etter dem, og forsøkte vel å gjøre det klart at folk = trøbbel, så hold deg unna. Var visstnok suksessfullt.

Inntil slikt gjøres, så er jeg blitt atskillig mer tvilende innstilt til ulv enn jeg var før - da jeg trodde på rovdyrforkjemperne om at den var "så sky at man knapt ville få se den noensinne". Jeg liker friluftslivet mitt, og jeg liker det slik det er idag - jeg pusler rundt i en skog rett ved Norges største by, og ikke langt uti villmarka - den villmarka ulvene gjerne må få ha i fred for meg, men der de tydeligvis ikke liker å holde seg...

Skrevet

Det er vanskelig å dømme noe ut ifra en liten artikkel. Alt jeg vet er at siste registrerte menneskedødsfall her til lands pga ulv var for over to hundre år siden. Men det er selvsagt skremmende uansett, hvis man havner i en slik situasjon.

Skremmetaktiken de driver med på rovdyr i andre land høres intressant ut. Heller det enn å skyte de. Man kan ikke utrydde en art (selv om det "bare" er i ett land) når denne har vært en del av næringskjeden der i uminnelige tider.

Og ang de som slipper bikkjer og andre dyr løs i naturen uten oppsyn, de ber om det. Man slipper ikke løs dyr uten oppsyn i natur hvor det ferdes rovdyr. Det er i mine øyne like uansvarlig som å slippe dyr ut på motorveien; man ber om at de skal bli skadd.

Når ulven kommer og tar hunder som går i kobbel sammen med eieren er det jo noe annet. Da må man lære ulven å frykte mennesket igjen.

Selvsagt vil man ferdes trygt i skogen. Å vite at det lusker ulv og kanskje til og med bjørn rundt i skogsområdet der man går tur er uhyggelig som f***. Man vil jo være trygg!

Men til hvilken pris ... ? Kanskje det er på tide å innse at vi ikke EIER naturen og derfor ikke kan ferdes akkurat der vi vil?

Skrevet

Og ang de som slipper bikkjer og andre dyr løs i naturen uten oppsyn, de ber om det. Man slipper ikke løs dyr uten oppsyn i natur hvor det ferdes rovdyr. Det er i mine øyne like uansvarlig som å slippe dyr ut på motorveien; man ber om at de skal bli skadd.

Når ulven kommer og tar hunder som går i kobbel sammen med eieren er det jo noe annet. Da må man lære ulven å frykte mennesket igjen.

Selvsagt vil man ferdes trygt i skogen. Å vite at det lusker ulv og kanskje til og med bjørn rundt i skogsområdet der man går tur er uhyggelig som f***. Man vil jo være trygg!

Men til hvilken pris ... ? Kanskje det er på tide å innse at vi ikke EIER naturen og derfor ikke kan ferdes akkurat der vi vil?

Så du mener man skal drive rypejakt i kobbel? Eller kanskje man skal kutte ut all småviltjakt i Norge?

Alle prater også om at ulven hører naturlig hjemme i norge - men hvor lenge er det siden det fantes flokker av ulv i norge? Det er først de siste årene, men flytting av ulv i sverige, at det har begynt å vandre mer ulv i norsk utmark også - og før dette skjedde er det ganske så lenge siden ulveflokker var en naturlig del av norsk natur. Samme som med moskusokse. Denne var også en naturlig del av norsk natur - men den er det ikke nå. Derimot "sprekker" utallige moskusokser av varmen hver sommer i dovre-området fordi noen fikk den glupe ideen å hente inn masse moskus og plassere dem ut i områder de holdt til for hundredevis av år siden.

Jeg er ikke imot ulv, men jeg er i mot å "avle" frem en vill rase fordi den en gang fantes her.

Skrevet

Jeg må si at jeg er veldig enig med deg Akela, at skremming av ulv er noe jeg savner og.. Men jeg er helt overbevist om at ulv ikke er farlig for mennesker, iallefall ikke voksne. MEN det er jo en kjent sak at den kan være en trussel mot hunder, andre husdyr, og eventuelt små barn? Jeg er litt sånn jeg da, at jeg gjerne VIL ha disse dyrene tallrike i vår fauna, og da godtar jeg det at de kan være en trussel. Hvorfor skuler vi ikke mot Svalbard, og ser hvordan de lever sammen med isbjørnen der? Eller hva med Alaska og Canada, og deres villdyr? Nå vil jeg jo og si at motorveier inntil barneskoler og all annen biltrafikk utgjør en ti tusen ganger større trussel for mennesker enn det et par skarve ulv i skogen gjør..

Skrevet

Jeg tror at hvis disse ulvene var ute etter å prøve seg på menneskene, så hadde de oppført seg annerledes. Men jeg er ingen ulveekspert, så jeg vet selvsagt ikke. At de kanskje funderte på å stikke av med fisken kan jo kanskje hende.

Ellers synes jeg som akela, man skulle prøvd å skremme ulven slik jeg har sett programmer om at de har gjort andre steder. Da begynner ulven igjen å forbinde mennesker med noe skummelt og farlig, og det er vel det tryggeste for alle parter - både ulv, hunder og mennesker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...