Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund markerer og gjør ifra seg inne


SD

Recommended Posts

I litt over to og halv uke nå har jeg passet en italiensk myndegutt på 9 måneder som tilhører ei venninne av meg. Selv har jeg ei labradortispe på straks 14 måneder. Italieneren jeg passer blir hentet om tre dager og på en måte gleder jeg meg, selv om det har vært kjekt å ha han her. Eneste problemet, som jeg anser som et stort problem, er at han gjør i fra seg inne. Jeg fikk vite at han kunne markere litt inne da han nettopp har oppdaget denne muligheten. Det jeg da ikke visste er at det skulle være så mye markering og på alt hele tiden og det stinker piss inne i huset.

Jeg bor fortsatt hjemme og takk og lov så er ikke foreldrene mine hjemme, for da vet jeg ikke hva som har skjedd. Ikke bare markerer han ikke, men han tisser inne og bæsjer. Når han markerer løfter han foten og og når han bare tisser "sitter" han. Og dette gjør han hele tiden, har jeg vært så uheldig og glemt å lukke ei dør går han inn der og gjør i fra seg. Dere skal vite hvor mange teppet og klær o.l jeg vasket. Han må selvfølgelig gjøre ifra seg på klær, tepper, pledd, sofa og sengen. Jeg er ofte ut å lufter han og går som regel ut med han etter soving, mat og lek, slik som man gjør til renslighetstrening. Men han blir bare verre og verre. Verandadøren står oppe så og si 24/7 (selvfølgelig ikke når jeg sover) og han og min hund går ofte der ute å gjør i fra seg og leker og bare henger der ute, men så kan han komme inn å gjøre i fra seg.

Jeg passet han ei helg når han han var 3 mnd og da var han mye flinkere, han har og vært hos meg mye og vi har tilbringt mye tid sammen hjemme hos meg når eieren har vært her, da har han heller ikke vært så ille. Var med de en tur til Lillehammer ei helg og da så jeg ingenting til det problemet, da gjorde han aldri fra seg inne.

Det skal og sier at han har ridd på mi si frøken siden han var tre mnd og ever since. Da min hund aldri har brukt og sagt ifra, men heller lagt seg i buret sitt eller prøvd å kommet seg vekk og "spurt" meg om hjelp (ved å bruke sitt kroppsspråk) når han ikke ville gi seg, så har jeg sagt ifra til eieren at kanskje de skal prøve å få av han det der. Noe eiren nettopp har begynt med, men som tydeligvis ikke hjelper.

Så den første uka jeg passet han, holdt han på å ridd hele tiden på min hund. Og jeg så på hunden min at dette begynte hun å bli mektig lei av. Jeg mener og at det er uakseptapel oppførsel. Så det jeg prøvde forskjellige måter å få det av han. Den siste utveien var å legge ham i bakken hver gang han begynte å ri på hunden min. Ikke legge ham ned brutalt, men legge ham ned i bakken og vise at jeg dominerer over han og den ridinga er ikke tillatt. Dette hjalp mot jukkingen, men etter det ble det mye mer markering inne. Bortsett fra dette er han en fantastisk hund og koslig å være med og vi går veldig godt sammen. Det er bare dette lille, store problemet.

Spørsmålet er altså: Hvorfor gjør han dette? Er det markering for dominans, siden det ble mer markering inne etter at han ikke fikk lov å ri? Eller hvorfor gjør han dette? Og hvordan få en slutt på dette?

Og når han drar må jo jeg vaske over hele huset som stinker, hva bør jeg vaske med? Hva tar bort lukten verst? Og dessverre vet jeg jo ikke alle plassene han har markert seg, så jeg må jo vaske over absolutt alt som kan ha piss på seg. Jeg er ekstremt tett i nesen etter pollenallergi så jeg har ei heller noen luktesans :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Markering inne kjenner jeg til. Min hund gjorde det lenge, men etter å ha tatt han på fersken to ganger og tatt han hardt på det, så gjorde han det ikke mer (nå må det nevnes at jeg har aldri tatt han hardt på å tisse inne, men å markere, også var det jo ikke brutalt hardt heller da). Jeg tror nok min gjorde det for å teste sine grenser og for å vise dominans da han var i sin første kjønnsmodning. Kan jo være at mynden og gjør det.

Ellers har jeg hørt at når valper forlater moren sin, så kan de tisse masse inne for at moren skal finne dem igjen ved å lukte urin, kanskje mynden gjorde dette for at eieren skulle komme tilbake? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...