Gå til innhold
Hundesonen.no

Om noen år....


Wheaten terrier

Recommended Posts

Om noen år har jeg mange hunder, ikke helt sikker på rase, men den skal ha ganske mye hår. Kanksje finsk lapphund eller en annen lapphund, eller shetland shepdog, Cavalier KCS..

Begynner med en, og kanskej etter hvert to tre hunder, men tror det holder med det...

Og kanskje en hest, om jeg bare får tatt noen hundre ridetimer :)

Og en gård med masse dyr! Katt, hund og sau ihvertfall, kanskje et lite oppdrett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, drømmen mi om åssen jeg lever om tjue år (altså når jeg nærmer meg 35):

Vel, det kunne vært moro å bo på gården der farmor bor nå. Det er skog rett utenfor døra, og ti minutter med bil til Stjørdal sentrum. Selve tomta er rundt tre mål stor, og i tillegg er det vel rundt 90 mål med skog og åker som hører til gården. En av åkrene har jeg lyst til å gjerde helt inn, så hundene mine kan løpe løse der og jeg kan bruke det som treningsområde.

Angående hunder, hvis jeg lever sånn som jeg drømmer om så tror jeg at jeg vil ha to eller tre labradorer, og drive med jakt, lydighet og litt agility med dem. Oppdrett vil jeg ikke holde på med, det måtte i så fall være hannhunder til avl på tisper til andre kenneler.

Ellers så har jeg kanskje litt lyst til å starte noe ordentlig "hundetilbud" - en slags klubb eller noe for hundeeiere, med klikkerkurs, hundetreff og hundetreninger av forskjellige slag (lydighet, agility, spor og jakt). Hundecafé har jeg også lyst til å starte, men vi får se hvordan ting blir. Vil ikke ha for mange planer alt for tidlig. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan si når jeg blir ca. 35...

Tror jeg jeg har en eller to hunder og har begynt eller skal begynne med oppdrett av den rasen ... og da er den en av flgene:

- Kooikerhund

- Australian Shepherd

- Mudi

- Korthåret Collie

.... eller kanskje jeg har fått opp øyet for en annen rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen år.. har jeg flyttet på gården til typen (må bare prøve å holde forholdet i live, for der er det nemlig fiin plass til både hest og hund :) ), har iallefall to tervueren, fremdeles min lille papillon (godkjent lavinehund, lydighets og agilityhund.. jepp, vi har ambisjoner- hahaha), og en boxer hann som heter Felix.. I tillegg har vi et par katter, og jeg har en andalucier hingst.. mm *drømme* kan klare meg med en hollsteiner hingst også, men jeg har alltid ønsket meg hingst så må nesten bli det.. ellers vallak, er ikke særlig glad i hopper:p humørsyke små beist- hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hår bor jeg i et stort hus, med gigantisk hage, har wheaten terriers og blå merle sheltier, og driver oppdrett av begge rasene, har også katter, som perser og exotic, har flere tamrotter og helt sikkert et sortiment av andre skapninger som sovsyvermus, høner og sånt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...