Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som graver...


>Lene<

Recommended Posts

Heisann,

Har en tollervalp på snart 11 uker.

Så lurer jeg på hvorfor han gjør følgende;

Han "graver" forskjellige steder i stua og på soverommet. Akkurat som han får noe over seg, og bare graver og graver på parketten. Noen teorier hvorfor?

De stedene han graver, pleier han også å legge fra seg diverse tyggebein som han får. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et vanlig problem. (Selvom de fleste pleier å ville grave de ned ute)

Det er et instinkt fra ulvens tid; Da la de ofte ned store byttedyr, og orket ikke spise alt på en gang. Derfor gravde de ned resten på et "lurt" sted, slik at de kunne fortære det ved en senere anledning uten at noen andre fikk tak i det i mellomtiden.

Vovven din føler seg vel mett og fornøyd, men så fikk han dette rålekre beinet.. What to do...? Jo, man graver det ned, og sparer det til en senere anledning. ganske så logisk :D

Selv kan jeg ikke si at jeg har det samme problemet; Det eneste trygge mat-stedet for en Basenji er i magen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger graver han også selv om han ikke har noe å grave ned?

Antageligvis synes han det er skrekkelig gøy :D Og valper liker jo generelt å "trene" på ting som kan komme til nytte en annen gang (selvom det er forholdsvist ubevisst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal begynne å rose ham når han graver ute, altså trene det på samme måte som "pottetrening", hvis det er -eller ser ut til å bli- problematisk. Ja, nå er det jo ikke sikkert at dere vil ha graving ute heller, da. Fibi og Solo graver hull ute, bare for å grave hull, de. Litt sånn for å finne på noe, tror jeg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal begynne å rose ham når han graver ute, altså trene det på samme måte som "pottetrening", hvis det er -eller ser ut til å bli- problematisk. Ja, nå er det jo ikke sikkert at dere vil ha graving ute heller, da. Fibi og Solo graver hull ute, bare for å grave hull, de. Litt sånn for å finne på noe, tror jeg! :D

Gården vår består av grus, så ute er det x antall hull her og der.

Graving ute er forsåvidt greit, til en viss grad.

Men er ikke like begeistret for at han vil grave hull i parketten. :D

Trodde kankje det kunne være et tegn på lite aktivisering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund graver som bare det og syns det er så morro da ;) Hverfall når han har badet, vært ute i regnvær bare i det hele tatt våt.... Er noen hunder som gjør dette da men bare fordi de sikkert syns det er så morro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger graving naturlig for toller'n? Vet det gjør det til noen raser, og isåfall vil det jo være en naturlig adferd...? (Om enn kanskje ikke ønskelig :) )

IMG_0133.jpg

Skjønner ikke hva du snakker om, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...