Gå til innhold
Hundesonen.no

Det sprøeste fra din hund?


MarieR

Recommended Posts

Er hunden din småsprø? hva er det sprøeste, dummeste osv din hund har funnet på?

Ask toppet listene i dag, var på dagstur til sverige, og på vei hjem luftet jeg han etter middag i Åre. Ruslet langs fortauet da han plustelig spretter rett opp i en søppelkontainer, som heldigvis bare inneholdt plast osv fra byggningsarbeid. Gikk en stor familie bak oss, de holdt på å le seg ihjel. Senere på den lille rusleturen vår, paserte vi en blomsterforhandler og i travtempo bare puttet han en blomst i munnen og travet videre. :P var en del folk rundt omkring, og igjenn holdt de på å le seg skakke. Ask, oppmunteret av oppmerksomheten, ga seg til å riste på planten, som sto i en slik liten sort plastsak som de står i før de blir solgt osv. han sprutet jord utover samtlige av kafè gjestene som satt like ved. :P Da ble det plutselig flaut, så vi gikk tilbake å betalte for blomsten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, måtte le der ja :P

Jeg kommer ikke på så veldig mye...Hm, en gang da vi gikk en skogstur, så var han ganske oppspilt, også gikkk vi i en skråning med masse trær. Han var fem meter over meg, og plutselig tok han sats og hoppet laaangt nedover. Jeg hylte av redsel for at han skulle treffe noen trær, men bortsett fra litt snubling gikk det bra, han reiste seg fort og så på meg som om han var overasket over at jeg plutselig lagde den fæle lyden..

Ellers får han jo tulltak (raptus) opptil flere ganger i uka :P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm Pito finner på masse små sprø ting ja. Men det jeg husker best som jeg humrer av enda var en gang jeg skulle overnatte hos kusina mi.

Hun har dobbeltseng så vi delte seng hvor jeg lå med hodet ved beina hennes og omvent. Så ligger jeg på siden og Pito ligger mellom oss.

Plutselig så kjenner jeg at Pito klatrer over lårene mine og jeg tenker at hun sikkert vil ned på gulvet og sove siden det var varmt i sengen for henne med så masse pels.

Men hun kom seg liksom aldri ned på gulvet, så jeg skrur på lyset og der ligger Pito med fremlabbene ned i sengen på andre siden av lårene mine (jeg ligger på siden med rumpa mot veggen og hun ligger halveis over) og rumpa RETT til værs og bakbeina henger ned på andre siden av lårene mine. Jeg lo så jeg SKREIK når jeg så det. Hun hadde skulle klatre over meg men kubbet underveis. Guuud så jeg lo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på skitur på fjellet, og venninna mi lånte schæferen min som trekkhjelp. Vi skulle ned en laaaaaang bratt bakke. Venninna mi er ikke verdens tøffeste på ski og bestemte seg for å kjøre på kryss og tvers (sikk-sakk) for å komme seg helskinnet ned. Jeg satte rett utfor og nøt farten. Nesten nede hørte jeg ville hyl og skrik. Første "sikk" hadde gått greit, på vei mot andre "sakk" oppdaget pelsen at jeg var på full fart vekk fra han. Han heiv seg sidelengs og satte rett utfor... med venninna mi hengende etter. Litt lenger nede i bakken står ei dame i bred plog og lusefart. Jeg registrerer at villdyret ikke vil la noe forsinke gjensynet med meg, iallefall ikke et villt fremmed menneske med ryggen til. Jeg ser en mulighet for at de kan klare å passere damen på hennes høyre side, og hiver meg på stavene for å øke sannsynligheten. Lenger nede står en eldre herremann og fekter og skriker noe til den plogende, som snur hodet til høyre for å se seg tilbake. Dere som har stått noe på ski, vet at retningen på skiene har lett for å følge hodet. Venninna mi ser retningsforandringen hos dama, og svinger motsatt for å unngå sammenstøt. Villdyret vet bare av erfaring at hans fart langt overstiger trege damers, og legger inn en ekstra liten bøy for å runde foran henne. 10 meter strikk- kobbel blir i et lite øyeblikk dobbelt så langt med en schæfer i den ene enden, ei hylende jente i den andre og en panikkslagen dansk turist på midten. Men bare i et øyeblikk... for sekunder etter ligger alle i ei røys på midten.

Heldigvis er jeg fjellvant og hadde med ekstra skitupp. Plaster hadde jeg også, mer enn nok til to små skrubbsår. Og bikkja fikk jeg ha som trekkhjelp selv resten av turen... strake veien hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min driftige frøken lå og lata seg på stuegulvet. Jeg hadde satt opp 2 dører for å få litt gjennomstrekk. Plutselig setter kjøteren bortover stuegulvet i full jakt etter en hybelkanin som danset bortover.. griper og avliver!?!

Måtte hybelkaninen hvile i fred...

Hun tar seg forøvrig av alle flyvende ting som drister seg inn.. er en del fluer, stankelbein og nattsvermere som har endt sine dager her.. skummelt med vepsen, men det har gått bra så langt.. bank i bordet!

Hun har en frosk og en mus på samvittigheten også.. og nesten en kanadisk minigris, men den slapp heldigvis unna med skrekken :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig mange småepisoder som har skjedd opp igjennom tiden.

Nirm hadde en stor facinasjon av do da han var liten, og han prøvde stadig å stappe leker i do. Var derfor nøye med å lukke dolokket hver gang. En gang jeg hadde glemt det, så kom plutselig lille nirmen løpene i full gallopp inn på badet, dunket leken i dass og løp like fort ut igjen. Kunne jo ikke annet enn å le da. (For ordens skyld så var det rent nedi der da....)

Som valp hadde han alle lekene sine i en kopipapireske. Favoritt sysselsettingen var da å ta kongen og legge den slik at tråden kom i sprekken, slik at han kunne dra eska rundt etter seg.

Vida har ikke funnet på så ufattelig mye enda. Bortsett fra å klype meg i baken en gang jeg gikk tvers over stuegulvet. Hu overraska forresten et par som kom inn i hagen forrige dagen. De skulle se på en båt huseieren skal selge, og plutselig kom det en schäferhund svevende over verandarekkverket. Skal si de stod stille da. He he.

Bogar finner på ufattelig mye rart egentlig. En gang vi konkurrerte i klasse 3, så fant han ut på apportering av metall at det var mye morsommere og hoppe som en kenguru langs gjerde til ringen og se på heiagjengen sin (klubbkamerater). Men plukket metallen opp etter en liten stund, og avleverte korrekt... En annen gang (i klasse 1), så hoppet han opp og kløp meg i overarmen under stå under marsj. Alt annet var veldig bra, men vi fikk trekk for det lille stuntet der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kite har gjort mye dumt i de to årene han har levd, men utrolig nok husker jeg nesten ingen ting nå! :P:P

Men en gang satt jeg i sofaen, jeg satt slik at bena min dannet en "mur", slik at sofaen ble høyere(morsomt forklart).

Kite fant ut at sofaen så veldig behagelig ut og han tok grisefart ca. 5 meter unna, da han var 1/2 - 1 meter unna sklei han skikkelig, så det planlagt fantastiske hoppet hans ble en smule redusert, dette resulterte i at hele bikkja fyker rett inn i bena mine og detter baklengs med ryggen først og lander på gulvet!

Jeg lo og grein om hverandre, stakkars gutten min... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg tror muligens jeg har Norges rareste hund, så noen historier har jeg om han..

Han har f.eks en greie for speil.. Han kan stå og se inn i speil lenge, virkelig studere både seg selv om andre bevegelser "inni der".. Da han var valp, hadde han det med å legge seg foran stereobenken, som har en glassdør, og studere "den andre hunden".. Jeg hadde et videoklipp på den forrige mobilen min med han liggende foran den, mens han skakker på hodet og virrer litt frem og tilbake, tilsynelatende facsinert av at "den andre hunden" gjør det samme.. Etter en liten stund legger han seg med hodet på gulvet for å slappe av, før han hiver seg opp og knurrer til "den andre hunden".. Og det var ikke tilfeldig at jeg fikk filma det, det var et kveldsrituale han hadde en stund, så det eneste jeg behøvde å gjøre, var å sitte klar med mobilen..

Han er også type uvøren, så under herjetoktene sine, så har han det med å kutte svinger så han enten detter eller kræsjer i noe.. Her om dagen fant han ut at han skulle hoppe oppi sofaen samtidig som han svingte, noe som resulterte i at han landa i armlenet så det smalt.. :rolleyes:

Han er en uheldig heldiggris, den siste dagen på hybelen klarte han å hekte to klør på ene forlabben i strekkmetall-trappa på vei ned, noe som resulterte i at han detter fremover og lander på hodet i trinnet nedenfor :P Heldigvis gikk det bra, eneste skaden han fikk var et skrubbsår på kinnet! Det kunne gått så mye værre..

Han er en usikker sjel, og veldig sosial og kjælen, så møter med fremmede eller folk han ikke er helt sikker på, takler han ved å stille seg helt inntil de og lene seg på de.. Og han akkurat så stor at folk vanligvis begynner å klappe han automatisk, nakke og rygg er sånn akkurat i håndhøyde, liksom :P

- De han kjenner, derimot, overfalles av en forvokst valp med en halvmeter lange bein.. Zarten elsker alle han kjenner han, og er ikke redd for å vise det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego gjør så utrolig mye rart, men kommer ikke på så mye akkurat nå. :P

Men en morsom vane har han da.

Hvis det er mørkt ute og han hører en skummel lyd eller noen banker på døren så løper han bort til stereobenken med glassdør og bjeffer til speilbildet sitt til han blir blå.

Så mens de andre hundene faktisk løper bort til døren løper han i motsatt retning for å komme bort til glassdøra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist gang vi var på hytta skulle vi gå tur med Tjorven langs noen store enger med kyr.

Men med en gang jeg hadde tatt av henne båndet smatt hun under gjerdet (jeg så ikke først at det var et lite hull der) og fikk hele flokken med kyr etter seg. Først virket de bare nysgjerrige, men så sprang de etter henne alle sammen.

Ble jo litt redd, for at de, store dyrene, skulle trampe henne ned. :P

Så flokket de seg rundt henne og "låste henne" sånn at hun ikke kom seg vekk. Og flere av kuene dyttet borti henne med de store nesene sine. Da fant hun plutselig ut at om hun bjeffet på dem trakk de seg litt unna, så på den måten kom hun seg vekk igjen. Vi hoiet og ropte, og fikk henne trygt på andre siden av gjerdet igjen.

Og så kry som hun var da hun kom ut :P . Halen rett til værs og bjeffet kjekt mot kyrne. Tenkte vel at nå hadde hun skremt dem skikkelig. ;)

Og en annen gang, da jeg hadde henne med til byen, møtte vi på en dame med en liten shih tzu valp (tror jeg det var). Da ble hun livredd, trakk seg så langt vekk hun kunne komme, nesten ut av halsbåndet.

Livredd for den knøttlille valpen. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen dager er kjedelige med Gizmo!

I går kveld var vi borte en tur og hilste på naboen og deres Golden retriver på 12 år. Goldenen lå og koste seg med et hundebein i hagen og viste derfor liten interesse i Gizmo. Gizmo smøg seg forsiktig bort til goldenen, men fikk med et strengt bjeff klar beskjed om å holde seg unna. Han løp noen meter bort fra goldenen og etter å sett litt på den med laaange øyne (syntes nok veldig synd på seg selv :rolleyes: ) begynte han å lage et voldsomt leven i et hjørne av hagen. Han løp rundt i ring, tisset osv, han virket rett og slett ikke helt vel bevart :( . Goldenen ble plutselig veldig intesert i han og gikk derfor bort for å sjekke ut hva han drev med. Så snart den hadde komt et lite stykke bort fra hundebeinet løp Gizmo bort og snappet det til seg. Dødsfornøyd løp han kjempefort rundt goldenen med beinet i munnen, velvitende om at goldenen ikke hadde en sjans til å ta han igjen (hun er blitt stiv og støl på sine eldre dager) Jeg syntes litt synd på goldenen og gikk for å ta fra han beinet men da stakk han i en vanvittig fart. Fant han bak huset hvor han sto å gravde igjen et stort hull i et blomsterbed. Da han så meg komme gravde han febrilsk opp igjen hullet og løp avgårde med beinet. Fant han deretter i hagen vår hvor han sto å gravde.... ;) Måtte bare la han grave seg ferdig for deretter å lokke han inn...Etterpå måtte samboeren min ut å grave opp beinet for så å levere det tilbake til den rettmessige eieren :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya er en tjuv og en ramp. Samboeren drev og innstallerte noe bredbåndsgreier i gangen og Freya satt inne på stua og kikket på. Når han snudde på seg løp hun ut og stjal en komponent og tok med seg på stua. Satte seg da på nytt for å se på til han snudde seg på nytt. Da løp hun og stjal en ny del. Sånn holdt hun på da, fram og tilbake, samlet på et hjørne av teppet. Ingen interesse av det hun stjal, det var bare for å stjele :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden din småsprø? hva er det sprøeste, dummeste osv din hund har funnet på?

Ask toppet listene i dag, var på dagstur til sverige, og på vei hjem luftet jeg han etter middag i Åre. Ruslet langs fortauet da han plustelig spretter rett opp i en søppelkontainer, som heldigvis bare inneholdt plast osv fra byggningsarbeid. Gikk en stor familie bak oss, de holdt på å le seg ihjel. Senere på den lille rusleturen vår, paserte vi en blomsterforhandler og i travtempo bare puttet han en blomst i munnen og travet videre. :( var en del folk rundt omkring, og igjenn holdt de på å le seg skakke. Ask, oppmunteret av oppmerksomheten, ga seg til å riste på planten, som sto i en slik liten sort plastsak som de står i før de blir solgt osv. han sprutet jord utover samtlige av kafè gjestene som satt like ved. :D Da ble det plutselig flaut, så vi gikk tilbake å betalte for blomsten ;)

Kikki, min første Border collie var en artig skrue. Hun skulle helst ligge innerst på sofa`n og satte alle fire bena i meg og med ryggen mot bakveggen fikk hun godt spenntak. En dag sovnet jeg på sofa`n etter middag og bråvåknet av at jeg falt ned på gulvet. Min kone hadde sett hele seansen og lo så tårene trillet. Kikke hadde bestemt seg for å ha sofan for seg selv. Hoppet over meg og klemte seg inn mellom meg og bakveggen og dyttet meg rett og slett ned. Meg undrende på gulvet og bikkja i mai stilling på sofa`n var nok et artig syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må inn med en historie jeg og. Men her var det meg som tabbet meg ut, pga hunden...

Vi var midt i husreintreninga. Så en lørdagsmorgen, hadde ikke stått opp, og ser hunden sette seg til i stuen for å låre en pudding. enda terasse døren stod åpen og alt. Dette var da vi bodde i en blokk, i 1. etg, og det var bare ett lavt gjerde mellom oss og naboene.

jeg så som sagt Diva sette seg ned. Så jeg spratt opp, tok tak i hun og bar hun ut på terassen. Bøyde meg meg frem, satte hun ned på tregulvet, og sier høyt: "det er her du skal drite!" Det fine var at jeg ikke hadde noen klær på meg, og nabo kjerringa satt ute og nøt frokosten sin... så hun så rett der som stikker høyest når man plukker blåbær... Sikkert ett "flott" skue..

Stakkars dame, hun var ikke ute på noen dager.

men min bedre halvdel, holdt¨på å le seg i hel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mira gikk på vaskerommet og gikk i vaskemaskinen og hentet min truse da jeg onkel var der MED søskenebarnet mitt paul så tok hun trusen og hoppa på fanget dems og la den der ;):P

jeg ville bare synke i jorda..(pluss at det var familieselskap! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo bjeffer ofte til speilbilde av seg selv helt rart egentlig.... Ellers Så husker jeg for noen mnd siden da han fikk tak i den dorull og reiv den i stykker i hele huset. Var ikke noe særlig nei, måtte plukke opp overalt. Så en annen ting og som skjedde for ei uke siden. Jeg satt i sofaen hadde teppe på meg og det tok ca 2 min da jeg kjente ei ekkel lukt. Da hadde Gizmo jokka og pissa på teppe som jeg hadde på meg. For litt av teppet lå på gulvet. Var ikke noe gøy nei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomste? Ikke godt å si. Jeg synes mine hunder kan være ganske latterlige uten at det er så spesielt gode historier. :P Jeg tror gamlegutten's valpesprell er mer eller mindre glemt... Men noen ganger når han ligger og sover i kurven sin så legger vi et lite teppe over han, noe han elsker. Hvis han da reiser seg rolig, ser han ut som om han leker supermann, for da får han kappe.

En av bulldogen's sprell har også med samme teppet å gjøre. Hun oppfatter det ikke som noe kose greie, men en leke. Bosko kan ligge å sove med teppet på, og når han sover forstyrrer hun skjelden, MEN har han teppet på sek kommer hun bort og "avduker" boxeren. ;) Kjempefestlig å se på, men det må kanskje ses for å være gøy.

Før båndtvangen vi ute i hagen sammen for en stund siden. Da vi kom løpende i full fart rundt hushjørnet sto en av nabokattene der. Den pilte avgårde når den så oss, og bulldogen etter...i 2 meter. Hun ble litt forvirret, og det så akkurat ut som på den bilreklamen der hunden ikke klarer svingen. Hun løp rett frem og gjennom hekken, mens katta for rundt hjørnet. Jenta mi hadde vel for stor fart til å svinge, tenker jeg... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dag i fjor sommer når jeg og frøken Dobermann gikk gjennom ene parken her landet det et flokk duer bare en meter foran oss. Duene oppdaget imidlertid med en gang at DET ikke var stedet å være når det kom en stor hund rett mot dem, så de letta - alle sammen på en gang og fløy rett over hodene våre. Frøken Dobermann hoppet rett opp i lufta med alle fire beina i håp om å sikre seg due til lunsj. Hun hadde ca 20 cm bånd å gå på, så armen min ble revet i været sammen med henne. Hun kom vel opp i skulderhøyde på meg før armen min og båndet stoppet henne, så hun ramlet ned igjen på ryggen. Det gikk så fort at jeg nesten ikke skjønte hva som skjedde med en gang, men en mann som kom gående imot oss sto plutselig tvikroket og lo så jeg regner med at det så rimelig komisk ut...

Ellers skjedde det ikke få ganger når gamle Kahn var yngre at han tok løpefart mot meg og i siste sekund slang bakparten inn mot knærne mine så de sviktet og jeg lå rett ut på bakken. Morsomste lek i verden synes han. Ganske flaut synes jeg som stadig vekk kom inn med gjørme over hele meg etter en tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden din småsprø? hva er det sprøeste, dummeste osv din hund har funnet på?

Ask toppet listene i dag, var på dagstur til sverige, og på vei hjem luftet jeg han etter middag i Åre. Ruslet langs fortauet da han plustelig spretter rett opp i en søppelkontainer, som heldigvis bare inneholdt plast osv fra byggningsarbeid. Gikk en stor familie bak oss, de holdt på å le seg ihjel. Senere på den lille rusleturen vår, paserte vi en blomsterforhandler og i travtempo bare puttet han en blomst i munnen og travet videre. ;) var en del folk rundt omkring, og igjenn holdt de på å le seg skakke. Ask, oppmunteret av oppmerksomheten, ga seg til å riste på planten, som sto i en slik liten sort plastsak som de står i før de blir solgt osv. han sprutet jord utover samtlige av kafè gjestene som satt like ved. :P Da ble det plutselig flaut, så vi gikk tilbake å betalte for blomsten :P

Hehe, dette var skikkelig søtt å lese. Hihi, bare småtravet bort og tok blomsten :P Noe så herlig<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...