Gå til innhold
Hundesonen.no

satt ut når vi kommer inn i ringen


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Skrevet

Er du sikker på at det ikke er deg selv du beskriver her? Jeg kan ikke se noen annen grunn for at en hund skulle reagere så tydelig med en gang dere er over ringbåndet. Hun vet ikke engang hva ringbåndet er, det vet derimot du. Her tror jeg sannsynligvis det er deg selv du må jobbe med.

Guest Vicky
Skrevet

Det er nok hunden som merker din nervøsitet. Veldig mange eiere blir selv helt satt ut, og da blir hunden det og. Så det er som regel eieren som må trene seg i å ta situasjonen like rolig som på trening :icon_redface:

Skrevet

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Dette er ganske vanlig egentlig og mange hunder er litt sånn. Det er flere årsaker. Du blir nervøs, noe du ikke er når dere trener. Alle hjelpere blir pluttselig borte. Du blir stiv og det er naturlig et dempende signal til hunden. En annen person har tatt over "styringen" i ringen og du føler deg på defansiven. Du blir kommandert til å kommandere hunden. Det blir ofte feil fordi når du trener, bestemmer du selv når du skal kommandere.

Slik gjør du: For å motvirke nervøsitet..kan du visualisere. Før du skal inn i ringen..sett deg ned for deg selv og steng alt der og da ute. prøv å se for deg trening. Se for ditt indre en hund som gnister og er med. Kjenn hvordan knuten i magen din løser seg opp og gleden overtar..Se deg og hunden inne i en beskyttet boble hvor bare glede of forventning råder. Ta den boblen og bildet med deg inn i ringen. Det vikstigse i starten er nemlig ikke hvir mange poeng du får men hvordan mageføleslen din er.

Når du trener, så vær stiv i det øyeblikket du belønner hunden. Bli mer passiv når du trener og lære hunden vise initiativ uten at du bruker hjelpere. Aldri godbiter i hånden osv. Husk det er du og hunden som er hovedpersonen i ringen og ikke dommeren. Legg bort all respekt. Hør på dommer og gjør som du blir fortalt med av ren høflighet. Du er viktig og ikke dommeren. Husk dommeren er vanligvis blitt dommer fordi de ikke fikk til noe selv med egen hund.

Skrevet

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Jeg opplevde akkurat det samme som deg med min hund. Hun var superdyktig på trening, kjapp og presis og veldig ivrig, og i starten gikk det også veldig fint på konkurranser. Etterhvert utviklet dette seg negativt for oss, og hunden gikk faktisk dårligere og dårligere i ringen og så ut som om hun var banket til lydighet... Vi kom inn i en ond sirkel - jeg så at hunden falt sammen i ringen, JEG ble nervøs og virket kanskje MER påtrengende på henne med mine forsøk på å muntre henne opp, noe som dempet henne bare enda mer.

Jeg syntes dette var litt merkelig, fordi jeg absolutt ikke følte noen form for nervøsitet i ringen, men jeg ble vel sikkert litt stivere og "rarere" enn jeg var på trening.

Det jeg imidlertid kom fram til med henne var at hun faktisk reagerte negativt på at hun ikke fikk belønning i ringen. Altså ble det en straff for henne at hun ikke fikk godbit i ringen, og uteblivelse av ros var antakelig for henne en veldig sterk straff så det ut til... Altså ble konkurranser en straff for henne - og da var det jo ikke så merkelig at hun bare gikk dårligere og dårligere.

For bare knappe to uker siden fikk jeg en idè som jeg i ettertid ser var helt opplagt, men ofte er jo det opplagte gjerne det vanskeligste å komme på.. hehehe. Jeg har jo tidligere lært at jeg må bygge opp hundens forventning til at den FÅR belønning OGSÅ når vi går med dommer, men dette var litt vanskelig for meg å finne ut av. Men altså: Jeg kom plutselig på at jeg jo har benyttet meg litt av ei skål med gobiter når jeg har trent inn enkelte øvelser. Altså har jeg hatt ei skål stående et sted hunden vet om - for så å la henne løpe dit og ta belønning når hun har gjort riktig i ei øvelse. Jeg kom derfor på at DETTE kan jeg jo selvsagt benytte også i konkurransesituasjonen (er jo ikke noe revolusjonerene - mange gjør dette da...).

Jeg har altså plassert denne godbitskåla ved stolen vår under konkurransetreningen, slik at hun VET den er der. Så har vi gått i ringen (jeg helt uten godbiter eller ball i lommene), blitt kommandert, og hunden har fått "FRI-kommando" og fått lov til å løpe bort og spise godbitene. Dette har faktisk i løpet av 3 treninger gitt meg en helt ny hund (det fungerte faktisk allerede på første treningskveld) ! I går da vi trente veldig konkurranselikt med ringbånd og dommer var hun helt med og virkelig ivrig og alert (jeg så ikke noen tegn til at hun var dempet - heller stikk motsatt), gjorde øvelsene akkurat som hun skulle - og når hun hadde gjennomført et par-tre øvelser på rappen, fikk hun løpe bort og belønne seg selv. KANONBRA :).

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min. Nå - med denne belønningsmåten - har hun plutselig begynt å nesten galloppere ved siden av meg - hun ligger nesten litt for langt foran meg når vi går, og DET har jeg ikke opplevd annet enn når vi har trent for oss selv med godbit i hånda :).

Akkurat nå er jeg såpass ovenpå mht hunden min at jeg faktisk GLEDER meg til vi skal i LP-ringen igjen for første gang på to år !! Jeg er liksom nå overbevist om at vi skal gå bra - og DEN selvtilliten smitter selvsagt også over på hunden :D.

...men selvsagt: det gjenstår jo å se om det jeg har en like stort HALLELUJA-holdning til dette ETTER konkurransen.. hehehhee.

Skrevet

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min.

Kjenner meg VELDIG igjen i akkurat denne situasjonen, og tipsenen du kommer meg høres veldig bra ut. Tror jeg virkelig skal få med meg noen fra klubben å trene mer konkuranse retta lydighet med ringbånd, dommer og hele pakka!

Tusen takk for tipsene mot nervøsitet ingar, dem skal jeg virkelig ta i bruk!! :):)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...