Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som eier hunden sammen med noen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg eier hunden sammen med samboeren min, og vi har begge like mye inflytelse på hunden. hunden er oppdratt til at vi to er likverdige ledere (ihvertfall prøvd). Igår når vi to var sammen ute, tenkte vi at vi skulle gå hver vår vei og se hvem hunden gikk sammen med/fulgte etter. Det som skjedde da var at hunden løp frem og tilbake mellom oss. Hun kom løpende bort til meg, og bråsnudde og la på sprang alt hun maktet tilbake. Litt etterpå kom hun løpende tilbake igjen, før hun stakk igjen. Hun måtte vite hvor vi begge to var. Selv om jeg gikk langt oppi skogen og samboeren min langt avsted andre vei, løp hun mellom oss.

Noen flere som eier hunden sammen med noen som har sett noe lignende på hunden? Eller føler du at det er forskjell på dere eiere? At hunden ser forskjell på dere? Kan hunder se likt på eierene, eller blir det uansett forskjell? Hva tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg eier hunden sammen med samboeren min, og vi har begge like mye inflytelse på hunden. hunden er oppdratt til at vi to er likverdige ledere (ihvertfall prøvd). Igår når vi to var sammen ute, tenkte vi at vi skulle gå hver vår vei og se hvem hunden gikk sammen med/fulgte etter. Det som skjedde da var at hunden løp frem og tilbake mellom oss. Hun kom løpende bort til meg, og bråsnudde og la på sprang alt hun maktet tilbake. Litt etterpå kom hun løpende tilbake igjen, før hun stakk igjen. Hun måtte vite hvor vi begge to var. Selv om jeg gikk langt oppi skogen og samboeren min langt avsted andre vei, løp hun mellom oss.

Noen flere som eier hunden sammen med noen som har sett noe lignende på hunden? Eller føler du at det er forskjell på dere eiere? At hunden ser forskjell på dere? Kan hunder se likt på eierene, eller blir det uansett forskjell? Hva tror du?

Nå er ikke jeg særlig opptatt av det å være leder jeg da - jeg mener det er en gammeldags holdning i forhold til hund og trening - men det er veldig OFF TOPIC

Vi har seks hunder i heimen - gammelgubben på 11, gammelmor på 7, maskotten på 4, bebisen på 9 - alle fire av rasen terv. , rottisen på litt over året og terrierdyret som akkurat har blitt fire måneder........

Gammelgubben er mors elskling og driter for å være helt ærlig i hvor gubben måtte befinne seg om han skulle bli borte på tur, ville ikke bekymret han det minste om han var lost forever for å si det sånn.

Han hører på gubben når jeg ikke er hjemme, er jeg hjemme ser han bare dumt på min mann og lurer på om han er seriøs. Gamlemor elsker alle mennesker, men om vi gikk på tur sammen så ville nok heller ikke hun vært særlig bekymret om gubben forsvant.......... Maskotten derimot - eneste gangene jeg er verdt mer enn fem sure sild er når det er matservering på gang, da er jeg veldig poppis - utover det så tror jeg at jeg godt kunne blitt borte uten at hun hadde blitt særlig opprørt. Rottisen og yngsteterven - vel, de er like glad i oss begge to - og ville nok gjort som din dobermann og så blitt skikkelig frustrert. Terrierdyret - vel, terrier er terrier - tror vi kunne blitt borte begge to uten at hun hadde blitt særlig bekymret.

Ja - hunder velger, det har de helt klart gjort her - men vi legger jo litt opp til det også - vi har mine hunder og dine hunder og så ferdig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja om man tror på lederskap eller ikke er jo en helt annen diskusjon :lol:

Ja du har jo virkelig fått sett nyansene med hundene. Arti å høre. Men på min hund virket det som at vi begge er likverdt. Siden hun ikke klenger, hører etter, osv på kun en av oss, men begge. Men det kan vel kanskje også ha noe med at hun er "alenebarn"? Kan en hund se likt på folk, eller er det bare tilfeldigheter og noe vi tror? Akkurat dette syns jeg er litt interessant å tenke på. Siden at vi fikk oss hunden sammen, og gjerne ville være på lik linje som leder. Og det ser ut som at det har gått.. kanskje det igjen har noe med personligheten til hunden også å gjøre.

Håper fler kommer med erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo riktig nok jeg "lederen" til Kira, det er min hund og jeg holder på med henne. Men siden jeg fortsatt bor hjemme skal hun jo høre etter foreldrene mine og mine to brødre også - like mye som hun gjør til meg. Noe hun gjør også. Det har aldri vært noe problem. Men hvis jeg gjør sånn som du og samboeren din gjorde, så er det meg hun kommer til om vi er ute på tur eller noe. Selv om dette ikke er prøvd ut på ei stund da :icon_redface:

Og det har vel kanskje noe med flokkinstinkt å gjøre, men i en flokk har de jo og en leder, har de ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flokk fungerer jo som et lag da. Det blir vanskelig å utføre lagarbeid, dersom flokken skal følge kun en leder hele tiden. Jeg ser mer på meg selv som en slags oppdrager for hunden, ikke en diktator. Det fungerer fint hos oss. Noen hunder trenger ofte en fast hånd, men man trenger ikke å markere seg som leder der det ikke er nødvendig. Men jeg synes hunden skal føle seg som et likeverdig flokkmedlem, men samtidig ha grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil heller ikke kalle meg leder/diktator, men en som oppdrar hunden og venn.Men ja, jeg forlanger at hunden skal høre etter meg. Men siden dette ikke var det som var spørsmålet, så gikk jeg ikke mer innpå det og la ut i det lange og brede om flokk, ledere og den teorien der. Men fortalte heller den erfaringen jeg hadde og svarte på det Elisa spurte om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tro på lederskap, andre ikke. Blir som at noen tror på jesus andre budda.

Egentlig ikke, for samspillet mellom hund og mennesket kan påvirkes og studeres i praksis og foregår mellom høyst levende individer. Jesus og Buddah er vel døde, så samspillet mellom mennesket og f.eks Jesus er rimelig enveis!

På den annen side, er det jo mye myter rundt disse religiøse figurene. Hundehold er nok også ofte influert av endel myter. For eksempel dette lederskapsidealet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja men så følges lederen i flokken. Meeen, dette kan det jo bli en lang diskusjon av, om lederskap er tull, ikke stemmer. osv. :icon_redface: Jeg tro på lederskap, andre ikke. Blir som at noen tror på jesus andre budda.

Vipsen har rett da - det har noe med flokkinstinkt å gjøre - mer enn at hun ser dere som ledere, at hun peiser frem og tilbake er ett tegn på at hun vil holde flokken samlet, ikke at dere er GUD for henne..

Jovisst, vi kan godt dra diskusjonen over på lederskap osv. - at du bygger dine teorier på at en hund trenger lederskap får så være - men det ER ett svært negativt ladet ord.

Jepp, mine hunder hører på meg - men ikke fordi jeg er "oh du store høvding" - men fordi jeg gir dem mat og passer på dem. Leder? Vel - neppe, vår flokk er så stor at de ikke trenger meg som leder - leder for flokken og hundenes store helt og forbilde er gammelhunden......... men de liker å høre på meg fordi det lønner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En leder er en lærer, sjefen på jobben. foreldrene dine eller den i venneflokken som din som bestiller kinobilettene...

En leder er jo 1000andre ting en en diktator...

Sjefen på jobb kan også oppføre seg som og si til de ansatte at han ikke vil være lederen deres... Men han er ledreren / sjefen uansett...

Eneste som teller er om lederen er en god eller en dårlig leder...

leder m2 (av II lede, bet. 3 etter eng.)

1 person som leder noe, styrer, fører bedriftens l- / lagl-, møtel-, nestl-, rettl-, veil-

en leder er på ingen måte en som gjør noen negativt mot hunden...... skjønner ikke hvor folk har det fra.??

Uansett, OT...

Buster hadde nok fult den av oss som har gobiter i lomma eller den som er mest interesang...

Hadde vi i teorien vært like interesange så hadde han nok løpt mellom, for han får pannik når en er borte.... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og samboeren min "eiger" jo forsåvidt begge ilag. De er med oss begge på forskjellige ting. Men jeg som "matmor" står for det meste :icon_redface:

Men hundene slipper aldri meg av synet, ivertfall ikke Theo! Igår når jeg kjørte til en vennine, så hadde han stått å ult i en lang periode og leitet etter meg! ¤sukk¤ :icon_redface: Får litt vondt av å reise fra han da...

Men jeg vil igrunn heller at de skal se på meg som lederen ("matmor"), enn han :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja scorpioen. Helt enig! Ledere må det alltid være i et samfunn for at det hele skal fungere best mulig. Også i dyreflokker er det somoftes en leder. Jeg skjønner bare ikke hva som er så galt med å skal være en leder for hunden sin? Sjefen min er en leder for meg, og læreren jeg hadde engang. Det er noen jeg fulgte sine beskjeder og har respekt for. Læreren hadde igjen sin leder og forholde seg til osv. Sånn går det. Jeg syns ikke leder er noe negativt, for dere sier jo at dere vil passe på, beskytte, mate, bestemme over hun, være venn osv, og det er jo det jeg også gjør, og for meg er det å ha et lederskap. Jeg valgte ikke å bli en leder, men det falt meg helt naturlig inn å skulle være det. For meg er det lederskap for hund, det er liksom så natulig. Syns det blir så unødvendig og skal kalle det å være leder- at man tror at man er gud, tyrann, diktator, verdens beste, stor høvding osv. Det blir så overdrevet.

Jeg tror vi alle gjør ting ganske så likt, bare at vi ser forskjellig på det, det vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo eier Atheo sammen. Men han er mest avhengig av sambo. Naturlig nok, siden jeg har bekkenløsning og ikke får til å gjøre en dritt med han! Ikke å gå en kort tur engang... <_<

Jeg er bare god nok til å kose med jeg! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sabo har forskjellige roller i Tussie sitt liv. Han står det meste for de gøyale tingene som tur og utelek, mens jeg er den hun dytter på for mat, kos og inne lek. Jeg er den som børster (samtidig som han koser og gir godis).

På en annen side er hun mest dust mot han også. jeg har vært mest hjemme med henne (stort sett hver dag til hun var 6 mndr). Hun beit bare på han da hun var liten og aldri på meg.

Vet ikke hva eller hvem hun hadde fulgt etter dersom vi hadde gått hver vår vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella oppførar seg på akkurat samme måte! På tur spring ho mellom familie medlemmane og andre som er med på tur .Eg trur mykje av dette kjem av gjeterinstinktet som seier at flokken skal vere samla :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye i det opprinnelige eksempelet er nok flokkdrift, ja. Ser på min frøken at hun er veldig nøye på å passe på at ikke noen henger bak eller kommer for langt frem - også i sammenhenger der det er mange samlet på tur og ikke bare "familien".

Da jeg og eksen var sammen hadde vi begge et nært forhold til henne, og brukte omtrent like mye energi på hunden. Jeg er sannelig ikke sikker på hvem hun hadde fulgt. Jeg liker jo å tro at det hadde vært meg - men i så fall ikke på grunn av min "autoritet" av noe slag. Men det var stort sett jeg som drev med aktiv trening av hunden, utfordret den med søksaktiviteter i skogen og slike ting (ga henne morsomme arbeidsoppgaver) - mens sambo "gikk tur" i større grad.

Samtidig var eksen mer sammen med hunden i antall timer - kanskje det fikk dem til å knytte sterkere bånd? Jeg aner rett og slett ikke hvem hun hadde fulgt, og i alle fall ikke hvorfor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...