Gå til innhold
Hundesonen.no

satt ut når vi kommer inn i ringen


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Skrevet

Er du sikker på at det ikke er deg selv du beskriver her? Jeg kan ikke se noen annen grunn for at en hund skulle reagere så tydelig med en gang dere er over ringbåndet. Hun vet ikke engang hva ringbåndet er, det vet derimot du. Her tror jeg sannsynligvis det er deg selv du må jobbe med.

Guest Vicky
Skrevet

Det er nok hunden som merker din nervøsitet. Veldig mange eiere blir selv helt satt ut, og da blir hunden det og. Så det er som regel eieren som må trene seg i å ta situasjonen like rolig som på trening :icon_redface:

Skrevet

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Dette er ganske vanlig egentlig og mange hunder er litt sånn. Det er flere årsaker. Du blir nervøs, noe du ikke er når dere trener. Alle hjelpere blir pluttselig borte. Du blir stiv og det er naturlig et dempende signal til hunden. En annen person har tatt over "styringen" i ringen og du føler deg på defansiven. Du blir kommandert til å kommandere hunden. Det blir ofte feil fordi når du trener, bestemmer du selv når du skal kommandere.

Slik gjør du: For å motvirke nervøsitet..kan du visualisere. Før du skal inn i ringen..sett deg ned for deg selv og steng alt der og da ute. prøv å se for deg trening. Se for ditt indre en hund som gnister og er med. Kjenn hvordan knuten i magen din løser seg opp og gleden overtar..Se deg og hunden inne i en beskyttet boble hvor bare glede of forventning råder. Ta den boblen og bildet med deg inn i ringen. Det vikstigse i starten er nemlig ikke hvir mange poeng du får men hvordan mageføleslen din er.

Når du trener, så vær stiv i det øyeblikket du belønner hunden. Bli mer passiv når du trener og lære hunden vise initiativ uten at du bruker hjelpere. Aldri godbiter i hånden osv. Husk det er du og hunden som er hovedpersonen i ringen og ikke dommeren. Legg bort all respekt. Hør på dommer og gjør som du blir fortalt med av ren høflighet. Du er viktig og ikke dommeren. Husk dommeren er vanligvis blitt dommer fordi de ikke fikk til noe selv med egen hund.

Skrevet

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Jeg opplevde akkurat det samme som deg med min hund. Hun var superdyktig på trening, kjapp og presis og veldig ivrig, og i starten gikk det også veldig fint på konkurranser. Etterhvert utviklet dette seg negativt for oss, og hunden gikk faktisk dårligere og dårligere i ringen og så ut som om hun var banket til lydighet... Vi kom inn i en ond sirkel - jeg så at hunden falt sammen i ringen, JEG ble nervøs og virket kanskje MER påtrengende på henne med mine forsøk på å muntre henne opp, noe som dempet henne bare enda mer.

Jeg syntes dette var litt merkelig, fordi jeg absolutt ikke følte noen form for nervøsitet i ringen, men jeg ble vel sikkert litt stivere og "rarere" enn jeg var på trening.

Det jeg imidlertid kom fram til med henne var at hun faktisk reagerte negativt på at hun ikke fikk belønning i ringen. Altså ble det en straff for henne at hun ikke fikk godbit i ringen, og uteblivelse av ros var antakelig for henne en veldig sterk straff så det ut til... Altså ble konkurranser en straff for henne - og da var det jo ikke så merkelig at hun bare gikk dårligere og dårligere.

For bare knappe to uker siden fikk jeg en idè som jeg i ettertid ser var helt opplagt, men ofte er jo det opplagte gjerne det vanskeligste å komme på.. hehehe. Jeg har jo tidligere lært at jeg må bygge opp hundens forventning til at den FÅR belønning OGSÅ når vi går med dommer, men dette var litt vanskelig for meg å finne ut av. Men altså: Jeg kom plutselig på at jeg jo har benyttet meg litt av ei skål med gobiter når jeg har trent inn enkelte øvelser. Altså har jeg hatt ei skål stående et sted hunden vet om - for så å la henne løpe dit og ta belønning når hun har gjort riktig i ei øvelse. Jeg kom derfor på at DETTE kan jeg jo selvsagt benytte også i konkurransesituasjonen (er jo ikke noe revolusjonerene - mange gjør dette da...).

Jeg har altså plassert denne godbitskåla ved stolen vår under konkurransetreningen, slik at hun VET den er der. Så har vi gått i ringen (jeg helt uten godbiter eller ball i lommene), blitt kommandert, og hunden har fått "FRI-kommando" og fått lov til å løpe bort og spise godbitene. Dette har faktisk i løpet av 3 treninger gitt meg en helt ny hund (det fungerte faktisk allerede på første treningskveld) ! I går da vi trente veldig konkurranselikt med ringbånd og dommer var hun helt med og virkelig ivrig og alert (jeg så ikke noen tegn til at hun var dempet - heller stikk motsatt), gjorde øvelsene akkurat som hun skulle - og når hun hadde gjennomført et par-tre øvelser på rappen, fikk hun løpe bort og belønne seg selv. KANONBRA :).

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min. Nå - med denne belønningsmåten - har hun plutselig begynt å nesten galloppere ved siden av meg - hun ligger nesten litt for langt foran meg når vi går, og DET har jeg ikke opplevd annet enn når vi har trent for oss selv med godbit i hånda :).

Akkurat nå er jeg såpass ovenpå mht hunden min at jeg faktisk GLEDER meg til vi skal i LP-ringen igjen for første gang på to år !! Jeg er liksom nå overbevist om at vi skal gå bra - og DEN selvtilliten smitter selvsagt også over på hunden :D.

...men selvsagt: det gjenstår jo å se om det jeg har en like stort HALLELUJA-holdning til dette ETTER konkurransen.. hehehhee.

Skrevet

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min.

Kjenner meg VELDIG igjen i akkurat denne situasjonen, og tipsenen du kommer meg høres veldig bra ut. Tror jeg virkelig skal få med meg noen fra klubben å trene mer konkuranse retta lydighet med ringbånd, dommer og hele pakka!

Tusen takk for tipsene mot nervøsitet ingar, dem skal jeg virkelig ta i bruk!! :):)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...