Gå til innhold
Hundesonen.no

balder glefser


aniraC

Recommended Posts

hei!

beagelen min Balder fikk jeg i februar i år... han er 7 år gammel..

når jeg tar han lett i nakken etter litt kjeft prøver han å bite meg..og når jeg kommer hjem sitter han lenge å knurrer fordi jeg har vært borte lenge.

en gang stakk han av og min eks kjæreste løp for å hente han og da beit han hull i genseren hans :P uff..det kunne ha gått ille :P

jeg har fått masse hjelp og tips fra forskjellige mennesker men ingen ting virker :P

men til saken; burde ikke de fra omplasseringsenteret fortalt meg om dette??

damen fortalte bare om de positive sidene ved ham osv..

hva syntes dere jeg skal gjøre ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Guest Christine

Hmm...Er ikke helt siker jeg altså..

Men synes du burde ta kontakt med omplasserings dama og få høre litt om hvordan han er sånn.

Om du ikke vet den, be om å få høre historien hans, før han kom til dere.

Han er jo tross alt 7 år, og det kan jo være 7 år med dårlige eiere som gorde Balder til en sånn hund?

Ikke vet jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg snakket jo masse med hun når jeg fikk han i februar.. og det viste seg at han var fra en fin familie..tror liksom ikke at jeg kommer noe lengre med "damen"..hehe..

men.. hvis man ser på animal planet f.eks så "sjekker" de jo alle hundene de omplasserer ved å gi dem et griseøre og se om de glefser og knurrer når man tar det fra dem..viser de tegn til aggresjon, er det rett til sprøyta..burde ikke norske omplasseringsentre gjøre det også?

fordi hadde de tatt en slik test på balder hadde han strøket med glans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis man ser på animal planet f.eks så "sjekker" de jo alle hundene de omplasserer ved å gi dem et griseøre og se om de glefser og knurrer når man tar det fra dem..viser de tegn til aggresjon, er det rett til sprøyta..

Da tror jeg svært mange hunder ville blitt avlivet...de færreste glefser, men en god del hunder vil jo knurre om de har fått noe veldig godt som man deretter prøver å ta fra dem. Har opplevd at Gizmo har knurret på meg en gang, det var når jeg prøvde å ta fra han et nystekt grillbein :rolleyes:. Det hele endte med at han løp rundt i stuen med beinet i munnen (så fornøyd!) fikk fatt i han tilslutt....

Men han hadde aldri knurret om det var et griseøre, det er jo nærmest for hverdagskost å regne :P

Når det gjelder Balder ville jeg gitt beskjed til oplasserings damen, kanskje hun kan kontakte de tidligere eierne og spør om dette er noe som de også har opplevd. Vedvarer glefsingen ville jeg tatt kontakt med en god hundetrener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må vi huske at balder kan ha lagt til seg denne adferden etter at han kom i hus hos nåværende eier da! Omplaseringsfolkene vet ikke alt, og hvertfall ingenting om hvordan hunden vil bli.

hva med å vise balder at knurring og glefsing ikke lønner seg? Enten å vise det med avstraffelse, eller med positive metoder. At han knurrer når dere har vært borte en stund er jo ikke helt bra!

Har han 100% syn? kan være at han har problemer med å se hvem det er /hvem som kommer, og derav denne adferden. Han beynner jo å dra på årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei!

beagelen min Balder fikk jeg i februar i år... han er 7 år gammel..

når jeg tar han lett i nakken etter litt kjeft prøver han å bite meg..og når jeg kommer hjem sitter han lenge å knurrer fordi jeg har vært borte lenge.

en gang stakk han av og min eks kjæreste løp for å hente han og da beit han hull i genseren hans :D uff..det kunne ha gått ille :P

jeg har fått masse hjelp og tips fra forskjellige mennesker men ingen ting virker :P

men til saken; burde ikke de fra omplasseringsenteret fortalt meg om dette??

damen fortalte bare om de positive sidene ved ham osv..

hva syntes dere jeg skal gjøre ??

Hvorfor kjefter du på han? Hvorfor tar du han i nakken?

Det er absolutt ikke sikkert han var sånn når han var hos omplasseringssenteret.

Har han blitt bedre eller verre etter at han kom til deg?

Her må det nok litt selvransakelse til.

En omplasseringshund er nå vel den siste som burde bli trent med avstraffelse, en hund som kanskje har hatt det nok vondt fra før. Hadde jeg vært deg ville jeg gått over til en mild treningsmetode, som klikkertrening, og satset på å trene og være mye sammen med hunden, for å skape et godt forhold dere i mellom.

Nå er det din hund, og det nytter ikke å tenke på alt som kan ha skjedd før, hvorfor ingen har fortalt deg det ene og det andre. Det er å lete etter unnskyldninger, og de har du ikke bruk for. Konsentrer deg heller om den hunden du har, og prøv å gjør det beste ut av forholdet deres. Ta gjerne kontakt med en god atferdsterapeut, denne kan hjelpe dere gjennom prolemene deres.

Jeg ville lagt vekt på å få hunden ordentlig trygg (det vil si ikke kjeft, ikke gjør hunden vondt), vær sammen med den og gi den gode opplevelser med deg og andre mennesker. Gi den utfordringer, som å gå spor, lær den triks/lydighetsøvelser o.l. og gjør alt dette på en positiv måte. Tenk på at hunden skal jobbe for deg fordi den synes det er gøy, ikke fordi den er redd for hva som vil skje hvis den ikke gjør det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan en hund forandre adferd når den kommer i nytt hjem, men dessverre er det enkelte omplasserings"sentre" som ikke opplyser om at hundene har vist uønsket adferd ovenfor eier eller andre. Dette er med på å ødelegge for de som driver seriøst og som sjekker ut hundene før de omplasserer dem og/eller gir alle opplysninger om hunden.

Du burde ta kontakt med forrige eier og høre om hunden har vist slik adferd tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

hei!

beagelen min Balder fikk jeg i februar i år... han er 7 år gammel..

når jeg tar han lett i nakken etter litt kjeft prøver han å bite meg..og når jeg kommer hjem sitter han lenge å knurrer fordi jeg har vært borte lenge.

en gang stakk han av og min eks kjæreste løp for å hente han og da beit han hull i genseren hans :lol: uff..det kunne ha gått ille :D

jeg har fått masse hjelp og tips fra forskjellige mennesker men ingen ting virker :P

men til saken; burde ikke de fra omplasseringsenteret fortalt meg om dette??

damen fortalte bare om de positive sidene ved ham osv..

hva syntes dere jeg skal gjøre ??

OK - gå i deg selv.........

Har tanken slått deg at Balder kanskje blir redd og biter i forsvar?

Vet du noe om Balders fortid?

Jeg har ett tips som garantert vil virke jeg: SLUTT å ta han i nakken, slutt å "fange" han og taue han etter nakken osv. - for meg så høres Balder litt ut som en hund som biter i forsvar, dvs. han er redd, skjønner ikke hva dere mener og har i løpet av livet lært seg at det funker å bruke tenna litt for da opphører ubehaget.

At h an knurrer når du kommer hjem kan ha med helt normal Beagle adferd å gjøre - Beagler kan nemlig snakke og det du hører som knurring er antagelig for han gledeslyder - dvs. han snakker - så om du forsøker å møte han med å være glad og fornøyd og ikke engstlig så skal du se det blir koseligere å komme hjem både for deg og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er enig i at du bør kanskje slutte å ta han i nakken. hvis han knurrer ville jeg oversett han helt! når han har roet seg, ville jeg vert positiv! lekt litt med han.. (kaskje han ikke leker så mye i den alderen... ikke vet jeg....) slik at han får en positiv opplevelse når du er hjemme. jeg har aldri hørt om hunder som knurrer når eieren kommer hjem så jeg vet ikke om det fungerer. "vi" vet så lite om hundens språk at ikke alt vi oppfatter er riktig.

det er jo et lite tips. bare husk at dette er en hund oppi åra, så han vet om hva som er rett og galt.

slik som jeg oppfatter det, tror jeg ikke det er din feil at han knurrer og glefser, men ville sluttet og ta han i nakken fordi det kan være hans måte å forsvare seg på.

jeg ville snakket med omplasserings folka... det bør ikke være slik.

lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette virker for meg som en hund som er redd. Jeg ville helt sluttet å kjefte og ta han i nakken. Mange andre måter å gjøre det på, som er hyggeligere for hunden, og den slipper å gå i forsvar.

Hvis det virkelig er sånn at hunden knurrer når dere kommer hjem, må virkelig noe gjøres med "hjemkomsten" for at hunden skal få andre assosiasjoner. En hund lever i nuet, og knurrer ikke fordi den er sur for at du har vært borte lenge.

Hvis det ikke er som Belgerpia sier, at det er gledes-knurr (snakking), tror jeg denne hunden har opplevd en del mindre hyggelige ting (for hunden) når eier har kommet hjem etter å ha vært borte en stund.

Kanskje litt kjefting, nakketak osv?

Husk at knurring er advarsel. Det betyr at nå kan det hende jeg biter, hvis du ikke flytter deg, slipper osv. Hunden har tydeligvis ikke fått respons på disse signalene, og går til neste stadiet som er å glefse.

Å løpe etter og fange en redd hund er det samme som å bli bedt om å bitt, og jeg synes nesten din samboer hadde fortjent det. Tenk deg tanken selv, og bli jaget uten å skjønne hvorfor, og i tillegg bli fanget....

Ta kontakt med en hundeskole e.l. som trener med positive metoder, så får du sikkert en del tips om hvordan bedre situasjonen, sånn at ting kan bli hyggeligere både for dere og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At h an knurrer når du kommer hjem kan ha med helt normal Beagle adferd å gjøre - Beagler kan nemlig snakke og det du hører som knurring er antagelig for han gledeslyder - dvs. han snakker - så om du forsøker å møte han med å være glad og fornøyd og ikke engstlig så skal du se det blir koseligere å komme hjem både for deg og hunden.

Dachsen vår lager også "knurre"-lyder når vi kommer hjem eller hvis vi får folk hun er veldig glad i på besøk. For folk som ikke kjenner henne kan det høres ut som hun knurrer og mange skvetter litt til når hun lager disse lydene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

føler det ble litt OT, men må bare si at min hund, som jeg fikk for noen uker siden( 3år) lager en slags knurre lyd og itillegg pipe lyd når jeg kommer hjem. jeg har aldi tenkt på det før nå, men det ligner jo på knurring. jeg ser det på hele hunden at han er gla! han opner munnen og "biter" meg forsiktig på fingrene, så finner han fin skoen til mor og bærer rundt på den. dette er hans måte å vise at han er glad på... nesten som at han bli så gla at han lager alleslags lyder og gjør ting han vanligvis ikke gjør. han tar aldri skoen til mor ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. jeg tror dere tror at min hund har det fælt og får mye kjeft og masse tak i nakken. dette skjer meget sjeldent. kun når han er veldig umulig jeg må ta han LETT i nakken eller dytte på han. han har ikke noe vondt av det!

uansett. det er ikke det det er snakk om, men om jeg bør kontakte senteret eller forrige eiere..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. jeg tror dere tror at min hund har det fælt og får mye kjeft og masse tak i nakken. dette skjer meget sjeldent. kun når han er veldig umulig jeg må ta han LETT i nakken eller dytte på han. han har ikke noe vondt av det!

uansett. det er ikke det det er snakk om, men om jeg bør kontakte senteret eller forrige eiere..?

Har du tenkt over hvorfor han er veldig umulig? Om det finnes andre måter og få han til å slutte å være det? Du sier han ikke har vondt av det, men har han godt av det? Kanskje han er umulig fordi han har mye oppsamlet energi som han ikke greier å få ut på egen hånd? Kanskje fordi han er stresset etter overstimulering, eller kanskje det er en tispe med løpetid i nabolaget? Kanskje han rett og slett har vondt i magen den dagen? Det kan være det finnes bedre løsninger uansett hva grunnen er, det burde du tenke litt på. :lol: Avstraffelse fører sjelden noe godt med seg, og lurer du på hva bivirkningene ellers kan være er jeg helt sikker på at flere her inne mer enn gjerne forteller deg om dem.

Ja, jeg synes godt du kan kontakte både omplasseringssenteret og forrige eier om du tror det vil hjelpe. Men som sagt, (om du ikke har tenkt å levere han tilbake pga dette) så er det nå din hund. Sansynligvis vil det være mer nyttig å bruke energien nettopp på hunden, her og nå! Hunder lever i nuet, og det har vi mennesker også godt av å prøve å gjøre i blant. Hva blir bedre om du vet med sikkerhet at ja, hunden har knurret og glefset også før han kom til deg? Hjelper det? Du får kanskje en renere samvittighet, men jeg tviler på at det hjelper hunden. Jeg ville heller investert den energien på hunden og på en god atferdskonsultasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de på omplasseringsstedet brukt SINE metoder, som kanskje er ganske milde og lite konfronterende - så behøver de ikke en gang å ha sett tegn til dette. Kanskje de ikke tenker på, eller ikke tar høyde for, at ANDRE ikke bruker samme metoder - og da kan slikt skje.

Når du begynner å ta tak i ham, og kanskje skremme ham, så får du rett og slett frem SELVFORSVARET i en hundestakkar som godt kan ha opplevd røffe ting før du fikk ham, eller som kanskje aldri fikk riktig rettledning som valp og unghund. Jepp, en godt oppdratt og sosialisert hund burde og ville antagelig ikke oppført seg slik - men det er en grunn til at folk kvitter seg med hunder; det ER ofte fordi de gjør eller ikke gjør ting folk ikke liker, eller folk er lei.

Dette må man være forberedt når man overtar omplasseringshunder, at man bør vite litt om slike ting. Du overtar ikke en teddybjørn, du overtar en sak med tenner og en fortid - uten garanti, og som ANTAGELIG har et eller annet problem som gjør at den blir "kassert".

Tenk på det slik - det er SYND på hunden din, fordi noe eller noen har sviktet ham et sted underveis, og ikke lært ham noen grunnleggende spilleregler. KAN han dem ikke, så vil han heller ikke skjønne at du blir sint. Prøv å snu tenkningen din, og let etter måter å gjøre ham trygg på - ny måte å trene og håndtere ham på, så vil kanskje dette kunne gå over.

Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette? Finn deg et godt hundekurs å gå på, for eksempel. Kanskje senteret kan hjelpe deg, men da bør du tenke litt selv - og ta en litt annen tone. For det er DU som gjør noe litt feil, ikke hunden "det er noe galt med" - utover det at han er en omplasseringshund som mangler manerer eller grunnoppdragelse, som ville stoppet det du ikke liker at han gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. jeg tror dere tror at min hund har det fælt og får mye kjeft og masse tak i nakken. dette skjer meget sjeldent. kun når han er veldig umulig jeg må ta han LETT i nakken eller dytte på han. han har ikke noe vondt av det!

uansett. det er ikke det det er snakk om, men om jeg bør kontakte senteret eller forrige eiere..?

Svarer på spm ditt jeg :D

Jeg syns du skal kontakte omplasseringssenteret, forklare åssen han er, og høre om di visste om det. Og evt kontakte di forrige eierne, og spørre om det har skjedd han noe, om han har opplevd noe fælt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja..jeg er 20 år..hehe.. så ikke sååå ung.. oppvokst med hunder hele mitt liv så vet jo litt :D

men ja, snakket med forrige eiere, og han har visst alltid vært slik.. så nå er det bare å smøre på med litt godis å prøve å godgjøre han :P blir vanskelig, ettersom han har vært slik i 8 år og hans forrige eiere også har prøvd!

"Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette?"

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja..jeg er 20 år..hehe.. så ikke sååå ung.. oppvokst med hunder hele mitt liv så vet jo litt :D

men ja, snakket med forrige eiere, og han har visst alltid vært slik.. så nå er det bare å smøre på med litt godis å prøve å godgjøre han :P blir vanskelig, ettersom han har vært slik i 8 år og hans forrige eiere også har prøvd! :P

"Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette?"

20 år er jo ikke akkurat en vanvittig høy alder, og du har jo da uansett begrenset erfaring, tross alt! Du spurte om råd, og du fikk råd. Om du ikke liker rådene du får av folk som har opptil dobbelt så mye erfaring som deg, så er det ditt problem! Her inne er det ingen som vil noe annet enn godt for deg og hunden din.. Når de forrige eierne har hatt dette problemet alltid, vil jo det kanskje si at hunden alltid har vært usikker? Og nå har du en gyllen mulighet til å kunne gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja..jeg er 20 år..hehe.. så ikke sååå ung.. oppvokst med hunder hele mitt liv så vet jo litt :D

men ja, snakket med forrige eiere, og han har visst alltid vært slik.. så nå er det bare å smøre på med litt godis å prøve å godgjøre han :P blir vanskelig, ettersom han har vært slik i 8 år og hans forrige eiere også har prøvd!

"Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette?"

:P

Jo, du er ung og du ba om råd! Det er litt vanskelig å gi råd, når du på en måte bagateliserer problemet i etterkant! Det er ikke bare å smøre på med godbiter. Du skal bruke godbiter for å forsterke ønsket atferd. Hvis han blir trygg på deg og du er entydig og sikker i din håndtering av ham, har det ingenting med saken å gjøre at han er voksen.

Du skal heller ikke ta så lett på din fysiske avstraffelse av ham. Hvordan kan du være så skråsikker på at han ikke har vondt av det? Det virker (ut fra det lille du har sagt) ikke på meg som om dere har det etablerte tillittsforholdet som er et nødvendig utgangspunkt for grensesetting. Dermed står du i fare for å gjøre ham enda mer usikker ved å heve stemmen, eller ta fysisk i ham! Har du for eksemplel gjort noe morsomt med ham umiddelbart, etter å ha "straffet" ham, for å reetablere det gode forholdet dere imellom?

Nei, jeg sier som Molly, selvom hun er mye snillere enn meg! Finn en hundeskole som trener ved å forsterke og shape ønsket atferd! Der vil du også få gode råd ihht atferd du ikke ønsker! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ho spurte om råd fra dere ang om ho bør si ifra til omplassringen! ikke råd om hva ho skal kjøre og ikke gjøre ang hunden. Om ho syns det er greit å ta hunden litt i nakkeskinnet skal ikke dere bry dere noe om... Jeg gjør det selv, og hunden min glefser etter meg da. Men SO! Nei carina, fortsett med det du gjør, du gjør det sikkert ikke værre. og når hunden har hvert sånn i alle årene den har levd, og folk har prøvd å gjøre noe me det, så ikke bry deg hva folk sier om at du bør ta kurs og liknende. Det vil ikke hjelpe deg med ting hjemme (jeg har selv erfart det), men man kan jo alltids få en adferdsterapaut(eller hva man kaller det) til å komme hjem å ta en titt. Men syns ikke det er noe vits siden ting har blitt prøvd før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de på omplasseringsstedet brukt SINE metoder, som kanskje er ganske milde og lite konfronterende - så behøver de ikke en gang å ha sett tegn til dette. Kanskje de ikke tenker på, eller ikke tar høyde for, at ANDRE ikke bruker samme metoder - og da kan slikt skje.

Når du begynner å ta tak i ham, og kanskje skremme ham, så får du rett og slett frem SELVFORSVARET i en hundestakkar som godt kan ha opplevd røffe ting før du fikk ham, eller som kanskje aldri fikk riktig rettledning som valp og unghund. Jepp, en godt oppdratt og sosialisert hund burde og ville antagelig ikke oppført seg slik - men det er en grunn til at folk kvitter seg med hunder; det ER ofte fordi de gjør eller ikke gjør ting folk ikke liker, eller folk er lei.

Dette må man være forberedt når man overtar omplasseringshunder, at man bør vite litt om slike ting. Du overtar ikke en teddybjørn, du overtar en sak med tenner og en fortid - uten garanti, og som ANTAGELIG har et eller annet problem som gjør at den blir "kassert".

Tenk på det slik - det er SYND på hunden din, fordi noe eller noen har sviktet ham et sted underveis, og ikke lært ham noen grunnleggende spilleregler. KAN han dem ikke, så vil han heller ikke skjønne at du blir sint. Prøv å snu tenkningen din, og let etter måter å gjøre ham trygg på - ny måte å trene og håndtere ham på, så vil kanskje dette kunne gå over.

Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette? Finn deg et godt hundekurs å gå på, for eksempel. Kanskje senteret kan hjelpe deg, men da bør du tenke litt selv - og ta en litt annen tone. For det er DU som gjør noe litt feil, ikke hunden "det er noe galt med" - utover det at han er en omplasseringshund som mangler manerer eller grunnoppdragelse, som ville stoppet det du ikke liker at han gjør.

Ja, her var det ikke så mye å tilføye.. annet enn å si til mange av de som overtar en omplasseringshund, les og TENK!

tja..jeg er 20 år..hehe.. så ikke sååå ung.. oppvokst med hunder hele mitt liv så vet jo litt :D

men ja, snakket med forrige eiere, og han har visst alltid vært slik.. så nå er det bare å smøre på med litt godis å prøve å godgjøre han :P blir vanskelig, ettersom han har vært slik i 8 år og hans forrige eiere også har prøvd!

"Du virker såpass ung, at jeg tror du bør ha hjelp til dette?"

:P

Tro det eller ei; man er faktisk ikke så godt som ferdig utlært ved fyllte tyve.. Faktum er at man blir ALDRI ferdig utlært, noe man innser mer og mer, jo mer man lærer.

*Endret av mod Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...