Gå til innhold
Hundesonen.no

Misty igjenn


Red Merle

Recommended Posts

Ja, nå er det ille!

Dere må jo tro at jeg bare sipper.. men nå er dte ille. Må snakke litt ut her.

Misty, som de fleste vet, har vært veldig plaget med nærvøsitet og stress. Har jobbet mye med henne siden sommerferien startet. men det ser ut til at det kun går en vei, og det er nedover.

Saken er den, at hu er livredd for:

-Fremmede folk

-Barn

-Biler

-sykker

-Motorsykler

-Trafikk generelt

-Nye situajsoner

Måten hun reagrer på, er med flukt.

Dette er ganske slitsomt, da hu hele tiden vil løpe vekk fra det som er skremmende. problem nr 2, er at hun utestenger alt annet. Jeg får ikke kontakt med henne, har fått venner, familie og kjæresten til å prøve men det nytter ikke. Ikke engang da vi viftet med en pølse foran nesen på henne ragerte hu.

Hun utsetenger klikkeren også, reagrer ikke på klikket og vil ikke ta i mot godbiten ...

Bikkja er så redd at hu skjelver, peser, spyr og sikler.

F.eks hvis hu ser en bil, så reagrer hu motsatt i forhold til hva som ville vert logiskt. Hu Løper heller ut i veien, enn vekk fra den. Dette er jo farlig for både henne og andre.

Har sittet mye i byen med henne, ved en krakk. Hu roer seg ikke ned. Hu står under krakken og skjelver, peser og sikler. Klart til å flykte.

Jeg er redd for at hu kan komme til å bite noen.

Hjemme, så er hu vanligvis trygg, men når hu er ute i hagen f.eks å naboen går ute på terassen, eller noen går forbi huset kommer hu løpende inn i panikk.. da tør ho ikke å gå ut på mange timer.

Noen ganger er hu så redd at hu ikke tør å tisse ute, hu holder seg og tisser heller inne

Og hu hater å gå¨tur. Hu forbinder tur med å være redd, fordi hu stresser seg opp med engang vi kommer ut døra, eller er kommet opp på veien. Da vil ho bare løpe hjem.

Det høres kanskje ut som at jeg overdriver, men det gjør jeg ikke. Dette er desværre slik Misty er.

Hu er sånn av natur, førdt sånn. Født til å leve et liv i angst, stress og nærvøsitet.

Det er jo tydelig at hu ikke trives slik. En hund (valp/unghund) skal jo være glad, elske turer, mennesker og dyr.

Det er vel ikke mye humant, å la henne leve på en måte som gjør at hu misstrives?

Jeg vil gjøre livet hennes bedre, og nå sitter jeg faktisk her å vurderer å omplassere henne, eller la henne slippe. For siden hu er sånn, er det vel ikke mye annet en annen eier kan gjøre for henne?

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, hjelper jo ikke å trene når jeg ikke får kontakt med henne! Og når hu får panikk, blir stressa og ikke roer seg ned før times vis etter at vi har kommet hjem(fra tur.feks.) Jeg har mer eller mindre gitt henne opp. Jeg orker ikke mer. Jeg får vondt i meg av å se henne slik. Hu er ulykkelig!

Har lett etter kurs osv der hu kan lære å ta kontakt og lære seg å roe seg ned. Men har ikke funnet noe i nærheten, har jo ikke mulighet til å reise Norge rundt eller betale en formue for at hu ska bli trent.

Måtte bare lufte tankene. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Føler meg så maktesløs nå.

Jeg trenger råd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før du gjør NOE annet, så burde du oppsøke en adferdskonsulent som samarbeider med en god veterinær. Det finnes en nær Moss, Jeløy dyreklinikk. Er det for langt unna, kan hun - Gry Eskeland - kanskje anbefale deg noen hun vet om nærmere.

En hund som er SÅ redd som din, vil neppe trening nå inn til - det gjør henne i verste fall bare MER påkjent å bli "mast" på, selv om det er godt ment. Med så sterke fysiske reaksjoner, og med så lang tid hun bruker på å avreagere og roe seg, så har du rett i at dette neppe går bedre... sånn av seg selv, eller med den trening man som legmann klarer å legge opp til.

Du trenger kyndig hjelp, av noen som kan vurdere å sette henne eventuelt på medisinering - som hun må gå på, før du så kan begynne med et treningsprogram. En bekjent gjorde det med sin redde hund, og det NÅDDE inn, og gjorde hunden i det hele tatt mottagelig for trening. Før du får henne litt "ned", så vil du ikke nå inn til henne - slik du beskriver du ikke klarer nå. Jeg tipper at noe mer må til, derfor trenger du en veterinær/adferdsekspert som KAN dette.

Alternativet til en slik behandling er, i min personlige mening, å la henne slippe - det høres jo ut som hun lider, hun lever et liv der hun går på nåler og er redd nærmest hele tiden.

For hvem skulle ønske å overta en slik hund? Da måtte du funnet en som nærmest selv var hundeekspert, og hvor mange av dem tror du det finnes som ønsker seg sin egen private problemhund? Å gi henne videre til noen andre som er helt "vanlige hundeeiere" uten mulighet til å gi spesialisthjelp/kjøpe slik hjelp... det er dårlig gjort mot hunden i så fall. Med mindre du ikke fant en som bodde på fjellet i en hytte 10 mil fra folk.

Gjør du en innsats og oppsøker spesialisthjelp, har du iallfall en større sjanse til å gjøre livet hennes levelig.

Lykke til, slike ting er veldig triste å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :angry: Så trist å høre.. Jeg er enig med Akela her. Ikke begynn å tren på dette på egen hånd og å utsette hunden for beløastning når den er så redd som Misty vil nok bare gjøre det verre. Jeg ville også ha kontaktet en adferdskonsulent, ikke en hundeinstruktør. Jeg har selv hatt Vegard Nordby hjemme hos meg for å evaluere en av mine tidligere hunder og han kom med noen gode råd jeg ikke hadde tenkt på enda den gangen (dette var før jeg fikk litt for mye erfaring med problemhunder), men hans kompetansefelt ligger vel mer rundt vanlig hverdagsproblematikk og trening av hund?

Uansett: du bør ta tak i det ordentlig nå. Med proffesjonell hjelp.. når hun er så redd som dette vil det ikke gå over av seg selv er jeg redd :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk.

Hvor mye koster det å ta hunden til en ekspert?

Må i så fall få tjent opp noen kroner til det. Er ganske blakk akkurat nå.

Jeg mener også, at avlivning vil være mer humant enn omplassering.

Men jeg vil selvsagt prøve å få henne til en spesialist før det begynner å gå den vonde veien.

:D

Er hyggelig å se at dere bryr dere i det minste! Setter pris på støtten i å høre deres mening :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...