Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor vi valgte Basenjien !

Kopiert fra Hjemmesiden vår :)

I April i fjor (03) kom tankene om å skaffe seg hund. Vi ville prøve en ny rase,siden Jan Frode hadde hatt flere ulike hunderaser helt siden han satt i sportsvogn.

Den første hunden var en Dvergpinscher (Bonny).Denne hunden ble 8 år gammel, og døde pga sykdom.

Den neste hunden var en blandingshund, Dvergpinscher/Samojed (Teddy) "utrolig men sant" .

Denne hunden ble ca 15 år og måtte avlives pga alderdom etter et langt og godt liv.

Dagen etter Teddy ble avlivet, reiste Jan Frode til Bergen og hentet en ny hund, Dobbermann (Zico)

Etter ca 2 år kjøpte han seg en hund til, en Papillon (Bonzo).

Bonzo ble bare 6 år da han var uheldig å ramle på sjøen en Påskeaften og druknet,til stor sorg for Zico og resten av familien.

Etter kun noen mnd kjøpte Jan Frode seg en Amerikansk Cocker Spaniel (Tino).

Denne hunden døde desverre etter 3 uker pga underutviklet nyrer.Trippel vaksinen var sansylig årsaken til dødsfallet, dette ble påvist under obduksjon.

Oppdretteren var behjelplig med å skaffe ny hund, dette også en Amerikansk Cocker Spaniel (Bonzo).

Denne hunden ble også bare 6 år, da den måtte avlives pga kreft i munnen.

Zico ble nesten 11 år, da denne også måtte avlives pga kreft i munnen med spredning til resten av kroppen.

Maggie har hatt en hund, en Engelsk Springer Spaniel (Kipp). Da jeg var ca 5 år skulle vi flytte fra England til Norge.

Ca 1 uke før avreise forsvant Kipp sporløst. Hele familien og hundepatruljen var med på å lete etter hunden, men den var ikke til å finne.

Etter dette har det kun vært katter i hjemmet.

Helsing Matmor Maggie

Skrevet

Vi studerte hundebøker og diskuterte raser, vi ble enige om å søke på nettet etter rasen Basenji. Kom da frem til Basenji klubbens sider,og tok da kontakt med valpeformidleren i klubben.

Siden Basenjien har som oftest vinterkull,var det ingen valper for salg gjennom valpeformidlingen.

Valpeformidleren gav oss et tips om en oppdretter i Ålgård, som han trodde hadde 1 valp igjen.

Vi kastet oss på telefonen igjen, og ringte til oppdretteren. Hun hadde 1 valp igjen, men denne skulle beholdes av kennelen.

Det ble snakket mye hund og etter 1 1/2 - 2 timer falt dommen "hunden skulle bli vår"

Tipp om jubelen stod i taket !

Det ble avtalt at vi kunne få hente hunden etter ca 1 uke. Det ble en laaaang uke med venting , og flere samtaler med oppdretteren.

Endelig kom dagen da vi skulle reise til Mortavika (nær Stavanger) og hente hunden.

Vi hadde kun sett bilder av Djinga som vi hadde fått på mail, men møte på kaien kan vel kalles "kjærlighet ved første blikk" .

Vi hadde hørt at Basenjien kunne være avvisende mot fremmende, men Djinga kom til oss som om hun hadde kjent oss lenge.

Da vi skulle reise hjem med det lille vidundret, var vi spente på hvordan Djinga ville ta det å reise fra sine kjente omgivelser, hun var tross alt nesten 6 mnd gammel.

Men turen hjem gikk som en drøm på matmors fang (smiler..)

Djinga tilpasset seg utrolig snart i det nye hjemmet sitt.

Hvor vi hadde 1 kattunge, 1 Chinchilla, akvariet og ikke minst 3 unger.

Djinga ble snart familiens midtpunkt kan du vel skjønne ? hehe.

Skrevet

Basenji: denne rasen har mange navn

Zandehund, Belgisk Congohund,Bongo Terrier ,Congo Terrier, Nyam-Nyam Terrier.

Basenji betyr :ting fra bushen.

Dette er en gammel rase, de har funne malerier i faroenes graver, og en tror at disse hundene ble bragt som gaver fra folk som kom til Egypt fra øvre deler av Nilen.

Basenjien forsvant helt fra det offentlige i tiden mellom det gamle Egypt og til midten av 1800 tallet, da ble den gjenoppdaget av oppdagelsereisende i Kongo og det sørlige sudan.

Denne rasen tilpasser seg de fleste klimaer, men liker ikke regn. Det er derfor vi sette opp party telt i hundegården.( smiler) Prøver en a ta en Basenji med ut på tur i skikkelig Vestlandsvær, kan hunden sette seg helt på bakbeina.

Rasen kan ikke bjeffe, men har alle de andre lydene en hund lager som piping, knurre, og det har en helt unik jodlelyd. vi kaller det for uling, denne lyden får en høre når det er gjensynsglede,ved lek og når de skal hilse på en.

Denne rasen er kjent for å være snill mot barn.

Og en annen stor fordel er at det er ingen hundelukt av dem.

Tispene har løpetid 1 gang i året, og det er vinter kull de som oftest får.

Basenjiene er også kjent for å finne på de utroligste rampestreker og ugagn. Men vil du ha en hund som bringer frem latteren i en, er dette rasen. Det er en "klovn" som kan finne på å ta salto når en er ute på tur m.m.

Hannhunden skal være ca 43 cm i skulderhøyde og tispene ca 40,5. og vekten på hannhunden ca 10,9, tisper 9,5.

Det er også flere farge varianter:

Rød/hvit (Zico)

Sort/hvit

Tricolor

Brindle (Djinga)

Trindle ( denne er ikke godkjent fargemessig / feilfarget)

Fula Black

Et morsomt særtrekk er den krøllete halen, som er høyt ansatt og ligger på den ene siden av ryggen. Den har og for vane å vaske seg med labbene som en katt, og pannen er full av "bekymrede" rynker.

Skrevet
Hi hi, høres morsomt ut.

Gjør de det isteden for å bjeffe når noen ringer på da eller?

De jodler kun når de vil :) De er skeptiske til at det kommer fremmende på besøk, Djinga mest da :wink: Men når ungene kommer hjem fra skole og barnehage, kan de jodle noe enormt Banana

Og selvsagt når vi kommer hjem da. De er når de er kjempe glade de gjør dette. Har sett på nettet en Basenji jodle, men finner ikke linken igjen. Prøver å lete meg frem til den siden :(

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...