Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for barn


>Lene<

Recommended Posts

Heisann!

Siden vi fikk Janco, så har vel ikke unger vært de kjekkeste å møte på.

Men nå er han blitt virkelig redd! :P

Det var en dag vi var ute i gården for at han skulle lufte seg litt, å gå på do.

Vi har naboer som bor ganske tett innpå oss. Kun en liten murvegg som skiller vår gård fra deres. Naboene har 3 unger, som ikke er vant til hunder i det hele tatt (de trodde søte Janco var en katt da vi fikk han!).

Jeg stod i gården og plukket opp bæsj, da jeg hørte en unge komme springende. Før jeg fikk reagert hørte jeg et voldsomt hyl. Det var Janco som hylte og løp inn i huset med en gang. Har sikkert snudd seg for fort, for han haltet litt da han kom inn og så virkelig redd ut.

Ble så forbanna på den ungen! Moren dro han inn og kjeftet på han. Har forklart ungene at de må prøve å bare sette ned seg litt unna han med en godbit i hånda! Men hver gang de ser ungen så er det bare "JANCO! JANCO! JANCO!" :icon_redface:

Så etter denne opplevelsen, er han blitt mye reddere. Er det unger i nærheten så løper han enten rett inn dersom vi er i gården, eller så trekker han seg unna og gjemmer seg bak oss. Ser han naboungene i gården deres mens han er ute, går han som regel inn igjen.

Så hvordan skal jeg best gå frem for å få han til å akseptere unger igjen?

Kjenner absolutt ingen unger, så vet ikke hvilke miljø jeg skal oppsøke heller?

Håper på noen gode tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var ganske heldige der, siden naboungene har to hunder i familien selv. Hvis du vil, kan du jo komme bortom her en dag og hilse på dem. Kan jo ta det rett før eller etter Bråstein-tur. :icon_redface:

Men jeg er jo ingen ekspert på sånne ting, så det kan jo hende det lønner seg å få noen med seg som er vant til problemstillingen? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var ganske heldige der, siden naboungene har to hunder i familien selv. Hvis du vil, kan du jo komme bortom her en dag og hilse på dem. Kan jo ta det rett før eller etter Bråstein-tur. :icon_redface:

Men jeg er jo ingen ekspert på sånne ting, så det kan jo hende det lønner seg å få noen med seg som er vant til problemstillingen? :unsure:

Ja jeg vil tro det er best å møte unger som er vant til hunder, og som ikke er så voldsomme og brå mot valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger som er vant til hund kan være vel så brå og hardhendte som de som ikke er det..

I nabolaget her har vi en stor gammel riesenhann som deler bolig med en jentunge på 1 1/2-2 år. Denne jentungen er vant til at hun kan gjøre alt med hunden. Dette resulterte i at hun sparket en annen nabos JRTvalp, med det resultat at denne nå er livredd unger. Tror det beste er å la den bli kjent med unger som du selv kjenner og som er store nok til å forstå hva du sier når du forklarer hvordan de skal være ovenfor valpen.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...) Tror det beste er å la den bli kjent med unger som du selv kjenner og som er store nok til å forstå hva du sier når du forklarer hvordan de skal være ovenfor valpen.

Problemet mitt er at jeg kjenner ingen unger :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

*klippet*

Jeg stod i gården og plukket opp bæsj, da jeg hørte en unge komme springende. Før jeg fikk reagert hørte jeg et voldsomt hyl. Det var Janco som hylte og løp inn i huset med en gang. Har sikkert snudd seg for fort, for han haltet litt da han kom inn og så virkelig redd ut.

Ble så forbanna på den ungen! Moren dro han inn og kjeftet på han. Har forklart ungene at de må prøve å bare sette ned seg litt unna han med en godbit i hånda! Men hver gang de ser ungen så er det bare "JANCO! JANCO! JANCO!" :icon_redface:

*klippet*

Vel, for det første.. kan jo være at han ikke snudde seg for raskt og skadet seg.. men at ungen løp på ham eller noe..

Når det er sagt, så ville jeg definitivt tatt en seriøs prat med de ungene flere ganger.. Unger husker som fisker, altså, nesten ikke i det hele tatt (de helt normale ungene altså..). De på gjentatte ganger få beskjed..

Hva om du tar og spør nabodamen om å få "låne" en av ungene om gangen.. De er vel nok mye mer rolig hver for seg.. også kan Janco rolig få lov til å bli kjent med dem, sånn en og en? Fordi, problemet er nå, at det er disse ungene som preger gutten din, og dermed må disse også "preges" av deg, slik at det hele kan ende positivt.. Med dem i nærheten, så er det ikke sikkert at Janco blir roligere med barn med mindre du får litt fornuft i dem (og nei, ikke med ris og sånt, selv om det sikkert er usaklig fristende :P ).

Kanskje du skal overdrive det hele litt for ungene. Fortelle at Janco synes de er så skumle akkurat som hvis det hadde kommet et troll mot ham.. eller mot ungene liksom.. Altså, få dem til å skjønne helt hvor liten han er og hvor skummel verden kan være for det han ikke kjenner... (troll, tja, dårlig eksempel.. men Sofus vil på tur, så jeg skriver veeeeeldig fort nå... heheh)..

Alt jeg kunne komme på akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du tar og spør nabodamen om å få "låne" en av ungene om gangen.. De er vel nok mye mer rolig hver for seg.. også kan Janco rolig få lov til å bli kjent med dem, sånn en og en? Fordi, problemet er nå, at det er disse ungene som preger gutten din, og dermed må disse også "preges" av deg, slik at det hele kan ende positivt.. Med dem i nærheten, så er det ikke sikkert at Janco blir roligere med barn med mindre du får litt fornuft i dem (og nei, ikke med ris og sånt, selv om det sikkert er usaklig fristende :icon_redface: ).

Litt av problemet føler jeg er at ungene er sånn halvveis redde for hunder. De er så skeptiske, at de er jo stive av skrekk dersom de skal klappe han. Men jeg skal forsøke å prøve med en og en av disse ungene, og se om ikke det går bra etterhvert.

Kanskje du skal overdrive det hele litt for ungene. Fortelle at Janco synes de er så skumle akkurat som hvis det hadde kommet et troll mot ham.. eller mot ungene liksom.. Altså, få dem til å skjønne helt hvor liten han er og hvor skummel verden kan være for det han ikke kjenner... (troll, tja, dårlig eksempel.. men Sofus vil på tur, så jeg skriver veeeeeldig fort nå... heheh)..

Det var jammen ikke dumt :P Skal prøve meg på et lite eventyr neste gang jeg ser de :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shæfertispa hadde en sånn opplevlese. Lurer nesten på om det er samme familie vi snakker om ;)

Det du kan på en måte trøste deg med er at han fortsatt er i pregingsperioden så hvis du gjør noe fort så vil det lettere kunne rettes opp enn om du venter 1 månde.

Jeg var så heldig med å kjenne en del små barn i forskjellig alder, men det vi også gjorde var å kontakte barnhagen i nærheten. Tok med bikkja og en pose godbiter. Det var en stor sukksess som jeg ikke angrer på. Barna var kjempe flinke og satt rolig i starten på bakken og Kira fikk velge hvor fort hun ville hilse på. Dette gjorde jeg 2 dager + en dag gikk vi litt bakerst i rekka når de gikk ut på tur.

Etter det passet vi på å gå mye tur forbi barnehagen når vi visste de var ute. Bare det å være i nærheten av unger som løper og skriker uten at de kommer bort for å hilse. Til slutt var Kira ofte borte ved gjerdet for å få klapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...