Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressivitet


alucinor

Recommended Posts

Får inn en Jack Russle Terrier i morgen. Den skal omplasseres. Eieren beskriver den som uttrygg og agressiv mot barn. Alder er ikke nevnt, men eier skriver som følger: "han har bitt lillesøsteren min i leggen. hun kom inn døra og da knurret og flekket han tenner og bet. virker som om han er usikker og ikke vil ha noe med dem å gjøre. han er egentlig en glad hund i nærheten av mennesker men kan bjeffe og knurre litt til ukjente."

Han går visst bra sammen med tisper, men er skeptisk til hanhunder.

Nå har jeg vært borti mange raser og mange typer hunder, men JRT har jeg ingen erfaring med i det hele tatt. Så jeg ønsker litt tilbakemelding fra noen som har erfaring med rasen og kan fortelle litt om den, er den tidlig utviklet og er det normalt at den er skeptisk til hunder av samme kjønn i en så ung alder? I følge en jeg pratet med var dette helt typisk for rasen, men jeg synes det høres litt rart ut at en valp skal være slik, men hva vet vel jeg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som du får en småguffen og veldig redd hund - som løser usikkerheten sin med å gjøre det terriere og andre tapre raser (avlet for å møte motstand med økt styrke/vold, tenk deg hvordan de ble sendt inn i hi etc mot motstandere som var mye større) gjør:

Nemlig å utagere mot det som er skummelt.

Poenget her er at det virker som den er veldig rask med å bruke tennene, eller ta tak - det folk kaller "bite". Hos noen hunder er det slik, andre er ikke sånn... og på en så ung hund kan det virke som enten en utrolig kjip erfaring hos oppdretter (f.x. at en annen voksen hund der har "tatt" valpen og den ikke har skjønt det) eller at det er dårlig mentalitet. Altså lav terskel for å føle seg truet, og at reaksjonen da blir å nappe/ta tak.

Noen hunder kan gå et helt liv igjennom, også i utsatte situasjoner/slagsmål, uten å bruke tenna - andre biter RASKT. Var borti en lignende hund, som viste samme adferd fra tidlig av - det var en kombinasjon av gener og erfaring, og en slik hund bør til KYNDIG eier. For det blir ikke bedre... hundene tør bare å si fra mer, si fra sterkere, jo mer de TØR å forsvare seg selv.

Har selv to hunder, ganske heftige - men de bruker ALDRI tennene, der er kontrollen for stor. En hund som velger så raskt og så ungt å bruke tenna... den har det "i seg", etter min mening, man får ikke avlært det. Men man kan jobbe med å få den tryggere, så den ikke føler seg så lett truet. Men det er... tror jeg at jeg vil si, etter å ha sett et par bekjente med lignende hunder.... ikke en oppgave for hvermansen, og du skal være "spesielt interessert".

Så det er på en måte TO ting med denne hunden: Det ene er at den er skeptisk mot barn, mot andre hunder, og det er noe som kan jobbes med - ja.

Det andre er at den føler seg såpass fort truet, og at den da velger å bruke tennene, kan det virke som. Slike ting tror jeg blir verre med alder. Dette er også noe man skal være obs på.

Tror man ser ting i ung alder, jeg. Studerer valper med iherdig interesse, hunder vi møter igjen senere. Har akkurat fulgt med på en JRT, som var en ordentlig hissigpropp som valp, med høyt forsvar rundt alt "sitt". Som to måneders valp knurret den til en gammel tispe da den sistnevnte gikk bort til SIN eier, som satt med JRTen rundt seg, fordi den gamle hunden var nær en lomme med godis i. Vel, selv med positive og hyggelige eiere, som imidlertid ikke klarer å sette trygge grenser, så er den nå erklært å bli en problemhund - akkurat slik man kunne gjette med den som valp dersom ingen klarte å ta i tu med dette.

Vet ikke om jeg leser alt for mye inn i situasjonen du beskrev, men kjenner såpass med jacker og valper og voksne av dem, at de ikke bør undervurderes - siden aggresjon og usikkerhet (i form av "hvordan og hva gjør jeg med dette") i ulike situasjoner ikke er uvanlig. Mitt inntrykk er at det er litt enten -eller, enten er de helt greie - eller det motsatte. Flotte, små hunder - som fortjener "store" hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hunden var ikke så ille som beskrevet, men det kan nok komme av at den kom hit hvor vi har grenser og regler.

Han er usikker på barn i skolealder, og årsaken er fordi han har stått ute i løpestreng siden han var 7 uker gammel og det har vært mye barn i nabolaget.

Han er veldig frempå med andre hunder, skal ri og bite på dem og blir rabiat om man snakker til han, så han er en blanding av usikker og tøff.

Nå har han fått nytt hjem, hos en jente som skal begynne på kurs med han i løpet av mnd her og som er villig til å trene han på de ting som han sliter med.

Det var mye usikkerhet i forhold til tøffhet hos denne karen, men stor byttedrift hadde han i allefall. Tøffe små rakkere de JRT'ne. Men helt klart ikke min rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...