Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekasse


kinems

Recommended Posts

Kanskje litt ambisiøst av meg, men tenkte å prøve å snekre en selv.. hvor vanskelig kan det være??

Noen som har noen greie "oppskrifter"??

Med kant så hun ikke moser valpene og slik at det er enkelt å feste/skifte underlaget..

Andre ting man bør tenke på??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uhm.. ikke at jeg kan noe om bygging men er vell bare 4 planker å spikkre rundt og legge noen planker under så kan du ha mykt unnerlag oppi! :lol:

Nja.. hadde det vært så enkelt så.. hehe! Må være litt praktisk og med tanke på bytte av underlag og slikt.. det må jo festes så hun ikke graver dem ned, hvis jeg har forstått det rett! Jeg ser for meg en slags sokkel som man kan tre ramma rundt. Så er jeg litt usikker på hvor høye kantene skal være, hvor høyt oppe kanten skal sitte (den som forhindrer henne i og mose valpene) og hvor stor den skal være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Dette kommer jo selvsagt helt an på hundens størrelse. Men den kanten som forhindrer mor å klemme ihjel valper mot kanten bør være såpass høy/lav at når tispen ligger på siden vil hun likevel ikke kunne "skli" innunder. Dvs halve høyden (eller 1/3) av tispens bredde på brystkassen (sett ovenfra).. He he - utrolig vanskelig forklart, men du skjønte det kanskje likevel...

Det har forsåvidt kommet en genial valpekasse i salg nå - laget av papp. Den skal funke helt utmerket (vet om noen som har testet den med et bearded-kull) - og den absolutte fordelen er jo at den ytterste delen kan pakkes sammen til nærmest ikke noe - mens den indre delen kastes hvis den har blitt for sølete (ny kjøpes til neste kull).

Det er annonse for denne i Hundesport stadig vekk.

Ellers - for å bygge en selv - tenk deg en stooor skuff. Bunn, 4 vegger og helst kledd/malt i materiale som tåler vann.

Den berømmelige kanten kan man lage som en billde-ramme som passer akkurat inn i kassen - og så setter man 4 små ben på. Det er jo greit å ha den løs, så man kan fjerne den når valpene har blitt så store at de ikke lenger er i noen umiddelbar fare (dvs kan flytte på seg selv).

(for en mindre hund ville jeg ha vurdert en sånn plastskuff som man får kjøpt på bl.a. ikea - sånn til å ha under sengen)

Det eneste problemet med en sånn bygge-selv tre-kasse er jo tyngden - og oppbevaring fra gang til gang.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...