Gå til innhold
Hundesonen.no

satt ut når vi kommer inn i ringen


Gjest

Recommended Posts

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det ikke er deg selv du beskriver her? Jeg kan ikke se noen annen grunn for at en hund skulle reagere så tydelig med en gang dere er over ringbåndet. Hun vet ikke engang hva ringbåndet er, det vet derimot du. Her tror jeg sannsynligvis det er deg selv du må jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det er nok hunden som merker din nervøsitet. Veldig mange eiere blir selv helt satt ut, og da blir hunden det og. Så det er som regel eieren som må trene seg i å ta situasjonen like rolig som på trening :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Dette er ganske vanlig egentlig og mange hunder er litt sånn. Det er flere årsaker. Du blir nervøs, noe du ikke er når dere trener. Alle hjelpere blir pluttselig borte. Du blir stiv og det er naturlig et dempende signal til hunden. En annen person har tatt over "styringen" i ringen og du føler deg på defansiven. Du blir kommandert til å kommandere hunden. Det blir ofte feil fordi når du trener, bestemmer du selv når du skal kommandere.

Slik gjør du: For å motvirke nervøsitet..kan du visualisere. Før du skal inn i ringen..sett deg ned for deg selv og steng alt der og da ute. prøv å se for deg trening. Se for ditt indre en hund som gnister og er med. Kjenn hvordan knuten i magen din løser seg opp og gleden overtar..Se deg og hunden inne i en beskyttet boble hvor bare glede of forventning råder. Ta den boblen og bildet med deg inn i ringen. Det vikstigse i starten er nemlig ikke hvir mange poeng du får men hvordan mageføleslen din er.

Når du trener, så vær stiv i det øyeblikket du belønner hunden. Bli mer passiv når du trener og lære hunden vise initiativ uten at du bruker hjelpere. Aldri godbiter i hånden osv. Husk det er du og hunden som er hovedpersonen i ringen og ikke dommeren. Legg bort all respekt. Hør på dommer og gjør som du blir fortalt med av ren høflighet. Du er viktig og ikke dommeren. Husk dommeren er vanligvis blitt dommer fordi de ikke fikk til noe selv med egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Jeg opplevde akkurat det samme som deg med min hund. Hun var superdyktig på trening, kjapp og presis og veldig ivrig, og i starten gikk det også veldig fint på konkurranser. Etterhvert utviklet dette seg negativt for oss, og hunden gikk faktisk dårligere og dårligere i ringen og så ut som om hun var banket til lydighet... Vi kom inn i en ond sirkel - jeg så at hunden falt sammen i ringen, JEG ble nervøs og virket kanskje MER påtrengende på henne med mine forsøk på å muntre henne opp, noe som dempet henne bare enda mer.

Jeg syntes dette var litt merkelig, fordi jeg absolutt ikke følte noen form for nervøsitet i ringen, men jeg ble vel sikkert litt stivere og "rarere" enn jeg var på trening.

Det jeg imidlertid kom fram til med henne var at hun faktisk reagerte negativt på at hun ikke fikk belønning i ringen. Altså ble det en straff for henne at hun ikke fikk godbit i ringen, og uteblivelse av ros var antakelig for henne en veldig sterk straff så det ut til... Altså ble konkurranser en straff for henne - og da var det jo ikke så merkelig at hun bare gikk dårligere og dårligere.

For bare knappe to uker siden fikk jeg en idè som jeg i ettertid ser var helt opplagt, men ofte er jo det opplagte gjerne det vanskeligste å komme på.. hehehe. Jeg har jo tidligere lært at jeg må bygge opp hundens forventning til at den FÅR belønning OGSÅ når vi går med dommer, men dette var litt vanskelig for meg å finne ut av. Men altså: Jeg kom plutselig på at jeg jo har benyttet meg litt av ei skål med gobiter når jeg har trent inn enkelte øvelser. Altså har jeg hatt ei skål stående et sted hunden vet om - for så å la henne løpe dit og ta belønning når hun har gjort riktig i ei øvelse. Jeg kom derfor på at DETTE kan jeg jo selvsagt benytte også i konkurransesituasjonen (er jo ikke noe revolusjonerene - mange gjør dette da...).

Jeg har altså plassert denne godbitskåla ved stolen vår under konkurransetreningen, slik at hun VET den er der. Så har vi gått i ringen (jeg helt uten godbiter eller ball i lommene), blitt kommandert, og hunden har fått "FRI-kommando" og fått lov til å løpe bort og spise godbitene. Dette har faktisk i løpet av 3 treninger gitt meg en helt ny hund (det fungerte faktisk allerede på første treningskveld) ! I går da vi trente veldig konkurranselikt med ringbånd og dommer var hun helt med og virkelig ivrig og alert (jeg så ikke noen tegn til at hun var dempet - heller stikk motsatt), gjorde øvelsene akkurat som hun skulle - og når hun hadde gjennomført et par-tre øvelser på rappen, fikk hun løpe bort og belønne seg selv. KANONBRA :).

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min. Nå - med denne belønningsmåten - har hun plutselig begynt å nesten galloppere ved siden av meg - hun ligger nesten litt for langt foran meg når vi går, og DET har jeg ikke opplevd annet enn når vi har trent for oss selv med godbit i hånda :).

Akkurat nå er jeg såpass ovenpå mht hunden min at jeg faktisk GLEDER meg til vi skal i LP-ringen igjen for første gang på to år !! Jeg er liksom nå overbevist om at vi skal gå bra - og DEN selvtilliten smitter selvsagt også over på hunden :D.

...men selvsagt: det gjenstår jo å se om det jeg har en like stort HALLELUJA-holdning til dette ETTER konkurransen.. hehehhee.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min.

Kjenner meg VELDIG igjen i akkurat denne situasjonen, og tipsenen du kommer meg høres veldig bra ut. Tror jeg virkelig skal få med meg noen fra klubben å trene mer konkuranse retta lydighet med ringbånd, dommer og hele pakka!

Tusen takk for tipsene mot nervøsitet ingar, dem skal jeg virkelig ta i bruk!! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...