Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få hunden til å svømme?


Fillerya

Recommended Posts

For ikke så lenge siden var vi for første gang og badet. Jeg gikk uti og Tussie løp rett uti etter meg. Hun løp litt for langt og plutselig var det så dypt at hun måte svømme. Hun fortsatte bare å svømme mot meg. Jeg svømte mot henne og snudde henne mot land og hun gikk opp av vannet. Etter den ene svømme turen ville hun ikke uti igjen. Jeg prøvde å lokke med godis, men hun gikk akkurat så langt at hun fikk vann til magen. Prøvde å gire henne opp med en leke og jeg løp uti, men hun ble stående i vannkanten og pipe etter meg. Det virker som om hun ville uti, for hun sto og tråkket og trippet og pep.

Det var ikke verdens beste sted å øve seg heller, for det var noen svaberg som gikk ut i vannet så det ble litt brått dypt enkelte steder.

Vi hadde med oss en annen hund, men Frida liker ikke å bade, så vi fikk ikke noe hjelp defra ;)

Det er ikke veldig viktig for meg at Tussie skal bade og svømme, men synes det hadde vært litt gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du burde nok ikke bade sammen med den andre hunden som ikke liker å bade i førsten.. ta med valpen(?) nær vann ofte og la den få tid på seg.. nå vet ikke jeg hvor gammel valpen din er men det kan hende du begynner for tidlig ?

min hund ble i hvertfall overglad i å bade helt uten at jeg gjorde noe.. men det kom ikke før hun var ca. 10 mnd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå et sted hvor det ikke er brådypt, så kan hun gradvis bevege seg utover på eget initiativ. Hvis hun liker å hente pinner, kan du kaste pinner gradvis lenger og lenger ut, så kanskje iveren etter pinnen gjør at hun forsøker seg på å svømme igjen? Men pass på at det ikke er et sted hvor det er brådypt. Det var sikkert det som skremte henne sist. Og å bade sammen med andre hunder som liker å bade kan også være god motivasjon.

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie er snart 1år. Hunden som var med bare vasset og la seg i skyggen, så hun viste ikke noe tegn til at hun var redd vannet. Skal prøve å finne en strand som er litt er jevngrunn og uten så mange andre forstyrrelser. Tussie hadde nok badet dersom andre hunder hadde gjort det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie er snart 1år. Hunden som var med bare vasset og la seg i skyggen, så hun viste ikke noe tegn til at hun var redd vannet. Skal prøve å finne en strand som er litt er jevngrunn og uten så mange andre forstyrrelser. Tussie hadde nok badet dersom andre hunder hadde gjort det også.

Det er slett ikke sikkert. I hele fjor sommer lot Fibi den badegale mora si hente baller og pinner som hun rappet når Solo kom på land. I år har hun ikke hatt mamman sin der og måtte tilslutt uti selv! (Hun er vel 1 1/2 år,)

Jeg kaster ball eller pinne litt uti og så gjør jeg ingen verdens ting mer. Ikke noe lokking eller dilling. Men Fibi er ekstremt ballgal + at hun har en instinktiv dragning mot vann, så det ligger mange forsterkere i det å få tak i det som plasker uti! Nå svømmer hun på dypet på Skraperudtjern, men da jeg prøvde å få henne til å bade ved et annet vann, var hun veldig nølende igjen. Ja ja. Moro er det med badehund! :lol:

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har akkurat det samme problemet med Prins! han elsker vann og løper uti selv(uten pinne eller initiativ fra min side) men ALDRI lenger enn til livet! :P jeg har svømmt utover og lokket på ham men han står bare på land og hyler og plasker med labben :P tor han har veldig lyst men at han ikke helt tør...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har akkurat det samme problemet med Prins! han elsker vann og løper uti selv(uten pinne eller initiativ fra min side) men ALDRI lenger enn til livet! :P jeg har svømmt utover og lokket på ham men han står bare på land og hyler og plasker med labben :P tor han har veldig lyst men at han ikke helt tør...??

Det er nesten fristende og ta bikkja under armen og sette henne fra seg på dypere vann! ikke at jeg klarer å bære Tussie under armen.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten fristende og ta bikkja under armen og sette henne fra seg på dypere vann! ikke at jeg klarer å bære Tussie under armen.. :rolleyes:

enig! :P men vil at han skal komme selv... jeg vet at han kan svømme, for han har bare gått uti der det var berg å så rett ned å da svømmte han :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har akkurat det samme problemet med Prins! han elsker vann og løper uti selv(uten pinne eller initiativ fra min side) men ALDRI lenger enn til livet! :P jeg har svømmt utover og lokket på ham men han står bare på land og hyler og plasker med labben :P tor han har veldig lyst men at han ikke helt tør...??

Så har jo da bikkja erfart at det hjelper å hyle og at den trenger ikke å svømme - matmor kommer jo inn til land igjen før eller siden. :P

Jeg svømte lenger og lenger ut helt til hunden ikke tok sjansen på at jeg ikke ville returnere, og etter det har ikke bading vært noe problem. Men det tok vel 5-10 minutter før hun ga opp hylingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som kan være lurt er å benytte seg av en elv (uten mye strøm selvsagt). Eventuelt et vann med en holme eller noe du kan svømme til. Så er det bare å legge i vei over elva eller ut til holmen. Ikke bry deg om hunden, ikke lokk på den eller noe, bare svøm over, og gå vekk fra kanten når du har kommet på den andre siden. Dette forutsetter av hunden din er litt vant med prinsippet om at den må følge med hvor du går. Det funker sannsynligvis dårlig på en hund som er vant til å bli passet på og ropt på hele tiden hvor den enn går.

Det som er mer unge hunder er at de ofte trenger å bli kjent med hvordan kroppen deres funker når de svømmer. De må rett og slett få erfaringer med å svømme, bli kjent med bevegelsene. Selv om de kan svømme, er det jo uvant når de aldri har gjort det før. Når de først begynner å få taket på det, pleier de som regel å like det. :P Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var en god ide! det skal jeg gjøre :P for som Terrier sier så klarer jo ikke jeg å være i vannet i en evighet :P han legger seg bare fint ned etter litt hyling og venter på at jeg kommer tilbake :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...