Gå til innhold
Hundesonen.no

satt ut når vi kommer inn i ringen


Gjest

Recommended Posts

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det ikke er deg selv du beskriver her? Jeg kan ikke se noen annen grunn for at en hund skulle reagere så tydelig med en gang dere er over ringbåndet. Hun vet ikke engang hva ringbåndet er, det vet derimot du. Her tror jeg sannsynligvis det er deg selv du må jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det er nok hunden som merker din nervøsitet. Veldig mange eiere blir selv helt satt ut, og da blir hunden det og. Så det er som regel eieren som må trene seg i å ta situasjonen like rolig som på trening :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Dette er ganske vanlig egentlig og mange hunder er litt sånn. Det er flere årsaker. Du blir nervøs, noe du ikke er når dere trener. Alle hjelpere blir pluttselig borte. Du blir stiv og det er naturlig et dempende signal til hunden. En annen person har tatt over "styringen" i ringen og du føler deg på defansiven. Du blir kommandert til å kommandere hunden. Det blir ofte feil fordi når du trener, bestemmer du selv når du skal kommandere.

Slik gjør du: For å motvirke nervøsitet..kan du visualisere. Før du skal inn i ringen..sett deg ned for deg selv og steng alt der og da ute. prøv å se for deg trening. Se for ditt indre en hund som gnister og er med. Kjenn hvordan knuten i magen din løser seg opp og gleden overtar..Se deg og hunden inne i en beskyttet boble hvor bare glede of forventning råder. Ta den boblen og bildet med deg inn i ringen. Det vikstigse i starten er nemlig ikke hvir mange poeng du får men hvordan mageføleslen din er.

Når du trener, så vær stiv i det øyeblikket du belønner hunden. Bli mer passiv når du trener og lære hunden vise initiativ uten at du bruker hjelpere. Aldri godbiter i hånden osv. Husk det er du og hunden som er hovedpersonen i ringen og ikke dommeren. Legg bort all respekt. Hør på dommer og gjør som du blir fortalt med av ren høflighet. Du er viktig og ikke dommeren. Husk dommeren er vanligvis blitt dommer fordi de ikke fikk til noe selv med egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et lite problem når det kommer til lydighet. Når vi skal konkurere blir Bella helt satt ut med en gang labben kommer inn forbi ringbåndet. Hun blir helt passiv, ser ikke på meg, "lukker" ørene o.l

Jeg vet at det kan komme av for lite konkuranse trening, det vet jeg det har vært lite av, men kan det være andre ting? Hun kan alle øvelsene, elsker å trene og går alltid å logrer med halen under samtlige treningsøkter, men som sagt ikke i ringen. Jeg må få legge til at hun blir VELDIG påvirket av min nervøsitet foran en konkuranse.

Er dette bare for lite konkuranse trening? I såfall hvordan bør jeg trene videre?

Jeg opplevde akkurat det samme som deg med min hund. Hun var superdyktig på trening, kjapp og presis og veldig ivrig, og i starten gikk det også veldig fint på konkurranser. Etterhvert utviklet dette seg negativt for oss, og hunden gikk faktisk dårligere og dårligere i ringen og så ut som om hun var banket til lydighet... Vi kom inn i en ond sirkel - jeg så at hunden falt sammen i ringen, JEG ble nervøs og virket kanskje MER påtrengende på henne med mine forsøk på å muntre henne opp, noe som dempet henne bare enda mer.

Jeg syntes dette var litt merkelig, fordi jeg absolutt ikke følte noen form for nervøsitet i ringen, men jeg ble vel sikkert litt stivere og "rarere" enn jeg var på trening.

Det jeg imidlertid kom fram til med henne var at hun faktisk reagerte negativt på at hun ikke fikk belønning i ringen. Altså ble det en straff for henne at hun ikke fikk godbit i ringen, og uteblivelse av ros var antakelig for henne en veldig sterk straff så det ut til... Altså ble konkurranser en straff for henne - og da var det jo ikke så merkelig at hun bare gikk dårligere og dårligere.

For bare knappe to uker siden fikk jeg en idè som jeg i ettertid ser var helt opplagt, men ofte er jo det opplagte gjerne det vanskeligste å komme på.. hehehe. Jeg har jo tidligere lært at jeg må bygge opp hundens forventning til at den FÅR belønning OGSÅ når vi går med dommer, men dette var litt vanskelig for meg å finne ut av. Men altså: Jeg kom plutselig på at jeg jo har benyttet meg litt av ei skål med gobiter når jeg har trent inn enkelte øvelser. Altså har jeg hatt ei skål stående et sted hunden vet om - for så å la henne løpe dit og ta belønning når hun har gjort riktig i ei øvelse. Jeg kom derfor på at DETTE kan jeg jo selvsagt benytte også i konkurransesituasjonen (er jo ikke noe revolusjonerene - mange gjør dette da...).

Jeg har altså plassert denne godbitskåla ved stolen vår under konkurransetreningen, slik at hun VET den er der. Så har vi gått i ringen (jeg helt uten godbiter eller ball i lommene), blitt kommandert, og hunden har fått "FRI-kommando" og fått lov til å løpe bort og spise godbitene. Dette har faktisk i løpet av 3 treninger gitt meg en helt ny hund (det fungerte faktisk allerede på første treningskveld) ! I går da vi trente veldig konkurranselikt med ringbånd og dommer var hun helt med og virkelig ivrig og alert (jeg så ikke noen tegn til at hun var dempet - heller stikk motsatt), gjorde øvelsene akkurat som hun skulle - og når hun hadde gjennomført et par-tre øvelser på rappen, fikk hun løpe bort og belønne seg selv. KANONBRA :).

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min. Nå - med denne belønningsmåten - har hun plutselig begynt å nesten galloppere ved siden av meg - hun ligger nesten litt for langt foran meg når vi går, og DET har jeg ikke opplevd annet enn når vi har trent for oss selv med godbit i hånda :).

Akkurat nå er jeg såpass ovenpå mht hunden min at jeg faktisk GLEDER meg til vi skal i LP-ringen igjen for første gang på to år !! Jeg er liksom nå overbevist om at vi skal gå bra - og DEN selvtilliten smitter selvsagt også over på hunden :D.

...men selvsagt: det gjenstår jo å se om det jeg har en like stort HALLELUJA-holdning til dette ETTER konkurransen.. hehehhee.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slitt veldig med fri v fot - spesielt springmarsj, da har hun slepet etter meg, gjerne en halvmeter ut fra kroppen min.

Kjenner meg VELDIG igjen i akkurat denne situasjonen, og tipsenen du kommer meg høres veldig bra ut. Tror jeg virkelig skal få med meg noen fra klubben å trene mer konkuranse retta lydighet med ringbånd, dommer og hele pakka!

Tusen takk for tipsene mot nervøsitet ingar, dem skal jeg virkelig ta i bruk!! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...