Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjorde hun?


Mirai

Recommended Posts

Ute på tur i går, så kom en kar vi kjenner gående med jakthunden sin, en sjelden rase (jeg husker ikke hva den heter engang). Den er 10 mnd gammel, Mona har aldri hilst på den tidligere. Dette var på vei hjem igjen, så han kom og lurte på om de kunne hilse. Jeg sa ja på avstand, Mona har jo vært kjempeflink i det siste. Den andre hunden er kanskje på størrelse med en veldig liten labrador, brun sak med litt hengende ører. Vennlig liten sak. Mona stod bom stille og så på den, helt til den var sånn 10 meter unna eller noe. Da bøyde hun seg ned i noe som lignet lekestilling, men hun senket bakparten også! Først tenkte jeg at hun dempet veldig ved å gå i lekestilling, men så så jeg jo fort at det ikke var det. Hun så ut som et rovdyr som krøket seg sammen på jakt :lol: Da den andre var noen meter unna, reiste hun seg fort opp og gikk rett over den. Altså, hun åpnet ikke munnen engang, bare gikk rett over/på den lille, som hoppet ut i åkeren (den var i bånd, begge hundene var det). Mona var fremdeles dødsnysgjerrig på den andre, som ble litt skremt og var litt usikker på om den hadde så lyst til å hilse alikevel. Så jeg snakket litt med eieren og sa at det var første gangen jeg hadde sett det og greier, og det gikk greit med den lille (hun var jo som sagt ikke borti den, men den fikk seg nok en støkk da hun kom vandrende/småhoppende på den). Da vi snudde for å gå, tok den lille mot til seg og snuste Mona bak, og da brydde hun seg omtrent ikke.

Hva i all verden var dette? Altså, jeg er klar over at jeg har en mynde, men skjønner ikke helt denne oppførselen? Jeg opplevde henne ikke som sint.

Så jeg lurer på om noen kanskje har noen ideer. Dersom noen har noen spørsmål, så svarer jeg gjerne for å utfylle mer dersom det trengs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har du sett mynder som "sniker" på andre hunder, så er det en form for festlighet som DE kanskje ikke legger så mye vond mening ned i (forhåpentligvis), men det kan skremme andre hunder ganske så MYE. Det blir vel litt som border collier og schäfere som sniker på andre, det er noen instinkter som slår inn.

Gjeting er jo en form for jaktadferd også, myndene har jaktadferden helt ut - siden de var en rase som skulle fange byttet selv. Samtidig er de fleste blir relativt "utvannet", så det skjer vel sjelden at de "tar feil" eller at de begynner å "jakte" på hunder på alvor. Hørte av en som drev med jakt med mynder at det var først når de hadde LÆRT å ta større dyr (rev) selv, at de kunne bli farlige for eksempel for småhunder. Men ikke før de hadde GJORT det faktisk.

Men ser du at hun gjør noe lignende en gang eller to eller tre igjen, så hadde jeg kanskje jobbet med å si at "hei, dette gjør du ikke, kom hit".

En god regel som myndeeiende bekjente har bedrevet, er å ha hunden helt ved siden av seg - til man er fremme hos den andre hunden, og de kan få hilst pent først. For myndene har sterke blikk, de kan stirre andre i senk, og hvis den andre da begynner å løpe - særlig hvis den ikke tør stoppe fordi det er en stor mynde - så har du en "jakt" igang. Mynden gjør det kanskje "bare" for moro skyld - men det er ingen god læring, siden andre hunder kan bli riktig redde.

Så litt "høflig" hilsetrening, hvis du ser at dette dukker opp igjen, kan være lurt. Det samme er det å lære henne å holde mer kontakten med deg til DU sier at nå er det greit. Ikke så lett alltid! Men det jeg hørte, var at det var veien FREM til den andre hunden at det kunne bli kinkig; når de først hadde hilst, ble det sjelden lignende jakter senere.

Du ser når mynder leker, så "bytter" de på å være bytte - den som løper først. For da skjønner de at dette er lek. Samtidig har jeg sett flere whippeter her i parken som i starten synes det er gøy når de andre hundene av andre raser løper etter, helt til whippeten finner ut at de andre hundene blir litt irritert og frustrert over ikke å nå dem igjen - så de legger mer "tyngde" i det. Da synes whippeten ofte ikke det er like festlig... så det er en balanse å finne der. Ene hunden her synes whippetjakting kan være en smule festlig, så det nekter jeg henne - helt til hun får hilst ordentlig, hundene blir kjent på hverandre, og de blir trygge nok - da stopper de når hun kommer nær dem, og alt er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar.

Ja, det var noe slikt jeg hadde tenkt meg, at det var et utvannet innstinkt som slo litt gjennom. Har jo aldri sett noe lignende før, annet enn når hun leker med andre mynder, da "jakter" de på hverandre slik du beskrev. Jeg pleier å holde henne ved meg når hun skal hilse, fordi hun også har denne veldig rett-på-holdningen (antakelig delvis grunnet at vi mistet mye sosialisering/miljøtrening da hun brakk beinet) så jeg liker å holde henne ved siden min eller i ro, slik at den andre hunden kan komme frem og hilse selv. Gjorde som sagt ikke det på onsdag siden hun har vært kjempeflink de siste gangene. Men jeg får vel trene enda mer kontakt, og kanskje ha henne i sitt frem til den andre hunden kommer bort, så langt det er mulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...