Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøve ut hunder som er allergivennelige


goJJo

Recommended Posts

Jeg har både astma og allergi, så det er ganske få hunderaser jeg tåler. Dvs, jeg merker det ikke om jeg er ute i friluft, eller om vi bare er inne i kortere perioder. Utstillinger inne i haller osv. går også fint.

Har planer om å skaffe meg en hund til, en Bichon Havanais neste sommer. Har fra før av Bichon Frisè som jeg tåler helt fint, så regner med at det kommer til å gå bra.

Har lest om mange andre allergivennelige raser, men jeg tør ikke satse på en av de uten å ha "prøvd" om jeg tåler den eller ikke.

Er det noen som vet om noen måte det går an å teste sånne ting på...? Noen som har gjort noe lignende før? Den "store drømmen" er Riesenschnauzer, men jeg vet overhode ikke om jeg tåler den selv om det står at den er allergivennelig noen steder.

Regner ikke med at oppdrettere er veldig interessert å levere ut en valp med forbehold om at den kan leveres tilbake om jeg er allergisk?

Går heller ikke an å passe en hund noen dager f.eks, det er for liten tid for å si om jeg reagerer på. (I jula var søstern her med en labrador/border collie blanding. Han gikk det helt fint med nesten en hel uke, også begynte jeg å reagere)

Er så kjedelig det her! Er sikkert flere raser jeg kunne hatt, men jeg får aldri testa om det går eller ikke :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan prate med oppdrettere om du kan få låne en hund over litt tid for å teste det ut. Jeg vet om et par oppdrettere som har gjort dette, og med gode resultater. Men, det er nok mange som ikke vil låne ut hundene sine og, men den som intet våger osv.

Hmm, det kan kanskje gå an. Men da er det jo et krav av den hunden kan oppføre seg pent mot Mira, sånn at det ikke blir noe bråk mellom de. Og at den kan være alene hjemme, siden jeg uansett må på jobb osv. Vet ikke hvor aktuelt det er for folk?

Mamma sier alltid at det ikke er lurt å utfordre når jeg veit at jeg tåler Bichon burde jeg holde meg til det. Hvis jeg presser grensene hele tiden kan jeg plutselig begynne å reagere på alt sier hun.

Noen som vet om det er noe i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren din har et poeng, vet om flere som har presset grenser og blitt mer og mer allergiske. Dersom du er fornøyd med Bichon, så er det safest å holde seg til den. Litt synd om du skal skaffe deg en annen rase og så tåler du plutselig ingen av hundene lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren din har et poeng, vet om flere som har presset grenser og blitt mer og mer allergiske. Dersom du er fornøyd med Bichon, så er det safest å holde seg til den. Litt synd om du skal skaffe deg en annen rase og så tåler du plutselig ingen av hundene lenger.

Har tenkt på det jeg også. Hadde vært fryktelig synd om jeg ikke kunne ha noen til slutt :)

Bare det at jeg kunne tenkt meg en mellomstor/stor hund. Men jeg burde vel heller være fornøyd med at jeg kan ha noe i det hele tatt ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo finne ut om det er noen som har de aktuelle rasene som bor i nærheten av deg, så kan du gå på besøk til dem ofte eller låne hunden hjem noen timer om gangen i en periode (hvis eierne er snille og låner bort hunden sin :) ).

Ellers er det jo sånn at de fleste som tåler bichoner også tåler pudler, og de kommer jo i alle størrelser. Allergimessig sett er det kanskje ikke like stor risiko med storpuddel som det er med riesenschnauzer, selv om schnauzere også skal være allergivennlige. Men folk reagerer jo forskjellig på forskjellige ting, og det finnes jo ingen fasit på disse tingene. Prøv ut det du kan så grundig du kan. Det kan være lurt å teste om du tåler havanaisen også. Havanais og frisé er to ulike raser med ulik pels, selv om de begge er i bichon-familien. Jeg vet f.eks om noen som ikke tåler coton (også en bichon-rase), men som tåler havanais.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undersøkelser viser at allergiske reaksjoner kan knyttes til kjønn. Tisper er de mest allergivennlige, så kommer kastrerte hannhunder og til slutt ukastrert hannhund. Vet ikke hva som gjør det, men regner med at utsondring av bl.a. spytt spiller inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo finne ut om det er noen som har de aktuelle rasene som bor i nærheten av deg, så kan du gå på besøk til dem ofte eller låne hunden hjem noen timer om gangen i en periode (hvis eierne er snille og låner bort hunden sin :) ).

Ellers er det jo sånn at de fleste som tåler bichoner også tåler pudler, og de kommer jo i alle størrelser. Allergimessig sett er det kanskje ikke like stor risiko med storpuddel som det er med riesenschnauzer, selv om schnauzere også skal være allergivennlige. Men folk reagerer jo forskjellig på forskjellige ting, og det finnes jo ingen fasit på disse tingene. Prøv ut det du kan så grundig du kan. Det kan være lurt å teste om du tåler havanaisen også. Havanais og frisé er to ulike raser med ulik pels, selv om de begge er i bichon-familien. Jeg vet f.eks om noen som ikke tåler coton (også en bichon-rase), men som tåler havanais.

Hm, kanskje det kan være lurt? Men ulempen er at jeg kjenner ingen med Havanais heller ;D Hehe. Har vurdert puddel også, men da må jeg fortsatt "teste" om jeg tåler de osv. Er jo så mye styr å få til det :/

Undersøkelser viser at allergiske reaksjoner kan knyttes til kjønn. Tisper er de mest allergivennlige, så kommer kastrerte hannhunder og til slutt ukastrert hannhund. Vet ikke hva som gjør det, men regner med at utsondring av bl.a. spytt spiller inn.

Jøss, det visste jeg ikke! Takk for informasjon.

Godt jeg har og skal ha tispe da ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan prate med oppdrettere om du kan få låne en hund over litt tid for å teste det ut. Jeg vet om et par oppdrettere som har gjort dette, og med gode resultater. Men, det er nok mange som ikke vil låne ut hundene sine og, men den som intet våger osv.

Kan godt få låne min :) ! Neida, det skal du få slippe! Jeg reagerer på veldig utypiske hunder, hvis man kan si det sånn. En venninne av Ane (eldstebarnet) hadde en storpuddel som jeg ble kjempetett av. Vi har jo nå tollere som verken jeg eller minstebarnet (som er superallergisk mot det meste) reagerer på i det hele tatt! Lykke til med å utvide ditt hunder-jeg-tåler reportoar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt få låne min :) ! Neida, det skal du få slippe! Jeg reagerer på veldig utypiske hunder, hvis man kan si det sånn. En venninne av Ane (eldstebarnet) hadde en storpuddel som jeg ble kjempetett av. Vi har jo nå tollere som verken jeg eller minstebarnet (som er superallergisk mot det meste) reagerer på i det hele tatt! Lykke til med å utvide ditt hunder-jeg-tåler reportoar! :)

Uff, er sånne ting jeg er redd for. Om jeg hadde f.eks skaffet meg en puddel, som "alle" egentlig skal tåle. Også hadde jeg vært allergisk. Hadde jo vært helt tragisk!

Takk, jeg får bare fortsette å sjekke ut ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du f.eks drar på besøk til en oppdretter, blir der i flere timer og virkelig gnir deg inn med hundene, og du gjør dette flere ganger, vil du kanskje få en forholdsvis god pekepinn på om du tåler hunden? En oppdretter har jo gjerne mange hunder av samme rase, og allergenene er mer inngrodde der, enn om du låner med deg en hjem til deg selv.

Et annet tiltak du kan prøve, er om du får låne med deg et teppe fra en oppdretter (eller andre) som en eller flere hunder har ligget mye på, og så kan du bruke det som sjal/kosepute når du kommer hjem. Litt guffent, men verdt et forsøk :). (NB! Hvis du f.eks er allergisk mot ull bør det selvfølgelig ikke være ullteppe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville reist hjem til folk å sett hva slags du tåler og ikke!

Problemet med det er at for enkelte tar det mye lengre tid før allergien slår ut. Da ville jeg heller satset på forslaget til Havana, send et teppe til en oppdretter eller en person med den rasen du ønsker(kun den rasen, ikke andre raser også), og la teppet/genser være der en stund. Det er en fordel om hunden ligger på det. Så får du teppet hjem igjen og sitt å kos mye med det(dog ikke overdrevent mye) eller ha genseren på deg. Da vil du få en ganske god pekepinne på om du reagerer på den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du f.eks drar på besøk til en oppdretter, blir der i flere timer og virkelig gnir deg inn med hundene, og du gjør dette flere ganger, vil du kanskje få en forholdsvis god pekepinn på om du tåler hunden? En oppdretter har jo gjerne mange hunder av samme rase, og allergenene er mer inngrodde der, enn om du låner med deg en hjem til deg selv.

Et annet tiltak du kan prøve, er om du får låne med deg et teppe fra en oppdretter (eller andre) som en eller flere hunder har ligget mye på, og så kan du bruke det som sjal/kosepute når du kommer hjem. Litt guffent, men verdt et forsøk :P. (NB! Hvis du f.eks er allergisk mot ull bør det selvfølgelig ikke være ullteppe).

Det var egentlig et godt forslag :P Skal se hva jeg får til etterhvert ;)

jeg ville reist hjem til folk å sett hva slags du tåler og ikke!

Akkurat det som er problemet. Det er ikke alltid man merker det like fort, så det er ikke noe grei løsning egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle finne ut om broren min tålte wheaten terrier, fikk han råd om etter å ha besøkt noen med den rasen at han skulle ha en dott med wheatenpels under armen en natt og se dagen etterpå om det var noen reaksjon. Og det var det ikke, så nå har vi hatt hund i over et år.

Men å låne en hund med seg hjem er jo også bra, bare ikke så mange som vil låne vekk hunden sin, tror jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

;) Utrolig mye god informasjon her! Har hundeallergi jeg også. Har hørt om de som tåler puddel, men ikke riesenschnauser og de som tåler bichon frisè men ikke puddel. Rare greier dette her. Ønsker meg puddel, men må nok få låne en for å prøve det ut en stund. Synes at bichon frisè er fine også :rolleyes:

:huh: (Ja, det er nok riktig at en kan bli mer allergisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber på hundepensjonat. Der var det en kunde med kraftig astma og allergi, som fikk beskjed av legen at han måtte omplassere hunden, pga at han bare ble dårligere. Han hadde fått tips om å prøve Petal Cleanse. Etter han begynte å vaske hunden med dette så har han ikke reagert i det hele tatt ;) Han har ei Gordon setter tispe. Så du kan jo prøve den? Selvfølgelig er det jo lurt å låne en hund og prøve, før du kjøper hund :huh: Jeg har tipset mange andre også, og det har hjulpet på alle. Ei venninne av meg måtte omplassere puddlen sin pga at søsteren ikke tålte den. Nå fikk hun en border collie valp, og søsteren reagerer ikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...