Gå til innhold
Hundesonen.no

Girer seg VELDIG opp i agility


Wheaten terrier

Recommended Posts

Har et problem når det gjelder Tjorven og agility.

Hun blir så innmari fort gira opp, og da biter hun i båndet, hopper rundt og er altfor ivrig. Til og med når vi tar det første hinderet eller øvelsen så er hun sånn.

Og det hjelper ikke med pause, siden hun er lik når vi starter opp igjen.

Har jo gått et agilitykurs, da var hun og utrolig ivrig, men det gikk an, og det virket som hun likte det.

Passer hun rett og slett ikke til agility, eller er det noe annet galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nødvendig med en viss grad av stress og iver i agility. Noen hunder trenger litt hjelp til å finne et nivå som ikke ødlegger mer enn det gavner. Det er jo egentlig positvt at hun "tar av litt", så din jobb blir å få henne til å lande såpass at samarbeid blir mulig, ikke sant.

Har du en bane i nærheten, slik at du kan være der med henne uten å trene i det hele tatt? Bare tusle rundt, sitte litt og se på at andre trener og så gå igjen? Etter hvert introdusere et hinder, f.eks bordet, eller et hoppehinder og så avslutte. Masse ros (og godbit) ved "akseptabel" iver og så ferdig for denne gang. Ingen oppmerksomhet ved for eksempel hopping på deg, eller biting i båndet. Ro ned og vurder om du skal prøve en gang til, eller vente til neste dag. Altså sensitivt shape inn den atferden du vil ha rundt selve øvelsen, før øvelsene igjen kan bli det dere fokuserer på.

Virker dette logisk? Du kan i hvertfall ikke gjøre stor skade ved å prøve å legge lista helt ned, bokstavlig talt. Når hun etter hvert forstår hva som forventes av henne, er ikke veien til å mestre hindrene skikkelig, så lang.

Lykke til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser av profilen din at hunden din ikke er særlig gammel. Det kan være en fordel å avvente litt, hvis hun er veldig giret.

Jeg var på agilitykurs først nå i vår, rett før min hund var 2 år. Jeg turde rett og slett ikke starte før, ville vente til hadde landet litt. Han var fryktelig lettstresset som valp, og agility var jeg redd ville sende han til himmels. Nå har han landet litt mer, og klarer bedre å kontrollere stresset. Jeg har også omsider klart finne avknappen hans, og da blir alt straks mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...