Hissig "gneldrebikkje" (lang)

[pixiegirl]

Nå skriver jeg her igjen, i håp om litt "insight" fra utsiden.

Min fransk bulldog tispe er verdens skjønneste skapning (skjønnhet er individuelt, men sjarm har hun). Inne, vel og merke. Hun bjeffer litt når det ringer på døren, men vi har jobbet med det, og det har bedret seg veldig. Hun kan murre litt når hun er på verandaen, men det er ikke ofte. Ellers er hun stille og kosete og leken, og en fryd å ha i hus.

Ute derimot, kan hun være et ordentlig monster. Jeg, som i alle år har ristet på hodet over disse "gneldrebikkjene", har nå fått et individ i hus.

Et par fakta: Hun er 9 mnd gammel, har enda ikke fått sin første løpetid, og har en "storebror" av rasen boxer som vi besøker flere ganger i uken. Når hun ble 6 mnd. ble hun plutselig skeptisk til folk, men det har bedret seg med mye trening. Likevel bjeffer hun hvis hun ser folk ute, spesielt hvis de er litt skumle, men hun bjeffer selv på vanlige folk som bare spaserer bortover veien.

Som sagt har det bedret seg, og jeg nevner det bare for å legge alle fakta på bordet, og kanskje få mer utfyllende hjelp. Problemet er hennes oppførsel overfor andre hunder. Hun bjeffer når hun ser andre hunder, men er veldig ivrig på å komme bort til dem. Hvis hun er så heldig at hun får lov å hilse, snuser de forsiktig på hverandre, men så hopper hun frem og bjeffer skarpt. Det virker nesten som om hun ikke helt klarer å finne ut hva neste skritt i hilsingen er, og de andre hundene skvetter unna. Hun har aldri bitt, og såvidt jeg kan se er ikke det hennes intensjon, men kanskje er jeg bare naiv?

Jeg vet at hun "har det i kjeften", men hun er veldig lite tålmodig med andre hunder. Jeg tror det bunner i usikkerhet, men hun er ikke kjemperedd heller. Hun er mer sånn som de ungene som er litt utrygge på seg selv og blir bøller for å dekke over det. Ikke et veldig sympatisk trekk, kanskje...

Vi er på sosialtrening to ganger i uka, og det har blitt litt bedre, men langt fra perfekt. Størrelse på den andre hunden har ingenting å si, og folk ler jo gjerne litt når de ser det. Lille knøttet som tror hun er så stor og skummel, gjør utfall mot hunder som er mye større... Hennes oppførsel ville ikke vært akseptert fra en større rase, det vet jeg, men det er forferdelig vanskelig å bli kvitt. Jeg som i alle år har tenkt at jeg ikke ville ha en sånn liten "bjeffehund", men jeg hadde ingen anelse om hvor frustrerende det kan være. Til tider gjør det at jeg føler meg som en utrolig dårlig hundeeier, spesielt hvis forbipasserende kommenterer hvor sint hun er (hun har et ganske skarpt tonefall), men jeg vet rett og slett ikke hva mer jeg kan gjøre. Blitt anbefalt på forum å ta kontakt med adferdsspesialist, men så vidt jeg vet så har vi ikke sånt her oppe...

Burde jeg rett og slett bare godta at min hund ikke går overens med fremmede hunder og la henne slippe helt? Gå på sosialisering, men holde henne litt på avstand? Eller går det an å "lære" en hund til å like fremmede hunder? Jeg er nemlig ganske sikker på at dette ikke bare er usikkerhet, og selv om hun er litt bedre (bjeffer ikke fult så mye når andre hunder er litt på avstand), så klarer jeg liksom ikke helt å se for meg henne som en harmonisk hund i forhold til fremmede hunder.

[kinems]

Hei du.

Begynner med å si at jeg vet hvordan du har det. Jeg har/hadde også en "gneldrebikkje" og gudene skal vite hva jeg ikke har prøvd. Jeg fikk min som 2,5 åring importert fra Tyskland og vet lite om livet hun har levd der. Vi snakker om verdens triveligste tispe, men når det kommer til andre hunder var hun "gatas skrekk" Desverre har hun også noen tispeslagsmål på samvittigheten og det har ikke gjort saken noe bedre. Rådførte meg her og der og alle hadde sine teorier om usikkerhet, dominans, dårlige erfaringer osv, men ingen løsninger.

Blandt ting jeg har prøvd kan jeg nevne at jeg prøvde å slippe henne løs med andre hunder i hundeparker. Vi snakker 5-10 hunder samtidig. Jeg kan love deg at dette BARE gjorde ting værre. I ettertid når jeg har lært mer om hundens språk, ser jeg jo hvor mer usikker hun ble av situasjonen.

Videre prøvde jeg å "ta" hu hver gang hun startet levenet, og det hjalp heller ikke. Lærdommen ble at hun kun fikk negative assosiasjoner ved møte med andre hunder.

Hele greia var rett og slett utrivelig.

Så snubla jeg over en artikkel om utagering. Uansett hva årsaken til utagering er, så skal hunden rett og slett ikke få lov til å oppføre seg slik. Det er her lydighetstrening kommer inn i bildet.

Vi begynte på god avstand.. og da mener jeg GOD! Trente kontakt og slik holdt vi på lenge. Hva du bruker for å oppnå denne er jo individuelt, men jeg har en hund som gjør alt for en kong. Uansett, det du har å by på skal være mye kulere enn den kjøter'n på andre siden sletta.

Deretter korte inn avstanden gradvis, og ikke gå for fort frem. Det skal være enkelt for hunden å lykkes.

Slik holdt vi på lenge og det er uhyre viktig og være konsekvent. Alltid!

Etterhvert var vi ganske nærme, men hun trakk en del når hun så en hund komme imot. Det jeg gjorde var å snu, få kontakt og belønne. Deretter gå ut på siden og få kontakt der, mens den andre passerte. Belag deg på at dette kan ta tid, men til slutt kunne faktisk vi passere uten rabalder. Og når du lykkes med skal det være julaften for bikkja. Vi snakker ros og lek i bøtter og spann.

Så kommer biten hvor du skal gjøre henne trygg på andre hunder. Mitt råd er for det første og holde deg langt unna hilsing på tilfeldige hunder på gata. "Hun er kjempesnill" har jeg hørt 100 ganger. Det hjelper ikke. Hold deg til hunder du kjenner og stoler på. Kjenner du 10, så start allikevel bare med 1.

Vet ikke om det kanskje ville gått fortere om jeg gjorde dette i motsatt rekkefølge, men det var slik jeg gjorde det. Desverre har vi hatt tilbakefall underveis etter noen uheldige episoder og har måttet starte fra børjan. Unngå situasjoner hvor det er sansynlig at det vil gå galt. Jeg har for lengst innsett at pelsen aldri vil bli tispevennlig, og vi hilser derfor ikke på ukjente tisper.

Men nå fikk hun en en hannhund av alle ting i fleisen for noen dager siden.. fikk skikkelig juling! Har ALDRI sett en hanne grise en tispe på den måten før

Blir spennende å se om jeg må starte på scratch igjen.. nå som alt gikk så fint

Og før dere bedrevitere her inne måtte blåse dere opp over noe dere mener er feil, så understreker jeg at dette er MIN erfaring med problemet. Det er mange veier til rom, men dette har fungert godt for oss.

Lykke til

[Guest Belgerpia]

Jeg vil bare først si at jeg synes Brumlebruden kunne spart seg den siste kommentaren - tåpelig............

Når det er sagt - jeg synes ikke Brumlebrudens måte å løse sitt problem på var dum. Det er vel stort sett veldig etter boka, når det er sagt så har du en valp - ei lita frøken som er på vei inn i puberteten.

Personlig så har jeg aldri sett noe poeng i at mine hunder på død og liv skal hilse på alt og alle, de har sin lille kjerne som de omgås regelmessig alle andre kan holde seg unna, eller jeg holder mine unna.

Nå har ikke jeg personlig hatt en sånn "gneldrebikkje" - men jeg har valpekjøpere som desverre har kjøpt sånne individer her Og har jo hatt den ene her i flere måneder for å jobbe med problemet. Hans problem er usikkerhet, han er redd andre hunder av andre raser enn belger - og reagerer med idiotoppførsel av første rang - etterhvert ble han grei med meg - og alt jeg gjorde var vel egentlig å være selvsikker og trygg i forhold til han men samtidig forhindre at han fløy i fleisen på møtende hunder eller tygde på meg i frustrasjon over å ikke få bite - jeg hverken sa eller gjorde noen ting egentlig. Resultatet ble ok det - han har forbedringspotensiale - og vi må nok jobbe litt med eieren og dette - men det skal ikke være helt håpløst.

Mitt råd til deg er at du enten bestemmer deg for å overse adferden, dvs. ikke gjøre noen ting når hun blåser seg opp, bare gå rolig, bestemt og trygt videre uten å gjøre annet enn å holde henne unna "offeret" - ikke si ett ord bare vær selvsikker og nonchalant egentlig. "Vi bryr oss ikke" er en grei holdning.

Det samme på trening (jeg skjønner jo ikke hvorfor de skal borti hverandre jeg da, de har ikke behov for sosialisering etter 12. leveuke liksom, etter det handler det om miljøtrening og da er målet å takle miljø uten å freake ut ikke å hilse på flest mulig hunder). Hold deg unna de andre, hun behøver ikke hilse, jobb med å få henne til å tolerere at de er der, jobb med å lære henne å fokusere på deg og ikke alt annet.

Alternativ to er å lære henne alternativ adferd i stressede situasjoner, dvs. jobbe inn f.eks. sitt og ta kontakt når dere møter andre hunder, eventuelt kan du jobbe med bare kontakt biten - DET skal være hennes eneste alternativ, dvs. du må gjøre det du må gjøre for å få det til. Fordrer antagelig en litt tøffere tilnærming i og med at hun da helst ikke skal lykkes med å reagere feil i ulike settinger - og adferden du ønsker hun skal utføre må du jobbe inn så den virkelig sitter før du gir deg ut på de virkelige utfordringene.

Jeg har en bitteliten hund her nå - en terrier - av en rase som lett blir gneldrete - og jovisst har den kjeftamentet i orden, særlig oppdragelse har hun ikke, men hun har lært en ting og det er at "eh eh" betyr slutt - denne kommandoen er absolutt og funker pr. dags dato 98% og vi jobber stadig med den for at den alltid skal virke. "Eh eh" betyr i prinsippet - slutt med det du holder på med og kom hit og forhold deg rolig - og det er deilig å se at det virker.

Nå vil jeg vel egentlig tippe at adferden til din lille kommer til å endre seg med alderen, men det er jo ikke feil å jobbe litt med det allikevel.

[Lotta]

Jeg har en bitteliten hund her nå - en terrier - av en rase som lett blir gneldrete - og jovisst har den kjeftamentet i orden, særlig oppdragelse har hun ikke, men hun har lært en ting og det er at "eh eh" betyr slutt - denne kommandoen er absolutt og funker pr. dags dato 98% og vi jobber stadig med den for at den alltid skal virke. "Eh eh" betyr i prinsippet - slutt med det du holder på med og kom hit og forhold deg rolig - og det er deilig å se at det virker.

Hvordan jobber du med denne "kommandoen" i praksis? Altså, hvis terrieren begynner å gneldre og du sier "eh, eh" - hva gjør du om hunden overser deg og fortsetter å tyte?

[akela]

Det som det vel handler om, er jo dette at EIER går inn og tar kontroll over situasjonen. Når Brumlebruden (!) går inn og styrer hunden til å stoppe, snu, gå utenom og så belønnes for det, så blir vel det hunden oppfatter antagelig IKKE at "dette var en fin måte å takle andre hunder på", det som synker inn mellom ørene er vel dette at "ok, jeg får høre på mor, da går det bra".

Vesensforskjell i dette... som kanskje er litt vanskelig å forklare. Men det betyr jo at du går inn og KREVER at hunden skal høre på deg, at den ikke velger selv om den skal gnelle eller trekke mot andre hunder, men at du BESTEMMER at den ikke skal gjøre det. En bekjent var på "møtekurs" eller hva det var, og det de hundene nærmest lærte, var å bli trygge på akkurat DE seks hundene på treningen...

Usikre hunder kan trenge ganske faste retningslinjer.

Husker du har skrevet om henne før, hun virker jo som hun har litt motstridende følelser for andre hunder - de fleste hunder er interessert i andre hunder, det er deres egen art, men samtidig kan det være litt skummelt... og så blir det litt mental ping pong inni hodet deres, som kan ha ymse festlige uttrykk.

Jeg synes heller ikke at hunder "MÅ" hilse på alle andre, men jeg må nå si at jeg liker å ha hunder som uansett TÅLER å treffe andre hunder. Men man må på en måte lære dem å skifte fokus; at andre hunder verken er det gjeveste i verden, kanskje helst litt sånn halvveis uinteressant (så lenge man sørger for en "fast vennekrets"), og at "mor" nærmest er en garantist for at "jepp, dette går bra", gjennom å bestemme hvilke hunder som skal hilses på - og at de er hyggelige, og dermed skal tolereres, ikke jages vekk.

Din hund ANGRIPER jo ikke, men hun sliter fra hilsingen og utover. Jeg har vært borti hunder som sliter med metrene frem til de er borte hos den andre hunden, og sånne som dine. Som Brumlebruden sier; du MÅ være sikker på at det er greie hunder, og så jobbe derfra. Men dette med å ta styringen. Rose når hun fremdeles er rolig, kunne holde henne litt igjen, mens du hilser på den andre hunden og viser at DU synes den er grei og at detet går bra, slike ting. De lærer raskt at med litt utagering så går de andre hundene faktisk, og da er "målet" oppnådd - den som forårsaker uro/motstridende følelser fjerner seg jo...

Men det handler også om å kunne si fra at "nei, du FÅR ikke lov til å gneldre hysterisk når du ser andre hunder" - en usikker hund KAN trenge ganske mye støtte for å "lære" hva den bør gjøre, det er vanskelig å vente til "riktig" adferd kommer - og det kan gjøre hunden usikker i seg selv.

Uff, vanskelig å forklare på papir dette!

[kinems]

Jeg vil bare først si at jeg synes Brumlebruden kunne spart seg den siste kommentaren - tåpelig............

Joda, Belgerpia du har rett i at jeg kunne spart meg den. "Angrip FØR du blir angrepet" var også noe som ble foreslått som årsak til gærneheias adferd. Kanksje jeg trenger målrettet lydighetstrening og sosialisering jeg og

Det som det vel handler om, er jo dette at EIER går inn og tar kontroll over situasjonen. Når Brumlebruden (!) går inn og styrer hunden til å stoppe, snu, gå utenom og så belønnes for det, så blir vel det hunden oppfatter antagelig IKKE at "dette var en fin måte å takle andre hunder på", det som synker inn mellom ørene er vel dette at "ok, jeg får høre på mor, da går det bra".

Vesensforskjell i dette... som kanskje er litt vanskelig å forklare. Men det betyr jo at du går inn og KREVER at hunden skal høre på deg, at den ikke velger selv om den skal gnelle eller trekke mot andre hunder, men at du BESTEMMER at den ikke skal gjøre det. En bekjent var på "møtekurs" eller hva det var, og det de hundene nærmest lærte, var å bli trygge på akkurat DE seks hundene på treningen...

Som jeg skrev er det mulig jeg burde gjort ting i omvent rekkefølge. Resultatet ble dog slik jeg ønsket.

Jeg forstår hva du mener med vesensforskjell. Men når den adferden alt er befestet, så er det ganske håpløst å gjøre noe med det vil jeg si. Og da må vi gjøre det på MIN måte..

Ja, jeg bestemmer at hunden skal høre på meg. Men ovenfor hunden så har jeg egentlig bare noe morsommere å tilby. Jeg er glad, hunden er glad og bikkja på andre siden av veien er langt utenfor vår morsomme lekeverden. Målet er å kunne passere andre hunder hun IKKE får hilse på uten at det blir baluba. Hilsing skal være på mine primisser og i kontrollerte former. Som Belgerpia sier ser jeg heller ingen grunn til at hun skal hilse på alt og alle. Hadde jeg latt være å "mate hu til haiene" slik jeg gjorde i starten ville kanskje ikke problemet faktisk blitt så stort. I begynnelsen tenkte jeg "ååh så trivelig det blir på hundesletter og treffe masse andre trivelige hunder og hunde-eiere" Men etter å ha truffet vår del av mindre trivelige hunder, for ikke å snakke om eiere som ikke er helt i vater, så har jeg virkelig forandret mening.

[pixiegirl]

Tusen takk for gode og utfyllende svar.

Som Belgerpia sa, så håper jeg hun kommer til å vokse det litt av seg, hun har som sagt ikke fått første løpetid engang. Men å bare sitte på sidelinjen og håpe på det beste føles jo ikke helt rett, og jeg vil helst ikke gjøre ting som forverrer situasjonen. Jeg føler at det allerede er blitt litt uvane i den bjeffinga også, så jeg vil jo helst få den til et minimum, og ikke minst gjøre henne tryggere. Det kan ikke være godt å være usikker på alt som rører på seg.

Så til et konkret spørsmål: Hva gjør jeg når hun hopper frem og bjeffer på andre hunder? Hun oppnår jo det hun vil med at den andre hunden hopper unna, for selv den stødigste hund skvetter. Selv om man prøver å holde hunden litt unna, skjer det jo gjerne uforutsette ting her i livet. Skal jeg dra henne tilbake og si nei, eller hva? Jeg føler liksom ikke at jeg kan la henne fly på de heller...

[ida]

Tusen takk for gode og utfyllende svar.

Som Belgerpia sa, så håper jeg hun kommer til å vokse det litt av seg, hun har som sagt ikke fått første løpetid engang. Men å bare sitte på sidelinjen og håpe på det beste føles jo ikke helt rett, og jeg vil helst ikke gjøre ting som forverrer situasjonen. Jeg føler at det allerede er blitt litt uvane i den bjeffinga også, så jeg vil jo helst få den til et minimum, og ikke minst gjøre henne tryggere. Det kan ikke være godt å være usikker på alt som rører på seg.

Så til et konkret spørsmål: Hva gjør jeg når hun hopper frem og bjeffer på andre hunder? Hun oppnår jo det hun vil med at den andre hunden hopper unna, for selv den stødigste hund skvetter. Selv om man prøver å holde hunden litt unna, skjer det jo gjerne uforutsette ting her i livet. Skal jeg dra henne tilbake og si nei, eller hva? Jeg føler liksom ikke at jeg kan la henne fly på de heller...

Du skal være føre var hele tiden! Når du ser en annen hund der framme, må du planlegge passeringen slik at hun ikke lykkes i å "hoppe fram og bjeffe", om nødvendig gå ut av stien og i en bue utenom. Alle rådene du har fått her går jo nettopp på at hun ikke skal få flydd på andre hunder. Tenk prevantivt! Har hun et utfall, betyr det 1-0 til henne og et langt skritt tilbake for deg!

[pixiegirl]

Du skal være føre var hele tiden! Når du ser en annen hund der framme, må du planlegge passeringen slik at hun ikke lykkes i å "hoppe fram og bjeffe", om nødvendig gå ut av stien og i en bue utenom. Alle rådene du har fått her går jo nettopp på at hun ikke skal få flydd på andre hunder. Tenk prevantivt! Har hun et utfall, betyr det 1-0 til henne og et langt skritt tilbake for deg!

Alltid føre var betyr ikke at man er 100% trygg. Senest for et par uker siden da vi var ute på tur (i boligfelt) skjedde noe helt uforutsett. Vi måtte gå litt ut i veien, for det sto en stor buss parkert utenfor et hus. Plutselig stoppet Vixie, og jeg snudde meg for å se om hun hadde satt seg for å tisse, men neida... Det sto en sort, middelsstor hund rett bak oss. Løs, selvfølgelig. Eier var nowhere to be seen. Jeg hadde ikke hørt at den kom, og hadde heller ikke sett den.

Heldigvis var Vixie relativt rolig. Hun bjeffet ikke, og gjorde ikke utfall, bare kom med et litt "muff", og da skvatt den andre hunden unna. Jeg brukte den åpningen til å snu meg og gå, og heldigvis fulgte ikke den andre hunden etter.

Ting skjer, så spørsmålet står fremdeles. Hva gjør jeg hvis Vixie får sjangsen til å gjøre utfall mot andre hunder?

[kinems]

Ting skjer, så spørsmålet står fremdeles. Hva gjør jeg hvis Vixie får sjangsen til å gjøre utfall mot andre hunder?

Ting skjer, det har du helt rett i.. Det jeg gjør, er at jeg snur tvert og ignorerer hunden fullstendig. Slik oppførsel skal på ingen måte belønnes. Jeg har lært inn "la være" eller "eh eh" og har så smått begynt å bruke det i møtende situasjoner også.

Men som Ida sier er det et skritt tilbake, og da må starte igjen derfra. Det er en skikkelig tolmodighetsprøve, det kan jeg skrive under på. Men du må ikke gi opp. Vær konsekvent, HELE tiden!

[akela]

Brumlebruden, det jeg mente var ikke at DU gjorde ting i "feil" rekkefølge, jeg uttrykte meg nok uklart der. Men heller det at hva JEG tror "går inn" hos hunden, er det litt motsatte av hva vi lett tror - nemlig at DEN "lærer hvordan den skal takle andre hunder", mens det som egentlig skjer... trur eg... er at hunden lærer hvordan det er trygt å gjøre som vi sier.

Synes rekkefølgen din høres helt grei ut, jeg, det viktige er jo at det HJALP, men jeg skrev litt krøkkete ser jeg, mente ikke det DU gjorde - men det VI tror skjer.

Det jeg glemte å si, er jo også at jo mer "sivilisert" hunder lærer å hilse, jo bedre blir de mottatt av andre hunder også. Så det blir en runddans ellers: Hvis hunden har et litt snålt hilsemønster, kan fremmede hunder oppføre seg "rart" de også - kanskje annerledes enn eier forventer, og da kan det bli utagering fordi den andre hunden blir usikker, den også, og så er man igang. Så får man koll på det, får hunden til å roe seg, så vil den få flere hyggelige møter også.

Kan godt være at alt blir bra bare hun blir voksen. Men i mellomtiden KAN du risikere at hun får en negativ erfaring, og hvis hun da har litt lav terskel for å bli skremt, kan få et varig problem. Så da er det lurt å være veldig nøye, skåne i stor grad, hvis du vil avvente og se.

[kinems]

Brumlebruden, det jeg mente var ikke at DU gjorde ting i "feil" rekkefølge, jeg uttrykte meg nok uklart der. Men heller det at hva JEG tror "går inn" hos hunden, er det litt motsatte av hva vi lett tror - nemlig at DEN "lærer hvordan den skal takle andre hunder", mens det som egentlig skjer... trur eg... er at hunden lærer hvordan det er trygt å gjøre som vi sier.

Synes rekkefølgen din høres helt grei ut, jeg, det viktige er jo at det HJALP, men jeg skrev litt krøkkete ser jeg, mente ikke det DU gjorde - men det VI tror skjer.

Sikkert litt klønete quoting fra min side. Jeg tok det igrunn ikke som kritikk. Bare luftet noen tanker om hvordan det er, og hvordan det skal bli, når utageringa er et faktum. Det der med rekkefølgen var ren fundering fra min side. Altså at jeg kanskje kunne spart meg for mye arbeid ved å få henne til å bli trygge på enkelte individer først.. litt vanskelig å forklare, men poenget er.. No hard feelings