Gå til innhold
Hundesonen.no

satt ut når vi kommer inn i ringen


Gjest

Recommended Posts

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det ikke er deg selv du beskriver her? Jeg kan ikke se noen annen grunn for at en hund skulle reagere så tydelig med en gang dere er over ringbåndet. Hun vet ikke engang hva ringbåndet er, det vet derimot du. Her tror jeg sannsynligvis det er deg selv du må jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det er nok hunden som merker din nervøsitet. Veldig mange eiere blir selv helt satt ut, og da blir hunden det og. Så det er som regel eieren som må trene seg i å ta situasjonen like rolig som på trening :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Dette er ganske vanlig egentlig og mange hunder er litt sånn. Det er flere årsaker. Du blir nervøs, noe du ikke er når dere trener. Alle hjelpere blir pluttselig borte. Du blir stiv og det er naturlig et dempende signal til hunden. En annen person har tatt over "styringen" i ringen og du føler deg på defansiven. Du blir kommandert til å kommandere hunden. Det blir ofte feil fordi når du trener, bestemmer du selv når du skal kommandere.

Slik gjør du: For å motvirke nervøsitet..kan du visualisere. Før du skal inn i ringen..sett deg ned for deg selv og steng alt der og da ute. prøv å se for deg trening. Se for ditt indre en hund som gnister og er med. Kjenn hvordan knuten i magen din løser seg opp og gleden overtar..Se deg og hunden inne i en beskyttet boble hvor bare glede of forventning råder. Ta den boblen og bildet med deg inn i ringen. Det vikstigse i starten er nemlig ikke hvir mange poeng du får men hvordan mageføleslen din er.

Når du trener, så vær stiv i det øyeblikket du belønner hunden. Bli mer passiv når du trener og lære hunden vise initiativ uten at du bruker hjelpere. Aldri godbiter i hånden osv. Husk det er du og hunden som er hovedpersonen i ringen og ikke dommeren. Legg bort all respekt. Hør på dommer og gjør som du blir fortalt med av ren høflighet. Du er viktig og ikke dommeren. Husk dommeren er vanligvis blitt dommer fordi de ikke fikk til noe selv med egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Jeg opplevde akkurat det samme som deg med min hund. Hun var superdyktig på trening, kjapp og presis og veldig ivrig, og i starten gikk det også veldig fint på konkurranser. Etterhvert utviklet dette seg negativt for oss, og hunden gikk faktisk dårligere og dårligere i ringen og så ut som om hun var banket til lydighet... Vi kom inn i en ond sirkel - jeg så at hunden falt sammen i ringen, JEG ble nervøs og virket kanskje MER påtrengende på henne med mine forsøk på å muntre henne opp, noe som dempet henne bare enda mer.

Jeg syntes dette var litt merkelig, fordi jeg absolutt ikke følte noen form for nervøsitet i ringen, men jeg ble vel sikkert litt stivere og "rarere" enn jeg var på trening.

Det jeg imidlertid kom fram til med henne var at hun faktisk reagerte negativt på at hun ikke fikk belønning i ringen. Altså ble det en straff for henne at hun ikke fikk godbit i ringen, og uteblivelse av ros var antakelig for henne en veldig sterk straff så det ut til... Altså ble konkurranser en straff for henne - og da var det jo ikke så merkelig at hun bare gikk dårligere og dårligere.

For bare knappe to uker siden fikk jeg en idè som jeg i ettertid ser var helt opplagt, men ofte er jo det opplagte gjerne det vanskeligste å komme på.. hehehe. Jeg har jo tidligere lært at jeg må bygge opp hundens forventning til at den FÅR belønning OGSÅ når vi går med dommer, men dette var litt vanskelig for meg å finne ut av. Men altså: Jeg kom plutselig på at jeg jo har benyttet meg litt av ei skål med gobiter når jeg har trent inn enkelte øvelser. Altså har jeg hatt ei skål stående et sted hunden vet om - for så å la henne løpe dit og ta belønning når hun har gjort riktig i ei øvelse. Jeg kom derfor på at DETTE kan jeg jo selvsagt benytte også i konkurransesituasjonen (er jo ikke noe revolusjonerene - mange gjør dette da...).

Jeg har altså plassert denne godbitskåla ved stolen vår under konkurransetreningen, slik at hun VET den er der. Så har vi gått i ringen (jeg helt uten godbiter eller ball i lommene), blitt kommandert, og hunden har fått "FRI-kommando" og fått lov til å løpe bort og spise godbitene. Dette har faktisk i løpet av 3 treninger gitt meg en helt ny hund (det fungerte faktisk allerede på første treningskveld) ! I går da vi trente veldig konkurranselikt med ringbånd og dommer var hun helt med og virkelig ivrig og alert (jeg så ikke noen tegn til at hun var dempet - heller stikk motsatt), gjorde øvelsene akkurat som hun skulle - og når hun hadde gjennomført et par-tre øvelser på rappen, fikk hun løpe bort og belønne seg selv. KANONBRA :).

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min. Nå - med denne belønningsmåten - har hun plutselig begynt å nesten galloppere ved siden av meg - hun ligger nesten litt for langt foran meg når vi går, og DET har jeg ikke opplevd annet enn når vi har trent for oss selv med godbit i hånda :).

Akkurat nå er jeg såpass ovenpå mht hunden min at jeg faktisk GLEDER meg til vi skal i LP-ringen igjen for første gang på to år !! Jeg er liksom nå overbevist om at vi skal gå bra - og DEN selvtilliten smitter selvsagt også over på hunden :D.

...men selvsagt: det gjenstår jo å se om det jeg har en like stort HALLELUJA-holdning til dette ETTER konkurransen.. hehehhee.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min.

Kjenner meg VELDIG igjen i akkurat denne situasjonen, og tipsenen du kommer meg høres veldig bra ut. Tror jeg virkelig skal få med meg noen fra klubben å trene mer konkuranse retta lydighet med ringbånd, dommer og hele pakka!

Tusen takk for tipsene mot nervøsitet ingar, dem skal jeg virkelig ta i bruk!! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...