Gå til innhold
Hundesonen.no

Matvokting.


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg har 3 hunder, to shih tzu(ei tispe og en hann) og en mix.. Mixen og hannbikkja har aldri vist tendenser til matvokting,de kan snu seg unna og gå vekk om jeg prøver og ta fra de noe men ikke noe knurring eller glefsing osv..

Shih tispa har jeg hatt i ca 2 mnd, og aldri hatt noe behov for og ta fra henne noe så jeg har ikke tenkt noe på at hun kanskje ville vokte maten sin.

Men så i går,fikk de et tyggeben hver,oksevom eller noe. Jeg syntes hannbikkja sine ble litt vel fort borte så jeg tenkte kanskje Sarah(tispa) hadde tatt hans,for det har hun prøvd før. Så jeg skulle bare løfte henne unna for og se om hu lå på hans tyggeben,og dermed knurrer hu og glefser. ;) Jeg ble litt paff for jeg kan ikke huske og ha vært borti ei bikkje som vokter tingene sine. Men jeg tok tak i kjaken på henne og sa FY!, så slapp jeg. Satt meg ned på gulvet og strøk henne først litt på baken,hun snudde ansiktet vekk men sa ikke noe så d fikk hun masse ros. Så beveget jeg meg sakte mot munnen hennes og roset masse hele tiden. Så hadde jeg fingen nesten borti benet og da glefset hu! Jeg huker tak i bikkja,legger hu på ryggen og knurrer.. Hun snur ansiktet vekk og demper så jeg slipper henne og lar henne være litt. Så prøver jeg igjen,hun knurrer,da beit jeg henne i nakken mens jeg knurret og hu la seg på rygg selv. Jeg slapp igjen og tok det fra starte,begynte og kose på baken også beveget jeg meg fremover til benet,masse ros hele tiden. Jeg tror det tok ca 15 minutter men da kunne jeg ta tak i benet,kose på henne osv uten at hun sa et knyst.

Hva mener dere om denne fremgangsmåten? Det funket jo på henne, så jeg ser egentlig ikke noe galt i det. Ikke er hun redd meg i dag heller. Hva ville du gjort i en slik situasjon?

(og nei,jeg er ikke ei maktsjuk drittkjerring som skal ha bikkja til og krype for meg.:P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funket? Hvordan kan du være sikker på at det fungerte?

Fordi hunden ikke våget å gjøre noe annet? Har du egentlig blitt kvitt matforsvaret da? Nei, mener jeg. Du har ikke klart å avlære hunden matforsvar ved å benytte deg av disse "treningsmetodene". Grunnen til det er at trygge, stabile hunder som stoler på sin eier og eiers avgjørelse, omtrent aldri ser et behov for å måtte forsvare maten sin. Ergo har du økt sjansen for at samarbeidet mellom den nyankommede tispa og deg selv blir basert på utrygghet og ikke tillitt.

Hvis du skulle hjulpet tispa til å ikke se seg nødt for å glefse eller knurre, måtte du ha jobbet med å øke tillitten og samarbeidet dere i mellom. I mine øyne har du gjort omtrent det motsatte.

Bare det å løfte (!) en hund du kun har hatt et par måneder bort fra beinet sitt med flere sultne hunder til stede, er å be om mistillitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funket? Hvordan kan du være sikker på at det fungerte?

Fordi hunden ikke våget å gjøre noe annet? Har du egentlig blitt kvitt matforsvaret da? Nei, mener jeg. Du har ikke klart å avlære hunden matforsvar ved å benytte deg av disse "treningsmetodene". Grunnen til det er at trygge, stabile hunder som stoler på sin eier og eiers avgjørelse, omtrent aldri ser et behov for å måtte forsvare maten sin. Ergo har du økt sjansen for at samarbeidet mellom den nyankommede tispa og deg selv blir basert på utrygghet og ikke tillitt.

Hvis du skulle hjulpet tispa til å ikke se seg nødt for å glefse eller knurre, måtte du ha jobbet med å øke tillitten og samarbeidet dere i mellom. I mine øyne har du gjort omtrent det motsatte.

Bare det å løfte (!) en hund du kun har hatt et par måneder bort fra beinet sitt med flere sultne hunder til stede, er å be om mistillitt.

Som jeg sa,bikkja er ikke forandret i det hele tatt,med unntak av at jeg nå får lov til og ta i det hun tygger på.. Hun er ikke nervøs,hun er ikke stressa,hun kommer for og få kos like ofte som før, hun leker og er blid,ingen forrandring. Hun bare vokter ikke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si - fordi ingen av oss andre har sett hunden. Noen hunder vokter av utrygghet, fordi de HAR negative erfaringer med at noen har tatt fra dem bein før på en uklok måte - andre har bare fått det som en dum uvane, fordi de har fått slippe unna med det før, fordi man har syntes de har vært "søte"(hehe, gjelder helst småhunder).

Det kommer an på "resten av hunden" - hva som blir feil eller ikke. Om den er en sikker hund som bare prøver seg litt frem med hva som er lov eller ikke hos en ny eier, eller om den er en usikker hund der beinvoktingen er et uttrykk for utrygghet for fører.

Personlig ville JEG neppe gjort det på den måten, uansett - jeg ville gått bakveien, og fått den til å synes at det var helt greit, kanskje en fordel, å frivillig gi meg beinet (i bytte mot godis), men på en måte som samtidig sørget for at det ikke var noe alternativ - altså at det var "dømt til å lykkes". Jeg krangler ALDRI for eksempel med fremmede hunder/andres hunder om ting, men lokker dem med godis eller en annen ball til å slippe det jeg vil de skal slippe - så de likevel gjør som JEG vil. Når det da viser seg som en fordel (i og med at jeg da gjerne kaster ballen til dem igjen, eller gjør noe annet de synes er festlig), så skaper du et mønster som gjør at de forbinder noe positivt med det.

Og da er det, som Terrier skriver, en viktig del: At det ikke er andre hunder i nærheten. Så da ber jeg mine egne om å stoppe på passe avstand, så de ikke kretser rundt den hunden jeg vil ha til å gi meg ballen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå begynner det jo og bli en stund siden dette skjedde så tenkte jeg skulle si hvordan det har gått så langt.

Hun har fått flere tyggeben etter dette skjedde, da hun har fått benet går hun på kjøkkenet for og komme ort fra de andre bikkjene(som ligger i stua), så ligger hun og tygger på det. da har jeg gått bort, satt meg ned på siden av henne og beveget handa litt rundt henne. Masse ros hver gang hun ikke sier noe. Så ar jeg kost litt på henne med handa, fortsatt masse ros hver gang hun ikke knurrer. Og gjett hva! Første,andre,tredje osv gangen etter hun knurret førstegangen har hun ikke sagt et knyst da jeg har vært i nærheten.. Hun logrer litt og fortsetter og tygge på benet sitt. Hun finnes ikke rett handa mi eller meg, hun er fortsatt kjempe happy og leken, og hun viser ingen tegn på verken knurring eller at hun kuer seg/er redd på noen måte..

Enkelte vil antakelig fortsatt si at hun vil bli verre etterhvert. Og det skal dere da bare få lov til. :D

Jeg har nå en hund som ikke vokter maten sin for meg eller andre folk. Og da er jeg fornøyd med det. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...