Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette var ikke i mine tanker


Stormen

Recommended Posts

Vi har for en stund siden fått vår tredje hund. Hun er forsatt valp 7 mnd. gammel og er som valper flest , hun lar ikke mor få fred et sekund :lol: Somsagt så har jeg to hunder til og har opplevd endel alt fra å kløne poten inn i en stressless slik at man brekker beinet til å spise x antall sko littegrann , akkurat nok slik at man ikke får gått med de. Uansett så er poenget at jeg aldri har tenkt på det som skjedde i helgen som et problem , nemlig brennmanet spising. Vår yngste svarting presenterte å spise en hel brennmanet dvs. hun slukte denne jæ...rett ned uten betekning. Jeg ble temmelig skremt, oppgitt og selvsagt redd for hva som kunne skje med henne, dette er tross alt gift. Det gikk heldigvis denne gangen bra og vi priser oss lykkelig over at hun fikk spydd ut nesten alt før vi kom til legevakten. Vi var også for å gjøre dette ekstra spennende i båt like utenfor Tjøme så vi hadde en times båttur før vi kom i land. Men dyrlegen sa på telefonen at vi måtte få henne til å spy noe som sansynligvis gjorde at vi slapp å gjøre noe mer enn å få kortison sprøyte på legevakten.

Vil med dette innlegget bare advare eller ber alle hundeieiere å ikke utelate denne tanken , at hunden din kan faktisk spise brennmanet. Ha en riktig god sommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har for en stund siden fått vår tredje hund. Hun er forsatt valp 7 mnd. gammel og er som valper flest , hun lar ikke mor få fred et sekund :lol: Somsagt så har jeg to hunder til og har opplevd endel alt fra å kløne poten inn i en stressless slik at man brekker beinet til å spise x antall sko littegrann , akkurat nok slik at man ikke får gått med de. Uansett så er poenget at jeg aldri har tenkt på det som skjedde i helgen som et problem , nemlig brennmanet spising. Vår yngste svarting presenterte å spise en hel brennmanet dvs. hun slukte denne jæ...rett ned uten betekning. Jeg ble temmelig skremt, oppgitt og selvsagt redd for hva som kunne skje med henne, dette er tross alt gift. Det gikk heldigvis denne gangen bra og vi priser oss lykkelig over at hun fikk spydd ut nesten alt før vi kom til legevakten. Vi var også for å gjøre dette ekstra spennende i båt like utenfor Tjøme så vi hadde en times båttur før vi kom i land. Men dyrlegen sa på telefonen at vi måtte få henne til å spy noe som sansynligvis gjorde at vi slapp å gjøre noe mer enn å få kortison sprøyte på legevakten.

Vil med dette innlegget bare advare eller ber alle hundeieiere å ikke utelate denne tanken , at hunden din kan faktisk spise brennmanet. Ha en riktig god sommer :D

Obs, den var ny... Hørtes ikke noe særlig ut.

Jeg kjenner en golden som apporterer brennmaneter, det er heller ikke særlig lurt (og ikke veldig ok når den stolt blir lagt i fanget på matmor eller andre), men å spise den....?

Herre Gud, håper du slipper at det blir en vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe... bra det gikk fint da :P:P

lurer på hva som får de til å gjøre sånt jeg... hehe, de må uanset være voldsomt nyssgjerrige... :lol:

jeg hadde en shæfer som skulle spise ALT! en gang hadde han spist opp en 10l kjele full av fårikål! (ikke kjelen assa, men innholdet :P ) og en annen gang han var alene hjemme, hadde han klart å opne kjøkkenskapet, og rive ut en isboks men diverse krydderposer og spist alt! han var ikke så hyggelig å bo sammen med de neste dagene :D:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betviles ikke.. Nå forholder det seg slik, at selv ikke leger eller dyrleger er allvitende og ufeilbarlige..

Nå er det vel ikke snakk om mengder av salt her, for å få en hund til å brekke seg skal visst trikset være å legge en klype salt lengst bak på tunga.. Og når den førstes brekker seg, så vil jo den salt"mengden" være med ut av systemet..

Og hva annet skal en gjøre da, enn å følge råd man har fått fra de som liksom skal vite bedre? Brennmaneter er neppe sunt kosthold det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke snakk om mengder av salt her, for å få en hund til å brekke seg skal visst trikset være å legge en klype salt lengst bak på tunga.. Og når den førstes brekker seg, så vil jo den salt"mengden" være med ut av systemet..

Og hva annet skal en gjøre da, enn å følge råd man har fått fra de som liksom skal vite bedre? Brennmaneter er neppe sunt kosthold det heller..

HVIS hunden brekker seg ja.. Noe den ikke nødvendigvis gjør, har hørt om folk som har prøvd nettopp denne metoden, niks brekning som resultat men mye drikking...

Nå svever ikke jeg i den villfarelse at alle leger eller dyrleger alltid vet best.. Det finnes nok av eksempler på akkurat det motsatte. Det er ikke så dumt å bruke sunn fornuft heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVIS hunden brekker seg ja.. Noe den ikke nødvendigvis gjør, har hørt om folk som har prøvd nettopp denne metoden, niks brekning som resultat men mye drikking...

Nå svever ikke jeg i den villfarelse at alle leger eller dyrleger alltid vet best.. Det finnes nok av eksempler på akkurat det motsatte. Det er ikke så dumt å bruke sunn fornuft heller..

Eh.. Fortell meg hva som ER sunn fornuft da? Å satse på at brennmaneten ikke gjør noen skade til man rekker frem til behandling? For brennmaneter er jo ikke giftig?

Sunn fornuft ja.. Saltet skal legges på tunga, ikke i svelget.. Det skal ikke gis som tabletter, liksom.. Men det kan være litt vanskelig å skjønne forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Fortell meg hva som ER sunn fornuft da? Å satse på at brennmaneten ikke gjør noen skade til man rekker frem til behandling? For brennmaneter er jo ikke giftig?

Sunn fornuft ja.. Saltet skal legges på tunga, ikke i svelget.. Det skal ikke gis som tabletter, liksom.. Men det kan være litt vanskelig å skjønne forskjellen?

Tja, har en anelse om at begrepet "sunn fornuft" nok blir definert en aanelse forskjellig , alt etter hvem du spør... Men skal man bedrive flisespikkeri, så vil kanskje ikke en saltforgiftning på toppen av brennmaneten, gjøre saken bedre akkurat..?

Du skriver vitterlig bakerst på tungen, noe som er rimelig nært svelget, eller ei? Og nei, selv jeg forstod at du høyst sannsynlig mente vanlig bordsalt, i løs form..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVIS hunden brekker seg ja.. Noe den ikke nødvendigvis gjør, har hørt om folk som har prøvd nettopp denne metoden, niks brekning som resultat men mye drikking...

Nå svever ikke jeg i den villfarelse at alle leger eller dyrleger alltid vet best.. Det finnes nok av eksempler på akkurat det motsatte. Det er ikke så dumt å bruke sunn fornuft heller..

Dette er ikke veldig vanskelig.

Salt på tunga skal prøves når det er nødvendig å fremkalle brekninger fort, for eksempel på vei til veterinæren, som gir brekningsmiddel om man ikke lykkes med saltet.

Man kan også prøve salt FØR man hiver seg i bilen til veterinæren for å få brekningsmiddel, i tilfelle det fungerer - så har man spart de pengene.

Ikke skal man dytte i dem store mengder, heller. Enten funker det, eller så funker det ikke, man skal ikke stå og helle en halvkilo ned halsen på dem for å prøve videre.

Vi ble rådet av veterinær til å prøve salt først, fordi det var utenom åpningstid og alt det der. Det fungerte ikke i det hele tatt. Vi hadde "heldigvis" en valp som ble bilsyk, så vi tok en kjøretur istedet, og fikk det opp. Kjøreturen hadde selvsagt endt hos veterinæren om det gikk for lang tid (han hadde ikke svelget noe veldig farlig, men det måtte opp).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har en anelse om at begrepet "sunn fornuft" nok blir definert en aanelse forskjellig , alt etter hvem du spør... Men skal man bedrive flisespikkeri, så vil kanskje ikke en saltforgiftning på toppen av brennmaneten, gjøre saken bedre akkurat..?

Du skriver vitterlig bakerst på tungen, noe som er rimelig nært svelget, eller ei? Og nei, selv jeg forstod at du høyst sannsynlig mente vanlig bordsalt, i løs form..

Og ditt råd om hvordan man fremkaller brekninger, det var veldig bra! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har for en stund siden fått vår tredje hund. Hun er forsatt valp 7 mnd. gammel og er som valper flest , hun lar ikke mor få fred et sekund :P Somsagt så har jeg to hunder til og har opplevd endel alt fra å kløne poten inn i en stressless slik at man brekker beinet til å spise x antall sko littegrann , akkurat nok slik at man ikke får gått med de. Uansett så er poenget at jeg aldri har tenkt på det som skjedde i helgen som et problem , nemlig brennmanet spising. Vår yngste svarting presenterte å spise en hel brennmanet dvs. hun slukte denne jæ...rett ned uten betekning. Jeg ble temmelig skremt, oppgitt og selvsagt redd for hva som kunne skje med henne, dette er tross alt gift. Det gikk heldigvis denne gangen bra og vi priser oss lykkelig over at hun fikk spydd ut nesten alt før vi kom til legevakten. Vi var også for å gjøre dette ekstra spennende i båt like utenfor Tjøme så vi hadde en times båttur før vi kom i land. Men dyrlegen sa på telefonen at vi måtte få henne til å spy noe som sansynligvis gjorde at vi slapp å gjøre noe mer enn å få kortison sprøyte på legevakten.

Vil med dette innlegget bare advare eller ber alle hundeieiere å ikke utelate denne tanken , at hunden din kan faktisk spise brennmanet. Ha en riktig god sommer :P

Det hadde jeg aldri tenkt kunne bli noe problem... Godt å høre at det endte bra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...