Hva gjorde hun?

[Mirai]

Ute på tur i går, så kom en kar vi kjenner gående med jakthunden sin, en sjelden rase (jeg husker ikke hva den heter engang). Den er 10 mnd gammel, Mona har aldri hilst på den tidligere. Dette var på vei hjem igjen, så han kom og lurte på om de kunne hilse. Jeg sa ja på avstand, Mona har jo vært kjempeflink i det siste. Den andre hunden er kanskje på størrelse med en veldig liten labrador, brun sak med litt hengende ører. Vennlig liten sak. Mona stod bom stille og så på den, helt til den var sånn 10 meter unna eller noe. Da bøyde hun seg ned i noe som lignet lekestilling, men hun senket bakparten også! Først tenkte jeg at hun dempet veldig ved å gå i lekestilling, men så så jeg jo fort at det ikke var det. Hun så ut som et rovdyr som krøket seg sammen på jakt Da den andre var noen meter unna, reiste hun seg fort opp og gikk rett over den. Altså, hun åpnet ikke munnen engang, bare gikk rett over/på den lille, som hoppet ut i åkeren (den var i bånd, begge hundene var det). Mona var fremdeles dødsnysgjerrig på den andre, som ble litt skremt og var litt usikker på om den hadde så lyst til å hilse alikevel. Så jeg snakket litt med eieren og sa at det var første gangen jeg hadde sett det og greier, og det gikk greit med den lille (hun var jo som sagt ikke borti den, men den fikk seg nok en støkk da hun kom vandrende/småhoppende på den). Da vi snudde for å gå, tok den lille mot til seg og snuste Mona bak, og da brydde hun seg omtrent ikke.

Hva i all verden var dette? Altså, jeg er klar over at jeg har en mynde, men skjønner ikke helt denne oppførselen? Jeg opplevde henne ikke som sint.

Så jeg lurer på om noen kanskje har noen ideer. Dersom noen har noen spørsmål, så svarer jeg gjerne for å utfylle mer dersom det trengs

[Henriette]

OT: Vardet en Bayersk viltspor hund?

[Mirai]

OT: Vardet en Bayersk viltspor hund?

Ja, det tror jeg faktisk stemmer!

[akela]

Tja, har du sett mynder som "sniker" på andre hunder, så er det en form for festlighet som DE kanskje ikke legger så mye vond mening ned i (forhåpentligvis), men det kan skremme andre hunder ganske så MYE. Det blir vel litt som border collier og schäfere som sniker på andre, det er noen instinkter som slår inn.

Gjeting er jo en form for jaktadferd også, myndene har jaktadferden helt ut - siden de var en rase som skulle fange byttet selv. Samtidig er de fleste blir relativt "utvannet", så det skjer vel sjelden at de "tar feil" eller at de begynner å "jakte" på hunder på alvor. Hørte av en som drev med jakt med mynder at det var først når de hadde LÆRT å ta større dyr (rev) selv, at de kunne bli farlige for eksempel for småhunder. Men ikke før de hadde GJORT det faktisk.

Men ser du at hun gjør noe lignende en gang eller to eller tre igjen, så hadde jeg kanskje jobbet med å si at "hei, dette gjør du ikke, kom hit".

En god regel som myndeeiende bekjente har bedrevet, er å ha hunden helt ved siden av seg - til man er fremme hos den andre hunden, og de kan få hilst pent først. For myndene har sterke blikk, de kan stirre andre i senk, og hvis den andre da begynner å løpe - særlig hvis den ikke tør stoppe fordi det er en stor mynde - så har du en "jakt" igang. Mynden gjør det kanskje "bare" for moro skyld - men det er ingen god læring, siden andre hunder kan bli riktig redde.

Så litt "høflig" hilsetrening, hvis du ser at dette dukker opp igjen, kan være lurt. Det samme er det å lære henne å holde mer kontakten med deg til DU sier at nå er det greit. Ikke så lett alltid! Men det jeg hørte, var at det var veien FREM til den andre hunden at det kunne bli kinkig; når de først hadde hilst, ble det sjelden lignende jakter senere.

Du ser når mynder leker, så "bytter" de på å være bytte - den som løper først. For da skjønner de at dette er lek. Samtidig har jeg sett flere whippeter her i parken som i starten synes det er gøy når de andre hundene av andre raser løper etter, helt til whippeten finner ut at de andre hundene blir litt irritert og frustrert over ikke å nå dem igjen - så de legger mer "tyngde" i det. Da synes whippeten ofte ikke det er like festlig... så det er en balanse å finne der. Ene hunden her synes whippetjakting kan være en smule festlig, så det nekter jeg henne - helt til hun får hilst ordentlig, hundene blir kjent på hverandre, og de blir trygge nok - da stopper de når hun kommer nær dem, og alt er greit.

[Mirai]

Takk for godt svar.

Ja, det var noe slikt jeg hadde tenkt meg, at det var et utvannet innstinkt som slo litt gjennom. Har jo aldri sett noe lignende før, annet enn når hun leker med andre mynder, da "jakter" de på hverandre slik du beskrev. Jeg pleier å holde henne ved meg når hun skal hilse, fordi hun også har denne veldig rett-på-holdningen (antakelig delvis grunnet at vi mistet mye sosialisering/miljøtrening da hun brakk beinet) så jeg liker å holde henne ved siden min eller i ro, slik at den andre hunden kan komme frem og hilse selv. Gjorde som sagt ikke det på onsdag siden hun har vært kjempeflink de siste gangene. Men jeg får vel trene enda mer kontakt, og kanskje ha henne i sitt frem til den andre hunden kommer bort, så langt det er mulig?