Misty igjenn

[Red Merle]

Ja, nå er det ille!

Dere må jo tro at jeg bare sipper.. men nå er dte ille. Må snakke litt ut her.

Misty, som de fleste vet, har vært veldig plaget med nærvøsitet og stress. Har jobbet mye med henne siden sommerferien startet. men det ser ut til at det kun går en vei, og det er nedover.

Saken er den, at hu er livredd for:

-Fremmede folk

-Barn

-Biler

-sykker

-Motorsykler

-Trafikk generelt

-Nye situajsoner

Måten hun reagrer på, er med flukt.

Dette er ganske slitsomt, da hu hele tiden vil løpe vekk fra det som er skremmende. problem nr 2, er at hun utestenger alt annet. Jeg får ikke kontakt med henne, har fått venner, familie og kjæresten til å prøve men det nytter ikke. Ikke engang da vi viftet med en pølse foran nesen på henne ragerte hu.

Hun utsetenger klikkeren også, reagrer ikke på klikket og vil ikke ta i mot godbiten ...

Bikkja er så redd at hu skjelver, peser, spyr og sikler.

F.eks hvis hu ser en bil, så reagrer hu motsatt i forhold til hva som ville vert logiskt. Hu Løper heller ut i veien, enn vekk fra den. Dette er jo farlig for både henne og andre.

Har sittet mye i byen med henne, ved en krakk. Hu roer seg ikke ned. Hu står under krakken og skjelver, peser og sikler. Klart til å flykte.

Jeg er redd for at hu kan komme til å bite noen.

Hjemme, så er hu vanligvis trygg, men når hu er ute i hagen f.eks å naboen går ute på terassen, eller noen går forbi huset kommer hu løpende inn i panikk.. da tør ho ikke å gå ut på mange timer.

Noen ganger er hu så redd at hu ikke tør å tisse ute, hu holder seg og tisser heller inne

Og hu hater å gå¨tur. Hu forbinder tur med å være redd, fordi hu stresser seg opp med engang vi kommer ut døra, eller er kommet opp på veien. Da vil ho bare løpe hjem.

Det høres kanskje ut som at jeg overdriver, men det gjør jeg ikke. Dette er desværre slik Misty er.

Hu er sånn av natur, førdt sånn. Født til å leve et liv i angst, stress og nærvøsitet.

Det er jo tydelig at hu ikke trives slik. En hund (valp/unghund) skal jo være glad, elske turer, mennesker og dyr.

Det er vel ikke mye humant, å la henne leve på en måte som gjør at hu misstrives?

Jeg vil gjøre livet hennes bedre, og nå sitter jeg faktisk her å vurderer å omplassere henne, eller la henne slippe. For siden hu er sånn, er det vel ikke mye annet en annen eier kan gjøre for henne?

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, hjelper jo ikke å trene når jeg ikke får kontakt med henne! Og når hu får panikk, blir stressa og ikke roer seg ned før times vis etter at vi har kommet hjem(fra tur.feks.) Jeg har mer eller mindre gitt henne opp. Jeg orker ikke mer. Jeg får vondt i meg av å se henne slik. Hu er ulykkelig!

Har lett etter kurs osv der hu kan lære å ta kontakt og lære seg å roe seg ned. Men har ikke funnet noe i nærheten, har jo ikke mulighet til å reise Norge rundt eller betale en formue for at hu ska bli trent.

Måtte bare lufte tankene. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Føler meg så maktesløs nå.

Jeg trenger råd

[TineSimbaNana]

Kan du reise til Lier da?? Vegar Nordby er en dyktig instruktør! - http://www.nordbyshundesenter.no ..

Har du pratet med noen av de andre fra kullet hennes? Er de sånn?

Hvor gammel er hun nå?

[akela]

Før du gjør NOE annet, så burde du oppsøke en adferdskonsulent som samarbeider med en god veterinær. Det finnes en nær Moss, Jeløy dyreklinikk. Er det for langt unna, kan hun - Gry Eskeland - kanskje anbefale deg noen hun vet om nærmere.

En hund som er SÅ redd som din, vil neppe trening nå inn til - det gjør henne i verste fall bare MER påkjent å bli "mast" på, selv om det er godt ment. Med så sterke fysiske reaksjoner, og med så lang tid hun bruker på å avreagere og roe seg, så har du rett i at dette neppe går bedre... sånn av seg selv, eller med den trening man som legmann klarer å legge opp til.

Du trenger kyndig hjelp, av noen som kan vurdere å sette henne eventuelt på medisinering - som hun må gå på, før du så kan begynne med et treningsprogram. En bekjent gjorde det med sin redde hund, og det NÅDDE inn, og gjorde hunden i det hele tatt mottagelig for trening. Før du får henne litt "ned", så vil du ikke nå inn til henne - slik du beskriver du ikke klarer nå. Jeg tipper at noe mer må til, derfor trenger du en veterinær/adferdsekspert som KAN dette.

Alternativet til en slik behandling er, i min personlige mening, å la henne slippe - det høres jo ut som hun lider, hun lever et liv der hun går på nåler og er redd nærmest hele tiden.

For hvem skulle ønske å overta en slik hund? Da måtte du funnet en som nærmest selv var hundeekspert, og hvor mange av dem tror du det finnes som ønsker seg sin egen private problemhund? Å gi henne videre til noen andre som er helt "vanlige hundeeiere" uten mulighet til å gi spesialisthjelp/kjøpe slik hjelp... det er dårlig gjort mot hunden i så fall. Med mindre du ikke fant en som bodde på fjellet i en hytte 10 mil fra folk.

Gjør du en innsats og oppsøker spesialisthjelp, har du iallfall en større sjanse til å gjøre livet hennes levelig.

Lykke til, slike ting er veldig triste å se på.

[Mud]

Uff :angry: Så trist å høre.. Jeg er enig med Akela her. Ikke begynn å tren på dette på egen hånd og å utsette hunden for beløastning når den er så redd som Misty vil nok bare gjøre det verre. Jeg ville også ha kontaktet en adferdskonsulent, ikke en hundeinstruktør. Jeg har selv hatt Vegard Nordby hjemme hos meg for å evaluere en av mine tidligere hunder og han kom med noen gode råd jeg ikke hadde tenkt på enda den gangen (dette var før jeg fikk litt for mye erfaring med problemhunder), men hans kompetansefelt ligger vel mer rundt vanlig hverdagsproblematikk og trening av hund?

Uansett: du bør ta tak i det ordentlig nå. Med proffesjonell hjelp.. når hun er så redd som dette vil det ikke gå over av seg selv er jeg redd

[Red Merle]

Takk.

Hvor mye koster det å ta hunden til en ekspert?

Må i så fall få tjent opp noen kroner til det. Er ganske blakk akkurat nå.

Jeg mener også, at avlivning vil være mer humant enn omplassering.

Men jeg vil selvsagt prøve å få henne til en spesialist før det begynner å gå den vonde veien.

Er hyggelig å se at dere bryr dere i det minste! Setter pris på støtten i å høre deres mening