Gå til innhold
Hundesonen.no

Tordenvær


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Bogar og Nirm gir rett og slett beng i om det tordner. De reagerte heller ikke noe da vi lå i telt, og tordenværet gikk rett over campingplassen for noen år siden. Nirm ville til og med ligge ut og sove, men vel og merke der det var tak så han ikke ble våt... Det værste med tordenværet, er nok muligheten for å bli våt...

Vida har ikke opplevd skikkelig tordenvær etter jeg fikk hu, så det veit jeg faktisk ikke noe om enda. Men tviler egentlig på at hu reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt en hund som reagerer på tordenvær, heldigvis!

Zarten og jeg var ute og lekte hver gang det tordna i fjor sommer vi, han er jo litt sart, så jeg tenkte at han får bare lære seg at høye lyder og lysglimt er moro.. Men han er utrolig miljøsterk til å være en så usikker sjel, så jeg kunne sikkert spart meg for det.. Han bryr seg ikke om lyder så sant det ikke høres ut som ei bikkje, han.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eso liker det absolutt ikke. Er urolig, gjemmer seg under kjøkkenbordet eller senga, vil ikke spise og sånt. Når tordenværet gir seg så legger han seg rett ut og sovner, og når han våkner igjen så er han i tipp topp stand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt overgitt her!

Inatt startet det verste tordenværet på lenge. Og med denne tråden ferskt i minne, så så jeg Sofus an. D.v.s. det var lite å se på, for han bare sov igjennom det.

Eneste han gløttet litt på øynene for, var når jeg plutselig kom igjennom stuen for å trekke alt av støpsler ut av veggen og lukke vinduene (må beskytte seg mot nedslag og kulelyn må vite :):D ). Men han sovnet igjen så fort jeg traff min egen pute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde noe morsomt på sist trening det var sinnsykt med torden og lyn (slo ned i nærheten). Hver gang det smalt heiv alle utover en diger neve med godbiter på gulvet og alle hundene søkte og spiste som febrilske. Etter fire ganger så smalt det, hundene rett opp og kikket på eierne og venta på godbitene :)

Snakk om å endre assosiasjoner kjapt.

Har planlagt å prøve noe lignende med raketter langt unna, men så var det å skaffe raketter og løyve til å sende de opp da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi var på hyttetur når det tordnet. jeg var så spent på om han brydde seg!, men ikke en lyd! kikka ned på han noen ganger... han lå der å snorka så fredelig! jeg liker somregel orden, liker den brakende lyden. men man skal ha respekt for slike krafter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...