Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighet


>Lene<

Recommended Posts

Skrevet

er vel egentlig sånn jeg føler det.

For jeg kunne jo ikke hvert me en på 17 når jeg var tolv, men når jeg ble 15, var 20 greit. Når jeg er 20 så kunne jeg sikkert gått opp noen år igjen, 7 år maks :angry:

Enig der :)

Skrevet

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Skrevet

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Ja, jo.. du er jo forsåvidt inne på noe der. Men samtidig, når du sier "desto større kan forskjellen være" så er vel det egentlig myntet på hva folk utenfra synes? Altså, at det er mer allment akseptert hvis de involverte er "godt voksne"?

Fordi, når en selv er involvert-så er det ikke alltid at hodet har "godkjent" partneren, mens kroppen kjører sitt eget løp;) Når jeg ser tilbake virker det som om jeg konsekvent har foretrukket de som var eldre enn meg, noe som sikkert henger igjen fra den tiden hvor de jevngamle var "dumme" og "umodne". Så etter et seriøst havarert forhold, møtte jeg på jevngamle som faktisk hadde mer i hodet enn hva min "kjære" eks har/hadde (mest har.. han har ikke utviklet seg sååå mye etter bruddet, hehe..).

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Kommunikasjon er definitivt en del som virkelig betyr noe (ja, i tett samarbeid med fysisk tiltrekning selvfølgelig ;P). Hvis den kræsjer eller skranter-så blir det jo bare stress... og feil tolkning osv.osv...

Men summasumarum, så tror jeg at det viktigste er å forsøke å stole på magefølelsen, og ikke la seg henge opp i praktiske ting som alder egentlig er.. dvs praktisk og praktisk.. det er jo bare et tall og betyr ikke noe mer enn antall år man har levd. Det sier jo egentlig ingenting om hva vedkommende har opplevd.

Skrevet

Syns ikke man skal tenke så altfor mye på alder jeg. Har forelsket meg i alt fra 1 år til en nesten 11 år eldre gutt en meg (blir 18 i november). Om personligheten passer blir alderen uviktig (i de fleste tilfeller).

Faller mest for gutter mellom 18-25 jeg, syns det er en grei alder :angry: Hvert fall foreløpig :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...