Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolk


hanne-pia

Recommended Posts

I vårt desperate forsøk på å bli kvitt sep.angsten til Mira tok vi kontakt med en dyretolk for å høre om hun kunne prate litt med Mira og i dag fikk vi svar. Jeg er egentlig litt skeptisk til sånt, men jeg måtte jo prøve! :rolleyes: Og jeg blir litt forundret, for det ER jo hunden min jeg får beskrevet! Har lest ett par andre "samtaler" som tolken har hatt med andre hunder, og det stemmer jo der også! Noen som har prøvd dette på sine hunder? Passet det i så fall overens med hunden?

Mira's samtale bar iallefall preg av en veldig usikker og lite selvstendig hund. Fikk helt vondt inni meg av å lese enkelte deler, mens andre steder holdt jeg på å le meg i hjel (f.eks: "Har du hørt om nesemidd? Det er trasig. Jeg nyser så. Mor bare hikker. Far promper. Vi har hver vår lyd." :( Skal forøvrig få henne sjekket for nesemidd, for hun har faktisk nyst(?!? ehh, fortid av å nyse? :D ) en del i det siste!)

Hadde vært litt artig å høre om andres erfaringer på området. ;) Vet som sagt ikke helt hva jeg skal tro... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Saken er at ALLE kan, det handler ikke om spesielle evner, det handler om hvor godt denne medfødte evnen som alle har, er trenet og brukt. Hvis man melder seg på kurs eller får kyndig veiledning, er det noe alle kan klare å trene seg opp til. Det handler rett og slett om å senke hjernefrekvensen til et nivå der man kan oppleve at levende og døde organismer/gjenstander snakker et universelt språk ved hjelp av energi. HVordan det tolkes og oppleves er forskjellig. Det er ikke klar tale, men heller en fornemmelse - spør du meg så føles det som om når man fantaserer eller gjetter. Forskjellen er at det du føler for å gjette på stemmer ganske nøyaktig, man følger magefølelsen rett og slett...

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte tilfeldigvis på radioen her en dag jeg. Der hadde de en dyretolk i studio, samt en hund som skulle "tolkes"... For å si det sånn - ethvert hundemenneske med litt innsikt i hund og adferd ville vel kunne sagt akkurat det samme....

.... joooo - den kunne fortelle at den som liten hadde byttet familie...

.... den husket også at den hadde hatt problem med å se ut av vinduene da den var liten, noe den likte godt å gjøre nå...

.... den følte seg litt ensom til tider, siden familien hadde fått et lite barn...

.... også hadde den vondt i ryggen...

Dette er vel helt normalt for alle hunder. De fleste hunder vil i løpet av valpetiden bytte familie (de flytter jo fra oppdretter liksom), de fleste valper er også for små til å nå opp til et vindu slik at den kan se ut, og ja, mange mange mange hunder kan føle seg ensomme av en eller annen grunn (det er vel helst en menneskeliggjøring av det å være alene). Vondt i ryggen ? Tja, hvem vet - kanskje kanskje ikke ? Det vil vel en undersøkelse kunne konstatere.

Da dama etterhvert også begynte å tilsynegi evner til å kommunisere også med insekter - DA var liksom begeret fullt for min del. På et flåsete spørsmål om hun kunne prate med myggen sånn at den ikke stakk henne, svarte damen i fullt alvor at ja, om det hadde vært bare en mygg, men siden det ofte var så mange, så var det vanskelig å få kontakt med alle slik at man kunne fortelle dem at de ikke måtte stikke... HALLO ??? Hvilken planet befinner slike mennesker seg på ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er mye sprøyt ute å går...men likevel er jeg overbevist om at det finnes seriøse mennesker innenfor dette. Grunnen til åt jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord er vel at jeg har sett, lest og hørt for mye til å ikke tro det. Enkelte ting lar seg rett å slett ikke forklare uannsett hvor mye man vrir å vender på tingene! Var innom siden dyrekommunikasjon.no i går og leste, syns det var utrolig spennende :) Fant fort ut at vi må ta en liten tur innom Horten i sommer, så da var ferieplanene klare :)

Til alle dere som er skeptisk og syns det er latterlig...jeg gir en god f...i det! Folk har ulike meninger og synspunkter og sånn vil det alltid være :)

Nå gleder jeg meg virkelig til å reise ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle dere som er skeptisk og syns det er latterlig...jeg gir en god f...i det! Folk har ulike meninger og synspunkter og sånn vil det alltid være :)

Nå gleder jeg meg virkelig til å reise :)

Jeg blir alltid like imponert over alle som avfeier fakta, logikk og fornuft - særlig når man forsøker å legge vekt bak sin overtro ved å påstå at man gir blaffen i hva andre synes....

Hundetolker er svindlere, og det de holder på med er ren og skjær humbug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir alltid like imponert over alle som avfeier fakta, logikk og fornuft - særlig når man forsøker å legge vekt bak sin overtro ved å påstå at man gir blaffen i hva andre synes....

Hundetolker er svindlere, og det de holder på med er ren og skjær humbug.

Syns det er så sjarmerende at du sitter på alle svarene jeg.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er så sjarmerende at du sitter på alle svarene jeg.... :rolleyes:

Når folk er så lettlurte at de tror på "dyretolker" som påstår Keiko Spekkhugger var bekymret for global oppvarming, at man gjennom telefonen kan si noe om en hund har møtt slemme mennesker i sitt liv, eller at insekter har et tanke- og sjelsliv - vel, da blir sjarm ganske irrelevant i den store sammenhengen.

Dyretolking er ren, skjær humbug, en måte å misbruke og lure folk på, å svindle penger fra dem og å misbruke folks tillit, usikkerhet og redsel. På samme måte som annen "religion", for øvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er vel ganske mange useriøse folk dere ute! som f.eks. hun som Siri hadde hørt på radioen!

men samtidig så velger jeg å tro at det er folk som faktisk vet hva de driver med og som forstår mer enn oss "vanlige" gjør!

på en måte så blir det som Lotta sier! som en religion! man velger å tro eller ikke tro! å i dette tilfellet velger jeg å tro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg har hatt meget gode erfaringer med dyretolk www.lotusgaarden.com. Hun har kommunisert med mine dyr flere ganger og selv har jeg gått et kurs hos henne. Etter jeg gikk på kurs har jeg begynt å kommunisere med mine dyr ,og den kontakten jeg har fått med de nå er blitt spesiell og veldig nær. Vi forstår hverandre bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ei dame på god morgen sverige. Hun pratet med dyr, og hadde nylig pratet med villhester. Disse kunne fortelle henne at vi mennesker menneskeliggjorde hestene så masse ved å putte dem i varme (?) staller og ha på dem dekken. Dette var da villhester laaaangt unna staller og tamhester. Ikke bare kan hestene prate til dama, de kan også fjernkommunisere med tamhester de knappest har sett. Jeg er imponert!

Dama på lotusgården har pratet med "min" hund også. Det var vanskelig å ikke le mens jeg pratet med henne, for hun kunne fortelle grunnen til at hunden hun hadde fått bilde av ikke spiste, men at den var kjempe glad for at den hadde meg som eier og hadde alltid likt seg hos meg. Dette var en hund jeg hadde tatt bilde av i parken et par år tidligere. Kjente den ikke, bare syntes den var nydelig og spurte eieren om å få ta bilde av den. Grunnen til at hunden ikke spiste var visst fordi kjæresten min ikke var hjemme, for hun spurte om noen familiemedlemmer var gått bort eller noe sånn, og da sa jeg at kjæresten min (som jeg ikke hadde) var på kurs i helgen. Det var visst derfor hunden ikke spiste. Jeg vet hvorfor den ikke spiste jeg da, den hadde vært død i et halvt år, men pytt sann.

Man får tro hva man vil, og om man mener selv man får bedre forhold til hunden og hverdagen blir bedre for dem og hunden etter samtale med en dyretolk, så kjempe fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...