Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig møte med chihuahua valp!


camilla bye-pedersen

Recommended Posts

For et par dager siden traff vi på en liten chihuahua valp på 9 uker. Den var utrolig liten, mindre enn et marsvin! Gizmo syns selvfølgelig at den lille krabaten var kjempespennende og ville bort for å hilse. Dette var greit for chihuahuaens eier, en ung jente på ca. 18 år. Gizmo gikk med logrende hale rolig bort til den lille, før han kom helt bort begynte den lille å knurre. Gizmo stoppet da opp og bare så på den, deretter glefset chihuahuaen etter Gizmo flere ganger men den knurret og ulte...Gizmo tok heldigvis det hele med knusende ro (satte seg ned og brukte tydelig dempende signaler).Men den lille ga seg ikke og den fortsatte helt til vi gikk derfra. I følge eieren (som synes opptrinnet var komisk) hadde chihuahuaen aldri truffet andre hunder den uken de hadde hatt den. Jeg turde ikke å spørr hvor valpen kom fra.

1) Er det ikke veldig rart at en liten valp er så aggressiv mot en eldre/større ukjent hund?

Regner med at valpen var redd/usikker, men Gizmo var jo så rolig å dempende. Tenk om valpen hadde oppført seg slik mot en annen hund, det kunne jo gått riktig gale.

2) Noen andre som har opplevd dette med miniatyr hunder?

Gizmo har lekt med flere toy puddel valper og de har aldri reagert på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahuavalper kan ofte være veldig tøffe i trynet og reagerer med å flekke tenner/knurre på større hunder ved første møte. De er som regel veldig sære på andre raser utenom sin egen. Dette er selvfølgelig forskjellig fra hund til hund, og avhenger mye av hvor mye den er sosialisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kunne ikke vært mer enig.. trodde det var chihuahua det var snakk om her? :huh:

ja, der må jeg si meg helt enig med Guro og Jeampi. Miniaturhund er mange forskjellige raser, så det blir en smule drøyt å dra alle over en kam. Det blir som å si: "Noen som har opplevd dette med store hunder?". Miniatyrhunder er da like individuelle som store hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første er det liten vits i å kalle en liten valps fryktreaksjon for "aggresjon" eller "tøff i trynet". Jepp, vi har møtt redde chihuahuaer som bjeffer og brøler og kaster seg frem... og de er så usikre og redde, at det lyser av dem.

At en voksen hund skjønner dette er ikke "heldigvis", det burde være en selvfølge - og jeg synes din hund var flink, han gjorde ting korrekt, og det var neppe noen tilfeldighet :huh:

Da jeg traff en voksen og vilt utagerende, redd chihuahuatispe, som aldri klarte å stoppe, så la jeg den store hunden ned med ryggen til - strakk halen hennes litt ut, og så begynte den lille å forsiktig snuse seg bortover.... noe hun ikke turde for sitt bare liv så lenge den enden med TENNER var i hennes retning. Jeg fikk eier, som mente hun var "tøff i trynet" og faktisk kjeftet på hunden sin, til å sette seg ned og støtte henne og klappe min hund - og så gikk bjeffingen over. Men så kom det en ny hund... og da var hele greia i gang igjen.

Det kan være så mye, fra dårlig sosialisering, til reinspikket frykt for store hunder - noe som faktisk kan ligge naturlig i mindre hunder, og ikke være erfaringsavhengig. Jeg mener... hester kan reagere på voldsomme størrelsesforskjeller: Min gamle ponnybekjente (stor ponny) reagerte med frykt på to hester - en falabella, og en enorm shirehest. De var "unormale" i størrelsen. Og med hest kan ingen komme og si at det er eierens påvirkning som har gjort det...

Jeg tror dyr oppfatter størrelsesforskjeller. Min gamle tispe av stor rase var redd grand danoisvalper - for henne var en valp på den størrelsen, selv om hun også var stor, en slags naturens frikete greie, og de var helt sikkert skumle! Aldri en negativ erfaring, eller noe jeg gjorde, for bikkja var jo diger sjøl! Men valper "skulle være små", i hennes øyne.

En bekjent med store hunder som også har en minirase, ser hvordan hennes hunder fra de er valper venner seg til å tenke store hunder = snille, så de får mye gratis. Men det er jo hunder de kjenner og er trygge på, og så generaliserer de det. Når man ser hvor mange store/større hunder som sliter med "hundemøter", så er det ikke rart at minihunder som møter ENORME (for dem) valper og voksne hunder kan reagere - og kanskje reagere med å prøve å jage dem bort, siden de jo er i bånd, da har de jo ikke rare valget.

Mine to nåværende hunder viser begge utrolig liten interesse og påtrengenhet overfor unge valper, de overser dem, står og snuser på noe, og lar valpen SELV komme bort. Det gjør underverker på redde valper, som ikke blir mindre redde når de får voksne, intense hunder bort mot seg.

Det blir med en chivalp å gjøre som med alle andre valper: Sørge for trygge møter, med hensynsfulle hunder, og glem det å gjøre dem "tøffe" ved å la dem "klare seg selv" - slik noen fremdeles dessverre tror. Men ikke bør de bli dumdristige heller, det finnes endel ekle store hunder som utnytter at de treffer mindre hunder - og ikke er så trivelige som de burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* hvorfor blir alltid miniatyrhunder dratt under én kam?! :huh:

Ta det helt med ro, det var ikke meningen å dra alle under en kam! Har jo faktisk en liten hund selv da :rolleyes: Men har opplevd noe av det samme hos andre "små" raser f.eks Mops og Griffon, de er livredd og reagerer med å bjeffe og glefse etter andre hunder om de kommer for nært. (dette var også valper)

Dette var etter min mening godt sosialiserte hunder (traff de på valpekurs), tenker derfor at det kan være litt rasetypisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det helt med ro, det var ikke meningen å dra alle under en kam! Har jo faktisk en liten hund selv da :rolleyes: Men har opplevd noe av det samme hos andre "små" raser f.eks Mops og Griffon, de er livredd og reagerer med å bjeffe og glefse etter andre hunder om de kommer for nært. (dette var også valper)

Dette var etter min mening godt sosialiserte hunder (traff de på valpekurs), tenker derfor at det kan være litt rasetypisk...

Rasetypisk? Såvidt jeg vet er chihuahua og griffon to helt forskjellige raser. Har du aldri møtt en stor hund som utreagerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh si at det er rasetypisk hos Griffon og chihuahua å kaste seg etter voksne hunder syns jeg sier mer om holdningen din enn det som er typisk for rasen. Spesielt siden det er to HELT forskjellige raser både utseende og gemytt messig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd at det alltid skal bli snakk om små hunder som bjeffer og er hissige på andre hunder... Har nå sett en del stor hunder også som er like tøffe i trynet. Kommer nok an på hvordan eiger oppdrar hunden osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh si at det er rasetypisk hos Griffon og chihuahua å kaste seg etter voksne hunder syns jeg sier mer om holdningen din enn det som er typisk for rasen. Spesielt siden det er to HELT forskjellige raser både utseende og gemytt messig.

Du er så flink til å henge deg opp i det vesentlige :rolleyes: Nå må du ikke glemme at jeg sa Mops og da :huh:

Jeg har også bare fortalt hva jeg har sett og opplevd, beklager at jeg i dine øyne har vært for snar med å trekke noen konklusjoner. Virker som du føler deg veldig truffet, hmm lurer på hvorfor du reagerer så voldsomt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...