Gå til innhold
Hundesonen.no

sirklende ulv .. skummelt?eller misforstått?


henrikke

Recommended Posts

I Sverige var det ifjor en ti år gammel jente som ble forfulgt av en ulv, noe avisene skrev om. Den var helt tett innpå henne, og foreldrene syntes ikke det var voldsomt festlig - der hun måtte ned til hovedveien for å ta skolebussen.

Uansett: Disse to tilfellene - noen av en rekke eksempler, ellers kan man jo nevne Nesodden-ulven, som vandret blant villaene - tyder jo på at ulven slettes ikke oppfører seg som for eksempel Foreningen Våre Rovdyr proklamerte i mange tiår:

At ulver er naturlig sky.

De virker derimot litt for tilpasningsdyktige, og kan kjapt skaffe seg unoter. I Russland fant en ulveflokk ut at letteste måltid var hund, så deres meny bestod av en ganske stor andel hund - det var det minst anstrengende. Var ikke mange hunder igjen i den landsbyen, for å si det slik...

Og når ja til ulv-propagandaen tar feil på noe så sentralt, så tviler jeg på resten. Jeg liker muligheten til å ferdes trygt i skog og mark MED hund, og til å kunne slippe hunden løs i bynær skog - der rovdyrforkjemperne nærmest hevdet at ulven aldri ville bli å finne. Ulv er opportunister, de drar dit maten er lettest å finne - og når sauebøndene ikke kan ha sau gående ute på beite lenger, hva blir da letteste mat?

Om ikke damer på fisketur... så muligens hunder? For eksempel.

Men en kar som Viggo Ree, rovdyrforkjemper de luxe, han mener jo at hunden nærmest ikke burde være i skogen og bare har godt av å bli spist... ikke minst hvis den er en jakthund. Betryggende synspunkt?

Det jeg savner noe saklig om, er dette med å skremme ulv. DERFOR var den sky i gamle dager - fordi det VAR jakt, og valper lærte av foreldredyrene å sky folk og tettbygde strøk. Idag er jakt forbudt, men hva med å skremme ulven - skyte på den med gummikuler (noe man i sin tid vurderte med den altfor tamme svenske ulvetispa Ylva, som imidlertid døde før man rakk så langt), oppsøke den og skremme den bevisst.

Fra USA så jeg et TV-program der man gav bjørner som tok opphold for nære bolighus en ny sjanse til livet - de ble fanget inn, fraktet vekk, og når de ble sluppet ut av buret, laget man et helvetes leven, sendte karelske bjørnehunder etter dem, og forsøkte vel å gjøre det klart at folk = trøbbel, så hold deg unna. Var visstnok suksessfullt.

Inntil slikt gjøres, så er jeg blitt atskillig mer tvilende innstilt til ulv enn jeg var før - da jeg trodde på rovdyrforkjemperne om at den var "så sky at man knapt ville få se den noensinne". Jeg liker friluftslivet mitt, og jeg liker det slik det er idag - jeg pusler rundt i en skog rett ved Norges største by, og ikke langt uti villmarka - den villmarka ulvene gjerne må få ha i fred for meg, men der de tydeligvis ikke liker å holde seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å dømme noe ut ifra en liten artikkel. Alt jeg vet er at siste registrerte menneskedødsfall her til lands pga ulv var for over to hundre år siden. Men det er selvsagt skremmende uansett, hvis man havner i en slik situasjon.

Skremmetaktiken de driver med på rovdyr i andre land høres intressant ut. Heller det enn å skyte de. Man kan ikke utrydde en art (selv om det "bare" er i ett land) når denne har vært en del av næringskjeden der i uminnelige tider.

Og ang de som slipper bikkjer og andre dyr løs i naturen uten oppsyn, de ber om det. Man slipper ikke løs dyr uten oppsyn i natur hvor det ferdes rovdyr. Det er i mine øyne like uansvarlig som å slippe dyr ut på motorveien; man ber om at de skal bli skadd.

Når ulven kommer og tar hunder som går i kobbel sammen med eieren er det jo noe annet. Da må man lære ulven å frykte mennesket igjen.

Selvsagt vil man ferdes trygt i skogen. Å vite at det lusker ulv og kanskje til og med bjørn rundt i skogsområdet der man går tur er uhyggelig som f***. Man vil jo være trygg!

Men til hvilken pris ... ? Kanskje det er på tide å innse at vi ikke EIER naturen og derfor ikke kan ferdes akkurat der vi vil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ang de som slipper bikkjer og andre dyr løs i naturen uten oppsyn, de ber om det. Man slipper ikke løs dyr uten oppsyn i natur hvor det ferdes rovdyr. Det er i mine øyne like uansvarlig som å slippe dyr ut på motorveien; man ber om at de skal bli skadd.

Når ulven kommer og tar hunder som går i kobbel sammen med eieren er det jo noe annet. Da må man lære ulven å frykte mennesket igjen.

Selvsagt vil man ferdes trygt i skogen. Å vite at det lusker ulv og kanskje til og med bjørn rundt i skogsområdet der man går tur er uhyggelig som f***. Man vil jo være trygg!

Men til hvilken pris ... ? Kanskje det er på tide å innse at vi ikke EIER naturen og derfor ikke kan ferdes akkurat der vi vil?

Så du mener man skal drive rypejakt i kobbel? Eller kanskje man skal kutte ut all småviltjakt i Norge?

Alle prater også om at ulven hører naturlig hjemme i norge - men hvor lenge er det siden det fantes flokker av ulv i norge? Det er først de siste årene, men flytting av ulv i sverige, at det har begynt å vandre mer ulv i norsk utmark også - og før dette skjedde er det ganske så lenge siden ulveflokker var en naturlig del av norsk natur. Samme som med moskusokse. Denne var også en naturlig del av norsk natur - men den er det ikke nå. Derimot "sprekker" utallige moskusokser av varmen hver sommer i dovre-området fordi noen fikk den glupe ideen å hente inn masse moskus og plassere dem ut i områder de holdt til for hundredevis av år siden.

Jeg er ikke imot ulv, men jeg er i mot å "avle" frem en vill rase fordi den en gang fantes her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg er veldig enig med deg Akela, at skremming av ulv er noe jeg savner og.. Men jeg er helt overbevist om at ulv ikke er farlig for mennesker, iallefall ikke voksne. MEN det er jo en kjent sak at den kan være en trussel mot hunder, andre husdyr, og eventuelt små barn? Jeg er litt sånn jeg da, at jeg gjerne VIL ha disse dyrene tallrike i vår fauna, og da godtar jeg det at de kan være en trussel. Hvorfor skuler vi ikke mot Svalbard, og ser hvordan de lever sammen med isbjørnen der? Eller hva med Alaska og Canada, og deres villdyr? Nå vil jeg jo og si at motorveier inntil barneskoler og all annen biltrafikk utgjør en ti tusen ganger større trussel for mennesker enn det et par skarve ulv i skogen gjør..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvis disse ulvene var ute etter å prøve seg på menneskene, så hadde de oppført seg annerledes. Men jeg er ingen ulveekspert, så jeg vet selvsagt ikke. At de kanskje funderte på å stikke av med fisken kan jo kanskje hende.

Ellers synes jeg som akela, man skulle prøvd å skremme ulven slik jeg har sett programmer om at de har gjort andre steder. Da begynner ulven igjen å forbinde mennesker med noe skummelt og farlig, og det er vel det tryggeste for alle parter - både ulv, hunder og mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...