Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvtilitt.


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg er ikke tjukk, men har veldig lyst å bli kvitt den kulen på magen min, den er ikke den største, men stor nok til å plage meg.

Føttene mine kan jeg ikke gjøre noe med, jeg har størelse 41-42, det gjør at jeg ikke har mulighet til å kjøpe de fineste skoene, men det får da være :mellow:

Hihi, kjenner meg igjen på begge disse ;)

Bruker 41 i sko, og føler at føttene mine ser SÅÅÅ store ut i alle sko. Men jeg er 177 cm høy, og da må jeg regne med å bruke litt større sko enn de som er 10 cm lavere.

Når jeg står opp om morgnen har jeg flat mage, men spiser jeg litt kommer det stikkene fram en kul. Tror det har noe med magemuskler å gjøre :icon_redface:

Noen dager føler jeg meg pen, andre dager ikke.

Jeg har ikke gode selvtilitten, men det har ikke bare med utseende å gjøre. Jeg kan være ganske sjenert ovenfor fremmede.

Alikevel vil jeg ikke si at jeg har vanskelig med å snakke med noen,er bare det at hvis jeg ikke kjenner dem må som oftest de ta det første steget. :icon_redface: Men de jeg kjenner vet at jeg kan snakke som en foss (Spesielt om dyr) og være like morsom og utadvent som hvem som helst. Jeg har bare litt "startvansker" :P

Jeg er heller ikke så glad i å snakke høyt i klassen, men jeg har blitt mye flinkere nå, og kan rekke opp hånden uten å rødme :lol:

Hvis jeg til slutt skal si hva jeg er fornøyd med, må det være:

-Øynene

-Kroppsfasongen

-Munnen

og noen dager er jeg veldig fornøyd med alt, og det er deilig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Hihi, kjenner meg igjen på begge disse ;)

Bruker 41 i sko, og føler at føttene mine ser SÅÅÅ store ut i alle sko. Men jeg er 177 cm høy, og da må jeg regne med å bruke litt større sko enn de som er 10 cm lavere.

Når jeg står opp om morgnen har jeg flat mage, men spiser jeg litt kommer det stikkene fram en kul. Tror det har noe med magemuskler å gjøre :icon_redface:

Noen dager føler jeg meg pen, andre dager ikke.

Jeg har ikke gode selvtilitten, men det har ikke bare med utseende å gjøre. Jeg kan være ganske sjenert ovenfor fremmede.

Alikevel vil jeg ikke si at jeg har vanskelig med å snakke med noen,er bare det at hvis jeg ikke kjenner dem må som oftest de ta det første steget. :icon_redface: Men de jeg kjenner vet at jeg kan snakke som en foss (Spesielt om dyr) og være like morsom og utadvent som hvem som helst. Jeg har bare litt "startvansker" :P

Jeg er heller ikke så glad i å snakke høyt i klassen, men jeg har blitt mye flinkere nå, og kan rekke opp hånden uten å rødme :mellow:

Hvis jeg til slutt skal si hva jeg er fornøyd med, må det være:

-Øynene

-Kroppsfasongen

-Munnen

og noen dager er jeg veldig fornøyd med alt, og det er deilig!

Du og jeg er veeldig like! Jeg kjenner meg igjen i alt du sier her! Bortsett fra at magen min ikke er helt flat når jeg står opp da :P Jeg er også sånn passe høy, 174 høy, så du er nok litt høyere enn meg da...

Jeg liker også munnen min godt, jeg liker alt på fjeset mitt, men spesielt munnen og øynene :lol:

Jeg skal prøve å begynne å fokusere på det positive, og ikke det negative, kanskje det gjør selvtilliten litt bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig lav selvtillit, og den har aldri hvert høy. Når jeg var yngre (rundt 15 år) brydde jeg meg ikke. Selvom folk sa dritt o.l. Men nå så bryr jeg meg veldig og derfor kommer den lave selvtillitten (tar ikke til meg noe særlig dritt da). Jeg har nok en grei vekt tilpassa høyden (ikke sikker), men ting ligger på feil steder. HAr midje, men etterfulgt av STORE hofter, og lår. Føler at jeg har liten overkropp, men ikke så liten fra midjen og ned :P Og som jeg sa før for å få meg til å føle litt bedre :P :høyre øyevipp er jeg fornøyd med. Men jeg vil nok aldri kunne si at, oi idag var jeg faktisk pen. Så min selvtillit er utrolig lav...

Litt som meg det der :P

EDIT: og da hjelper det ikke at han hele tiden er på bilting med "fine" damer (f.eks gatebil, me egne babes)

Flere som ikke er spes happy for at typa er på gatebil med alle halvnakne babes? Bra vi er fler :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de med lav selvtilitt. Det eneste jeg er sikkelig fornøyd med er øyenfargen min og håret innimellom. Det at jeg ikke har så god selvtilitt gjør at jeg kan bli for sjenert og usikker når jeg snakker med folk jeg ikke kjenner godt. Å vis ikke de tar iniativ, så gjør iallefall ikke jeg det. Det finnes vel noen untaker, men de skjer skjeldent. Utseendet mitt tenker jeg ofte over, og selvtilitten blir ikke bedre av det.

Men nå er jeg lei!

Jeg har jeg tenkt til å skjerpe meg. Begynne å trene aktivt igjen, spise sunnerer så jeg kommer i den formen jeg vil ha.. Slik at jeg etterhvert får bedre selvtilitt, være mer med venner og treffe nye folk, så jeg kan begynne å akseptere at jeg er meg.. Men det er ikke enkelt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de med lav selvtilitt. Det eneste jeg er sikkelig fornøyd med er øyenfargen min og håret innimellom. Det at jeg ikke har så god selvtilitt gjør at jeg kan bli for sjenert og usikker når jeg snakker med folk jeg ikke kjenner godt. Å vis ikke de tar iniativ, så gjør iallefall ikke jeg det. Det finnes vel noen untaker, men de skjer skjeldent. Utseendet mitt tenker jeg ofte over, og selvtilitten blir ikke bedre av det.

Men nå er jeg lei!

Jeg har jeg tenkt til å skjerpe meg. Begynne å trene aktivt igjen, spise sunnerer så jeg kommer i den formen jeg vil ha.. Slik at jeg etterhvert får bedre selvtilitt, være mer med venner og treffe nye folk, så jeg kan begynne å akseptere at jeg er meg.. Men det er ikke enkelt..

Jenny skriver:

Veit det ikke hjelper på selvtilliten din, men:

Du er jo kjempe pen, og slank!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere som ikke er spes happy for at typa er på gatebil med alle halvnakne babes? Bra vi er fler :lol:

hehe ;) nei det liker man ikke ;) men mest fordi di døtter alle deler opp i trynet til gutter om di vil eller ikke. For stoler for det meste på typen, men ikke på di.

EDIT: jeg er fornøyd med øye fargen min da :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er fornøyd med øynene mine! og så er jeg glad for at jeg har små hender og føtter! str 36 i sko :lol:

har vel egentlig et normalt syn på meg selv! ikke noe jeg tenker at jeg måå forandre på! jeg er den jeg er, og det er ikke no å gjøre med! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvtilliten min er ikke akkurat på topp, kan man si..Etter mobbing i mange år, så blir den ikke bedre, for å si det sånn! Er vel egentlig ikke fornøyd med noe som helst. Eller, kanskje litt...Øynene...De er helt greie. Vekten er jeg ikke fornøyd med. Enten veier jeg for mye, eller så har jeg spiseforstyrrelser. (Mener de fleste) Hadde det ikke vært for kjæresten min, de FÅ vennene, og hundene, vet jeg ikke hvordan jeg hadde vært nå. Før var jeg utrolig sosial, ble kjent med veldig mange nye folk. Nå er jeg bare sjenert, snakker nesten ikke med folk jeg ikke kjenner. Jeg har blitt HELT forandret, mener de vennene mine som har kjent meg lengst. Går i verdens verste klasse, og når jeg spør om å få bytte, sier hun bare: "Nei, da begynner det garantert å gå rykter, og du blir mobbet enda mer. Enten får du fortsette i klassen din, eller så får du bytte skole."

De andre skolene er like ille, folk som mobber meg der også.

Men det var ikke det denne tråden handlet om!

Som sagt, det jeg er mest fornøyd med, er øynene mine. Tror jeg. :devilbanana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid slitt med selvtillit jeg, arghh.. ganske kjedelig, men jeg kunne faktisk skulke skolen hvis jeg hadde fått en stor kvise liksom...

Rart, er ikke så opptatt av andre sitt utseende, men tydeligvis mitt eget..

Må si at jeg kanskje er den eneste i landet som har klart 12 år med skole uten å hatt foredrag forran klassen! hehe..

heldigvis har jeg selvtillit på at jeg er litt smart/genial til tider, så klarte alltid lure meg unna :rolleyes:

Men, samfunnet har ødelagt mange, er så opptatt av alt mulig, fra kvisekrem til rynker, silikon hår ect ect.....,

Henger meg på Line her: du er kjempe pen! :P

Ingen som har noe pent å si om meg da? :unsure::huh:

Må møte deg først da, så skal jeg vel klare å finne no pent å si... hehe

*Endret av mod Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid slitt med selvtillit jeg, arghh.. ganske kjedelig, men jeg kunne faktisk skulke skolen hvis jeg hadde fått en stor kvise liksom...

Rart, er ikke så opptatt av andre sitt utseende, men tydeligvis mitt eget..

Må si at jeg kanskje er den eneste i landet som har klart 12 år med skole uten å hatt foredrag forran klassen! hehe..

heldigvis har jeg selvtillit på at jeg er litt smart/genial til tider, så klarte alltid lure meg unna :rolleyes:

Men, samfunnet har ødelagt mange, er så opptatt av alt mulig, fra kvisekrem til rynker, silikon hår ect ect.....,

Har du dårlig selvtillit?

"Pst! Det blir sagt blandt folk at du er veldig pen :P "

Må møte deg først da, så skal jeg vel klare å finne no pent å si... hehe

Det må vi få gjort noe med da vettu :huh::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...