Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjorde hun?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Ute på tur i går, så kom en kar vi kjenner gående med jakthunden sin, en sjelden rase (jeg husker ikke hva den heter engang). Den er 10 mnd gammel, Mona har aldri hilst på den tidligere. Dette var på vei hjem igjen, så han kom og lurte på om de kunne hilse. Jeg sa ja på avstand, Mona har jo vært kjempeflink i det siste. Den andre hunden er kanskje på størrelse med en veldig liten labrador, brun sak med litt hengende ører. Vennlig liten sak. Mona stod bom stille og så på den, helt til den var sånn 10 meter unna eller noe. Da bøyde hun seg ned i noe som lignet lekestilling, men hun senket bakparten også! Først tenkte jeg at hun dempet veldig ved å gå i lekestilling, men så så jeg jo fort at det ikke var det. Hun så ut som et rovdyr som krøket seg sammen på jakt :lol: Da den andre var noen meter unna, reiste hun seg fort opp og gikk rett over den. Altså, hun åpnet ikke munnen engang, bare gikk rett over/på den lille, som hoppet ut i åkeren (den var i bånd, begge hundene var det). Mona var fremdeles dødsnysgjerrig på den andre, som ble litt skremt og var litt usikker på om den hadde så lyst til å hilse alikevel. Så jeg snakket litt med eieren og sa at det var første gangen jeg hadde sett det og greier, og det gikk greit med den lille (hun var jo som sagt ikke borti den, men den fikk seg nok en støkk da hun kom vandrende/småhoppende på den). Da vi snudde for å gå, tok den lille mot til seg og snuste Mona bak, og da brydde hun seg omtrent ikke.

Hva i all verden var dette? Altså, jeg er klar over at jeg har en mynde, men skjønner ikke helt denne oppførselen? Jeg opplevde henne ikke som sint.

Så jeg lurer på om noen kanskje har noen ideer. Dersom noen har noen spørsmål, så svarer jeg gjerne for å utfylle mer dersom det trengs :)

Skrevet

Tja, har du sett mynder som "sniker" på andre hunder, så er det en form for festlighet som DE kanskje ikke legger så mye vond mening ned i (forhåpentligvis), men det kan skremme andre hunder ganske så MYE. Det blir vel litt som border collier og schäfere som sniker på andre, det er noen instinkter som slår inn.

Gjeting er jo en form for jaktadferd også, myndene har jaktadferden helt ut - siden de var en rase som skulle fange byttet selv. Samtidig er de fleste blir relativt "utvannet", så det skjer vel sjelden at de "tar feil" eller at de begynner å "jakte" på hunder på alvor. Hørte av en som drev med jakt med mynder at det var først når de hadde LÆRT å ta større dyr (rev) selv, at de kunne bli farlige for eksempel for småhunder. Men ikke før de hadde GJORT det faktisk.

Men ser du at hun gjør noe lignende en gang eller to eller tre igjen, så hadde jeg kanskje jobbet med å si at "hei, dette gjør du ikke, kom hit".

En god regel som myndeeiende bekjente har bedrevet, er å ha hunden helt ved siden av seg - til man er fremme hos den andre hunden, og de kan få hilst pent først. For myndene har sterke blikk, de kan stirre andre i senk, og hvis den andre da begynner å løpe - særlig hvis den ikke tør stoppe fordi det er en stor mynde - så har du en "jakt" igang. Mynden gjør det kanskje "bare" for moro skyld - men det er ingen god læring, siden andre hunder kan bli riktig redde.

Så litt "høflig" hilsetrening, hvis du ser at dette dukker opp igjen, kan være lurt. Det samme er det å lære henne å holde mer kontakten med deg til DU sier at nå er det greit. Ikke så lett alltid! Men det jeg hørte, var at det var veien FREM til den andre hunden at det kunne bli kinkig; når de først hadde hilst, ble det sjelden lignende jakter senere.

Du ser når mynder leker, så "bytter" de på å være bytte - den som løper først. For da skjønner de at dette er lek. Samtidig har jeg sett flere whippeter her i parken som i starten synes det er gøy når de andre hundene av andre raser løper etter, helt til whippeten finner ut at de andre hundene blir litt irritert og frustrert over ikke å nå dem igjen - så de legger mer "tyngde" i det. Da synes whippeten ofte ikke det er like festlig... så det er en balanse å finne der. Ene hunden her synes whippetjakting kan være en smule festlig, så det nekter jeg henne - helt til hun får hilst ordentlig, hundene blir kjent på hverandre, og de blir trygge nok - da stopper de når hun kommer nær dem, og alt er greit.

Skrevet

Takk for godt svar.

Ja, det var noe slikt jeg hadde tenkt meg, at det var et utvannet innstinkt som slo litt gjennom. Har jo aldri sett noe lignende før, annet enn når hun leker med andre mynder, da "jakter" de på hverandre slik du beskrev. Jeg pleier å holde henne ved meg når hun skal hilse, fordi hun også har denne veldig rett-på-holdningen (antakelig delvis grunnet at vi mistet mye sosialisering/miljøtrening da hun brakk beinet) så jeg liker å holde henne ved siden min eller i ro, slik at den andre hunden kan komme frem og hilse selv. Gjorde som sagt ikke det på onsdag siden hun har vært kjempeflink de siste gangene. Men jeg får vel trene enda mer kontakt, og kanskje ha henne i sitt frem til den andre hunden kommer bort, så langt det er mulig?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...