Gå til innhold
Hundesonen.no

jokking


janne&kenny

Recommended Posts

jeg har en han hund som jokker på andre han hunder. er dette dominans?

noen ganger ser jeg at det er dominans, men noen ganger er det så intenst.

hvordan skal jeg takkle denne adferden? skal jeg hindre han? eller hva?

han jokker ikke på mennesker/bamser.

vi har en tibitansk spaniel som nabo, og hver gang de hilser jokker han som bare det! dette er da en han hund. hunden gjør ikke noen ting, blir bare livredd.

hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er en måte å "prøve seg på" - se hvor langt han kommer. "Dominans" er ikke noe absolutt begrep, men de fleste hunder vil prøve å plassere hverandre, se hvordan man står, med høyst varierende intensitet - noen er ikke interessert, andre tar et overblikk, andre igjen blir helt maniske for å "ordne og styre". Har vel med alt fra erfaringer til rase og alder og kjønnsdrift og terskel for å gire seg opp, hvordan dette arter seg :)

Og siden han får lov til det hele tiden på den redde nabohunden, så er det i mine øyne et litt "overgrep" - dette er ikke nødvendig lenger, antagelig, så hunden din får kanskje et lite "maktkick" ut av det. Vet ikke hva slags rase det er, din hund.

Men mine hunder har aldri fått lov til denslags, det er "stopp" og gå unna eller bare "kom hit". Særlig på hannhunder, der lunta er kortere for at det smeller i varierende grad. En dag vil din hund treffe en som ikke finner seg i dette. Og hvis din hund har fått dette nærmest som en vane/mønster HVER gang han møter andre hunder (særlig hvis han møter få, og det er de samme hundene, som gjerne gir seg... slik du beskriver), så vil han kanskje ikke "skjønne" helt signalene - og få bank.

Riing er på en måte et forstadie til bråk, men ofte stopper det der - fordi den andre hunden enten er så usikker at den blir redd/ikke tør si fra, eller så selvsikker at den ikke gidder ta dette alvorlig. Treffer du derimot en annen hannhund som TAR det alvorlig, kanskje fordi den er usikker selv, så kan det gå hardere for seg.

Jeg prøver å stoppe ALT som er opptakt til mulig bråk, jeg, fra riing til å legge hodet på skulderen til andre til å stå og markere oppå andre hannhunds markering - hvis de er der, og står og avventer. Å ha en grei innkalling da er veldig greit - det er jo ikke "galt", men jeg vil stoppe det.

Det beste alternativet er egentlig å jobbe såpass mye med hunden, og få så bra kontakt og fokus, at denslags styr blir mindre viktig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. min hund er blanding av puddel og cairn terrier.

jeg har et problem med å møte hunder. hen bjeffer som en gal når han er i band, og når jeg slipper han løs er han muse stille. jeg har ikke hatt han lenge, så jeg vet ikke hvordan han er i alle situasjoner. han rir som regel ikke på andre hunder. han legger bare labben på ryggen og ikke rir. men det er spesielt denne nabohunden. tror nok det har noe med makt og gjøre som du sier. takker for svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vel av en eller annen grunn litt usikker i situasjoner med andre hunder - usikker i den grad at det er mer "hva gjør jeg nå da?". Det er jo egentlig bra at han "bare" jokker, men som sagt... det kan bli dumme vaner, og så kanskje en smell.

Det "enkleste" (ha ha) er jo rett og slett å få ham så lydig som mulig, så du kan kalle ham tilbake - og ut av situasjonene, uten å gjøre noe mer oppstyr ut av det med "nei" eller "fy" eller noe sånt noe. Det løser veldig mye, det å ha en lydig hund... da stopper man det man ikke ønsker, ved å rope inn hunden. Lærer du inn en knall innkalling positivt, så vil heller ikke hunden føle seg "utsatt" i situasjoner med andre hunder - slik det lett kan bli dersom man "må" brøle og bære seg med "kom hiiiit" i høyere og høyere stemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok. jeg har lært han en "ny" kommando.. hver gang jeg plystrer høyt så lavt, så løper jeg motsatt vei og masse lek! i steden for å mase og mase, får han velge - løpe bort alene eller leke masse med meg! dette er noe som fungerer veldig bra når vi er alene, men fungerer nok ikke når andre hunder er i nerheten. med en gang han er løs løper han som en galning bort fra meg, men han kommer løpende like raskt mot meg,men så løper han fra meg igjen... vet ikke helt hva jeg skal gjøre i en slik situasjon, fordi hvis jeg tar han i band er jeg redd for at jeg straffer han, og hvis han får løpe igjen så blir det også galt. langline hadde nok vert en ide, men løper han så LØPER HAN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...