Gå til innhold
Hundesonen.no

Lang gane..


deco

Recommended Posts

Skrevet

Deco fikk i ung alder at han har en lang gane (bulldoggen er blant annet plaget med det), og etter å ha lest litt på nettet skal jeg være forsiktig med trening osv (han har heldigvis ikke fått anfall når vi har drever med agility). Han kan få pusteanfall når som helst, stressa eller rolig (anfallet går ut på at den lange ganen kan falle over luftrøret slik at han snårker for å få pusten tilbake).. Men nå i det siste har det virkelig tatt av, han kan ha opp til 15 anfall om dagen i stedet for gjennomsnittlig 1 om dagen, får så vondt i meg (lurer på om det kan være varmen)..

Noen som har erfaring med dette?

Skrevet

Dra til dyrlegen og hør med dem, 15 anfall om dagen høres mye ut. :P

Prata med dem i fjor sommer for da hadde han også grusomt med anfall, men da var det ingen ting dem kunne gjøre. :lol:

Skrevet

Prata med dem i fjor sommer for da hadde han også grusomt med anfall, men da var det ingen ting dem kunne gjøre. :lol:

Uff, dette høres ikke bra ut! Det må jo være en belastning for karen med dette her... Jeg har aldri hørt om "lang gane" før jeg dah. Men du er helt sikker på at det ikke er snakk om "innovernysing"? Det kunne liksom høres litt sånn ut. Og da kan det være snakk om nesemidd.. Dette er veldig vanskelig å påvise. Vet fortalte meg at i lange tider, så avfeide veterinærstanden at nesemidd i det hele tatt fantes på hunder da de aldri fikk påvist det. Men etter å ha undersøkt døde hunder, hvor de dermed kommer laaaangt inn i nesen (av naturlige årsaker :P), så fant de spor etter dem. Slik at nå, kan egentlig en veterinær gi ut medisin for å behandle nesemidd til tross for at de ikke kan "finne" dem, for å være på sikre siden.

Du vil ikke høre med vet'en din om dette?

Skrevet

Er på ferie nå, så da blir det å oppsøke noen som ikke aner noe om hunden osv osv...

Nesemidd er det ikke, for det ville jeg kjent igjen. Hadde 2 perioder med det i fjor. Da hjalp det ikke å stryke/masere langs halsen for å rette opp ganen slik jeg nå gjør. I tillegg ser det ut som at nesen fungerer aldeles utmerket (noe den ikke gjør om den har nesemidd, tro meg det vet jeg, prøvde oss på et sporkurs uten spesielle gode resultater (ante ikke at han hadde nesemidd for øyeblikket da) ).

Tror det er den fuktige varme luften som irriterer, folk med astma plages jo også f.eks for øyeblikket.

I dag har temperaturen vært litt tørrere og kaldere, og anfallene er ferre.

Et anfall varer ikke lenge, av og til i underkant av et sekund, andre ganger må jeg hjelpe, men det tar toppen 7-8 sekunder. Han har ingen plager utover disse anfallene, men selvfølgelig er anfallet i seg selv sikkert skremmende og vondt. Vet det er mulighet for å operere, men utover det vet jeg ikke hvor mange vellykkede operasjoner osv det er, å operere en lang gane til å bli en kortere gane virker for meg veldig risikabelt hvert fall. Hva tror dere?

Skrevet

hm, ja.. høres ut som en omstendig operasjon iaf.. Har ingen mening om det og helt klart noe du må undersøke mer om..

Skjønner godt at du ikke vil oppsøke en som ikke kjenner til hunden. Når han allikevel "pleier" å ha dette problemet og har hatt denne frekvensen tidligere, så kan du nok sikkert vente..

Lykke til iallefall..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...