Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gifte seg eller ikke gifte seg


fidelio

Recommended Posts

Ninne-BSTS: Det er mange fedre som saboterer for mor og mors nye kjæreste/samboer også. Å legge all skyld på mødre blir litt feil.

2ne: Et godt innlegg med mange fornuftige meninger, selv om det var sent. Jeg ble også følte en anelse provokasjon fra montheos innlegg. Alt er jo ikke bare svart/hvitt.

Når det gjelder å gifte seg, så blir det spørsmål om igjen for min del også. Denne gangen da med sønnens far. Og etter at vi ble sammen igjen, så har vi funnet ut at vi vil og skal leve sammen resten av livet, så det går nok mot ekteskap. Vi skal ut og se på ringer i dag faktisk.

Blir nok bryllup på rådhuset (denne gangen også). Ingen av oss er kristne, og jeg er litt for gammel for "alle" jenters drøm om hvit flott kjole osv. Dessuten ville jeg nok bare sett ut som en marengs, stor som jeg er. :icon_redface:

Jeg ser på ekteskap som et løfte om å tilbringe tiden og livet sammen. Jeg mener ikke at man som "bare" samboere ikke kan leve like lykkelig og ha det bra sammen resten av livet, men jeg ser noe sterkere i et ekteskap.

Ja, ca. 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse. Jeg tilhører den statestikken, for mitt første ekteskap gikk åt skogen. Det var ingen barn innvolvert, så det gikk helt smertefritt for seg i så måte. Ingen megling eller noe. Jeg var ung den gang. Ser på meg selv som mer moden på alle måter etter dette.

Jeg tror også det kan være koslig for sønnen at mor og far er gift. Men jeg tror ikke han vil få det noe bedre enn de foreldre som "bare" bor sammen. Jeg tror heller ikke kjærligheten er sterkere hos gifte. Jeg tror bare de tror på å avgi et løfte, og bevise sin kjærlighet for hverandre og omverdnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i bryllup på lørdag. Bryllupet kostet flere hundre tusen, og flott var det :icon_redface:

Når jeg skal gifte meg, og det skal jeg. :P

Da skal det bli utendørs (vil ha det i Sogn, men kanskje Bergen og, se hva gubben mener :P ) Og det skal ikke være for stort og dyrt.

Det skal ikke være et kristent bryllup. Liker de paganistiske bryllupene, siden jeg har drevet på med wicca i årevis, men de er ikke gjeldene juridisk desverre. Så det blir nok human etisk forbund.

Men ute skal det være ja.

Men det haster ikke, og ikke vil jeg bruke penger på det nå heller, trives som samboer jeg :P

Men det var en del giftesyke damer omkring på lørdag ja :P

Mamma og pappa er skilt, thank god, noen bør bare ikke gifte seg med hverandre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm jeg "måtte" gifte meg. Jeg er katolsk det er mannen min også. VVi hadde vert sammen i over 7 år og jeg ble gravid. Der hvor jeg kommer fra er det omtrent en skandale... SÅ jeg måtte gifte meg. Angrer selvfølgelig ikke i det hele tatt er sammen den dag i dag vi.

Desverre hadde vi ikke noe penger så det ble kun min familie min beste vennine og hans bror som var i brullypet. Det var heller ironisk nok ikke i kirka men i rådhuset. Og varte i ca 2 minutter. Men vi planlegger et stort brullyp om noen år når vi har masse penger :P (like thats gona happen) Hjemme hvor alle kan være med.

Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg har hørt: Den må vi be ellers blir han sur. Ber vi ikke hu blir hu fornærma. Ja men jeg var også i bryllupet hennes da jeg var 5 så da må vi be henne..

Så jeg regna min side hadde vert ca 15 mennesker hans side 150.... Ja ja så vi for nå se det an hvordan det blir... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeid kreves for å holde et forhold ved like uansett. At man er gift gjør det ikke noe enklere/vanskeligere.

Jeg har aldri sagt at man blir ulykkelig av å være gift. Det jeg sa var at hvis man er i et forhold man mistrives og sliter med å komme seg ut av det (pga liten toleranse til skillsmisse f.eks) DET gjør folk ulykkelige.

Og hvor får du det ifra at folk som ikke er gift går rundt og har sex med masse forskjellige menn? At man ikke er gift betyr da ikke at man har noe vanskeligere for å holde sammen som par.

De som velger å gå fra partner til partner må få lov til det, og de som velger å bli sammen med èn person over lengre tid -gift eller ikke- må få lov til det. De fortjener alle like mye respekt.

Synes endel religiøse har en tendens til å se ting så svart-hvitt. Enten er man gift og lykkelig - eller så p*ler man runt og er ulykkelig... ? :icon_redface:

Når alt kommer til alt er det ikke et par minutters seremoni foran en eller annen religiøs leder som bestemmer om livet ditt skal bli lykkelig eller ikke.

Nei, det er heldigvis ganske åpenbart og akseptert i vår kultur nå i moderne tider. :P

Skjønner ikke hvorfor i alle dager du gidder å ta opp det jeg sier i det hele... Det begynte med at jeg svarte på noe noen andre sporte meg om. Om det plager deg, så kan du holde det for deg selv.

Jeg har mine meninger å stå for. Tåler du ikke de, så får du gjør det på en annen måte, istedfor å hakke å ripe opp i det jeg skriver til andre folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor i alle dager du gidder å ta opp det jeg sier i det hele... Det begynte med at jeg svarte på noe noen andre sporte meg om. Om det plager deg, så kan du holde det for deg selv.

Jeg har mine meninger å stå for. Tåler du ikke de, så får du gjør det på en annen måte, istedfor å hakke å ripe opp i det jeg skriver til andre folk...

Lol. Dette er et diskusjonsforum. Hadde jeg ikke vært intressert i å høre andres meninger og å ytre mine egne hadde jeg ikke hatt noe å gjøre her. :icon_redface:

Hvis du tar slikt personlig så bør du revurdere måten du tolker ting på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lol. Dette er et diskusjonsforum. Hadde jeg ikke vært intressert i å høre andres meninger og å ytre mine egne hadde jeg ikke hatt noe å gjøre her. :icon_redface:

Hvis du tar slikt personlig så bør du revurdere måten du tolker ting på.

Takk det samme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

planlegger bryllup i 2008 , vi.. Forlovet oss 9 juli..

det blir byfogd og slekt og venner, hvorfor skulle ikke det blir bra?

å gifte seg i kirken bare fordi det er mer stil og style med klokker, midtgang og orgel blir ikke rett for oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstra mi gifter seg nå på lørdagen, altså den 29. juli 2006. Jeg gleder meg helt sinnsykt masse! Endelig har hun funnet "den perfekte".. :-)

Så nå er alt litt kaotisk her, hihi.. pynting av samfunnshus, pynting av kirke (mamma skal pynte begge deler på fredag), planlegging og kjøring hit og dit, men det er bare morro ;)

Det blir som sagt et kirkebryllup.. Hun har en utrolig nydelige og spesiell brudekjole som gjenspeiler typen og personligheten hennes. Per Øivind har selvfølgelig ikke sett kjolen enda, det er hemmelig fram til hun går opp kirkegulvet vettu, hihi.. Så jeg får satse på at han ikke roter seg innpå hundesonen de siste dagene her. (Det går nok bra, merkelig om han har tid til å plutselig begynne å tenke på hund nå)

Bildene under er tatt på en av de første prøvetimene i vinter.

IMG_2602_lite.jpg

IMG_2605_lite.jpg

Sønnen hennes på 5 år, David (altså mitt tantebarn), og Per Øivind (altså tilkommende ektemann..) sin sønn på 10 år og datter på 12 år er brudepike/ brudesvenner. Guttene i flott dress som matcher Per Øivind, og jenta i en flott lys brudepike kjole.

Naboen/veninna mi på 16 år skal synge i kirka; Shania Twain's "From This Moment On".

Greier ikke vente jeg, hihi.. Jeg har kjøpt meg en selskapskjole til 2500 kr (kjøpte den i samme brudesalongen som Eva kjøpte sin kjole), knallturkis og stroppeløs kjole i "silkestoff", åsså kommer Jostein i svart dress med knallturkis skjorte da, vi matcher ikke da.. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så fine bilder! så nydelig ut! ;)

Tusen takk. Det var den ene dagen jeg virkelig skulle se pen ut ;)

Jeg er veldig fornøyd med dagen og minnene jeg har.

Eneste tipset til alle bruder med stooor kjole og langt slep:

Ha en kjole du kan bytte til på kvelden. Å bære så mange kilo stoff på armen så mange timer kan være veldig slitsomt. Jeg angrer på at jeg ikke hadde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen/veninna mi på 16 år skal synge i kirka; Shania Twain's "From This Moment On".

Greier ikke vente jeg, hihi.. Jeg har kjøpt meg en selskapskjole til 2500 kr (kjøpte den i samme brudesalongen som Eva kjøpte sin kjole), knallturkis og stroppeløs kjole i "silkestoff", åsså kommer Jostein i svart dress med knallturkis skjorte da, vi matcher ikke da.. B)

Skjønner at du gleder deg veldig. Bryllup er kjempegøy - gå i selskapskjoler er også kjepegøy! Husk å ta bilde til oss av deg i kjolen!

(Man skal matche synes jeg ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det sa jeg ikke, gjorde jeg det!? Jeg vil ikke bli alenemor. Å jeg vil ikke at mine unger skal oppleve et foreldre brudd. Er ganske mye som skjer, som påvirker ungene på en dårlig måte. Og det er nok ikke lett å ver alene mor. Det kan vel kanskje ver vanskligere jo yngre du er, vist du er arbeidsløs osv.

Jeg vil at mine unger skal få ha mamma'n og pappa'n sin for alltid. Og ikke komme som 5-åring og spør om pappa sin nye kjæreste er mamma ôgså...

Jeg vil bare ha det trygt å stabilt, med et hjem til ungene. (Er mange så flytter rundt over alt, og aldri finner seg til ro...). huff.. Jeg er nok bare gammeldags ;)

Og så har jeg fryktelig lyst å oppleve "nesten" alle jenters drøm- å oppleve et skikkelig romlemantisk bryllup:D

Klart det er vanskelig å være alenemor, men bortsett fra at barna blir ergelig lei av å pendle fram og tilbake mellom mor og far, så er det bare de første par månedene som kan være vanskelig. Og dette hvis man er gammel nok til å fatte hva som har skjedd. Selv var jeg åtte år da mine foreldre ble skilt, men det gikk helt fint, og den dag i dag er jeg glad for at de skilte lag. Har fått mange nye familiemedlemer inn i livet mitt nå som jeg ikke vil være foruten ;)

Men back to the case...

Jeg vet ikke om jeg vil gifte meg, men hvis det skulle skje, så måtte det bli på landet, en fin solskinnsdag med hvit brudekjole og hunder som brudepiker/svenner..Er ikke kristen, så det vil ikke bli rett for meg å gifte meg i kirken, dessuten virker det mye mer romatisk å gifte seg under åpen himmel ute på landet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

planlegger bryllup i 2008 , vi.. Forlovet oss 9 juli..

det blir byfogd og slekt og venner, hvorfor skulle ikke det blir bra?

å gifte seg i kirken bare fordi det er mer stil og style med klokker, midtgang og orgel blir ikke rett for oss..

Gratulerer Henrikke. ;)

Blir bryllup på meg om noen uker, en månde eller så. Her går det kjapt i svingene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer Henrikke. ;)

Blir bryllup på meg om noen uker, en månde eller så. Her går det kjapt i svingene. ;)

takk og takk, ja det vil jeg tro , at du har det travelt.. til lykke.. Håper vi får se bilder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk og takk, ja det vil jeg tro , at du har det travelt.. til lykke.. Håper vi får se bilder..

Blir ikke noe prangende det her. Blir i rådhuset med forlovere. Bilde skal vi prøve få til med dyra og guttevalpen, og får vi det til, kan det være jeg legger det inn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg giftet meg i mai 2005.

Jeg giftet meg fordi jeg følte at dette er en mann som jeg vil dele hele mitt liv med.

Fordi følelsene mine for ham bare ble sterkere og sterkere for hvert år, og jeg bare liker ham bedre og bedre!

Dette er en mann jeg kan bli gammel sammen med, og som jeg ikke vil gi slipp på så lett!

Og jeg ønsker at barna mine skal ha gifte foreldre.

Ikke spør meg hvorfor..

Selv er jeg trippel skilsmissebarn, og burde vel egentlig ikke tro på ekteskap, men det gjør jeg!

Kanskje jeg bare vil bevise at det går an å ikke skilles... :rolleyes:

Det handler om å treffe den rette!

Og så er det jo romantisk å gifte seg...!

Selv festen kunne jeg godt vært foruten faktisk..! jeg var så nervøs for talen min at jeg ikke fikk ned en bit av indrefilet-middagen.. og kjolen var så trang at jeg nesten ikke fikk puste..

Men forberedelsene og kirken ville jeg ikke vært foruten. Det var bare romantisk!

Skulle jeg gjort noe annerledes hadde jeg nok dratt til en flott sandstrand på hawaii og giftet meg der med bare de nærmeste. Det hadde vært minst like hyggelig, men da hadde vi skuffet hele familien..

Men hvis vi noen gang skal fornye ekteskapsløftene kan vi jo gjøre det slik :)

Det har aldri vært noe spørsmål for meg å gifte meg, men det er ikke noe jeg har drømt om fra jeg var liten. Men det er nok fordi jeg er litt tomboy..

Samme med barn, jeg har ikke drømt om barn, men vet at jeg vil ha barn med mannen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg føler ikke at man må gifte seg for å være sammen med den man elsker. jeg og samboer har ikke det ønsket. vi er samboere og elsker hverandre. Trenger ikke noe mer enn det. Eneste fornuftige med det er at vi får mindre skatt da hehe :wub: og noen andre fordeler. Klart, å se for seg en perfekt festdag med all lykke på jord er jo en fin tanke. Men jeg har aldri drømt om noe bryllup eller tenkt noe på det. Vi har det flott slik som vi har det nå :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...