Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldige hunder


Recommended Posts

Skrevet

her har det rukket være mye tull med øre og øyebetennelser på 10månders tid...i tillegg har odin også hatt utslett over hele magen og baken i tillegg ti lforhudsbetennelse(visstnok ganske normalt) og han holder nok på med en ny ørebetennelse igjen nå...

men jeg lurte på det...for vi har jo optimal vetrinørforsikring...kan man bruke forsikringen til slike ting hos dyrlegen?????

Skrevet

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Skrevet

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Å herregud! Hva er det folk tenker på av og til! Dette må jo ha vært grusomt båder for hund og for dere!

Skrevet

Casper brakk en ulveklo, men den grodde ut fint av seg selv. Ellers fikk han strutvitt, ble behandlet greit og effektivt.

Tulla har fått kutt i poten sin og måtte sy. Allergisk- kløe, "kviselignende" utslett, tarmkatarr x 2. Ellers frisk som en fisk.

En venninne av meg har en hund som er en skikkelig ulykkesfugl. Han har måttet sy flere ganger, raspet opp klørne og potene, og nå har han også fått konstatert allergi. De har brukt mye mer penger på den ene hunden enn hva vi har gjort på våre to, så han er nok en skikkelig ulykkesfugl, ja..

Skrevet

Til å være så høyt og lavt som Nirm er, så har han fått ufattelig lite skader. Sydd en gang i beinet (han merka ikke at han hadde ei 6 cm flenge der en gang...) og vært inne til behandling for rottegift spising... Da jeg fikk han, trudde jeg at han skulle bli av typen som gikk med gips med jamne mellomrom...

Bogar derimot har hatt sitt å stri med hele livet, og har banket på st peters port et par tre ganger.... I tillegg fikk han ikke den starten på livet en valp fortjener, uten at jeg skal gå så dypere inn på det...

- Han knekker klør med jamne mellomrom. De er veldig porøse, og noen av de er litt deformerte, så det hender de brekker av.

- Han har en medfødt leverfeil, der diagnosen er "det er noe galt her men vi veit ikke hva". Han har tatt biopsi, ultralyd, røntgen og utallige blodprøver, men ingen finner en diagnose. Eneste vi veit, er at han blir forgiftet av sin egen kropp om han ikke spiser spesialfôr.

- Han fikk et virus i magen for noen år siden, og spydde og dreit reint blod. Den første veterinæren jeg ringte til, mente at det ikke var noe farlig, for han hadde ikke feber. Den andre ba meg komme ned med en gang, og da var Bogar så dårlig at de ikke visste om han ville overleve natta. Etter dette oppholdet fant forresten vetten ut at bikkja mi egentlig ikke var så farlig... (Han har blitt bitt en gang av han før...).

- En ex kamerat skulle ha han med i bilen da han henta meg på flyplassen. Og presterte å "miste" bikkja på 4 felten på E6. I 100 sona... Det gikk bra heldigvis.

- Han fikk svulst i endetarmen par år tilbake, og måtte inn og opereres. Fjerne svulst, testikler og analkjertler.

Nå har han rukket å fylle 10 år, og er egentlig i skammelig god form. Var på fjelltur i sommer, og løper rundt på skogsturer nesten like fort som han gjorde en gang i tiden. Alderen merkes egentlig veldig lite, og nå er det lenge siden han har vært syk *bank i bordet*

Skrevet

Willis har i det siste vært veldig uheldig når vi har vært på jakt/jaktprøver.

Først ble klørne på bakbena slitt ned til nerven = en stund i ro hjemme.

Så hadde jaktdekkenet gnaget på halsen og laget gnagsår som det gikk betennelse i - det gikk utrolig raskt fra gnagsår til betennelse. :) = noen dager i ro hjemme da såret ikke skulle bli fuktig.

Nå var han nettopp ferdig med medisinering da han var på jakt i helga og fikk ei flenge han måtte sy + at han fikk penicillin han skal ha i noen dager. = får ikke løpe løs på steder hvor han kan skrape seg opp.

Så nå er han pelsløs på halsen med sting på høyre bakkne. :rolleyes:

Det kjipeste er at han ikke kan være ute og løpe løs med disse tingene, han får liksom ikke den vanlige fysiske mosjonen. Heldigvis klager han ikke, og vi håper alle 'gode' ting er tre slik at det blir en stund til neste gang han gjør seg noe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...