Gå til innhold
Hundesonen.no

å kjøre tog med hund


Jeampi

Recommended Posts

Jeg ville ha forhåndsbestilt siden dere skal ha hunder. Det kan hende det ikke er flere hundeplasser igjen. I tillegg kan du få bilettene mye billigere dersom du bestiller på forhånd. Husk at du må ringe inn for å bestille med hund. Det jeg alltid gjør er å ringe inn og si at jeg skal ha biletter, og at jeg har med hund som er under 40 cm (selv om cita er 52). Da får jeg plass i hundevognen, men betaler ingenting for henne. Jeg har aldri opplevd at konduktøren har spurt etter bilett på Cita, og dersom de gjør det kan du bare nekte på at noen spurte deg om hunden var under 40 cm når du bestilte. Det er nemlig ikke alltid de spør :)

jeg tror jeg bare tar meg en tur bort til stasjon å bestiller der isofal. Liker det bedre enn å ringe :P

Men stikker vel til stasjon til uka. (for går vel an å forhåndsbestille en mnd i forveien?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morro at du tok opp dette, jeg hadde nemlig tenkt til å lage en tråd om det selv. :)

Flytter til Bø i Telemark (yay! :P ) om noen uker. Kjæresten bor i Sarpsborg og jeg kommer jo da selvsagt å dra en del hjem. I helger og sånn. Så jeg lurte på om man må betale bilett for hunden? Det må man nemlig på bussen her i by'n .. (hvis hunden er større enn... etellerannet. Er den liten kan den sitte på fanget og går gratis). Og er det enkelte tog det er forbudt å ha med hund på? Er det hundekupè i alle tog?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går så var jeg på voss på besøk hos ei venninne som har fått hybel der, og jeg hadde Pito med meg. På veien til så satt jeg på med tanten min, men hjem igjen måtte jeg ta tog...

Jeg gikk først inn i en vanlig kupé men ble stoppet og de sa at jeg måtte lengre bak i en hundekupé.

Jeg gikk bak og kom inn i en BITTE liten kupe med tre seter og to små vinduer. Her skulle vi tilbringe en hel time med en annen man og en BC (veldig koselig mann BTW)

FØR toget begynte å kjøre så var jeg dødskvalm og hadde skikkelig panikk pga kupeen var så trang at jeg fikk nesten klaus.

I en time satt jeg å prøvde å holde middagen nede mens jeg kaldsvettet og bare gledet meg til å være fremme. Det er den jævligste turen jeg har vært med på i mitt liv. Liten klam vinduløs kupé - bare pga jeg har hund! Skal vi som har hund betale like masse for å sitte på tog, men få en RÆV kupe bare pga noen kan være alergiske? De kunne nå iallefall ha gitt oss en vanlig kupe!

hehe......du fikk det beste av to løsninger, vær glad for det...hadde de ikke hatt plass i den bittelille kupeèn, så hadde du måttet sitte der meg og Odin satt sist vi tok tog...i midgangen på konuktørvognen...der er det et mini dobbelsete i ene enden. Resten av vognen er en 40 cm bred gang, fordi da konuktøren har sitt værelse der, som opptar resten av plassen...- samt at det er en gjennomgangs vogn for alle som skal alle andre steder - på do, til spisevogn, til sin egen sitteplass, osv...

Jeg tok Odin opp i setet etter 15 min, for da var jeg lei av at han nesten ble tråkket på av ørten mennesker...konduktøren tok det heldigvis fint når han så det - han var glad i hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tar ofte tog og har STOR hund.. En gang fikk jeg beskjed om å ha han mellom beina mine.. WTF?! Jeg betaler like mye som får et barn får å ha han der og han må sitte mellom beina mine?! Ikke søren...

På toget til nesbyen ble vi plassert i en vanlig kupe, men der hundene skulle være var det en familie som ville være alene.. grrr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe......du fikk det beste av to løsninger, vær glad for det...hadde de ikke hatt plass i den bittelille kupeèn, så hadde du måttet sitte der meg og Odin satt sist vi tok tog...i midgangen på konuktørvognen...der er det et mini dobbelsete i ene enden. Resten av vognen er en 40 cm bred gang, fordi da konuktøren har sitt værelse der, som opptar resten av plassen...- samt at det er en gjennomgangs vogn for alle som skal alle andre steder - på do, til spisevogn, til sin egen sitteplass, osv...

Jeg tok Odin opp i setet etter 15 min, for da var jeg lei av at han nesten ble tråkket på av ørten mennesker...konduktøren tok det heldigvis fint når han så det - han var glad i hunder...

Jo takk, der har vi sittet ofte... På vei fra Trondheim til Oslo er det en hel kupé (morgentoget), men andre veien er det nytt tog og bare 3 seter i den fine trange gangen. Jeg har som regel med meg 2 hunder og sønnen min, så det er passe trangt. Tog er rett og slett ikke lagd for folk som både har dyr og barn, og ikke bil <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk, der har vi sittet ofte... På vei fra Trondheim til Oslo er det en hel kupé (morgentoget), men andre veien er det nytt tog og bare 3 seter i den fine trange gangen. Jeg har som regel med meg 2 hunder og sønnen min, så det er passe trangt. Tog er rett og slett ikke lagd for folk som både har dyr og barn, og ikke bil <_<

Må jo flire litt her! Det er bare rett og slett helt sinnsykt at et kollektivt system faktisk ikke funker for de som faktisk trenger det! Norge i et nøtteskall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...