Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få hunden til å svømme?


Fillerya

Recommended Posts

For ikke så lenge siden var vi for første gang og badet. Jeg gikk uti og Tussie løp rett uti etter meg. Hun løp litt for langt og plutselig var det så dypt at hun måte svømme. Hun fortsatte bare å svømme mot meg. Jeg svømte mot henne og snudde henne mot land og hun gikk opp av vannet. Etter den ene svømme turen ville hun ikke uti igjen. Jeg prøvde å lokke med godis, men hun gikk akkurat så langt at hun fikk vann til magen. Prøvde å gire henne opp med en leke og jeg løp uti, men hun ble stående i vannkanten og pipe etter meg. Det virker som om hun ville uti, for hun sto og tråkket og trippet og pep.

Det var ikke verdens beste sted å øve seg heller, for det var noen svaberg som gikk ut i vannet så det ble litt brått dypt enkelte steder.

Vi hadde med oss en annen hund, men Frida liker ikke å bade, så vi fikk ikke noe hjelp defra ;)

Det er ikke veldig viktig for meg at Tussie skal bade og svømme, men synes det hadde vært litt gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du burde nok ikke bade sammen med den andre hunden som ikke liker å bade i førsten.. ta med valpen(?) nær vann ofte og la den få tid på seg.. nå vet ikke jeg hvor gammel valpen din er men det kan hende du begynner for tidlig ?

min hund ble i hvertfall overglad i å bade helt uten at jeg gjorde noe.. men det kom ikke før hun var ca. 10 mnd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå et sted hvor det ikke er brådypt, så kan hun gradvis bevege seg utover på eget initiativ. Hvis hun liker å hente pinner, kan du kaste pinner gradvis lenger og lenger ut, så kanskje iveren etter pinnen gjør at hun forsøker seg på å svømme igjen? Men pass på at det ikke er et sted hvor det er brådypt. Det var sikkert det som skremte henne sist. Og å bade sammen med andre hunder som liker å bade kan også være god motivasjon.

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie er snart 1år. Hunden som var med bare vasset og la seg i skyggen, så hun viste ikke noe tegn til at hun var redd vannet. Skal prøve å finne en strand som er litt er jevngrunn og uten så mange andre forstyrrelser. Tussie hadde nok badet dersom andre hunder hadde gjort det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie er snart 1år. Hunden som var med bare vasset og la seg i skyggen, så hun viste ikke noe tegn til at hun var redd vannet. Skal prøve å finne en strand som er litt er jevngrunn og uten så mange andre forstyrrelser. Tussie hadde nok badet dersom andre hunder hadde gjort det også.

Det er slett ikke sikkert. I hele fjor sommer lot Fibi den badegale mora si hente baller og pinner som hun rappet når Solo kom på land. I år har hun ikke hatt mamman sin der og måtte tilslutt uti selv! (Hun er vel 1 1/2 år,)

Jeg kaster ball eller pinne litt uti og så gjør jeg ingen verdens ting mer. Ikke noe lokking eller dilling. Men Fibi er ekstremt ballgal + at hun har en instinktiv dragning mot vann, så det ligger mange forsterkere i det å få tak i det som plasker uti! Nå svømmer hun på dypet på Skraperudtjern, men da jeg prøvde å få henne til å bade ved et annet vann, var hun veldig nølende igjen. Ja ja. Moro er det med badehund! :lol:

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har akkurat det samme problemet med Prins! han elsker vann og løper uti selv(uten pinne eller initiativ fra min side) men ALDRI lenger enn til livet! :P jeg har svømmt utover og lokket på ham men han står bare på land og hyler og plasker med labben :P tor han har veldig lyst men at han ikke helt tør...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har akkurat det samme problemet med Prins! han elsker vann og løper uti selv(uten pinne eller initiativ fra min side) men ALDRI lenger enn til livet! :P jeg har svømmt utover og lokket på ham men han står bare på land og hyler og plasker med labben :P tor han har veldig lyst men at han ikke helt tør...??

Det er nesten fristende og ta bikkja under armen og sette henne fra seg på dypere vann! ikke at jeg klarer å bære Tussie under armen.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten fristende og ta bikkja under armen og sette henne fra seg på dypere vann! ikke at jeg klarer å bære Tussie under armen.. :rolleyes:

enig! :P men vil at han skal komme selv... jeg vet at han kan svømme, for han har bare gått uti der det var berg å så rett ned å da svømmte han :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har akkurat det samme problemet med Prins! han elsker vann og løper uti selv(uten pinne eller initiativ fra min side) men ALDRI lenger enn til livet! :P jeg har svømmt utover og lokket på ham men han står bare på land og hyler og plasker med labben :P tor han har veldig lyst men at han ikke helt tør...??

Så har jo da bikkja erfart at det hjelper å hyle og at den trenger ikke å svømme - matmor kommer jo inn til land igjen før eller siden. :P

Jeg svømte lenger og lenger ut helt til hunden ikke tok sjansen på at jeg ikke ville returnere, og etter det har ikke bading vært noe problem. Men det tok vel 5-10 minutter før hun ga opp hylingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som kan være lurt er å benytte seg av en elv (uten mye strøm selvsagt). Eventuelt et vann med en holme eller noe du kan svømme til. Så er det bare å legge i vei over elva eller ut til holmen. Ikke bry deg om hunden, ikke lokk på den eller noe, bare svøm over, og gå vekk fra kanten når du har kommet på den andre siden. Dette forutsetter av hunden din er litt vant med prinsippet om at den må følge med hvor du går. Det funker sannsynligvis dårlig på en hund som er vant til å bli passet på og ropt på hele tiden hvor den enn går.

Det som er mer unge hunder er at de ofte trenger å bli kjent med hvordan kroppen deres funker når de svømmer. De må rett og slett få erfaringer med å svømme, bli kjent med bevegelsene. Selv om de kan svømme, er det jo uvant når de aldri har gjort det før. Når de først begynner å få taket på det, pleier de som regel å like det. :P Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var en god ide! det skal jeg gjøre :P for som Terrier sier så klarer jo ikke jeg å være i vannet i en evighet :P han legger seg bare fint ned etter litt hyling og venter på at jeg kommer tilbake :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...