Gå til innhold
Hundesonen.no

klippe negler


janne&kenny

Recommended Posts

jeg trenger litt hjelp her.. jeg får aldri klippet neglene på bajas!

jeg tror ikke han er redd, men det er jeg! jeg hater å klippe negler! jeg svetter og hjertet slår. forrige eier sa at han ikke likte det. jeg får ta på potene men ikke lengre enn noen sek kankje 1/2 min. hvis jeg prøver å tvinge han, gjør han jallefall motstand! (forstålig). men jeg tror probleme sitter hos meg.. jeg gjør det jallefall ikke bedre. har dere forslag til hva jeg kan gjøre?

jeg vet at mange har dette problemet. jeg kan gå til dyrlegen, men da er jeg redd for at vi kommer inn i en ond sirkel. hos dyrlegen er det jo på meg munnbind og hold fast.

neglene MÅ klippes nå! han er 3 år. noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen ukers tillvenning...?

bare sitte på gulvet og stryke masse på labbene...

fikkle med klørne, rive av ytterste delene med negglene og bare holde på masse med de, så starte meget smått med saksa...

Lite klipp her og et lite klipp der laaangt fra noen nerver så tror jeg nok du blir konfortabel med det, sammen med bajas...

Filing er jo også et gått alternativ, ikke prøvd det selv men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg fikkler med labbene så mye som mulig! jeg har tenkt på filing, men jeg får jo ikke holde labben. jeg er så redd for å klippe nerven at det er ikke så lett å BARE klippe litt av tuppen. klipper jeg, så klipper jeg en millimeter! er VELDIG forsiktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken farge har Bajas på klørne sine? Hvis de er hvite, så kan du egentlig se på dem hvor nerven faktisk ender. Iaf blodåren, og den slutter et lite stykke etter nerven (slik at treffer du den, så gjør det ikke vondt, men det blør dah..). Utenom det, så er det bare til å ta den "spissen" som regel. Den er uten nerven (slik er det iaf på Sofus) også bare nippe litt av den. Da skal du være trygt unna enhver form for grunn til svetting :)

Lykke til Janne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. de er svarte. jeg vet sånn omtrent hvor jeg skal klippe, men når han nykker til og alt må skje så fort får jeg helt panikk! jeg har lippet i den posen med blod, men ikke på han. det gjør jo ingenting. men er så redd at jeg plutselig skal ta for mye! vet ikke helt hva jeg skal gjøre! han vet JEG er pyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. de er svarte. jeg vet sånn omtrent hvor jeg skal klippe, men når han nykker til og alt må skje så fort får jeg helt panikk! jeg har lippet i den posen med blod, men ikke på han. det gjør jo ingenting. men er så redd at jeg plutselig skal ta for mye! vet ikke helt hva jeg skal gjøre! han vet JEG er pyse.

Ja, og det er nok der mye av problemet ligger, at han senser din usikkerhet...

Men altså, du må bare sørge for at poten ligger helt fast i hånden din, slik at han ikke kan rykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jobbe med deg selv... Du er nervøs, hunden føler det og dermed blir den også nervøs. Plages med kloklipp selv, men etter at jeg gikk inn i meg selv og sa at dette ikke var farlig(ble jo nervøs av å klippe klørne så mye at de begynte å blø ett par ganger), ble mer bestemt men rolig, og tro det eller ei, så går det faktisk mye bedre nå. Hold foten strak, så det ikke går ant å strekke foten hans lengre ut. På den måten vet du at han ikke kan sparke til å du risikerer å klippe for langt, han må trekke foten til seg og du klipper i lufta. Klipp ofte, da slipper du å klippe så mye hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å få noen hundevante til å hjelpe deg? Du kan jo begynne med å se på de gjøre jobben og så ta det gradvis derfra. Ellers er det jo et veldig godt råd og kose mye med potene og klørne til Bajas, studere de osv uten at noe skal klippes. På den måten blir dere begge vandt til å håndtere klør og bli håndtert!

Skulle du være så uheldig å klippe han til blods så er det jo langt ifra så farlig som det ofte kan se ut til ;)

Har du blødningsstoppende pulver i hus så føler du deg sikkert tryggere.

Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å få noen hundevante til å hjelpe deg? Du kan jo begynne med å se på de gjøre jobben og så ta det gradvis derfra. Ellers er det jo et veldig godt råd og kose mye med potene og klørne til Bajas, studere de osv uten at noe skal klippes. På den måten blir dere begge vandt til å håndtere klør og bli håndtert!

Skulle du være så uheldig å klippe han til blods så er det jo langt ifra så farlig som det ofte kan se ut til ;)

Har du blødningsstoppende pulver i hus så føler du deg sikkert tryggere.

Lykke til :P

Potetmel fungerer like bra og er billigere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet det er noen som bruker det, men snakket med en dyrepleier som sa det ikke fungerte like bra. Potetmel er heller ikke desinfiserende!

Vel, det stoppet iallefall blodet på et nanosekund på Sofus. Så sånn sett så gikk det helt greit. Men hvor desinfiserende det er, nei se det vet jeg ikke. Uansett.. de skal jo gå og tråkke på poten etterpå da, så hvordan skal man i så tilfelle opprettholde den desinfiserte "tilstanden"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ei jeg kan spørre, men vet ikke om hun har så lyst. jeg har ellers veldig få venner som interesserer seg for hund. men lurer på om jeg må ta han til dyrlegen denne gang, fordi de er alt for lange!! kan det gjøre større skade? der har de jo ikke tolmodighet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel ikke mindre redd av å gjøre det hos veterinæren nei.

Noen tips:

- Bruk en grov neglefil og se om han godtar at du filer istedet for å klippe.

- Ta en klo om dagen til du og voffsen er komfortabel med klippinga, da blir det rutine og dere vil begge ha det mye bedre. (Dette er det som virker best). Bestem deg nå for at dette skal jeg gjøre, ta klotanga, bestem deg for hvilken klo du skal ta idag og løft opp labben og klipp. Gi godbit og legg fra deg tanga. Jo mer usikker og rotete du blir, jo mer veit han at du ikke har kontroll. Imorgen tar du neste klo. Etterhvert trenger du nesten ikke å klippe i det hele tatt, bare gjøre det merkbart sånn at det blir i morgenrutinen. Dette tar deg seks sekunder hver dag :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir vel ikke mindre redd av å gjøre det hos veterinæren nei.

Noen tips:

- Bruk en grov neglefil og se om han godtar at du filer istedet for å klippe.

- Ta en klo om dagen til du og voffsen er komfortabel med klippinga, da blir det rutine og dere vil begge ha det mye bedre. (Dette er det som virker best). Bestem deg nå for at dette skal jeg gjøre, ta klotanga, bestem deg for hvilken klo du skal ta idag og løft opp labben og klipp. Gi godbit og legg fra deg tanga. Jo mer usikker og rotete du blir, jo mer veit han at du ikke har kontroll. Imorgen tar du neste klo. Etterhvert trenger du nesten ikke å klippe i det hele tatt, bare gjøre det merkbart sånn at det blir i morgenrutinen. Dette tar deg seks sekunder hver dag :)

hehe! det tar meg en evighet! hehe, men det er nok sant som du sier... jeg må prøve! må bare være bestemt med meg selv... jeg skal ta ei klo akkuratt NÅ!

*tok en klo!! wee! men det var veldig lite, men poenget var at jeg klippet!!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe! det tar meg en evighet! hehe, men det er nok sant som du sier... jeg må prøve! må bare være bestemt med meg selv... jeg skal ta ei klo akkuratt NÅ!

*tok en klo! wee! men det var veldig lite, men poenget var at jeg klippet!*

Grattis :-)

Det første steget som er verst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...