Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighet


>Lene<

Recommended Posts

Skrevet

er vel egentlig sånn jeg føler det.

For jeg kunne jo ikke hvert me en på 17 når jeg var tolv, men når jeg ble 15, var 20 greit. Når jeg er 20 så kunne jeg sikkert gått opp noen år igjen, 7 år maks :angry:

Enig der :)

Skrevet

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Skrevet

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Ja, jo.. du er jo forsåvidt inne på noe der. Men samtidig, når du sier "desto større kan forskjellen være" så er vel det egentlig myntet på hva folk utenfra synes? Altså, at det er mer allment akseptert hvis de involverte er "godt voksne"?

Fordi, når en selv er involvert-så er det ikke alltid at hodet har "godkjent" partneren, mens kroppen kjører sitt eget løp;) Når jeg ser tilbake virker det som om jeg konsekvent har foretrukket de som var eldre enn meg, noe som sikkert henger igjen fra den tiden hvor de jevngamle var "dumme" og "umodne". Så etter et seriøst havarert forhold, møtte jeg på jevngamle som faktisk hadde mer i hodet enn hva min "kjære" eks har/hadde (mest har.. han har ikke utviklet seg sååå mye etter bruddet, hehe..).

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Kommunikasjon er definitivt en del som virkelig betyr noe (ja, i tett samarbeid med fysisk tiltrekning selvfølgelig ;P). Hvis den kræsjer eller skranter-så blir det jo bare stress... og feil tolkning osv.osv...

Men summasumarum, så tror jeg at det viktigste er å forsøke å stole på magefølelsen, og ikke la seg henge opp i praktiske ting som alder egentlig er.. dvs praktisk og praktisk.. det er jo bare et tall og betyr ikke noe mer enn antall år man har levd. Det sier jo egentlig ingenting om hva vedkommende har opplevd.

Skrevet

Syns ikke man skal tenke så altfor mye på alder jeg. Har forelsket meg i alt fra 1 år til en nesten 11 år eldre gutt en meg (blir 18 i november). Om personligheten passer blir alderen uviktig (i de fleste tilfeller).

Faller mest for gutter mellom 18-25 jeg, syns det er en grei alder :angry: Hvert fall foreløpig :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...