Dere som vil donere organer ved død

[alucinor]

Hva med deres kjære? Deres barn, mann, søster, mor, far, bror ... De har sagt de vil donere, men lar du legene få lov å ta det de vil ha? Små barn kan jo ikke bestemme, men lar du legene kanskje redde et annet menneske ved å ta organer fra din datter eller sønn?

Dersom nei, hvorfor ikke?

[Tore]

Som statistikken i den opprinnelge tråden sier så er det nå bare 16% av de pårørende i første kvartal i år som sier nei til og gjennomføre den avdødes ønske om og donere bort organer...

Det er jo den som er donor som må snakke med pårørende og forklare hvorfor og gjerne hva man vil donere bort om situasjonen skulle oppstå...

Vi har syv organer vi kan gi bort; ett hjerte, to lunger, to nyrer, en lever og én bukspyttkjertel. Når du informerer dine nærmeste om din holdning til donasjon kan du også si fra hvilke organer du er villig til å gi bort.

[Anettex]

jeg har donorkort og min familie er klar over hva jeg vill.. hva er galt i og gjøre nytte for seg og kanjse redde ett liv når man selv dør.. hva skade gjør det? går det utover familie? nei...

[Lemen]

I min familie er alle veldig åpne på at om det er mulig skal organdonasjon gjennomføres (det er jo veldig sjelden, gjerne ved akutt dødsfall at det er mulig å høste organer).

Jeg tenker at organdonasjon kan virke som en trøst i alt det triste, at om ikke mitt familiemedlem fikk leve så fikk kanskje noen andre livet i gave. Det som definerer et menneske er ikke kroppen og utseendet, men personligheten/sjelen, og siden personligheten/sjelen forlater kroppen når den er død ser jeg ingen betenkeligheter i å la andre syke mennesker få en sjanse til.

Kroppen blir tross alt til markmat, og da er det bedre at den gjør nytte før seg før den begraves.

[Nirm]

Jupp. Jeg har sagt ja til å donere, og mine nærmeste veit at jeg vil det. Og jeg håper at de følger mitt ønske om det. Har også sagt at jeg ikke vil bli liggende i respirator i lengre tid, og at de skal "slå meg av" da.

Jeg kommer også til å godkjenne at organer fra mine nermeste blir donert. Det burde vært en selvfølge egentlig, for alle hadde vel satt pris på å få forlenget sitt egent liv, eller livet til en av sine kjære ved organdonasjon. Så hvorfor skal man ikke donere selv da?

Eneste jeg har sagt i fra om, er at hjernen min ikke skal forskes på, eller noe slikt. Den skal følge med... Synes det er ekkelt på tanken at noen skal skjære i den, selv om jeg er død...