Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldige hunder


Recommended Posts

her har det rukket være mye tull med øre og øyebetennelser på 10månders tid...i tillegg har odin også hatt utslett over hele magen og baken i tillegg ti lforhudsbetennelse(visstnok ganske normalt) og han holder nok på med en ny ørebetennelse igjen nå...

men jeg lurte på det...for vi har jo optimal vetrinørforsikring...kan man bruke forsikringen til slike ting hos dyrlegen?????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jeg har hatt en ulykkesfugl!

Min x hund Dennis var nok en hundeiers mareritt.. Han startet sin karriere 9uker gammel da han var uheldig å bære en "blomster pinne" lodrett om natten (stjålet denne digre bambus pinne saken fra verandaen) våknet om morran til en valp som var svært syk, dro av sted til veterinæren, jo da gutten hadde ikke mindre enn bambuspinne på 28cm gjennom systemet så det ble en haste operasjon, 1mnd senere så slukte han likså godt en blyant og tusj.. fram til 2.5års alderen så var han titt å ofte innom veterinæren for å bli lappet sammen pga hans sinne som gjorde at løshundene angrep han. tillegg ble han kastrert 2.5år vi hadde 1.5 år uten skade/sykdom før han var så uheldig å bli utsatt for sabotasje da noen hadde plantet mat med etsende middel i parken. Han mistet en del av tungen tillegg til store etseskader, men han var lykkelig selv med sitt handikapp.

I februar 2001 5.5år så var vi så uheldig at kroken på kobbelet røk ved en veldig trafikkert vei, han havnet rett foran en bil desverre så var ryggraden brukket på flere steder, så der stoppet historien om ulykkesfuglen Dennis.

Prislappen på hans liv var 91000kr i veterinær utgifter.

Å herregud! Hva er det folk tenker på av og til! Dette må jo ha vært grusomt båder for hund og for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper brakk en ulveklo, men den grodde ut fint av seg selv. Ellers fikk han strutvitt, ble behandlet greit og effektivt.

Tulla har fått kutt i poten sin og måtte sy. Allergisk- kløe, "kviselignende" utslett, tarmkatarr x 2. Ellers frisk som en fisk.

En venninne av meg har en hund som er en skikkelig ulykkesfugl. Han har måttet sy flere ganger, raspet opp klørne og potene, og nå har han også fått konstatert allergi. De har brukt mye mer penger på den ene hunden enn hva vi har gjort på våre to, så han er nok en skikkelig ulykkesfugl, ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til å være så høyt og lavt som Nirm er, så har han fått ufattelig lite skader. Sydd en gang i beinet (han merka ikke at han hadde ei 6 cm flenge der en gang...) og vært inne til behandling for rottegift spising... Da jeg fikk han, trudde jeg at han skulle bli av typen som gikk med gips med jamne mellomrom...

Bogar derimot har hatt sitt å stri med hele livet, og har banket på st peters port et par tre ganger.... I tillegg fikk han ikke den starten på livet en valp fortjener, uten at jeg skal gå så dypere inn på det...

- Han knekker klør med jamne mellomrom. De er veldig porøse, og noen av de er litt deformerte, så det hender de brekker av.

- Han har en medfødt leverfeil, der diagnosen er "det er noe galt her men vi veit ikke hva". Han har tatt biopsi, ultralyd, røntgen og utallige blodprøver, men ingen finner en diagnose. Eneste vi veit, er at han blir forgiftet av sin egen kropp om han ikke spiser spesialfôr.

- Han fikk et virus i magen for noen år siden, og spydde og dreit reint blod. Den første veterinæren jeg ringte til, mente at det ikke var noe farlig, for han hadde ikke feber. Den andre ba meg komme ned med en gang, og da var Bogar så dårlig at de ikke visste om han ville overleve natta. Etter dette oppholdet fant forresten vetten ut at bikkja mi egentlig ikke var så farlig... (Han har blitt bitt en gang av han før...).

- En ex kamerat skulle ha han med i bilen da han henta meg på flyplassen. Og presterte å "miste" bikkja på 4 felten på E6. I 100 sona... Det gikk bra heldigvis.

- Han fikk svulst i endetarmen par år tilbake, og måtte inn og opereres. Fjerne svulst, testikler og analkjertler.

Nå har han rukket å fylle 10 år, og er egentlig i skammelig god form. Var på fjelltur i sommer, og løper rundt på skogsturer nesten like fort som han gjorde en gang i tiden. Alderen merkes egentlig veldig lite, og nå er det lenge siden han har vært syk *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willis har i det siste vært veldig uheldig når vi har vært på jakt/jaktprøver.

Først ble klørne på bakbena slitt ned til nerven = en stund i ro hjemme.

Så hadde jaktdekkenet gnaget på halsen og laget gnagsår som det gikk betennelse i - det gikk utrolig raskt fra gnagsår til betennelse. :) = noen dager i ro hjemme da såret ikke skulle bli fuktig.

Nå var han nettopp ferdig med medisinering da han var på jakt i helga og fikk ei flenge han måtte sy + at han fikk penicillin han skal ha i noen dager. = får ikke løpe løs på steder hvor han kan skrape seg opp.

Så nå er han pelsløs på halsen med sting på høyre bakkne. :rolleyes:

Det kjipeste er at han ikke kan være ute og løpe løs med disse tingene, han får liksom ikke den vanlige fysiske mosjonen. Heldigvis klager han ikke, og vi håper alle 'gode' ting er tre slik at det blir en stund til neste gang han gjør seg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...