Gå til innhold
Hundesonen.no

Matvokting.


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg har 3 hunder, to shih tzu(ei tispe og en hann) og en mix.. Mixen og hannbikkja har aldri vist tendenser til matvokting,de kan snu seg unna og gå vekk om jeg prøver og ta fra de noe men ikke noe knurring eller glefsing osv..

Shih tispa har jeg hatt i ca 2 mnd, og aldri hatt noe behov for og ta fra henne noe så jeg har ikke tenkt noe på at hun kanskje ville vokte maten sin.

Men så i går,fikk de et tyggeben hver,oksevom eller noe. Jeg syntes hannbikkja sine ble litt vel fort borte så jeg tenkte kanskje Sarah(tispa) hadde tatt hans,for det har hun prøvd før. Så jeg skulle bare løfte henne unna for og se om hu lå på hans tyggeben,og dermed knurrer hu og glefser. ;) Jeg ble litt paff for jeg kan ikke huske og ha vært borti ei bikkje som vokter tingene sine. Men jeg tok tak i kjaken på henne og sa FY!, så slapp jeg. Satt meg ned på gulvet og strøk henne først litt på baken,hun snudde ansiktet vekk men sa ikke noe så d fikk hun masse ros. Så beveget jeg meg sakte mot munnen hennes og roset masse hele tiden. Så hadde jeg fingen nesten borti benet og da glefset hu! Jeg huker tak i bikkja,legger hu på ryggen og knurrer.. Hun snur ansiktet vekk og demper så jeg slipper henne og lar henne være litt. Så prøver jeg igjen,hun knurrer,da beit jeg henne i nakken mens jeg knurret og hu la seg på rygg selv. Jeg slapp igjen og tok det fra starte,begynte og kose på baken også beveget jeg meg fremover til benet,masse ros hele tiden. Jeg tror det tok ca 15 minutter men da kunne jeg ta tak i benet,kose på henne osv uten at hun sa et knyst.

Hva mener dere om denne fremgangsmåten? Det funket jo på henne, så jeg ser egentlig ikke noe galt i det. Ikke er hun redd meg i dag heller. Hva ville du gjort i en slik situasjon?

(og nei,jeg er ikke ei maktsjuk drittkjerring som skal ha bikkja til og krype for meg.:P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funket? Hvordan kan du være sikker på at det fungerte?

Fordi hunden ikke våget å gjøre noe annet? Har du egentlig blitt kvitt matforsvaret da? Nei, mener jeg. Du har ikke klart å avlære hunden matforsvar ved å benytte deg av disse "treningsmetodene". Grunnen til det er at trygge, stabile hunder som stoler på sin eier og eiers avgjørelse, omtrent aldri ser et behov for å måtte forsvare maten sin. Ergo har du økt sjansen for at samarbeidet mellom den nyankommede tispa og deg selv blir basert på utrygghet og ikke tillitt.

Hvis du skulle hjulpet tispa til å ikke se seg nødt for å glefse eller knurre, måtte du ha jobbet med å øke tillitten og samarbeidet dere i mellom. I mine øyne har du gjort omtrent det motsatte.

Bare det å løfte (!) en hund du kun har hatt et par måneder bort fra beinet sitt med flere sultne hunder til stede, er å be om mistillitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funket? Hvordan kan du være sikker på at det fungerte?

Fordi hunden ikke våget å gjøre noe annet? Har du egentlig blitt kvitt matforsvaret da? Nei, mener jeg. Du har ikke klart å avlære hunden matforsvar ved å benytte deg av disse "treningsmetodene". Grunnen til det er at trygge, stabile hunder som stoler på sin eier og eiers avgjørelse, omtrent aldri ser et behov for å måtte forsvare maten sin. Ergo har du økt sjansen for at samarbeidet mellom den nyankommede tispa og deg selv blir basert på utrygghet og ikke tillitt.

Hvis du skulle hjulpet tispa til å ikke se seg nødt for å glefse eller knurre, måtte du ha jobbet med å øke tillitten og samarbeidet dere i mellom. I mine øyne har du gjort omtrent det motsatte.

Bare det å løfte (!) en hund du kun har hatt et par måneder bort fra beinet sitt med flere sultne hunder til stede, er å be om mistillitt.

Som jeg sa,bikkja er ikke forandret i det hele tatt,med unntak av at jeg nå får lov til og ta i det hun tygger på.. Hun er ikke nervøs,hun er ikke stressa,hun kommer for og få kos like ofte som før, hun leker og er blid,ingen forrandring. Hun bare vokter ikke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si - fordi ingen av oss andre har sett hunden. Noen hunder vokter av utrygghet, fordi de HAR negative erfaringer med at noen har tatt fra dem bein før på en uklok måte - andre har bare fått det som en dum uvane, fordi de har fått slippe unna med det før, fordi man har syntes de har vært "søte"(hehe, gjelder helst småhunder).

Det kommer an på "resten av hunden" - hva som blir feil eller ikke. Om den er en sikker hund som bare prøver seg litt frem med hva som er lov eller ikke hos en ny eier, eller om den er en usikker hund der beinvoktingen er et uttrykk for utrygghet for fører.

Personlig ville JEG neppe gjort det på den måten, uansett - jeg ville gått bakveien, og fått den til å synes at det var helt greit, kanskje en fordel, å frivillig gi meg beinet (i bytte mot godis), men på en måte som samtidig sørget for at det ikke var noe alternativ - altså at det var "dømt til å lykkes". Jeg krangler ALDRI for eksempel med fremmede hunder/andres hunder om ting, men lokker dem med godis eller en annen ball til å slippe det jeg vil de skal slippe - så de likevel gjør som JEG vil. Når det da viser seg som en fordel (i og med at jeg da gjerne kaster ballen til dem igjen, eller gjør noe annet de synes er festlig), så skaper du et mønster som gjør at de forbinder noe positivt med det.

Og da er det, som Terrier skriver, en viktig del: At det ikke er andre hunder i nærheten. Så da ber jeg mine egne om å stoppe på passe avstand, så de ikke kretser rundt den hunden jeg vil ha til å gi meg ballen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå begynner det jo og bli en stund siden dette skjedde så tenkte jeg skulle si hvordan det har gått så langt.

Hun har fått flere tyggeben etter dette skjedde, da hun har fått benet går hun på kjøkkenet for og komme ort fra de andre bikkjene(som ligger i stua), så ligger hun og tygger på det. da har jeg gått bort, satt meg ned på siden av henne og beveget handa litt rundt henne. Masse ros hver gang hun ikke sier noe. Så ar jeg kost litt på henne med handa, fortsatt masse ros hver gang hun ikke knurrer. Og gjett hva! Første,andre,tredje osv gangen etter hun knurret førstegangen har hun ikke sagt et knyst da jeg har vært i nærheten.. Hun logrer litt og fortsetter og tygge på benet sitt. Hun finnes ikke rett handa mi eller meg, hun er fortsatt kjempe happy og leken, og hun viser ingen tegn på verken knurring eller at hun kuer seg/er redd på noen måte..

Enkelte vil antakelig fortsatt si at hun vil bli verre etterhvert. Og det skal dere da bare få lov til. :D

Jeg har nå en hund som ikke vokter maten sin for meg eller andre folk. Og da er jeg fornøyd med det. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...