Gå til innhold
Hundesonen.no

jokking


janne&kenny

Recommended Posts

jeg har en han hund som jokker på andre han hunder. er dette dominans?

noen ganger ser jeg at det er dominans, men noen ganger er det så intenst.

hvordan skal jeg takkle denne adferden? skal jeg hindre han? eller hva?

han jokker ikke på mennesker/bamser.

vi har en tibitansk spaniel som nabo, og hver gang de hilser jokker han som bare det! dette er da en han hund. hunden gjør ikke noen ting, blir bare livredd.

hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er en måte å "prøve seg på" - se hvor langt han kommer. "Dominans" er ikke noe absolutt begrep, men de fleste hunder vil prøve å plassere hverandre, se hvordan man står, med høyst varierende intensitet - noen er ikke interessert, andre tar et overblikk, andre igjen blir helt maniske for å "ordne og styre". Har vel med alt fra erfaringer til rase og alder og kjønnsdrift og terskel for å gire seg opp, hvordan dette arter seg :)

Og siden han får lov til det hele tiden på den redde nabohunden, så er det i mine øyne et litt "overgrep" - dette er ikke nødvendig lenger, antagelig, så hunden din får kanskje et lite "maktkick" ut av det. Vet ikke hva slags rase det er, din hund.

Men mine hunder har aldri fått lov til denslags, det er "stopp" og gå unna eller bare "kom hit". Særlig på hannhunder, der lunta er kortere for at det smeller i varierende grad. En dag vil din hund treffe en som ikke finner seg i dette. Og hvis din hund har fått dette nærmest som en vane/mønster HVER gang han møter andre hunder (særlig hvis han møter få, og det er de samme hundene, som gjerne gir seg... slik du beskriver), så vil han kanskje ikke "skjønne" helt signalene - og få bank.

Riing er på en måte et forstadie til bråk, men ofte stopper det der - fordi den andre hunden enten er så usikker at den blir redd/ikke tør si fra, eller så selvsikker at den ikke gidder ta dette alvorlig. Treffer du derimot en annen hannhund som TAR det alvorlig, kanskje fordi den er usikker selv, så kan det gå hardere for seg.

Jeg prøver å stoppe ALT som er opptakt til mulig bråk, jeg, fra riing til å legge hodet på skulderen til andre til å stå og markere oppå andre hannhunds markering - hvis de er der, og står og avventer. Å ha en grei innkalling da er veldig greit - det er jo ikke "galt", men jeg vil stoppe det.

Det beste alternativet er egentlig å jobbe såpass mye med hunden, og få så bra kontakt og fokus, at denslags styr blir mindre viktig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. min hund er blanding av puddel og cairn terrier.

jeg har et problem med å møte hunder. hen bjeffer som en gal når han er i band, og når jeg slipper han løs er han muse stille. jeg har ikke hatt han lenge, så jeg vet ikke hvordan han er i alle situasjoner. han rir som regel ikke på andre hunder. han legger bare labben på ryggen og ikke rir. men det er spesielt denne nabohunden. tror nok det har noe med makt og gjøre som du sier. takker for svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vel av en eller annen grunn litt usikker i situasjoner med andre hunder - usikker i den grad at det er mer "hva gjør jeg nå da?". Det er jo egentlig bra at han "bare" jokker, men som sagt... det kan bli dumme vaner, og så kanskje en smell.

Det "enkleste" (ha ha) er jo rett og slett å få ham så lydig som mulig, så du kan kalle ham tilbake - og ut av situasjonene, uten å gjøre noe mer oppstyr ut av det med "nei" eller "fy" eller noe sånt noe. Det løser veldig mye, det å ha en lydig hund... da stopper man det man ikke ønsker, ved å rope inn hunden. Lærer du inn en knall innkalling positivt, så vil heller ikke hunden føle seg "utsatt" i situasjoner med andre hunder - slik det lett kan bli dersom man "må" brøle og bære seg med "kom hiiiit" i høyere og høyere stemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok. jeg har lært han en "ny" kommando.. hver gang jeg plystrer høyt så lavt, så løper jeg motsatt vei og masse lek! i steden for å mase og mase, får han velge - løpe bort alene eller leke masse med meg! dette er noe som fungerer veldig bra når vi er alene, men fungerer nok ikke når andre hunder er i nerheten. med en gang han er løs løper han som en galning bort fra meg, men han kommer løpende like raskt mot meg,men så løper han fra meg igjen... vet ikke helt hva jeg skal gjøre i en slik situasjon, fordi hvis jeg tar han i band er jeg redd for at jeg straffer han, og hvis han får løpe igjen så blir det også galt. langline hadde nok vert en ide, men løper han så LØPER HAN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...