Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighet


>Lene<

Recommended Posts

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Ja, jo.. du er jo forsåvidt inne på noe der. Men samtidig, når du sier "desto større kan forskjellen være" så er vel det egentlig myntet på hva folk utenfra synes? Altså, at det er mer allment akseptert hvis de involverte er "godt voksne"?

Fordi, når en selv er involvert-så er det ikke alltid at hodet har "godkjent" partneren, mens kroppen kjører sitt eget løp;) Når jeg ser tilbake virker det som om jeg konsekvent har foretrukket de som var eldre enn meg, noe som sikkert henger igjen fra den tiden hvor de jevngamle var "dumme" og "umodne". Så etter et seriøst havarert forhold, møtte jeg på jevngamle som faktisk hadde mer i hodet enn hva min "kjære" eks har/hadde (mest har.. han har ikke utviklet seg sååå mye etter bruddet, hehe..).

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Kommunikasjon er definitivt en del som virkelig betyr noe (ja, i tett samarbeid med fysisk tiltrekning selvfølgelig ;P). Hvis den kræsjer eller skranter-så blir det jo bare stress... og feil tolkning osv.osv...

Men summasumarum, så tror jeg at det viktigste er å forsøke å stole på magefølelsen, og ikke la seg henge opp i praktiske ting som alder egentlig er.. dvs praktisk og praktisk.. det er jo bare et tall og betyr ikke noe mer enn antall år man har levd. Det sier jo egentlig ingenting om hva vedkommende har opplevd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke man skal tenke så altfor mye på alder jeg. Har forelsket meg i alt fra 1 år til en nesten 11 år eldre gutt en meg (blir 18 i november). Om personligheten passer blir alderen uviktig (i de fleste tilfeller).

Faller mest for gutter mellom 18-25 jeg, syns det er en grei alder :angry: Hvert fall foreløpig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...