Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunde i butikken med fem uker gammel valp-oppdatert


Aya

Recommended Posts

Kom akkurat to jenter inn i butikken med en fem uker gammel golden valp.. De hadde akkurat hentet henne. De syntes selv at det var litt tidlig, men de var førstegangs hundeeiere, og hadde hørt på oppdretteren, som sa det var greit. Valpen virket frisk og fin, i godt hold, klare øyne- bare skikkelig skitten;) Hadde dere sagt noe til disse jentene, ang. valpens alder?

Oppdatering: I dag kommer da valpekjøper nummer to inn i butikken. Førstegangs hundeeier, hun også. Hun fortalte at valpene ble solgt så tidlig fordi moren ikke ville ha mer med de å gjøre. De var resultat av tyvparring, og etter foreldre med HD. Herlig. Jeg sa til kunden at hun burde si nei til valpen, og kjøpe en annen, men hun ville prøve og se, eventuelt levere valpen tilbake senere. kan det egentlig bli værre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok jeg måtte ha kommet med et spørsmål som "Åh.. jeg har alltid trodd 8 uker er da man tidligst kan hente en valp jeg. De er jo avhengige av mora helt til de er rundt 9-10 uker gamle."

Men jeg er en sånn type som ofte får folk sure på meg, fordi jeg stiller veldig direkte spm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa det at jeg syntes det var fryktelig tidlig, og det var de enige i.. Men jeg sa jo at jeg trodde det kom til å gå helt fint.. :/ Uff, hun var liiten altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg ville overhodet ikke vært diskret - ikke litt engang - jeg hadde fortalt dem med store bokstaver at de umiddelbart burde levere valpen tilbake, gi oppdretter en leksjon i hvordan ting fungerer - forlangt pengene tilbake og kjøpt meg golden valp ett annet sted hos en seriøs oppdretter......

Dæven jeg blir forbanna når jeg leser sånt. Stakkars stakkars stakkars valp

og stakkars stakkars stakkars valp igjen...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville overhodet ikke vært diskret - ikke litt engang - jeg hadde fortalt dem med store bokstaver at de umiddelbart burde levere valpen tilbake, gi oppdretter en leksjon i hvordan ting fungerer - forlangt pengene tilbake og kjøpt meg golden valp ett annet sted hos en seriøs oppdretter......

Dæven jeg blir forbanna når jeg leser sånt. Stakkars stakkars stakkars valp

og stakkars stakkars stakkars valp igjen...........

Og stakkars stakkars tispe som leter forgjeves etter hvalpene sine, med melkespreng!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars valp- helt enig med belgerpia! Ville sagt det rett ut- men hadde ikke blitt sint på jentene (eller litt da :icon_redface: ), men mest sint på "opdretter"! Går det ann!

Men kan godt hende at "opdretteren" skulle på ferie eller noe- sånn at h*n måtte forte seg litt- men det er F*** ikke en unnskyldning! :P

Egentlig gjør det meg enda mer sint, om det er det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte hvem oppdretteren var... Og jeg er helt enig, jeg synes så synd på den lille jenta.. uff:(

Kan du ikke ringe oppdretter og få klarhet i dette? Hvalpen dier da enda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg villesakt noe ja. Også ville jeg forklart hvorfor valpene bør være hos moren til de er minst 8 uker gamle, hva valpen går glipp av ved å bli tatt så tidlig fra moren og at det setter enda større krav til dem som eiere. Men man kan faktisk ikke bli sinte på noen for å være uvitende. Selv om det for oss er en selvfølge å sette seg bedre inn i tingene før man kjøper valp. Jeg ville heller prøvd å få kontakt med dem så jeg kunne tipset om bøker man kan lese og fått dem til å gå på et valpekurs når valpen blir eldre enn å kjefta dem huden full. Gjort er gjort og så må man prøve å gjøre det beste ut av det.

Jeg kjenner en jente som var i en veldig lik situasjon. Hun var 15 år og hadde kjøpt en jack russel terrier valp på 5 uker som hun hadde med seg. Jeg sa at det var altfor tidlig å ta valpen fra moren, men eiern til moren (vil egentlig ikke kalle henne oppdretter, hun hadde bare hatt ett kull for å tjene penger) hadde sakt at moren knurra til valpene og derfor var de klare for å hentes. Jenta har ikke peiling på hundetrening på noen måte, men det har allikevel gått veldig bra. Hunden er over to år nå og snill og veltilpass. En typisk jack russel på alle måter. Den finnes ikke lydig, men det er vel ikke det som er det viktigste. Så selv om utgangspunktet er dårlig kan det gå fint.

Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...