Gå til innhold
Hundesonen.no

Tordenvær


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Bogar og Nirm gir rett og slett beng i om det tordner. De reagerte heller ikke noe da vi lå i telt, og tordenværet gikk rett over campingplassen for noen år siden. Nirm ville til og med ligge ut og sove, men vel og merke der det var tak så han ikke ble våt... Det værste med tordenværet, er nok muligheten for å bli våt...

Vida har ikke opplevd skikkelig tordenvær etter jeg fikk hu, så det veit jeg faktisk ikke noe om enda. Men tviler egentlig på at hu reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt en hund som reagerer på tordenvær, heldigvis!

Zarten og jeg var ute og lekte hver gang det tordna i fjor sommer vi, han er jo litt sart, så jeg tenkte at han får bare lære seg at høye lyder og lysglimt er moro.. Men han er utrolig miljøsterk til å være en så usikker sjel, så jeg kunne sikkert spart meg for det.. Han bryr seg ikke om lyder så sant det ikke høres ut som ei bikkje, han.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eso liker det absolutt ikke. Er urolig, gjemmer seg under kjøkkenbordet eller senga, vil ikke spise og sånt. Når tordenværet gir seg så legger han seg rett ut og sovner, og når han våkner igjen så er han i tipp topp stand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt overgitt her!

Inatt startet det verste tordenværet på lenge. Og med denne tråden ferskt i minne, så så jeg Sofus an. D.v.s. det var lite å se på, for han bare sov igjennom det.

Eneste han gløttet litt på øynene for, var når jeg plutselig kom igjennom stuen for å trekke alt av støpsler ut av veggen og lukke vinduene (må beskytte seg mot nedslag og kulelyn må vite :):D ). Men han sovnet igjen så fort jeg traff min egen pute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde noe morsomt på sist trening det var sinnsykt med torden og lyn (slo ned i nærheten). Hver gang det smalt heiv alle utover en diger neve med godbiter på gulvet og alle hundene søkte og spiste som febrilske. Etter fire ganger så smalt det, hundene rett opp og kikket på eierne og venta på godbitene :)

Snakk om å endre assosiasjoner kjapt.

Har planlagt å prøve noe lignende med raketter langt unna, men så var det å skaffe raketter og løyve til å sende de opp da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi var på hyttetur når det tordnet. jeg var så spent på om han brydde seg!, men ikke en lyd! kikka ned på han noen ganger... han lå der å snorka så fredelig! jeg liker somregel orden, liker den brakende lyden. men man skal ha respekt for slike krafter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...