Gå til innhold
Hundesonen.no

Girer seg VELDIG opp i agility


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Har et problem når det gjelder Tjorven og agility.

Hun blir så innmari fort gira opp, og da biter hun i båndet, hopper rundt og er altfor ivrig. Til og med når vi tar det første hinderet eller øvelsen så er hun sånn.

Og det hjelper ikke med pause, siden hun er lik når vi starter opp igjen.

Har jo gått et agilitykurs, da var hun og utrolig ivrig, men det gikk an, og det virket som hun likte det.

Passer hun rett og slett ikke til agility, eller er det noe annet galt?

Skrevet

Sånn gjør Nikita også hundene til søstra mi en border collie. Når jeg har trentlitt med hun så sier jeg bare legg deg etter jeg har belønnet osv. Og det har hjulpet mye!

Skrevet

Det er jo nødvendig med en viss grad av stress og iver i agility. Noen hunder trenger litt hjelp til å finne et nivå som ikke ødlegger mer enn det gavner. Det er jo egentlig positvt at hun "tar av litt", så din jobb blir å få henne til å lande såpass at samarbeid blir mulig, ikke sant.

Har du en bane i nærheten, slik at du kan være der med henne uten å trene i det hele tatt? Bare tusle rundt, sitte litt og se på at andre trener og så gå igjen? Etter hvert introdusere et hinder, f.eks bordet, eller et hoppehinder og så avslutte. Masse ros (og godbit) ved "akseptabel" iver og så ferdig for denne gang. Ingen oppmerksomhet ved for eksempel hopping på deg, eller biting i båndet. Ro ned og vurder om du skal prøve en gang til, eller vente til neste dag. Altså sensitivt shape inn den atferden du vil ha rundt selve øvelsen, før øvelsene igjen kan bli det dere fokuserer på.

Virker dette logisk? Du kan i hvertfall ikke gjøre stor skade ved å prøve å legge lista helt ned, bokstavlig talt. Når hun etter hvert forstår hva som forventes av henne, er ikke veien til å mestre hindrene skikkelig, så lang.

Lykke til! :D

Skrevet

Jeg ser av profilen din at hunden din ikke er særlig gammel. Det kan være en fordel å avvente litt, hvis hun er veldig giret.

Jeg var på agilitykurs først nå i vår, rett før min hund var 2 år. Jeg turde rett og slett ikke starte før, ville vente til hadde landet litt. Han var fryktelig lettstresset som valp, og agility var jeg redd ville sende han til himmels. Nå har han landet litt mer, og klarer bedre å kontrollere stresset. Jeg har også omsider klart finne avknappen hans, og da blir alt straks mye enklere.

Skrevet

Burde kanskje begynne i det små da, og vente til hun har landa litt. For hun har så enormt masse energi, så det blir litt for mye av det gode. Vil dessuten ikke stresse henne opp, så da er vel det det beste, selv om det er litt kjipt :D

Menmen...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...