Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette var ikke i mine tanker


Stormen

Recommended Posts

Vi har for en stund siden fått vår tredje hund. Hun er forsatt valp 7 mnd. gammel og er som valper flest , hun lar ikke mor få fred et sekund :lol: Somsagt så har jeg to hunder til og har opplevd endel alt fra å kløne poten inn i en stressless slik at man brekker beinet til å spise x antall sko littegrann , akkurat nok slik at man ikke får gått med de. Uansett så er poenget at jeg aldri har tenkt på det som skjedde i helgen som et problem , nemlig brennmanet spising. Vår yngste svarting presenterte å spise en hel brennmanet dvs. hun slukte denne jæ...rett ned uten betekning. Jeg ble temmelig skremt, oppgitt og selvsagt redd for hva som kunne skje med henne, dette er tross alt gift. Det gikk heldigvis denne gangen bra og vi priser oss lykkelig over at hun fikk spydd ut nesten alt før vi kom til legevakten. Vi var også for å gjøre dette ekstra spennende i båt like utenfor Tjøme så vi hadde en times båttur før vi kom i land. Men dyrlegen sa på telefonen at vi måtte få henne til å spy noe som sansynligvis gjorde at vi slapp å gjøre noe mer enn å få kortison sprøyte på legevakten.

Vil med dette innlegget bare advare eller ber alle hundeieiere å ikke utelate denne tanken , at hunden din kan faktisk spise brennmanet. Ha en riktig god sommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har for en stund siden fått vår tredje hund. Hun er forsatt valp 7 mnd. gammel og er som valper flest , hun lar ikke mor få fred et sekund :lol: Somsagt så har jeg to hunder til og har opplevd endel alt fra å kløne poten inn i en stressless slik at man brekker beinet til å spise x antall sko littegrann , akkurat nok slik at man ikke får gått med de. Uansett så er poenget at jeg aldri har tenkt på det som skjedde i helgen som et problem , nemlig brennmanet spising. Vår yngste svarting presenterte å spise en hel brennmanet dvs. hun slukte denne jæ...rett ned uten betekning. Jeg ble temmelig skremt, oppgitt og selvsagt redd for hva som kunne skje med henne, dette er tross alt gift. Det gikk heldigvis denne gangen bra og vi priser oss lykkelig over at hun fikk spydd ut nesten alt før vi kom til legevakten. Vi var også for å gjøre dette ekstra spennende i båt like utenfor Tjøme så vi hadde en times båttur før vi kom i land. Men dyrlegen sa på telefonen at vi måtte få henne til å spy noe som sansynligvis gjorde at vi slapp å gjøre noe mer enn å få kortison sprøyte på legevakten.

Vil med dette innlegget bare advare eller ber alle hundeieiere å ikke utelate denne tanken , at hunden din kan faktisk spise brennmanet. Ha en riktig god sommer :D

Obs, den var ny... Hørtes ikke noe særlig ut.

Jeg kjenner en golden som apporterer brennmaneter, det er heller ikke særlig lurt (og ikke veldig ok når den stolt blir lagt i fanget på matmor eller andre), men å spise den....?

Herre Gud, håper du slipper at det blir en vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe... bra det gikk fint da :P:P

lurer på hva som får de til å gjøre sånt jeg... hehe, de må uanset være voldsomt nyssgjerrige... :lol:

jeg hadde en shæfer som skulle spise ALT! en gang hadde han spist opp en 10l kjele full av fårikål! (ikke kjelen assa, men innholdet :P ) og en annen gang han var alene hjemme, hadde han klart å opne kjøkkenskapet, og rive ut en isboks men diverse krydderposer og spist alt! han var ikke så hyggelig å bo sammen med de neste dagene :D:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betviles ikke.. Nå forholder det seg slik, at selv ikke leger eller dyrleger er allvitende og ufeilbarlige..

Nå er det vel ikke snakk om mengder av salt her, for å få en hund til å brekke seg skal visst trikset være å legge en klype salt lengst bak på tunga.. Og når den førstes brekker seg, så vil jo den salt"mengden" være med ut av systemet..

Og hva annet skal en gjøre da, enn å følge råd man har fått fra de som liksom skal vite bedre? Brennmaneter er neppe sunt kosthold det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke snakk om mengder av salt her, for å få en hund til å brekke seg skal visst trikset være å legge en klype salt lengst bak på tunga.. Og når den førstes brekker seg, så vil jo den salt"mengden" være med ut av systemet..

Og hva annet skal en gjøre da, enn å følge råd man har fått fra de som liksom skal vite bedre? Brennmaneter er neppe sunt kosthold det heller..

HVIS hunden brekker seg ja.. Noe den ikke nødvendigvis gjør, har hørt om folk som har prøvd nettopp denne metoden, niks brekning som resultat men mye drikking...

Nå svever ikke jeg i den villfarelse at alle leger eller dyrleger alltid vet best.. Det finnes nok av eksempler på akkurat det motsatte. Det er ikke så dumt å bruke sunn fornuft heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVIS hunden brekker seg ja.. Noe den ikke nødvendigvis gjør, har hørt om folk som har prøvd nettopp denne metoden, niks brekning som resultat men mye drikking...

Nå svever ikke jeg i den villfarelse at alle leger eller dyrleger alltid vet best.. Det finnes nok av eksempler på akkurat det motsatte. Det er ikke så dumt å bruke sunn fornuft heller..

Eh.. Fortell meg hva som ER sunn fornuft da? Å satse på at brennmaneten ikke gjør noen skade til man rekker frem til behandling? For brennmaneter er jo ikke giftig?

Sunn fornuft ja.. Saltet skal legges på tunga, ikke i svelget.. Det skal ikke gis som tabletter, liksom.. Men det kan være litt vanskelig å skjønne forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Fortell meg hva som ER sunn fornuft da? Å satse på at brennmaneten ikke gjør noen skade til man rekker frem til behandling? For brennmaneter er jo ikke giftig?

Sunn fornuft ja.. Saltet skal legges på tunga, ikke i svelget.. Det skal ikke gis som tabletter, liksom.. Men det kan være litt vanskelig å skjønne forskjellen?

Tja, har en anelse om at begrepet "sunn fornuft" nok blir definert en aanelse forskjellig , alt etter hvem du spør... Men skal man bedrive flisespikkeri, så vil kanskje ikke en saltforgiftning på toppen av brennmaneten, gjøre saken bedre akkurat..?

Du skriver vitterlig bakerst på tungen, noe som er rimelig nært svelget, eller ei? Og nei, selv jeg forstod at du høyst sannsynlig mente vanlig bordsalt, i løs form..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVIS hunden brekker seg ja.. Noe den ikke nødvendigvis gjør, har hørt om folk som har prøvd nettopp denne metoden, niks brekning som resultat men mye drikking...

Nå svever ikke jeg i den villfarelse at alle leger eller dyrleger alltid vet best.. Det finnes nok av eksempler på akkurat det motsatte. Det er ikke så dumt å bruke sunn fornuft heller..

Dette er ikke veldig vanskelig.

Salt på tunga skal prøves når det er nødvendig å fremkalle brekninger fort, for eksempel på vei til veterinæren, som gir brekningsmiddel om man ikke lykkes med saltet.

Man kan også prøve salt FØR man hiver seg i bilen til veterinæren for å få brekningsmiddel, i tilfelle det fungerer - så har man spart de pengene.

Ikke skal man dytte i dem store mengder, heller. Enten funker det, eller så funker det ikke, man skal ikke stå og helle en halvkilo ned halsen på dem for å prøve videre.

Vi ble rådet av veterinær til å prøve salt først, fordi det var utenom åpningstid og alt det der. Det fungerte ikke i det hele tatt. Vi hadde "heldigvis" en valp som ble bilsyk, så vi tok en kjøretur istedet, og fikk det opp. Kjøreturen hadde selvsagt endt hos veterinæren om det gikk for lang tid (han hadde ikke svelget noe veldig farlig, men det måtte opp).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har en anelse om at begrepet "sunn fornuft" nok blir definert en aanelse forskjellig , alt etter hvem du spør... Men skal man bedrive flisespikkeri, så vil kanskje ikke en saltforgiftning på toppen av brennmaneten, gjøre saken bedre akkurat..?

Du skriver vitterlig bakerst på tungen, noe som er rimelig nært svelget, eller ei? Og nei, selv jeg forstod at du høyst sannsynlig mente vanlig bordsalt, i løs form..

Og ditt råd om hvordan man fremkaller brekninger, det var veldig bra! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har for en stund siden fått vår tredje hund. Hun er forsatt valp 7 mnd. gammel og er som valper flest , hun lar ikke mor få fred et sekund :P Somsagt så har jeg to hunder til og har opplevd endel alt fra å kløne poten inn i en stressless slik at man brekker beinet til å spise x antall sko littegrann , akkurat nok slik at man ikke får gått med de. Uansett så er poenget at jeg aldri har tenkt på det som skjedde i helgen som et problem , nemlig brennmanet spising. Vår yngste svarting presenterte å spise en hel brennmanet dvs. hun slukte denne jæ...rett ned uten betekning. Jeg ble temmelig skremt, oppgitt og selvsagt redd for hva som kunne skje med henne, dette er tross alt gift. Det gikk heldigvis denne gangen bra og vi priser oss lykkelig over at hun fikk spydd ut nesten alt før vi kom til legevakten. Vi var også for å gjøre dette ekstra spennende i båt like utenfor Tjøme så vi hadde en times båttur før vi kom i land. Men dyrlegen sa på telefonen at vi måtte få henne til å spy noe som sansynligvis gjorde at vi slapp å gjøre noe mer enn å få kortison sprøyte på legevakten.

Vil med dette innlegget bare advare eller ber alle hundeieiere å ikke utelate denne tanken , at hunden din kan faktisk spise brennmanet. Ha en riktig god sommer :P

Det hadde jeg aldri tenkt kunne bli noe problem... Godt å høre at det endte bra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...