Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som eier hunden sammen med noen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg eier hunden sammen med samboeren min, og vi har begge like mye inflytelse på hunden. hunden er oppdratt til at vi to er likverdige ledere (ihvertfall prøvd). Igår når vi to var sammen ute, tenkte vi at vi skulle gå hver vår vei og se hvem hunden gikk sammen med/fulgte etter. Det som skjedde da var at hunden løp frem og tilbake mellom oss. Hun kom løpende bort til meg, og bråsnudde og la på sprang alt hun maktet tilbake. Litt etterpå kom hun løpende tilbake igjen, før hun stakk igjen. Hun måtte vite hvor vi begge to var. Selv om jeg gikk langt oppi skogen og samboeren min langt avsted andre vei, løp hun mellom oss.

Noen flere som eier hunden sammen med noen som har sett noe lignende på hunden? Eller føler du at det er forskjell på dere eiere? At hunden ser forskjell på dere? Kan hunder se likt på eierene, eller blir det uansett forskjell? Hva tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg eier hunden sammen med samboeren min, og vi har begge like mye inflytelse på hunden. hunden er oppdratt til at vi to er likverdige ledere (ihvertfall prøvd). Igår når vi to var sammen ute, tenkte vi at vi skulle gå hver vår vei og se hvem hunden gikk sammen med/fulgte etter. Det som skjedde da var at hunden løp frem og tilbake mellom oss. Hun kom løpende bort til meg, og bråsnudde og la på sprang alt hun maktet tilbake. Litt etterpå kom hun løpende tilbake igjen, før hun stakk igjen. Hun måtte vite hvor vi begge to var. Selv om jeg gikk langt oppi skogen og samboeren min langt avsted andre vei, løp hun mellom oss.

Noen flere som eier hunden sammen med noen som har sett noe lignende på hunden? Eller føler du at det er forskjell på dere eiere? At hunden ser forskjell på dere? Kan hunder se likt på eierene, eller blir det uansett forskjell? Hva tror du?

Nå er ikke jeg særlig opptatt av det å være leder jeg da - jeg mener det er en gammeldags holdning i forhold til hund og trening - men det er veldig OFF TOPIC

Vi har seks hunder i heimen - gammelgubben på 11, gammelmor på 7, maskotten på 4, bebisen på 9 - alle fire av rasen terv. , rottisen på litt over året og terrierdyret som akkurat har blitt fire måneder........

Gammelgubben er mors elskling og driter for å være helt ærlig i hvor gubben måtte befinne seg om han skulle bli borte på tur, ville ikke bekymret han det minste om han var lost forever for å si det sånn.

Han hører på gubben når jeg ikke er hjemme, er jeg hjemme ser han bare dumt på min mann og lurer på om han er seriøs. Gamlemor elsker alle mennesker, men om vi gikk på tur sammen så ville nok heller ikke hun vært særlig bekymret om gubben forsvant.......... Maskotten derimot - eneste gangene jeg er verdt mer enn fem sure sild er når det er matservering på gang, da er jeg veldig poppis - utover det så tror jeg at jeg godt kunne blitt borte uten at hun hadde blitt særlig opprørt. Rottisen og yngsteterven - vel, de er like glad i oss begge to - og ville nok gjort som din dobermann og så blitt skikkelig frustrert. Terrierdyret - vel, terrier er terrier - tror vi kunne blitt borte begge to uten at hun hadde blitt særlig bekymret.

Ja - hunder velger, det har de helt klart gjort her - men vi legger jo litt opp til det også - vi har mine hunder og dine hunder og så ferdig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja om man tror på lederskap eller ikke er jo en helt annen diskusjon :lol:

Ja du har jo virkelig fått sett nyansene med hundene. Arti å høre. Men på min hund virket det som at vi begge er likverdt. Siden hun ikke klenger, hører etter, osv på kun en av oss, men begge. Men det kan vel kanskje også ha noe med at hun er "alenebarn"? Kan en hund se likt på folk, eller er det bare tilfeldigheter og noe vi tror? Akkurat dette syns jeg er litt interessant å tenke på. Siden at vi fikk oss hunden sammen, og gjerne ville være på lik linje som leder. Og det ser ut som at det har gått.. kanskje det igjen har noe med personligheten til hunden også å gjøre.

Håper fler kommer med erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo riktig nok jeg "lederen" til Kira, det er min hund og jeg holder på med henne. Men siden jeg fortsatt bor hjemme skal hun jo høre etter foreldrene mine og mine to brødre også - like mye som hun gjør til meg. Noe hun gjør også. Det har aldri vært noe problem. Men hvis jeg gjør sånn som du og samboeren din gjorde, så er det meg hun kommer til om vi er ute på tur eller noe. Selv om dette ikke er prøvd ut på ei stund da :icon_redface:

Og det har vel kanskje noe med flokkinstinkt å gjøre, men i en flokk har de jo og en leder, har de ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flokk fungerer jo som et lag da. Det blir vanskelig å utføre lagarbeid, dersom flokken skal følge kun en leder hele tiden. Jeg ser mer på meg selv som en slags oppdrager for hunden, ikke en diktator. Det fungerer fint hos oss. Noen hunder trenger ofte en fast hånd, men man trenger ikke å markere seg som leder der det ikke er nødvendig. Men jeg synes hunden skal føle seg som et likeverdig flokkmedlem, men samtidig ha grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil heller ikke kalle meg leder/diktator, men en som oppdrar hunden og venn.Men ja, jeg forlanger at hunden skal høre etter meg. Men siden dette ikke var det som var spørsmålet, så gikk jeg ikke mer innpå det og la ut i det lange og brede om flokk, ledere og den teorien der. Men fortalte heller den erfaringen jeg hadde og svarte på det Elisa spurte om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tro på lederskap, andre ikke. Blir som at noen tror på jesus andre budda.

Egentlig ikke, for samspillet mellom hund og mennesket kan påvirkes og studeres i praksis og foregår mellom høyst levende individer. Jesus og Buddah er vel døde, så samspillet mellom mennesket og f.eks Jesus er rimelig enveis!

På den annen side, er det jo mye myter rundt disse religiøse figurene. Hundehold er nok også ofte influert av endel myter. For eksempel dette lederskapsidealet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja men så følges lederen i flokken. Meeen, dette kan det jo bli en lang diskusjon av, om lederskap er tull, ikke stemmer. osv. :icon_redface: Jeg tro på lederskap, andre ikke. Blir som at noen tror på jesus andre budda.

Vipsen har rett da - det har noe med flokkinstinkt å gjøre - mer enn at hun ser dere som ledere, at hun peiser frem og tilbake er ett tegn på at hun vil holde flokken samlet, ikke at dere er GUD for henne..

Jovisst, vi kan godt dra diskusjonen over på lederskap osv. - at du bygger dine teorier på at en hund trenger lederskap får så være - men det ER ett svært negativt ladet ord.

Jepp, mine hunder hører på meg - men ikke fordi jeg er "oh du store høvding" - men fordi jeg gir dem mat og passer på dem. Leder? Vel - neppe, vår flokk er så stor at de ikke trenger meg som leder - leder for flokken og hundenes store helt og forbilde er gammelhunden......... men de liker å høre på meg fordi det lønner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En leder er en lærer, sjefen på jobben. foreldrene dine eller den i venneflokken som din som bestiller kinobilettene...

En leder er jo 1000andre ting en en diktator...

Sjefen på jobb kan også oppføre seg som og si til de ansatte at han ikke vil være lederen deres... Men han er ledreren / sjefen uansett...

Eneste som teller er om lederen er en god eller en dårlig leder...

leder m2 (av II lede, bet. 3 etter eng.)

1 person som leder noe, styrer, fører bedriftens l- / lagl-, møtel-, nestl-, rettl-, veil-

en leder er på ingen måte en som gjør noen negativt mot hunden...... skjønner ikke hvor folk har det fra.??

Uansett, OT...

Buster hadde nok fult den av oss som har gobiter i lomma eller den som er mest interesang...

Hadde vi i teorien vært like interesange så hadde han nok løpt mellom, for han får pannik når en er borte.... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og samboeren min "eiger" jo forsåvidt begge ilag. De er med oss begge på forskjellige ting. Men jeg som "matmor" står for det meste :icon_redface:

Men hundene slipper aldri meg av synet, ivertfall ikke Theo! Igår når jeg kjørte til en vennine, så hadde han stått å ult i en lang periode og leitet etter meg! ¤sukk¤ :icon_redface: Får litt vondt av å reise fra han da...

Men jeg vil igrunn heller at de skal se på meg som lederen ("matmor"), enn han :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja scorpioen. Helt enig! Ledere må det alltid være i et samfunn for at det hele skal fungere best mulig. Også i dyreflokker er det somoftes en leder. Jeg skjønner bare ikke hva som er så galt med å skal være en leder for hunden sin? Sjefen min er en leder for meg, og læreren jeg hadde engang. Det er noen jeg fulgte sine beskjeder og har respekt for. Læreren hadde igjen sin leder og forholde seg til osv. Sånn går det. Jeg syns ikke leder er noe negativt, for dere sier jo at dere vil passe på, beskytte, mate, bestemme over hun, være venn osv, og det er jo det jeg også gjør, og for meg er det å ha et lederskap. Jeg valgte ikke å bli en leder, men det falt meg helt naturlig inn å skulle være det. For meg er det lederskap for hund, det er liksom så natulig. Syns det blir så unødvendig og skal kalle det å være leder- at man tror at man er gud, tyrann, diktator, verdens beste, stor høvding osv. Det blir så overdrevet.

Jeg tror vi alle gjør ting ganske så likt, bare at vi ser forskjellig på det, det vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo eier Atheo sammen. Men han er mest avhengig av sambo. Naturlig nok, siden jeg har bekkenløsning og ikke får til å gjøre en dritt med han! Ikke å gå en kort tur engang... <_<

Jeg er bare god nok til å kose med jeg! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sabo har forskjellige roller i Tussie sitt liv. Han står det meste for de gøyale tingene som tur og utelek, mens jeg er den hun dytter på for mat, kos og inne lek. Jeg er den som børster (samtidig som han koser og gir godis).

På en annen side er hun mest dust mot han også. jeg har vært mest hjemme med henne (stort sett hver dag til hun var 6 mndr). Hun beit bare på han da hun var liten og aldri på meg.

Vet ikke hva eller hvem hun hadde fulgt etter dersom vi hadde gått hver vår vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella oppførar seg på akkurat samme måte! På tur spring ho mellom familie medlemmane og andre som er med på tur .Eg trur mykje av dette kjem av gjeterinstinktet som seier at flokken skal vere samla :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye i det opprinnelige eksempelet er nok flokkdrift, ja. Ser på min frøken at hun er veldig nøye på å passe på at ikke noen henger bak eller kommer for langt frem - også i sammenhenger der det er mange samlet på tur og ikke bare "familien".

Da jeg og eksen var sammen hadde vi begge et nært forhold til henne, og brukte omtrent like mye energi på hunden. Jeg er sannelig ikke sikker på hvem hun hadde fulgt. Jeg liker jo å tro at det hadde vært meg - men i så fall ikke på grunn av min "autoritet" av noe slag. Men det var stort sett jeg som drev med aktiv trening av hunden, utfordret den med søksaktiviteter i skogen og slike ting (ga henne morsomme arbeidsoppgaver) - mens sambo "gikk tur" i større grad.

Samtidig var eksen mer sammen med hunden i antall timer - kanskje det fikk dem til å knytte sterkere bånd? Jeg aner rett og slett ikke hvem hun hadde fulgt, og i alle fall ikke hvorfor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...