Gå til innhold
Hundesonen.no

Misty igjenn


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå er det ille!

Dere må jo tro at jeg bare sipper.. men nå er dte ille. Må snakke litt ut her.

Misty, som de fleste vet, har vært veldig plaget med nærvøsitet og stress. Har jobbet mye med henne siden sommerferien startet. men det ser ut til at det kun går en vei, og det er nedover.

Saken er den, at hu er livredd for:

-Fremmede folk

-Barn

-Biler

-sykker

-Motorsykler

-Trafikk generelt

-Nye situajsoner

Måten hun reagrer på, er med flukt.

Dette er ganske slitsomt, da hu hele tiden vil løpe vekk fra det som er skremmende. problem nr 2, er at hun utestenger alt annet. Jeg får ikke kontakt med henne, har fått venner, familie og kjæresten til å prøve men det nytter ikke. Ikke engang da vi viftet med en pølse foran nesen på henne ragerte hu.

Hun utsetenger klikkeren også, reagrer ikke på klikket og vil ikke ta i mot godbiten ...

Bikkja er så redd at hu skjelver, peser, spyr og sikler.

F.eks hvis hu ser en bil, så reagrer hu motsatt i forhold til hva som ville vert logiskt. Hu Løper heller ut i veien, enn vekk fra den. Dette er jo farlig for både henne og andre.

Har sittet mye i byen med henne, ved en krakk. Hu roer seg ikke ned. Hu står under krakken og skjelver, peser og sikler. Klart til å flykte.

Jeg er redd for at hu kan komme til å bite noen.

Hjemme, så er hu vanligvis trygg, men når hu er ute i hagen f.eks å naboen går ute på terassen, eller noen går forbi huset kommer hu løpende inn i panikk.. da tør ho ikke å gå ut på mange timer.

Noen ganger er hu så redd at hu ikke tør å tisse ute, hu holder seg og tisser heller inne

Og hu hater å gå¨tur. Hu forbinder tur med å være redd, fordi hu stresser seg opp med engang vi kommer ut døra, eller er kommet opp på veien. Da vil ho bare løpe hjem.

Det høres kanskje ut som at jeg overdriver, men det gjør jeg ikke. Dette er desværre slik Misty er.

Hu er sånn av natur, førdt sånn. Født til å leve et liv i angst, stress og nærvøsitet.

Det er jo tydelig at hu ikke trives slik. En hund (valp/unghund) skal jo være glad, elske turer, mennesker og dyr.

Det er vel ikke mye humant, å la henne leve på en måte som gjør at hu misstrives?

Jeg vil gjøre livet hennes bedre, og nå sitter jeg faktisk her å vurderer å omplassere henne, eller la henne slippe. For siden hu er sånn, er det vel ikke mye annet en annen eier kan gjøre for henne?

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, hjelper jo ikke å trene når jeg ikke får kontakt med henne! Og når hu får panikk, blir stressa og ikke roer seg ned før times vis etter at vi har kommet hjem(fra tur.feks.) Jeg har mer eller mindre gitt henne opp. Jeg orker ikke mer. Jeg får vondt i meg av å se henne slik. Hu er ulykkelig!

Har lett etter kurs osv der hu kan lære å ta kontakt og lære seg å roe seg ned. Men har ikke funnet noe i nærheten, har jo ikke mulighet til å reise Norge rundt eller betale en formue for at hu ska bli trent.

Måtte bare lufte tankene. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Føler meg så maktesløs nå.

Jeg trenger råd

Skrevet

Før du gjør NOE annet, så burde du oppsøke en adferdskonsulent som samarbeider med en god veterinær. Det finnes en nær Moss, Jeløy dyreklinikk. Er det for langt unna, kan hun - Gry Eskeland - kanskje anbefale deg noen hun vet om nærmere.

En hund som er SÅ redd som din, vil neppe trening nå inn til - det gjør henne i verste fall bare MER påkjent å bli "mast" på, selv om det er godt ment. Med så sterke fysiske reaksjoner, og med så lang tid hun bruker på å avreagere og roe seg, så har du rett i at dette neppe går bedre... sånn av seg selv, eller med den trening man som legmann klarer å legge opp til.

Du trenger kyndig hjelp, av noen som kan vurdere å sette henne eventuelt på medisinering - som hun må gå på, før du så kan begynne med et treningsprogram. En bekjent gjorde det med sin redde hund, og det NÅDDE inn, og gjorde hunden i det hele tatt mottagelig for trening. Før du får henne litt "ned", så vil du ikke nå inn til henne - slik du beskriver du ikke klarer nå. Jeg tipper at noe mer må til, derfor trenger du en veterinær/adferdsekspert som KAN dette.

Alternativet til en slik behandling er, i min personlige mening, å la henne slippe - det høres jo ut som hun lider, hun lever et liv der hun går på nåler og er redd nærmest hele tiden.

For hvem skulle ønske å overta en slik hund? Da måtte du funnet en som nærmest selv var hundeekspert, og hvor mange av dem tror du det finnes som ønsker seg sin egen private problemhund? Å gi henne videre til noen andre som er helt "vanlige hundeeiere" uten mulighet til å gi spesialisthjelp/kjøpe slik hjelp... det er dårlig gjort mot hunden i så fall. Med mindre du ikke fant en som bodde på fjellet i en hytte 10 mil fra folk.

Gjør du en innsats og oppsøker spesialisthjelp, har du iallfall en større sjanse til å gjøre livet hennes levelig.

Lykke til, slike ting er veldig triste å se på.

Skrevet

Uff :angry: Så trist å høre.. Jeg er enig med Akela her. Ikke begynn å tren på dette på egen hånd og å utsette hunden for beløastning når den er så redd som Misty vil nok bare gjøre det verre. Jeg ville også ha kontaktet en adferdskonsulent, ikke en hundeinstruktør. Jeg har selv hatt Vegard Nordby hjemme hos meg for å evaluere en av mine tidligere hunder og han kom med noen gode råd jeg ikke hadde tenkt på enda den gangen (dette var før jeg fikk litt for mye erfaring med problemhunder), men hans kompetansefelt ligger vel mer rundt vanlig hverdagsproblematikk og trening av hund?

Uansett: du bør ta tak i det ordentlig nå. Med proffesjonell hjelp.. når hun er så redd som dette vil det ikke gå over av seg selv er jeg redd :o

Skrevet

Takk.

Hvor mye koster det å ta hunden til en ekspert?

Må i så fall få tjent opp noen kroner til det. Er ganske blakk akkurat nå.

Jeg mener også, at avlivning vil være mer humant enn omplassering.

Men jeg vil selvsagt prøve å få henne til en spesialist før det begynner å gå den vonde veien.

:D

Er hyggelig å se at dere bryr dere i det minste! Setter pris på støtten i å høre deres mening :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...