Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolk


hanne-pia

Recommended Posts

I vårt desperate forsøk på å bli kvitt sep.angsten til Mira tok vi kontakt med en dyretolk for å høre om hun kunne prate litt med Mira og i dag fikk vi svar. Jeg er egentlig litt skeptisk til sånt, men jeg måtte jo prøve! :rolleyes: Og jeg blir litt forundret, for det ER jo hunden min jeg får beskrevet! Har lest ett par andre "samtaler" som tolken har hatt med andre hunder, og det stemmer jo der også! Noen som har prøvd dette på sine hunder? Passet det i så fall overens med hunden?

Mira's samtale bar iallefall preg av en veldig usikker og lite selvstendig hund. Fikk helt vondt inni meg av å lese enkelte deler, mens andre steder holdt jeg på å le meg i hjel (f.eks: "Har du hørt om nesemidd? Det er trasig. Jeg nyser så. Mor bare hikker. Far promper. Vi har hver vår lyd." :( Skal forøvrig få henne sjekket for nesemidd, for hun har faktisk nyst(?!? ehh, fortid av å nyse? :D ) en del i det siste!)

Hadde vært litt artig å høre om andres erfaringer på området. ;) Vet som sagt ikke helt hva jeg skal tro... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Saken er at ALLE kan, det handler ikke om spesielle evner, det handler om hvor godt denne medfødte evnen som alle har, er trenet og brukt. Hvis man melder seg på kurs eller får kyndig veiledning, er det noe alle kan klare å trene seg opp til. Det handler rett og slett om å senke hjernefrekvensen til et nivå der man kan oppleve at levende og døde organismer/gjenstander snakker et universelt språk ved hjelp av energi. HVordan det tolkes og oppleves er forskjellig. Det er ikke klar tale, men heller en fornemmelse - spør du meg så føles det som om når man fantaserer eller gjetter. Forskjellen er at det du føler for å gjette på stemmer ganske nøyaktig, man følger magefølelsen rett og slett...

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte tilfeldigvis på radioen her en dag jeg. Der hadde de en dyretolk i studio, samt en hund som skulle "tolkes"... For å si det sånn - ethvert hundemenneske med litt innsikt i hund og adferd ville vel kunne sagt akkurat det samme....

.... joooo - den kunne fortelle at den som liten hadde byttet familie...

.... den husket også at den hadde hatt problem med å se ut av vinduene da den var liten, noe den likte godt å gjøre nå...

.... den følte seg litt ensom til tider, siden familien hadde fått et lite barn...

.... også hadde den vondt i ryggen...

Dette er vel helt normalt for alle hunder. De fleste hunder vil i løpet av valpetiden bytte familie (de flytter jo fra oppdretter liksom), de fleste valper er også for små til å nå opp til et vindu slik at den kan se ut, og ja, mange mange mange hunder kan føle seg ensomme av en eller annen grunn (det er vel helst en menneskeliggjøring av det å være alene). Vondt i ryggen ? Tja, hvem vet - kanskje kanskje ikke ? Det vil vel en undersøkelse kunne konstatere.

Da dama etterhvert også begynte å tilsynegi evner til å kommunisere også med insekter - DA var liksom begeret fullt for min del. På et flåsete spørsmål om hun kunne prate med myggen sånn at den ikke stakk henne, svarte damen i fullt alvor at ja, om det hadde vært bare en mygg, men siden det ofte var så mange, så var det vanskelig å få kontakt med alle slik at man kunne fortelle dem at de ikke måtte stikke... HALLO ??? Hvilken planet befinner slike mennesker seg på ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er mye sprøyt ute å går...men likevel er jeg overbevist om at det finnes seriøse mennesker innenfor dette. Grunnen til åt jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord er vel at jeg har sett, lest og hørt for mye til å ikke tro det. Enkelte ting lar seg rett å slett ikke forklare uannsett hvor mye man vrir å vender på tingene! Var innom siden dyrekommunikasjon.no i går og leste, syns det var utrolig spennende :) Fant fort ut at vi må ta en liten tur innom Horten i sommer, så da var ferieplanene klare :)

Til alle dere som er skeptisk og syns det er latterlig...jeg gir en god f...i det! Folk har ulike meninger og synspunkter og sånn vil det alltid være :)

Nå gleder jeg meg virkelig til å reise ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle dere som er skeptisk og syns det er latterlig...jeg gir en god f...i det! Folk har ulike meninger og synspunkter og sånn vil det alltid være :)

Nå gleder jeg meg virkelig til å reise :)

Jeg blir alltid like imponert over alle som avfeier fakta, logikk og fornuft - særlig når man forsøker å legge vekt bak sin overtro ved å påstå at man gir blaffen i hva andre synes....

Hundetolker er svindlere, og det de holder på med er ren og skjær humbug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir alltid like imponert over alle som avfeier fakta, logikk og fornuft - særlig når man forsøker å legge vekt bak sin overtro ved å påstå at man gir blaffen i hva andre synes....

Hundetolker er svindlere, og det de holder på med er ren og skjær humbug.

Syns det er så sjarmerende at du sitter på alle svarene jeg.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er så sjarmerende at du sitter på alle svarene jeg.... :rolleyes:

Når folk er så lettlurte at de tror på "dyretolker" som påstår Keiko Spekkhugger var bekymret for global oppvarming, at man gjennom telefonen kan si noe om en hund har møtt slemme mennesker i sitt liv, eller at insekter har et tanke- og sjelsliv - vel, da blir sjarm ganske irrelevant i den store sammenhengen.

Dyretolking er ren, skjær humbug, en måte å misbruke og lure folk på, å svindle penger fra dem og å misbruke folks tillit, usikkerhet og redsel. På samme måte som annen "religion", for øvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er vel ganske mange useriøse folk dere ute! som f.eks. hun som Siri hadde hørt på radioen!

men samtidig så velger jeg å tro at det er folk som faktisk vet hva de driver med og som forstår mer enn oss "vanlige" gjør!

på en måte så blir det som Lotta sier! som en religion! man velger å tro eller ikke tro! å i dette tilfellet velger jeg å tro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg har hatt meget gode erfaringer med dyretolk www.lotusgaarden.com. Hun har kommunisert med mine dyr flere ganger og selv har jeg gått et kurs hos henne. Etter jeg gikk på kurs har jeg begynt å kommunisere med mine dyr ,og den kontakten jeg har fått med de nå er blitt spesiell og veldig nær. Vi forstår hverandre bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ei dame på god morgen sverige. Hun pratet med dyr, og hadde nylig pratet med villhester. Disse kunne fortelle henne at vi mennesker menneskeliggjorde hestene så masse ved å putte dem i varme (?) staller og ha på dem dekken. Dette var da villhester laaaangt unna staller og tamhester. Ikke bare kan hestene prate til dama, de kan også fjernkommunisere med tamhester de knappest har sett. Jeg er imponert!

Dama på lotusgården har pratet med "min" hund også. Det var vanskelig å ikke le mens jeg pratet med henne, for hun kunne fortelle grunnen til at hunden hun hadde fått bilde av ikke spiste, men at den var kjempe glad for at den hadde meg som eier og hadde alltid likt seg hos meg. Dette var en hund jeg hadde tatt bilde av i parken et par år tidligere. Kjente den ikke, bare syntes den var nydelig og spurte eieren om å få ta bilde av den. Grunnen til at hunden ikke spiste var visst fordi kjæresten min ikke var hjemme, for hun spurte om noen familiemedlemmer var gått bort eller noe sånn, og da sa jeg at kjæresten min (som jeg ikke hadde) var på kurs i helgen. Det var visst derfor hunden ikke spiste. Jeg vet hvorfor den ikke spiste jeg da, den hadde vært død i et halvt år, men pytt sann.

Man får tro hva man vil, og om man mener selv man får bedre forhold til hunden og hverdagen blir bedre for dem og hunden etter samtale med en dyretolk, så kjempe fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...