Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldige hunder


Recommended Posts

Skrevet

her har det rukket være mye tull med øre og øyebetennelser på 10månders tid...i tillegg har odin også hatt utslett over hele magen og baken i tillegg ti lforhudsbetennelse(visstnok ganske normalt) og han holder nok på med en ny ørebetennelse igjen nå...

men jeg lurte på det...for vi har jo optimal vetrinørforsikring...kan man bruke forsikringen til slike ting hos dyrlegen?????

Skrevet

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Skrevet

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Å herregud! Hva er det folk tenker på av og til! Dette må jo ha vært grusomt båder for hund og for dere!

Skrevet

Casper brakk en ulveklo, men den grodde ut fint av seg selv. Ellers fikk han strutvitt, ble behandlet greit og effektivt.

Tulla har fått kutt i poten sin og måtte sy. Allergisk- kløe, "kviselignende" utslett, tarmkatarr x 2. Ellers frisk som en fisk.

En venninne av meg har en hund som er en skikkelig ulykkesfugl. Han har måttet sy flere ganger, raspet opp klørne og potene, og nå har han også fått konstatert allergi. De har brukt mye mer penger på den ene hunden enn hva vi har gjort på våre to, så han er nok en skikkelig ulykkesfugl, ja..

Skrevet

Til å være så høyt og lavt som Nirm er, så har han fått ufattelig lite skader. Sydd en gang i beinet (han merka ikke at han hadde ei 6 cm flenge der en gang...) og vært inne til behandling for rottegift spising... Da jeg fikk han, trudde jeg at han skulle bli av typen som gikk med gips med jamne mellomrom...

Bogar derimot har hatt sitt å stri med hele livet, og har banket på st peters port et par tre ganger.... I tillegg fikk han ikke den starten på livet en valp fortjener, uten at jeg skal gå så dypere inn på det...

- Han knekker klør med jamne mellomrom. De er veldig porøse, og noen av de er litt deformerte, så det hender de brekker av.

- Han har en medfødt leverfeil, der diagnosen er "det er noe galt her men vi veit ikke hva". Han har tatt biopsi, ultralyd, røntgen og utallige blodprøver, men ingen finner en diagnose. Eneste vi veit, er at han blir forgiftet av sin egen kropp om han ikke spiser spesialfôr.

- Han fikk et virus i magen for noen år siden, og spydde og dreit reint blod. Den første veterinæren jeg ringte til, mente at det ikke var noe farlig, for han hadde ikke feber. Den andre ba meg komme ned med en gang, og da var Bogar så dårlig at de ikke visste om han ville overleve natta. Etter dette oppholdet fant forresten vetten ut at bikkja mi egentlig ikke var så farlig... (Han har blitt bitt en gang av han før...).

- En ex kamerat skulle ha han med i bilen da han henta meg på flyplassen. Og presterte å "miste" bikkja på 4 felten på E6. I 100 sona... Det gikk bra heldigvis.

- Han fikk svulst i endetarmen par år tilbake, og måtte inn og opereres. Fjerne svulst, testikler og analkjertler.

Nå har han rukket å fylle 10 år, og er egentlig i skammelig god form. Var på fjelltur i sommer, og løper rundt på skogsturer nesten like fort som han gjorde en gang i tiden. Alderen merkes egentlig veldig lite, og nå er det lenge siden han har vært syk *bank i bordet*

Skrevet

Willis har i det siste vært veldig uheldig når vi har vært på jakt/jaktprøver.

Først ble klørne på bakbena slitt ned til nerven = en stund i ro hjemme.

Så hadde jaktdekkenet gnaget på halsen og laget gnagsår som det gikk betennelse i - det gikk utrolig raskt fra gnagsår til betennelse. :) = noen dager i ro hjemme da såret ikke skulle bli fuktig.

Nå var han nettopp ferdig med medisinering da han var på jakt i helga og fikk ei flenge han måtte sy + at han fikk penicillin han skal ha i noen dager. = får ikke løpe løs på steder hvor han kan skrape seg opp.

Så nå er han pelsløs på halsen med sting på høyre bakkne. :rolleyes:

Det kjipeste er at han ikke kan være ute og løpe løs med disse tingene, han får liksom ikke den vanlige fysiske mosjonen. Heldigvis klager han ikke, og vi håper alle 'gode' ting er tre slik at det blir en stund til neste gang han gjør seg noe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...