Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig møte med chihuahua valp!


camilla bye-pedersen

Recommended Posts

For et par dager siden traff vi på en liten chihuahua valp på 9 uker. Den var utrolig liten, mindre enn et marsvin! Gizmo syns selvfølgelig at den lille krabaten var kjempespennende og ville bort for å hilse. Dette var greit for chihuahuaens eier, en ung jente på ca. 18 år. Gizmo gikk med logrende hale rolig bort til den lille, før han kom helt bort begynte den lille å knurre. Gizmo stoppet da opp og bare så på den, deretter glefset chihuahuaen etter Gizmo flere ganger men den knurret og ulte...Gizmo tok heldigvis det hele med knusende ro (satte seg ned og brukte tydelig dempende signaler).Men den lille ga seg ikke og den fortsatte helt til vi gikk derfra. I følge eieren (som synes opptrinnet var komisk) hadde chihuahuaen aldri truffet andre hunder den uken de hadde hatt den. Jeg turde ikke å spørr hvor valpen kom fra.

1) Er det ikke veldig rart at en liten valp er så aggressiv mot en eldre/større ukjent hund?

Regner med at valpen var redd/usikker, men Gizmo var jo så rolig å dempende. Tenk om valpen hadde oppført seg slik mot en annen hund, det kunne jo gått riktig gale.

2) Noen andre som har opplevd dette med miniatyr hunder?

Gizmo har lekt med flere toy puddel valper og de har aldri reagert på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahuavalper kan ofte være veldig tøffe i trynet og reagerer med å flekke tenner/knurre på større hunder ved første møte. De er som regel veldig sære på andre raser utenom sin egen. Dette er selvfølgelig forskjellig fra hund til hund, og avhenger mye av hvor mye den er sosialisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kunne ikke vært mer enig.. trodde det var chihuahua det var snakk om her? :huh:

ja, der må jeg si meg helt enig med Guro og Jeampi. Miniaturhund er mange forskjellige raser, så det blir en smule drøyt å dra alle over en kam. Det blir som å si: "Noen som har opplevd dette med store hunder?". Miniatyrhunder er da like individuelle som store hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første er det liten vits i å kalle en liten valps fryktreaksjon for "aggresjon" eller "tøff i trynet". Jepp, vi har møtt redde chihuahuaer som bjeffer og brøler og kaster seg frem... og de er så usikre og redde, at det lyser av dem.

At en voksen hund skjønner dette er ikke "heldigvis", det burde være en selvfølge - og jeg synes din hund var flink, han gjorde ting korrekt, og det var neppe noen tilfeldighet :huh:

Da jeg traff en voksen og vilt utagerende, redd chihuahuatispe, som aldri klarte å stoppe, så la jeg den store hunden ned med ryggen til - strakk halen hennes litt ut, og så begynte den lille å forsiktig snuse seg bortover.... noe hun ikke turde for sitt bare liv så lenge den enden med TENNER var i hennes retning. Jeg fikk eier, som mente hun var "tøff i trynet" og faktisk kjeftet på hunden sin, til å sette seg ned og støtte henne og klappe min hund - og så gikk bjeffingen over. Men så kom det en ny hund... og da var hele greia i gang igjen.

Det kan være så mye, fra dårlig sosialisering, til reinspikket frykt for store hunder - noe som faktisk kan ligge naturlig i mindre hunder, og ikke være erfaringsavhengig. Jeg mener... hester kan reagere på voldsomme størrelsesforskjeller: Min gamle ponnybekjente (stor ponny) reagerte med frykt på to hester - en falabella, og en enorm shirehest. De var "unormale" i størrelsen. Og med hest kan ingen komme og si at det er eierens påvirkning som har gjort det...

Jeg tror dyr oppfatter størrelsesforskjeller. Min gamle tispe av stor rase var redd grand danoisvalper - for henne var en valp på den størrelsen, selv om hun også var stor, en slags naturens frikete greie, og de var helt sikkert skumle! Aldri en negativ erfaring, eller noe jeg gjorde, for bikkja var jo diger sjøl! Men valper "skulle være små", i hennes øyne.

En bekjent med store hunder som også har en minirase, ser hvordan hennes hunder fra de er valper venner seg til å tenke store hunder = snille, så de får mye gratis. Men det er jo hunder de kjenner og er trygge på, og så generaliserer de det. Når man ser hvor mange store/større hunder som sliter med "hundemøter", så er det ikke rart at minihunder som møter ENORME (for dem) valper og voksne hunder kan reagere - og kanskje reagere med å prøve å jage dem bort, siden de jo er i bånd, da har de jo ikke rare valget.

Mine to nåværende hunder viser begge utrolig liten interesse og påtrengenhet overfor unge valper, de overser dem, står og snuser på noe, og lar valpen SELV komme bort. Det gjør underverker på redde valper, som ikke blir mindre redde når de får voksne, intense hunder bort mot seg.

Det blir med en chivalp å gjøre som med alle andre valper: Sørge for trygge møter, med hensynsfulle hunder, og glem det å gjøre dem "tøffe" ved å la dem "klare seg selv" - slik noen fremdeles dessverre tror. Men ikke bør de bli dumdristige heller, det finnes endel ekle store hunder som utnytter at de treffer mindre hunder - og ikke er så trivelige som de burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* hvorfor blir alltid miniatyrhunder dratt under én kam?! :huh:

Ta det helt med ro, det var ikke meningen å dra alle under en kam! Har jo faktisk en liten hund selv da :rolleyes: Men har opplevd noe av det samme hos andre "små" raser f.eks Mops og Griffon, de er livredd og reagerer med å bjeffe og glefse etter andre hunder om de kommer for nært. (dette var også valper)

Dette var etter min mening godt sosialiserte hunder (traff de på valpekurs), tenker derfor at det kan være litt rasetypisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det helt med ro, det var ikke meningen å dra alle under en kam! Har jo faktisk en liten hund selv da :rolleyes: Men har opplevd noe av det samme hos andre "små" raser f.eks Mops og Griffon, de er livredd og reagerer med å bjeffe og glefse etter andre hunder om de kommer for nært. (dette var også valper)

Dette var etter min mening godt sosialiserte hunder (traff de på valpekurs), tenker derfor at det kan være litt rasetypisk...

Rasetypisk? Såvidt jeg vet er chihuahua og griffon to helt forskjellige raser. Har du aldri møtt en stor hund som utreagerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh si at det er rasetypisk hos Griffon og chihuahua å kaste seg etter voksne hunder syns jeg sier mer om holdningen din enn det som er typisk for rasen. Spesielt siden det er to HELT forskjellige raser både utseende og gemytt messig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at det alltid skal bli snakk om små hunder som bjeffer og er hissige på andre hunder... Har nå sett en del stor hunder også som er like tøffe i trynet. Kommer nok an på hvordan eiger oppdrar hunden osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh si at det er rasetypisk hos Griffon og chihuahua å kaste seg etter voksne hunder syns jeg sier mer om holdningen din enn det som er typisk for rasen. Spesielt siden det er to HELT forskjellige raser både utseende og gemytt messig.

Du er så flink til å henge deg opp i det vesentlige :rolleyes: Nå må du ikke glemme at jeg sa Mops og da :huh:

Jeg har også bare fortalt hva jeg har sett og opplevd, beklager at jeg i dine øyne har vært for snar med å trekke noen konklusjoner. Virker som du føler deg veldig truffet, hmm lurer på hvorfor du reagerer så voldsomt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...