Gå til innhold
Hundesonen.no

Neseprøve..


MarieR

Recommended Posts

Sies å være den enkeste øvelsen som eksisterer, netopp fordi det er så naturlig for hunden å ta den pinnen det lukter mamma av. Meen..Ask skjønner ikke bæret :D La ut to pinner, og belønnet hver gang han viste interesse for den med min lukt på, men trur ikke han skjønte hvorfor den pinnen var så spesiell..

hvordan gjør jeg dette? Har lyst til å lære det inn, for ikke bare er det en LP øvelse, men ser for meg at det er morro hjernetrim for hunden om jeg øker vanskeligheten osv. :) Kan fint bruke klikkeren, så både klikkerske og vanlige metoder mottas med takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tusen veier til løsning på denne. Og jeg har prøvd de fleste på min vei :D For Z fant ut at dette var en apport øvelse og tok tak i alle han fant... og det var jammen meg mange han fikk plass til i munnen altså. Når det ikke var lov lenger, så begynte han å kaste rundt på prøvene. Når det ikke ga noen løsning valgte han å prøve å grave de ned.

MEN så var vi på kurs og der fant vi løsningen, i hvert fall på han. Den er nok best å anbefale for hunder som er apportglade.

Uannsett, slik gikk vi frem: Først tok jeg neseprøven i lomma der jeg hadde godbiter. Så la jeg ut en diger haug og strødde godbiter rundt. Min lå fortsatt i lommen. Målet var å fokusere på å søke IKKE apportere hvilken som helst. Vi jobbet med haugen en tre fire ganger, før vi spredde neseprøvene litt utover. Ikke mye, men litt. Igjen strø godbiter, min ligger i lommen. Slik jobbet vi en stund, med større og større felt med neseprøver. Så skubbet vi sammen neseprøvene igjen, som et flatt felt. La min i ytterkant bak og strødde godbiter. Ros for å snuse på min. Han vil snuse på den, fordi det lukter godbit av den. Vi flyttet jevnt og trutt på min neseprøve samtidig som vi spredde feltet av uberørte neseprøver rundt. Dette tar noen dager, kanskje opp til et par uker. Etterhvert skal du minske på neseprøvene, samtidig som du minsker på godbitene i lomma. Til slutt skal du ha igjen 5 neseprøver + din egen og litt lommerusk i lomma. Nhu bør du være i mål og du kan prøve deg frem uten lommerusk og godbiter. Går det ikke, så går du bare tilbake. Her er det viktig å ha is i maven og ta det med ro. Du må være rolig slik at Ask også er rolig. Målet med dette er å skru på nesa, og få de slutte å bruke synet.

Jeg har nå en helsafe neseprøve inne, er rasende stolt og utrolig takknemlig til instruktør som viste meg dette.

Håper du eller andre kan dra nytte av dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Siden du bruker klikker kan du jo sjekke ut hvordan Thomas Stokke (Canis instruktør) lærer BC'en sin lukt diskriminering.

http://klickerklok.se/pavlov/

Gå inn på "filmer" og deretter "luktdiskrimineringskäften"

Dersom noen har tid burde dere også ta en liten titt på "freestyle" filmene fra MY DOG i göteborg, og etter det "freestyle-pavlov". Lo så jeg grein når jeg så den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sies å være den enkeste øvelsen som eksisterer, netopp fordi det er så naturlig for hunden å ta den pinnen det lukter mamma av. Meen..Ask skjønner ikke bæret :D La ut to pinner, og belønnet hver gang han viste interesse for den med min lukt på, men trur ikke han skjønte hvorfor den pinnen var så spesiell..

hvordan gjør jeg dette? Har lyst til å lære det inn, for ikke bare er det en LP øvelse, men ser for meg at det er morro hjernetrim for hunden om jeg øker vanskeligheten osv. :D Kan fint bruke klikkeren, så både klikkerske og vanlige metoder mottas med takk :D

Enkelt og enkelt fru Blom.Det kommer an på. Mange hunder tar den tvert og andre gjør det ikke. Poenget er å befeste en god søksatferd. Problemet oppstår fordi vi begynner for sent med det. Vi har som regel allerede lært hunden til å bruke syn fremfor nese, så da velger den den løsningen først. Begynne med å styrke søksmotoren. Gjør slik: Kast godbiter i gresset og si søk i det hunden finner dem. Dette pleier å gå fort og så legger du ut på forhånd to uberørte pinner og kaster ut en neve godbiter som havner rundt om der de ligger. Poenget er at hunden skal overse dem det ikke lukter noe av. Går som regel helt på skinner. Når du er der at hunden søker når du sier søk reduserer du gradvis mengden godbiter og når det ikke ligger noen godbiter der, overfører du litt godbitlukt på den ene pinnen og i det hunden tar den opp, bytter du med en riktig godbit. Så legger du ut flere pinner. Vi har kjørt denne metoden en tid og den fungerer flott. Noen legger ut alle 6 pinnene med det samme. Prøv! Denne metoden er også vel utprøvd:

Bind hunden i et tre, eller la den sitte og vis den en skikkelig forsterker. Hunden tror nemlig det er den som det skal søkes etter. Gå ut i litt høyt gress og markere på 5 steder med hånden. På et av dem bare slipper du ned en pinne. Så går du tilbake til hunden og sender den ut i søk. Ha gjerne line på så du har kontroll. Hunden finner de stedene du har markert på og tar opp/markerer på pinnen og du bytter øyeblikkelig med den forsterkeren du viste den. så legger du noen luktnøytrale pinner synlig og den som skal søkes fremdeles skjult i gresset bak . Hunden overser de synlige og bruker nesen. Slik fortsetter du og gradvis legger du "din" pinne nærmere og litt mer synlig for til slutt å legge den sammen med de andre synlig på gresset. Du kan styrke søksmomentet ved luktdiskriminering. Heng opp to tre post it lapper på veggen i snutehøyde og stryk med hånden over en av dem. Klikk og belønne når hunden dytter på den rette. Denne metoden viste Fanny på en av filmene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...