Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjorde hun?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Ute på tur i går, så kom en kar vi kjenner gående med jakthunden sin, en sjelden rase (jeg husker ikke hva den heter engang). Den er 10 mnd gammel, Mona har aldri hilst på den tidligere. Dette var på vei hjem igjen, så han kom og lurte på om de kunne hilse. Jeg sa ja på avstand, Mona har jo vært kjempeflink i det siste. Den andre hunden er kanskje på størrelse med en veldig liten labrador, brun sak med litt hengende ører. Vennlig liten sak. Mona stod bom stille og så på den, helt til den var sånn 10 meter unna eller noe. Da bøyde hun seg ned i noe som lignet lekestilling, men hun senket bakparten også! Først tenkte jeg at hun dempet veldig ved å gå i lekestilling, men så så jeg jo fort at det ikke var det. Hun så ut som et rovdyr som krøket seg sammen på jakt :lol: Da den andre var noen meter unna, reiste hun seg fort opp og gikk rett over den. Altså, hun åpnet ikke munnen engang, bare gikk rett over/på den lille, som hoppet ut i åkeren (den var i bånd, begge hundene var det). Mona var fremdeles dødsnysgjerrig på den andre, som ble litt skremt og var litt usikker på om den hadde så lyst til å hilse alikevel. Så jeg snakket litt med eieren og sa at det var første gangen jeg hadde sett det og greier, og det gikk greit med den lille (hun var jo som sagt ikke borti den, men den fikk seg nok en støkk da hun kom vandrende/småhoppende på den). Da vi snudde for å gå, tok den lille mot til seg og snuste Mona bak, og da brydde hun seg omtrent ikke.

Hva i all verden var dette? Altså, jeg er klar over at jeg har en mynde, men skjønner ikke helt denne oppførselen? Jeg opplevde henne ikke som sint.

Så jeg lurer på om noen kanskje har noen ideer. Dersom noen har noen spørsmål, så svarer jeg gjerne for å utfylle mer dersom det trengs :)

Skrevet

Tja, har du sett mynder som "sniker" på andre hunder, så er det en form for festlighet som DE kanskje ikke legger så mye vond mening ned i (forhåpentligvis), men det kan skremme andre hunder ganske så MYE. Det blir vel litt som border collier og schäfere som sniker på andre, det er noen instinkter som slår inn.

Gjeting er jo en form for jaktadferd også, myndene har jaktadferden helt ut - siden de var en rase som skulle fange byttet selv. Samtidig er de fleste blir relativt "utvannet", så det skjer vel sjelden at de "tar feil" eller at de begynner å "jakte" på hunder på alvor. Hørte av en som drev med jakt med mynder at det var først når de hadde LÆRT å ta større dyr (rev) selv, at de kunne bli farlige for eksempel for småhunder. Men ikke før de hadde GJORT det faktisk.

Men ser du at hun gjør noe lignende en gang eller to eller tre igjen, så hadde jeg kanskje jobbet med å si at "hei, dette gjør du ikke, kom hit".

En god regel som myndeeiende bekjente har bedrevet, er å ha hunden helt ved siden av seg - til man er fremme hos den andre hunden, og de kan få hilst pent først. For myndene har sterke blikk, de kan stirre andre i senk, og hvis den andre da begynner å løpe - særlig hvis den ikke tør stoppe fordi det er en stor mynde - så har du en "jakt" igang. Mynden gjør det kanskje "bare" for moro skyld - men det er ingen god læring, siden andre hunder kan bli riktig redde.

Så litt "høflig" hilsetrening, hvis du ser at dette dukker opp igjen, kan være lurt. Det samme er det å lære henne å holde mer kontakten med deg til DU sier at nå er det greit. Ikke så lett alltid! Men det jeg hørte, var at det var veien FREM til den andre hunden at det kunne bli kinkig; når de først hadde hilst, ble det sjelden lignende jakter senere.

Du ser når mynder leker, så "bytter" de på å være bytte - den som løper først. For da skjønner de at dette er lek. Samtidig har jeg sett flere whippeter her i parken som i starten synes det er gøy når de andre hundene av andre raser løper etter, helt til whippeten finner ut at de andre hundene blir litt irritert og frustrert over ikke å nå dem igjen - så de legger mer "tyngde" i det. Da synes whippeten ofte ikke det er like festlig... så det er en balanse å finne der. Ene hunden her synes whippetjakting kan være en smule festlig, så det nekter jeg henne - helt til hun får hilst ordentlig, hundene blir kjent på hverandre, og de blir trygge nok - da stopper de når hun kommer nær dem, og alt er greit.

Skrevet

Takk for godt svar.

Ja, det var noe slikt jeg hadde tenkt meg, at det var et utvannet innstinkt som slo litt gjennom. Har jo aldri sett noe lignende før, annet enn når hun leker med andre mynder, da "jakter" de på hverandre slik du beskrev. Jeg pleier å holde henne ved meg når hun skal hilse, fordi hun også har denne veldig rett-på-holdningen (antakelig delvis grunnet at vi mistet mye sosialisering/miljøtrening da hun brakk beinet) så jeg liker å holde henne ved siden min eller i ro, slik at den andre hunden kan komme frem og hilse selv. Gjorde som sagt ikke det på onsdag siden hun har vært kjempeflink de siste gangene. Men jeg får vel trene enda mer kontakt, og kanskje ha henne i sitt frem til den andre hunden kommer bort, så langt det er mulig?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...