Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som eier hunden sammen med noen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg eier hunden sammen med samboeren min, og vi har begge like mye inflytelse på hunden. hunden er oppdratt til at vi to er likverdige ledere (ihvertfall prøvd). Igår når vi to var sammen ute, tenkte vi at vi skulle gå hver vår vei og se hvem hunden gikk sammen med/fulgte etter. Det som skjedde da var at hunden løp frem og tilbake mellom oss. Hun kom løpende bort til meg, og bråsnudde og la på sprang alt hun maktet tilbake. Litt etterpå kom hun løpende tilbake igjen, før hun stakk igjen. Hun måtte vite hvor vi begge to var. Selv om jeg gikk langt oppi skogen og samboeren min langt avsted andre vei, løp hun mellom oss.

Noen flere som eier hunden sammen med noen som har sett noe lignende på hunden? Eller føler du at det er forskjell på dere eiere? At hunden ser forskjell på dere? Kan hunder se likt på eierene, eller blir det uansett forskjell? Hva tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg eier hunden sammen med samboeren min, og vi har begge like mye inflytelse på hunden. hunden er oppdratt til at vi to er likverdige ledere (ihvertfall prøvd). Igår når vi to var sammen ute, tenkte vi at vi skulle gå hver vår vei og se hvem hunden gikk sammen med/fulgte etter. Det som skjedde da var at hunden løp frem og tilbake mellom oss. Hun kom løpende bort til meg, og bråsnudde og la på sprang alt hun maktet tilbake. Litt etterpå kom hun løpende tilbake igjen, før hun stakk igjen. Hun måtte vite hvor vi begge to var. Selv om jeg gikk langt oppi skogen og samboeren min langt avsted andre vei, løp hun mellom oss.

Noen flere som eier hunden sammen med noen som har sett noe lignende på hunden? Eller føler du at det er forskjell på dere eiere? At hunden ser forskjell på dere? Kan hunder se likt på eierene, eller blir det uansett forskjell? Hva tror du?

Nå er ikke jeg særlig opptatt av det å være leder jeg da - jeg mener det er en gammeldags holdning i forhold til hund og trening - men det er veldig OFF TOPIC

Vi har seks hunder i heimen - gammelgubben på 11, gammelmor på 7, maskotten på 4, bebisen på 9 - alle fire av rasen terv. , rottisen på litt over året og terrierdyret som akkurat har blitt fire måneder........

Gammelgubben er mors elskling og driter for å være helt ærlig i hvor gubben måtte befinne seg om han skulle bli borte på tur, ville ikke bekymret han det minste om han var lost forever for å si det sånn.

Han hører på gubben når jeg ikke er hjemme, er jeg hjemme ser han bare dumt på min mann og lurer på om han er seriøs. Gamlemor elsker alle mennesker, men om vi gikk på tur sammen så ville nok heller ikke hun vært særlig bekymret om gubben forsvant.......... Maskotten derimot - eneste gangene jeg er verdt mer enn fem sure sild er når det er matservering på gang, da er jeg veldig poppis - utover det så tror jeg at jeg godt kunne blitt borte uten at hun hadde blitt særlig opprørt. Rottisen og yngsteterven - vel, de er like glad i oss begge to - og ville nok gjort som din dobermann og så blitt skikkelig frustrert. Terrierdyret - vel, terrier er terrier - tror vi kunne blitt borte begge to uten at hun hadde blitt særlig bekymret.

Ja - hunder velger, det har de helt klart gjort her - men vi legger jo litt opp til det også - vi har mine hunder og dine hunder og så ferdig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja om man tror på lederskap eller ikke er jo en helt annen diskusjon :lol:

Ja du har jo virkelig fått sett nyansene med hundene. Arti å høre. Men på min hund virket det som at vi begge er likverdt. Siden hun ikke klenger, hører etter, osv på kun en av oss, men begge. Men det kan vel kanskje også ha noe med at hun er "alenebarn"? Kan en hund se likt på folk, eller er det bare tilfeldigheter og noe vi tror? Akkurat dette syns jeg er litt interessant å tenke på. Siden at vi fikk oss hunden sammen, og gjerne ville være på lik linje som leder. Og det ser ut som at det har gått.. kanskje det igjen har noe med personligheten til hunden også å gjøre.

Håper fler kommer med erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo riktig nok jeg "lederen" til Kira, det er min hund og jeg holder på med henne. Men siden jeg fortsatt bor hjemme skal hun jo høre etter foreldrene mine og mine to brødre også - like mye som hun gjør til meg. Noe hun gjør også. Det har aldri vært noe problem. Men hvis jeg gjør sånn som du og samboeren din gjorde, så er det meg hun kommer til om vi er ute på tur eller noe. Selv om dette ikke er prøvd ut på ei stund da :icon_redface:

Og det har vel kanskje noe med flokkinstinkt å gjøre, men i en flokk har de jo og en leder, har de ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flokk fungerer jo som et lag da. Det blir vanskelig å utføre lagarbeid, dersom flokken skal følge kun en leder hele tiden. Jeg ser mer på meg selv som en slags oppdrager for hunden, ikke en diktator. Det fungerer fint hos oss. Noen hunder trenger ofte en fast hånd, men man trenger ikke å markere seg som leder der det ikke er nødvendig. Men jeg synes hunden skal føle seg som et likeverdig flokkmedlem, men samtidig ha grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil heller ikke kalle meg leder/diktator, men en som oppdrar hunden og venn.Men ja, jeg forlanger at hunden skal høre etter meg. Men siden dette ikke var det som var spørsmålet, så gikk jeg ikke mer innpå det og la ut i det lange og brede om flokk, ledere og den teorien der. Men fortalte heller den erfaringen jeg hadde og svarte på det Elisa spurte om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tro på lederskap, andre ikke. Blir som at noen tror på jesus andre budda.

Egentlig ikke, for samspillet mellom hund og mennesket kan påvirkes og studeres i praksis og foregår mellom høyst levende individer. Jesus og Buddah er vel døde, så samspillet mellom mennesket og f.eks Jesus er rimelig enveis!

På den annen side, er det jo mye myter rundt disse religiøse figurene. Hundehold er nok også ofte influert av endel myter. For eksempel dette lederskapsidealet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja men så følges lederen i flokken. Meeen, dette kan det jo bli en lang diskusjon av, om lederskap er tull, ikke stemmer. osv. :icon_redface: Jeg tro på lederskap, andre ikke. Blir som at noen tror på jesus andre budda.

Vipsen har rett da - det har noe med flokkinstinkt å gjøre - mer enn at hun ser dere som ledere, at hun peiser frem og tilbake er ett tegn på at hun vil holde flokken samlet, ikke at dere er GUD for henne..

Jovisst, vi kan godt dra diskusjonen over på lederskap osv. - at du bygger dine teorier på at en hund trenger lederskap får så være - men det ER ett svært negativt ladet ord.

Jepp, mine hunder hører på meg - men ikke fordi jeg er "oh du store høvding" - men fordi jeg gir dem mat og passer på dem. Leder? Vel - neppe, vår flokk er så stor at de ikke trenger meg som leder - leder for flokken og hundenes store helt og forbilde er gammelhunden......... men de liker å høre på meg fordi det lønner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En leder er en lærer, sjefen på jobben. foreldrene dine eller den i venneflokken som din som bestiller kinobilettene...

En leder er jo 1000andre ting en en diktator...

Sjefen på jobb kan også oppføre seg som og si til de ansatte at han ikke vil være lederen deres... Men han er ledreren / sjefen uansett...

Eneste som teller er om lederen er en god eller en dårlig leder...

leder m2 (av II lede, bet. 3 etter eng.)

1 person som leder noe, styrer, fører bedriftens l- / lagl-, møtel-, nestl-, rettl-, veil-

en leder er på ingen måte en som gjør noen negativt mot hunden...... skjønner ikke hvor folk har det fra.??

Uansett, OT...

Buster hadde nok fult den av oss som har gobiter i lomma eller den som er mest interesang...

Hadde vi i teorien vært like interesange så hadde han nok løpt mellom, for han får pannik når en er borte.... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og samboeren min "eiger" jo forsåvidt begge ilag. De er med oss begge på forskjellige ting. Men jeg som "matmor" står for det meste :icon_redface:

Men hundene slipper aldri meg av synet, ivertfall ikke Theo! Igår når jeg kjørte til en vennine, så hadde han stått å ult i en lang periode og leitet etter meg! ¤sukk¤ :icon_redface: Får litt vondt av å reise fra han da...

Men jeg vil igrunn heller at de skal se på meg som lederen ("matmor"), enn han :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja scorpioen. Helt enig! Ledere må det alltid være i et samfunn for at det hele skal fungere best mulig. Også i dyreflokker er det somoftes en leder. Jeg skjønner bare ikke hva som er så galt med å skal være en leder for hunden sin? Sjefen min er en leder for meg, og læreren jeg hadde engang. Det er noen jeg fulgte sine beskjeder og har respekt for. Læreren hadde igjen sin leder og forholde seg til osv. Sånn går det. Jeg syns ikke leder er noe negativt, for dere sier jo at dere vil passe på, beskytte, mate, bestemme over hun, være venn osv, og det er jo det jeg også gjør, og for meg er det å ha et lederskap. Jeg valgte ikke å bli en leder, men det falt meg helt naturlig inn å skulle være det. For meg er det lederskap for hund, det er liksom så natulig. Syns det blir så unødvendig og skal kalle det å være leder- at man tror at man er gud, tyrann, diktator, verdens beste, stor høvding osv. Det blir så overdrevet.

Jeg tror vi alle gjør ting ganske så likt, bare at vi ser forskjellig på det, det vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo eier Atheo sammen. Men han er mest avhengig av sambo. Naturlig nok, siden jeg har bekkenløsning og ikke får til å gjøre en dritt med han! Ikke å gå en kort tur engang... <_<

Jeg er bare god nok til å kose med jeg! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sabo har forskjellige roller i Tussie sitt liv. Han står det meste for de gøyale tingene som tur og utelek, mens jeg er den hun dytter på for mat, kos og inne lek. Jeg er den som børster (samtidig som han koser og gir godis).

På en annen side er hun mest dust mot han også. jeg har vært mest hjemme med henne (stort sett hver dag til hun var 6 mndr). Hun beit bare på han da hun var liten og aldri på meg.

Vet ikke hva eller hvem hun hadde fulgt etter dersom vi hadde gått hver vår vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella oppførar seg på akkurat samme måte! På tur spring ho mellom familie medlemmane og andre som er med på tur .Eg trur mykje av dette kjem av gjeterinstinktet som seier at flokken skal vere samla :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye i det opprinnelige eksempelet er nok flokkdrift, ja. Ser på min frøken at hun er veldig nøye på å passe på at ikke noen henger bak eller kommer for langt frem - også i sammenhenger der det er mange samlet på tur og ikke bare "familien".

Da jeg og eksen var sammen hadde vi begge et nært forhold til henne, og brukte omtrent like mye energi på hunden. Jeg er sannelig ikke sikker på hvem hun hadde fulgt. Jeg liker jo å tro at det hadde vært meg - men i så fall ikke på grunn av min "autoritet" av noe slag. Men det var stort sett jeg som drev med aktiv trening av hunden, utfordret den med søksaktiviteter i skogen og slike ting (ga henne morsomme arbeidsoppgaver) - mens sambo "gikk tur" i større grad.

Samtidig var eksen mer sammen med hunden i antall timer - kanskje det fikk dem til å knytte sterkere bånd? Jeg aner rett og slett ikke hvem hun hadde fulgt, og i alle fall ikke hvorfor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...